6 Vurdering

Forordningens generelle prinsipper skal danne utgangspunktet for fremtidig lovgivning på matområdet i EU, og er slik sett å sammenligne med nasjonale rammelover.

Norske fagmiljøer og myndigheter ser positivt på helhetssynet, som dekker hele spekteret av ulike forhold fra fjord/jord til bord, og de faglige prinsippene som ligger til grunn for forordningen. I den norske matloven, som samler 13 tidligere lover langs hele næringsmiddelkjeden, er de samme prinsippene lagt til grunn.

Det har vært viktig for Norge å få anledning til å delta i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) for å kunne være med å påvirke i fora som bidrar til regelverksutviklingen på næringsmiddelområdet. Det har videre vært viktig å få videreført deltakelse i Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen (Standing Committee on the Food Chain and Animal Health - SCFCAH) under Kommisjonen. I SCFCAH legges det frem forslag til rettsakter/endringer av rettsakter som kommenteres, diskuteres og eventuelt stemmes over. Norge har i SCFCAH og i de forberedende arbeidsgruppene gode muligheter til å legge frem sitt syn på saker, noe som gir oss innflytelse og påvirkningsmuligheter selv om vi ikke har stemmerett.

Tilpasningene til rettsakten vedrørende nødssituasjoner som omtalt i punkt 4.1, gjør at gjeldende prosedyrer for beskyttelsestiltak i EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), innledende del, punkt 3 og 8, utvides til også å gjelde for fôr- og næringsmiddelområdet.