4 EØS-komiteens beslutning
EØS-komiteens beslutning nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 inneholder en innledning, fire artikler og et vedlegg. I innledningen vises det til EØS-avtalen, og spesielt til artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen.
Artikkel 1 slår fast at EØS-avtalen skal endres som spesifisert i vedlegget til beslutningen.
Artikkel 2 slår fast at tekstene til forordning (EF) nr. 178/2002 på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende, skal gis gyldighet.
Artikkel 3 slår fast at beslutningen trer i kraft 27. oktober 2007, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter avtalens artikkel 103 nr. 1, eller når EØS-komiteens beslutning nr. 133/2007 om Islands utvidelse av EØS-avtalen på det veterinære området til å omfatte alle animalske produkter trer i kraft, alt etter hva som inntreffer sist.
Artikkel 4 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av, og EØS-tillegget til, Den Europeiske Unions Tidende.
I EØS-komitébeslutningens vedlegg angis hvordan vedlegg I og II til EØS-avtalen skal endres, herunder hvilke tilpasningstekster som er inntatt.
4.1 Nærmere om tilpasningstekstene
Den generelle tilpasningsteksten regulerer EFTA-statenes mulighet til deltakelse i EFSA, som er følgende:
Anledning til å delta i EFSAs rådgivende utvalg.
Deltagelse i en kriseenhet som etableres i henhold til artikkel 56 nr. 2, når krisen berører en EFTA-stat direkte.
Mulighet til deltagelse i vitenskapskomiteen/vitenskapsgruppene.
Informasjonsutveksling bl.a. om EFSAs vitenskapelige undersøkelser.
Medlemmer til vitenskapskomiteen velges ut fra personlig, faglig kompetanse. Dette betyr at norske eksperter også kan bli oppnevnt. Det vil derimot ikke bli anledning for EFTA-statene til å delta i EFSAs styre. EFTA-statene kan heller ikke på eget initiativ be EFSA om vitenskapelige uttalelser, slik det er nedfelt i artikkel 29 at Kommisjonen, Europaparlamentet og medlemsstatene kan. For å kunne be EFSA om en vitenskapelig uttalelse, må EFTA-statene ta kontakt med Kommisjonen, som kan videresende forespørselen hvis den er av interesse for Fellesskapet. Bakgrunnen er at utforming og vedtakelse av fellesskapstiltak skal være innenfor EUs interesser.
Norge vil ha rett til deltakelse i komiteer under Kommisjonen, det vil si i Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen (Standing Committee on The Food Chain and Animal Health (SCFCAH)), som ble etablert ved forordningens ikrafttredelse i februar 2002, og hvor Norge har deltatt som observatør.
Artikkel 12 i forordningen fastsetter en rekke handelspolitiske krav for eksport fra EU til tredjestater for å sikre at utrygg mat eller fôr ikke eksporteres til disse statene. I og med at handelspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen, er det tatt inn en tilpasningstekst til denne artikkelen, som slår fast at varer som er trukket tilbake fra markedet i EU ikke kan eksporteres til en tredjestat via en EFTA-stat. Samtidig er det vedtatt en erklæring som sier at EFTA-statenes regler på området er i samsvar med artikkel 12 i forordningen.
Videre er det inntatt en tilpasningstekst som regulerer hvilke prosedyrer som skal gjelde for EFTA-statene i nødssituasjoner, regulert i forordningens artikler 53 og 54. Med slike nødssituasjoner menes situasjoner som kan oppstå dersom det er åpenbart at næringsmidler eller fòr, med opprinnelse i Fellesskapet eller importert fra en tredjestat, sannsynligvis vil utgjøre en alvorlig risiko for menneskers/dyrs helse eller for miljøet. Dette gjelder særlig situasjoner som omfatter flere ledd i kjeden.
Tilpasningsteksten innebærer at nødssituasjoner, som omfattes av artikkel 53 og 54, skal følge en prosedyre identisk med prosedyren om beskyttelsestiltak i EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), innledende del, punkt 3 og 8. Denne prosedyren sier følgende
«Dersom enten Fellesskapet eller en EFTA-stat har til hensikt å treffe beskyttelsestiltak overfor andre avtaleparter, skal de andre partene underrettes uten opphold.»
Videre sier prosedyren at med hensyn til beskyttelsestiltak ved import fra tredjeland
«skal EFTA-statene samtidig med EUs medlemsstater treffe tiltak som tilsvarer dem som treffes av EUs medlemsstater på grunnlag av de relevante fellesskapsrettsakter.»
I nødssituasjoner som ikke omfatter flere ledd i kjeden, som for eksempel rene dyresykdommer, vil de sikkerhetsklausuler som i dag finnes i de ulike vedlegg til EØS-avtalen fortsatt bestå, og gjelde for situasjoner som kun oppstår i forhold til de enkelte vedleggene.
Tilpasningsteksten regulerer videre framgangsmåte ved behov for mekling. Dette innebærer at dersom EFTA-statene har behov for mekling vedrørende tiltak truffet av en EU-stat, skal EØS-komiteen trekkes inn i saken.
Tilpasningsteksten ivaretar også funksjonen til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), som overvåker av EFTA-statenes forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. ESA vil få anledning til å be om vitenskapelig og teknisk assistanse, og kan stille vitenskapelige spørsmål vedrørende forholdsregler for beskyttelsestiltak.
I henhold til EØS-avtalens artikkel 93 nr. 2 skal beslutninger i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom Fellesskapet på den ene siden og EFTA-statene, som opptrer samstemt, på den andre siden. Det følger av artikkel 103 nr. 1 at beslutningen først blir bindende for Norge etter at man fra norsk side har meddelt de andre avtalepartene at de forfatningsrettslige krav er oppfylt, det vil si at Stortinget har gitt sitt samtykke.