1 EØS-komiteens beslutning nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

EØS-KOMITEEN HAR –

under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret ved protokollen om justering av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeids­område, heretter kalt «avtalen», særlig artikkel 98, og

på følgende bakgrunn:

1. Avtalens vedlegg I er endret ved EØS-komiteens beslutning nr. 100/2007 av 28. september 2007 1.

2. Avtalens vedlegg II er endret ved EØS-komiteens beslutning nr. 104/2007 av 28. september 2007 2.

3. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddel­regelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddel­trygghet 3 skal innlemmes i avtalen.

4. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1304/2003 av 11. juli 2003 om framgangsmåten som Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet skal anvende når den mottar anmodninger om vitenskapelige uttalelser 4 skal innlemmes i avtalen.

5. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1642/2003 av 22. juli 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 5 skal innlemmes i avtalen.

6. Kommisjonsvedtak 2004/478/EF av 29. april 2004 om vedtakelse av en generell plan for krisehåndtering på området næringsmiddel- og fôrtrygghet 6 skal innlemmes i avtalen.

7. Kommisjonsforordning (EF) nr. 2230/2004 av 23. desember 2004 om fastsettelse av gjennomførings­regler for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 med hensyn til nettverket av organisasjoner som virker på områder som omfattes av oppdraget til Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet 7 skal innlemmes i avtalen.

8. Kommisjonsforordning (EF) nr. 575/2006 av 7. april 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 med hensyn til antall og navn på de faste vitenskaps­gruppene til Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet 8 skal innlemmes i avtalen.

9. Rådsbeslutning 2006/478/EF av 19. juni 2006 om oppnevning av halvparten av medlemmene i styret for Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet 9 skal innlemmes i avtalen.

10. Denne beslutning får ikke anvendelse for Liechtenstein.

11. Med henblikk på vedlegg I kapittel I får beslutningen anvendelse for Island uten overgangsperioden som er angitt i nr. 2 i den innledende del av vedlegg I kapittel I –

BESLUTTET FØLGENDE:

Artikkel 1

Avtalens vedlegg I og II endres som angitt i vedlegget til denne beslutning.

Artikkel 2

Teksten til forordning (EF) nr. 178/2002, 1304/2003 som rettet ved EUT L 186 av 25.7.2003, s. 46, 1642/2003, 2230/2004 og 575/2006 samt vedtak 2004/478/EF som rettet ved EUT L 212 av 12.6.2004, og beslutning 2006/478/EF på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3

Denne beslutning trer i kraft 27. oktober 2007, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter avtalens artikkel 103 nr. 1 10, eller på den dag EØS-komiteens beslutning nr. 133/2007 av 26. oktober 2007 trer i kraft, alt etter hva som inntreffer sist.

Artikkel 4

Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Brussel, 26. oktober 2007

For EØS-komiteen

Formann

Stefán Haukur Jóhannesson

EØS-komiteens sekretærer

Vedlegg

til EØS-komiteens beslutning nr. 134/2007

I avtalens vedlegg I og II gjøres følgende endringer:

1. I avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 etter nr. 12 (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001) tilføyes følgende:

   «Allment næringsmiddelregelverk og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet

   • 13. 32002 R 0178: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddel­regelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddel­trygghet (EUT L 31 av 1.2.2002, s. 31), endret ved:

     • 2003 R 1642: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1642/2003 av 22. juli 2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4),

     • 32006 R 0575: Kommisjonsforordning (EF) nr. 575/2006 av 7. april 2006 (EUT L 100 av 8.4.2006, s. 3).

       Bestemmelsene i forordning (EF) nr. 178/2002 skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

     1. Forordningen, og rettsakter som innføres i henhold til forordningen, får anvendelse for Island uten overgangs­perioden som er angitt i nr. 2 i den innledende del av vedlegg I kapittel I.

     2. EFTA-statene skal delta i arbeidet til Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet, heretter kalt «myndigheten», men uten stemmerett. Så sant ikke annet er angitt nedenfor, og uavhengig av bestemmelsene i avtalens protokoll 1, skal begrepet «medlemsstat(er)» som anvendt i forordningen forstås å omfatte EFTA-statene i tillegg til dets betydning i forordningen. Protokoll 1 nr. 11 får anvendelse.

