4 Bedre ressursbruk og styring

For Sosial- og helsedepartementet er det et overordnet mål at sykehusenes tjenester skal leveres med kvalitet, effektivitet og service og med lojalitet til rammer og retningslinjer i en solidarisk fordelingspolitikk. Med dette som utgangspunkt mener departementet at det bør erkjennes at man i dag ikke har den mest effektive styringsform og det beste styringssystemet. Styringen er krevende for alle aktørene i sykehussektoren, men samtidig kan ikke dette være en unnskyldning for den situasjonen som er oppstått. Eksempler på forhold som skaper store utfordringer er mange. Det pekes ofte på at flere forvaltningsnivåer er involvert i den samlede helsetjeneste. Videre at sykehusene er store og meget komplekse organisasjoner.

For å lykkes med en solidarisk og effektiv helsetjeneste må sykehussektoren ha gode styringsformer og styringssystemer. Sosial- og helsedepartementet vil i lys av senere års erfaringer, herunder vurdering av de forhold som ligger bak forslagene som fremmes i denne proposisjonen, komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak som kan forbedre dagens styringsform og styringssystemer.

Utgangspunktet for det videre arbeidet vil være dagens målsetting om at hele befolkningen, uavhengig av økonomisk og sosial situasjon, skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester. Dette skal være et offentlig ansvar. Det vil også være et offentlig ansvar å etablere systemer og planer og at helsevesenet får de nødvendige ressurser. Departementet legger til grunn at offentlig eide sykehus også framover skal være de dominerende tjenesteyterne i sykehussektoren. Men innenfor offentlig fastsatt mål og rammeverk kan det, slik tilfellet også er i dag, gjøres bruk av private tjenesteytere. Det kan dreie seg om de medisinske tjenestene, eller om ulike støttefunksjoner. Det overordnede hensynet må være at det ytes gode og effektive helsetjenester. For å ivareta dette formålet, må det også være rom for å bruke anbuds- og konkurranseteknikker. Departementet mener at det ikke er noen motstrid mellom offentlig ansvar og det at både offentlige og private ressurser brukes for å realisere målene som settes innenfor dette ansvaret.

I denne sammenheng kan det også forventes av fylkeskommunene i sin etterspørsel ikke tar for gitt at egne sykehus skal levere de aktuelle tjenestene. Det bør kontinuerlig vurderes om andre sykehus enn fylkeskommunenes egne kan levere tjenestene bedre og billigere.

Fylkeskommunene bør også vurdere å kjøpe helsetjenester i utlandet når disse er bedre og billigere.

I det videre arbeid vil departementet legge vekt på at ansvarsforhold klargjøres. Det vil si at det gjøres klart og tydelig hvilket ansvar som ligger på de ulike forvaltningsnivåene, på sykehuseierne og på selve sykehusene. Men at det da legges vekt på at de ansvarlige får vide fullmakter og handlingsmuligheter til å bære dette ansvaret. Ansvarliggjøring vil også være en viktig retningslinje i det videre arbeidet. Det må utvikles et engasjement i sykehussektoren, der det reageres med positive tiltak og tilbakemeldinger når sykehus lykkes i forhold til satte mål, men at det også på en mer konsekvent måte enn i dag reageres med korrigerende tiltak når mål ikke nås.

Arbeidet med denne proposisjonen har skjedd i dialog med Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene og sykehusene. Også i det videre arbeidet vil slik dialog bli vektlagt.