     3. De berørte EFTA-stater skal innbys til å sende observatører til møtene i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, i saker som hører inn under rettsakter omhandlet i denne avtale. EFTA-statenes representanter skal delta fullt ut i komiteens arbeid, men skal ikke ha stemmerett.

     4. Artikkel 12 skal lyde:

        «EFTA-statenes lovgivning når det gjelder produksjon, import og markedsføring av næringsmidler og fôr skal oppfylle de relevante kravene i næringsmiddel­regelverket, herunder effektive tiltak for å sikre at produkter som er trukket tilbake fra markedet i en EU-medlemsstat ikke kan eksporteres eller gjeneksporteres til et tredjeland via en EFTA-stat».

     5. EFTAs overvåkningsorgan skal motta de opplysninger som er fastsatt i artikkel 26 nr. 3, artikkel 32 nr. 2, artikkel 33 nr. 4 og nr. 6 samt artikkel 34 nr. 4.

     6. Artikkel 29 får anvendelse med følgende tilpasning:

        En EFTA-stat kan be myndigheten avgi en vitenskapelig uttalelse om saker som hører inn under dens oppdrag. En slik anmodning skal i første instans rettes til Kommisjonen som, i tilfeller der den vurderer anmodningen å være av felles interesse, oversender den til myndigheten med henblikk på å innhente den ønskede uttalelse.

        EFTAs overvåkningsorgan kan be myndigheten avgi en vitenskapelig uttalelse. EFTAs overvåknings­organ skal samarbeide med Kommisjonen for å sikre en harmonisert tilnærmingsmåte.

     7. Artikkel 31 får anvendelse med følgende tilpasning:

        EFTAs overvåkningsorgan kan anmode myndigheten om vitenskapelig og teknisk bistand som beskrevet i artikkel 31 i saker som hører inn under dens oppdrag i henhold til avtalen.

     8. I artikkel 48 tilføyes følgende:

        «Som et unntak fra artikkel 12 nr. 2 bokstav a) i Tilsettingsvilkår for andre tjenestemenn i De europeiske fellesskap, kan statsborgere i EFTA-statene som nyter fulle borger­rettigheter, tilsettes på kontrakt av myndighetens daglige leder.»

     9. Artikkel 53 og 54 får anvendelse med følgende tilpasning:

        1. Når det gjelder næringsmidler eller fôr med opprinnelse i Fellesskapet eller en EFTA-stat gjelder følgende:

        a) Dersom Fellesskapet eller en EFTA-stat har til hensikt å treffe nødtiltak overfor de andre avtalepartene, skal de andre partene underrettes uten opphold.

        De planlagte tiltakene skal uten opphold meddeles hver av avtale­partene og både EF-kommisjonen og EFTAs overvåknings­organ.

        Uten at adgangen til å iverksette tiltakene umiddelbart berøres, skal det snarest mulig holdes rådslagninger mellom EF-kommisjonen og de berørte partene, etter anmodning fra enhver av dem, med sikte på å finne egnede løsninger.

        Ved uenighet kan alle berørte parter legge saken fram for EØS-komiteen. Dersom det ikke oppnås enighet i denne komiteen, kan en avtalepart treffe egnede tiltak. Slike tiltak skal begrenses til det som er strengt tatt nødvendig for å avhjelpe situasjonen. Det skal i første rekke velges tiltak som minst mulig forstyrrer avtalens virkemåte.

        b) Dersom EF-kommisjonen har til hensikt å treffe nødtiltak for en del av Fellesskapets territorium, skal den uten opphold underrette EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statene.

        Dersom EF-kommisjonen treffer nødtiltak for en del av Fellesskapets territorium, skal en berørt EFTA-stat etter rådslagninger og undersøkelse treffe tilsvarende tiltak med mindre vedkommende EFTA-stats særlige situasjon tilsier at slike tiltak er ubegrunnet. I så fall skal den umiddelbart underrette EFTAs overvåkningsorgan og EF-kommisjonen.

        Det skal snarest mulig holdes rådslagninger med sikte på å finne egnede løsninger. Ved uenighet får bokstav a) fjerde ledd anvendelse.

        2. Når det gjelder næringsmidler eller fôr fra tredjeland gjelder følgende:

        a) EFTA-statene skal samtidig med EFs medlemsstater treffe nødtiltak som tilsvarer dem som treffes av EFs medlemsstater ved import fra tredjeland.

        b) Dersom det oppstår vanskeligheter i forbindelse med anvendelsen av en felleskaps­rettsakt, skal den aktuelle EFTA-staten straks legge saken fram for EØS-komiteen.

        c) Anvendelsen av dette nummer berører ikke en EFTA-stats mulighet til å treffe ensidige nødtiltak i påvente av at det gjøres vedtak som nevnt i bokstav a).

        d) EØS-komiteen kan ta Fellesskapets vedtak i betraktning.

     10. I artikkel 60 gjøres følgende endringer:

         1. I nr. 1 tilføyes følgende:

         «Dersom en EFTA-stat anser at et tiltak truffet av en EU-medlemsstat enten er uforenlig med denne forordning eller sannsynligvis vil påvirke avtalens virkemåte, skal den henvise saken til EØS-komiteen. Det samme skal gjelde dersom en EU-medlemsstat anser at et tiltak truffet av en EFTA-stat ikke er forenlig med denne forordning eller sannsynligvis vil påvirke avtalens virkemåte.»

         2. I nr. 2, første og siste setning, skal begrepet «de to medlemsstatene» forstås som «EFTA-staten og EU-medlemsstaten» og begrepet «Kommisjonen» forstås som «EØS-komiteen». I annen setning skal ordene «kan Kommisjonen» forstås som «kan EØS-komiteen, på anmodning fra enhver av avtalepartene».

     11. EFTA-statene skal bidra finansielt til myndighetens budsjett i samsvar med artikkel 82 nr. 1 bokstav a) og avtalens protokoll 32.

     12. EFTA-statene skal innrømme myndigheten de privilegier og den immunitet som tilsvarer det som er fastsatt i protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet.»

2. I vedlegg I kapittel I del 7.2 etter nr. 29 (kommisjonsforordning (EF) nr. 1177/2006) skal nye nr. 30–33 lyde:

   • «30. 32003 R 1304: Kommisjonsforordning (EF) nr. 1304/2003 av 11. juli 2003 om framgangsmåten som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet skal anvende når den mottar anmodninger om vitenskapelige uttalelser (EUT L 185 av 24.7.2003, s. 6), rettet ved EUT L 186 av 25.7.2003, s. 46.

   • 31. 32004 D 0478: Kommisjonsvedtak 2004/478/EF av 29. april 2004 om vedtakelse av en generell plan for krisehåndtering på området næringsmiddel- og fôrtrygghet (EUT L 160 av 30.4.2004, s. 98), rettet ved EUT L 212 av 12.6.2004, s. 60.

     Bestemmelsene i vedtak 2004/478/EF skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

     Når Kommisjonen fastslår at det foreligger en situasjon som det refereres til i forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 56 nr. 1, der en EFTA-stat er direkte berørt, og oppretter en kriseenhet i samsvar med forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 56 nr. 2, skal krisekoordinatoren(e) som utpekes av den EFTA-stat som er direkte berørt og krisekoordinatoren som utpekes av EFTAs overvåkningsorgan delta i kriseenhetens arbeid.

   • 32. 32004 R 2230: Kommisjonsforordning (EF) nr. 2230/2004 av 23. desember 2004 om fastsettelse av gjennomføringsregler for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 med hensyn til nettverket av organisasjoner som virker på områder som omfattes av oppdraget til Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet (EUT L 379 av 24.12.2004, s. 64).

   • 33. 32006 D 0478: Rådsbeslutning 2006/478/EF av 19. juni 2006 om oppnevning av halvparten av medlemmene i styret for Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet (EUT L 189 av 12.7.2006, s. 7).»

3. I avtalens vedlegg I kapittel II etter nr. 39 (kommisjonsforordning (EF) nr. 316/2003) tilføyes følgende:

   « Allment næringsmiddelregelverk og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet

   • 41. 32002 R 0178: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddel­trygghet (EUT L 31 av 1.2.2002, s. 31), endret ved:

     • 32003 R 1642: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1642/2003 av 22. juli 2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4),

     • 32006 R 0575: Kommisjonsforordning (EF) nr. 575/2006 av 7. april 2006 (EUT L 100 av 8.4.2006, s. 3).

       Bestemmelsene i forordning (EF) nr. 178/2002 skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

     1. Forordningen, og rettsakter som innføres i henhold til forordningen, får anvendelse for Island uten overgangs­perioden som er angitt i nr. 2 i den innledende del av vedlegg I kapittel I.

     2. EFTA-statene skal delta i arbeidet til Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet, heretter kalt «myndigheten», men uten stemmerett. Så sant ikke annet er angitt nedenfor, og uavhengig av bestemmelsene i avtalens protokoll 1, skal begrepet «medlemsstat(er)» som anvendt i forordningen forstås å omfatte EFTA-statene i tillegg til dets betydning i forordningen. Protokoll 1 nr. 11 får anvendelse.

     3. De berørte EFTA-stater skal innbys til å sende observatører til møtene i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, i saker som hører inn under rettsakter omhandlet i denne avtale. EFTA-statenes representanter skal delta fullt ut i komiteens arbeid, men skal ikke ha stemmerett.

     4. Artikkel 12 skal lyde:

        «EFTA-statenes lovgivning når det gjelder produksjon, import og markedsføring av næringsmidler og fôr skal oppfylle de relevante kravene i næringsmiddel­regelverket, herunder effektive tiltak for å sikre at produkter som er trukket tilbake fra markedet i en EU-medlemsstat ikke kan eksporteres eller gjeneksporteres til et tredjeland via en EFTA-stat».

     5. EFTAs overvåkningsorgan skal motta de opplysninger som er fastsatt i artikkel 26 nr. 3, artikkel 32 nr. 2, artikkel 33 nr. 4 og nr. 6 samt artikkel 34 nr. 4.

     6. Artikkel 29 får anvendelse med følgende tilpasning:

        En EFTA-stat kan be myndigheten avgi en vitenskapelig uttalelse om saker som hører inn under dens oppdrag. En slik anmodning skal i første instans rettes til Kommisjonen som, i tilfeller der den vurderer anmodningen å være av felles interesse, oversender den til myndigheten med henblikk på å innhente den ønskede uttalelse.

        EFTAs overvåkningsorgan kan be myndigheten avgi en vitenskapelig uttalelse. EFTAs overvåknings­organ skal samarbeide med Kommisjonen for å sikre en harmonisert tilnærmingsmåte.

     7. Artikkel 31 får anvendelse med følgende tilpasning:

        EFTAs overvåkningsorgan kan anmode myndigheten om vitenskapelig og teknisk bistand som beskrevet i artikkel 31 i saker som hører inn under dens oppdrag i henhold til avtalen.

     8. I artikkel 48 tilføyes følgende:

        «Som et unntak fra artikkel 12 nr. 2 bokstav a) i Tilsettingsvilkår for andre tjenestemenn i De europeiske fellesskap, kan statsborgere i EFTA-statene som nyter fulle borger­rettigheter, tilsettes på kontrakt av myndighetens daglige leder.»

     9. Artikkel 53 og 54 får anvendelse med følgende tilpasning:

        1. Når det gjelder næringsmidler eller fôr med opprinnelse i Fellesskapet eller en EFTA-stat gjelder følgende:

        a) Dersom Fellesskapet eller en EFTA-stat har til hensikt å treffe nødtiltak overfor de andre avtalepartene, skal de andre partene underrettes uten opphold.

        De planlagte tiltakene skal uten opphold meddeles hver av avtale­partene og både EF-kommisjonen og EFTAs overvåknings­organ.

        Uten at adgangen til å iverksette tiltakene umiddelbart berøres, skal det snarest mulig holdes rådslagninger mellom EF-kommisjonen og de berørte partene, etter anmodning fra enhver av dem, med sikte på å finne egnede løsninger.

        Ved uenighet kan alle berørte parter legge saken fram for EØS-komiteen. Dersom det ikke oppnås enighet i denne komiteen, kan en avtalepart treffe egnede tiltak. Slike tiltak skal begrenses til det som er strengt tatt nødvendig for å avhjelpe situasjonen. Det skal i første rekke velges tiltak som minst mulig forstyrrer avtalens virkemåte.

        b) Dersom EF-kommisjonen har til hensikt å treffe nødtiltak for en del av Fellesskapets territorium, skal den uten opphold underrette EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statene.

        Dersom EF-kommisjonen treffer nødtiltak for en del av Fellesskapets territorium, skal en berørt EFTA-stat etter rådslagninger og undersøkelse treffe tilsvarende tiltak med mindre vedkommende EFTA-stats særlige situasjon tilsier at slike tiltak er ubegrunnet. I så fall skal den umiddelbart underrette EFTAs overvåkningsorgan og EF-kommisjonen.

        Det skal snarest mulig holdes rådslagninger med sikte på å finne egnede løsninger. Ved uenighet får bokstav a) fjerde ledd anvendelse.

        2. Når det gjelder næringsmidler eller fôr fra tredjeland gjelder følgende:

        a) EFTA-statene skal samtidig med EFs medlemsstater treffe nødtiltak som tilsvarer dem som treffes av EFs medlemsstater ved import fra tredjeland.

        b) Dersom det oppstår vanskeligheter i forbindelse med anvendelsen av en felleskaps­rettsakt, skal den aktuelle EFTA-staten straks legge saken fram for EØS-komiteen.

        c) Anvendelsen av dette nummer berører ikke en EFTA-stats mulighet til å treffe ensidige nødtiltak i påvente av at det gjøres vedtak som nevnt i bokstav a).

        d) EØS-komiteen kan ta Fellesskapets vedtak i betraktning.

     10. I artikkel 60 gjøres følgende endringer:

         1. I nr. 1 tilføyes følgende:

         «Dersom en EFTA-stat anser at et tiltak truffet av en EU-medlemsstat enten er uforenlig med denne forordning eller sannsynligvis vil påvirke avtalens virkemåte, skal den henvise saken til EØS-komiteen. Det samme skal gjelde dersom en EU-medlemsstat anser at et tiltak truffet av en EFTA-stat ikke er forenlig med denne forordning eller sannsynligvis vil påvirke avtalens virkemåte.»

         2. I nr. 2, første og siste setning, skal begrepet «de to medlemsstatene» forstås som «EFTA-staten og EU-medlemsstaten» og begrepet «Kommisjonen» forstås som «EØS-komiteen». I annen setning skal ordene «kan Kommisjonen» forstås som «kan EØS-komiteen, på anmodning fra enhver av avtalepartene.»

     11. EFTA-statene skal bidra finansielt til myndighetens budsjett i samsvar med artikkel 82 nr. 1 bokstav a) og avtalens protokoll 32.

     12. EFTA-statene skal innrømme myndigheten de privilegier og den immunitet som tilsvarer det som er fastsatt i protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet.

     13. Denne forordning får ikke anvendelse for Liechtenstein. Følgelig skal Liechtenstein ikke delta i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet eller bidra finansielt til dens drift.

   • 42. 32003 R 1304: Kommisjonsforordning (EF) nr. 1304/2003 av 11. juli 2003 om framgangsmåten som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet skal anvende når den mottar anmodninger om vitenskapelige uttalelser (EUT L 185 av 24.7.2003, s. 6), rettet ved EUT L 186 av 25.7.2003, s. 46.

   • 43. 32004 D 0478: Kommisjonsvedtak 2004/478/EF av 29. april 2004 om vedtakelse av en generell plan for krisehåndtering på området næringsmiddel- og fôrtrygghet (EUT L 160 av 30.4.2004, s. 98), rettet ved EUT L 212 av 12.6.2004, s. 60.

     Bestemmelsene i vedtak 2004/478/EF skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

     Når Kommisjonen fastslår at det foreligger en situasjon som det refereres til i forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 56 nr. 1, der en EFTA-stat er direkte berørt, og oppretter en kriseenhet i samsvar med forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 56 nr. 2, skal krise­koordinatoren(e) som utpekes av den EFTA-stat som er direkte berørt og krisekoordinatoren som utpekes av EFTAs overvåkningsorgan delta i kriseenhetens arbeid.

   • 44. 32004 R 2230: Kommisjonsforordning (EF) nr. 2230/2004 av 23. desember 2004 om fastsettelse av gjennomføringsregler for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 med hensyn til nettverket av organisasjoner som virker på områder som omfattes av oppdraget til Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet (EUT L 379 av 24.12.2004, s. 64).

   • 45. 32006 D 0478: Rådsbeslutning 2006/478/EF av 19. juni 2006 om oppnevning av halvparten av medlemmene i styret for Den europeiske myndighet for nærings­middel­trygghet (EUT L 189 av 12.7.2006, s. 7).»

• 4. I avtalens vedlegg II kapittel XII etter nr. 54zzzb (kommisjonsforordning (EF) nr. 2023/2006) skal nye nr. 54zzzc–54zzzg lyde:

  • «54zzz. 32002 R 0178: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddel­trygghet (EUT L 31 av 1.2.2002, s. 31), endret ved:

    • 32003 R 1642: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1642/2003 av 22. juli 2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4),

    • 32006 R 0575: Kommisjonsforordning (EF) nr. 575/2006 av 7. april 2006 (EUT L 100 av 8.4.2006, s. 3).

      Bestemmelsene i forordning (EF) nr. 178/2002 skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

    1. Forordningen, og rettsakter som innføres i henhold til forordningen, får anvendelse for Island uten overgangs­perioden som er angitt i nr. 2 i den innledende del av vedlegg I kapittel I.

    2. EFTA-statene skal delta i arbeidet til Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet, heretter kalt «myndigheten», men uten stemmerett. Så sant ikke annet er angitt nedenfor, og uavhengig av bestemmelsene i avtalens protokoll 1, skal begrepet «medlemsstat(er)» som anvendt i forordningen forstås å omfatte EFTA-statene i tillegg til dets betydning i forordningen. Protokoll 1 nr. 11 får anvendelse.

    3. De berørte EFTA-stater skal innbys til å sende observatører til møtene i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, i saker som hører inn under rettsakter omhandlet i denne avtale. EFTA-statenes representanter skal delta fullt ut i komiteens arbeid, men skal ikke ha stemmerett.

    4. Artikkel 12 skal lyde:

       «EFTA-statenes lovgivning når det gjelder produksjon, import og markeds­føring av næringsmidler og fôr skal oppfylle de relevante kravene i nærings­middel­regelverket, herunder effektive tiltak for å sikre at produkter som er trukket tilbake fra markedet i en EU-medlemsstat ikke kan eksporteres eller gjeneksporteres til et tredjeland via en EFTA-stat.»

    5. EFTAs overvåkningsorgan skal motta de opplysninger som er fastsatt i artikkel 26 nr. 3, artikkel 32 nr. 2, artikkel 33 nr. 4 og nr. 6 samt artikkel 34 nr. 4.

    6. Artikkel 29 får anvendelse med følgende tilpasning:

       En EFTA-stat kan be myndigheten avgi en vitenskapelig uttalelse om saker som hører inn under dens oppdrag. En slik anmodning skal i første instans rettes til Kommisjonen som, i tilfeller der den vurderer anmodningen å være av felles interesse, oversender den til myndigheten med henblikk på å innhente den ønskede uttalelse.

       EFTAs overvåkningsorgan kan be myndigheten avgi en vitenskapelig uttalelse. EFTAs overvåknings­organ skal samarbeide med Kommisjonen for å sikre en harmonisert tilnærmingsmåte.

    7. Artikkel 31 får anvendelse med følgende tilpasning:

       EFTAs overvåkningsorgan kan anmode myndigheten om vitenskapelig og teknisk bistand som beskrevet i artikkel 31 i saker som hører inn under dens oppdrag i henhold til avtalen.

    8. I artikkel 48 tilføyes følgende:

       «Som et unntak fra artikkel 12 nr. 2 bokstav a) i Tilsettingsvilkår for andre tjenestemenn i De europeiske fellesskap, kan statsborgere i EFTA-statene som nyter fulle borger­rettigheter, tilsettes på kontrakt av myndighetens daglige leder.»

    9. Artikkel 53 og 54 får anvendelse med følgende tilpasning:

       1. Når det gjelder næringsmidler eller fôr med opprinnelse i Fellesskapet eller en EFTA-stat gjelder følgende:

       a) Dersom Fellesskapet eller en EFTA-stat har til hensikt å treffe nødtiltak overfor de andre avtalepartene, skal de andre partene underrettes uten opphold.

       De planlagte tiltakene skal uten opphold meddeles hver av avtale­partene og både EF-kommisjonen og EFTAs overvåknings­organ.

       Uten at adgangen til å iverksette tiltakene umiddelbart berøres, skal det snarest mulig holdes rådslagninger mellom EF-kommisjonen og de berørte partene, etter anmodning fra enhver av dem, med sikte på å finne egnede løsninger.

       Ved uenighet kan alle berørte parter legge saken fram for EØS-komiteen. Dersom det ikke oppnås enighet i denne komiteen, kan en avtalepart treffe egnede tiltak. Slike tiltak skal begrenses til det som er strengt tatt nødvendig for å avhjelpe situasjonen. Det skal i første rekke velges tiltak som minst mulig forstyrrer avtalens virkemåte.

       b) Dersom EF-kommisjonen har til hensikt å treffe nødtiltak for en del av Fellesskapets territorium, skal den uten opphold underrette EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statene.

       Dersom EF-kommisjonen treffer nødtiltak for en del av Fellesskapets territorium, skal en berørt EFTA-stat etter rådslagninger og undersøkelse treffe tilsvarende tiltak med mindre vedkommende EFTA-stats særlige situasjon tilsier at slike tiltak er ubegrunnet. I så fall skal den umiddelbart underrette EFTAs overvåknings­organ og EF-kommisjonen.

       Det skal snarest mulig holdes rådslagninger med sikte på å finne egnede løsninger. Ved uenighet får bokstav a) fjerde ledd anvendelse.

       2. Når det gjelder næringsmidler eller fôr fra tredjeland gjelder følgende:

       a) EFTA-statene skal samtidig med EFs medlemsstater treffe nødtiltak som tilsvarer dem som treffes av EFs medlemsstater ved import fra tredjeland.

       b) Dersom det oppstår vanskeligheter i forbindelse med anvendelsen av en felleskaps­rettsakt, skal den aktuelle EFTA-staten straks legge saken fram for EØS-komiteen.

       c) Anvendelsen av dette nummer berører ikke en EFTA-stats mulighet til å treffe ensidige nødtiltak i påvente av at det gjøres vedtak som nevnt i bokstav a).

       d) EØS-komiteen kan ta Fellesskapets vedtak i betraktning.

    10. I artikkel 60 gjøres følgende endringer:

        1. I nr. 1 tilføyes følgende:

        «Dersom en EFTA-stat anser at et tiltak truffet av en EU-medlemsstat enten er uforenlig med denne forordning eller sannsynligvis vil påvirke avtalens virkemåte, skal den henvise saken til EØS-komiteen. Det samme skal gjelde dersom en EU-medlemsstat anser at et tiltak truffet av en EFTA-stat ikke er forenlig med denne forordning eller sannsynligvis vil påvirke avtalens virkemåte.»

        2. I nr. 2, første og siste setning, skal begrepet «de to medlemsstatene» forstås som «EFTA-staten og EU-medlemsstaten» og begrepet «Kommisjonen» forstås som «EØS-komiteen». I annen setning skal ordene «kan Kommisjonen» forstås som «kan EØS-komiteen, på anmodning fra enhver av avtalepartene.»

    11. EFTA-statene skal bidra finansielt til myndighetens budsjett i samsvar med artikkel 82 nr. 1 bokstav a) og avtalens protokoll 32.

    12. EFTA-statene skal innrømme myndigheten de privilegier og den immunitet som tilsvarer det som er fastsatt i protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet.

    13. Denne forordning får ikke anvendelse for Liechtenstein. Følgelig skal Liechtenstein ikke delta i Den europeiske myndighet for nærings­middel­trygghet eller bidra finansielt til dens drift.

  • 54zzzd. 32003 R 1304: Kommisjonsforordning (EF) nr. 1304/2003 av 11. juli 2003 om framgangsmåten som Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet skal anvende når den mottar anmodninger om vitenskapelige uttalelser (EUT L 185 av 24.7.2003, s. 6), rettet ved EUT L 186 av 25.7.2003, s. 46.

  • 54zzze. 32004 D 0478: Kommisjonsvedtak 2004/478/EF av 29. april 2004 om vedtakelse av en generell plan for krisehåndtering på området næringsmiddel- og fôrtrygghet (EUT L 160 av 30.4.2004, s. 98), rettet ved EUT L 212 av 12.6.2004, s. 60.

    Bestemmelsene i vedtak 2004/478/EF skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

    Når Kommisjonen fastslår at det foreligger en situasjon som det refereres til i forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 56 nr. 1, der en EFTA-stat er direkte berørt, og oppretter en kriseenhet i samsvar med forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 56 nr. 2, skal krise­koordinatoren(e) som utpekes av den EFTA-stat som er direkte berørt og krise­koordinatoren som utpekes av EFTAs overvåkningsorgan delta i kriseenhetens arbeid.

  • 54zzzf. 32004 R 2230: Kommisjonsforordning (EF) nr. 2230/2004 av 23. desember 2004 om fastsettelse av gjennomføringsregler for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 med hensyn til nettverket av organisasjoner som virker på områder som omfattes av oppdraget til Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet (EUT L 379 av 24.12.2004, s. 64).

  • 54zzzg. 32006 D 0478: Rådsbeslutning 2006/478/EF av 19. juni 2006 om oppnevning av halvparten av medlemmene i styret for Den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet (EUT L 189 av 12.7.2006, s. 7).»

Erklæring fra EFTA-statene i forbindelse med ­artikkel 12 i forordning (EF) nr. 178/2002 om ­allment næringsmiddelregelverk og den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet

EØS-avtalen innebærer ikke en felles handelspolitikk med henblikk på eksport av nærings­midler og fôr til tredjeland. EFTA-statene ønsker imidlertid å presisere at de anser sin nasjonale lovgivning og sine nasjonale prosedyrer for å være fullt ut i samsvar med bestemmelsene i EU-regelverket som fastsatt i artikkel 12 i forordning (EF) nr. 178/2002. Videre er EFTA-statene villige til å underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i nasjonal lovgivning i forbindelse med eksport av næringsmidler og fôr til tredjeland.

Felleserklæring fra avtalepartene om EFTAs ­overvåkningsorgans deltakelse i det rådgivende utvalg for den europeiske myndighet for ­næringsmiddeltrygghet (EFSA)

Partene merker seg at med henblikk på integering av forordning (EF) nr. 178/2002 i EØS-avtalen, kan daglig leder invitere EFTAs overvåkningsorgan til å delta som observatør i Det rådgivende utvalg.

Erklæring fra den norske regjering om ekvivalensavtaler forordning (EF) nr. 178/2002 om ­allment næringsmiddel­regelverk og den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet

Dersom Norge inngår ekvivalensavtaler på veterinærområdet med tredjeland som har ekvivalens­avtaler med Den europeiske union, påtar Norge seg å framforhandle avtaler som er parallelle med de som er inngått av Fellesskapet, for å unngå uoverensstemmelser.