3 Nærmere om Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA)
I innledningen til forordningen pekes det på at det vitenskapelige og tekniske grunnlaget for fellesskapslovgivningen på fôr- og næringsmiddelområdet stadig blir mer viktig og komplisert. EU har derfor valgt å opprette en europeisk myndighet for næringsmiddeltrygghet, kalt European Food Safety Authority (EFSA). Matlovsforordningen oppretter denne myndigheten og stiller krav til dens organisering, oppgaver og ansvar.
EFSAs hovedoppgave er å være et sentrum for fremskaffelse av uavhengige vitenskapelige vurderinger i saker som har en direkte eller indirekte virkning på næringsmiddeltryggheten, herunder risikovurderinger knyttet til dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. I tillegg skal EFSA foreta risikovurderinger knyttet til GMO, på generell basis, og på ernæringsmessige spørsmål knyttet til fellesskapslovgivningen.
EFSA er gitt et vidt virkeområde slik at myndigheten kan dekke alle leddene i næringsmiddelproduksjonen fra primærproduksjonen av trygt fôr, og helt frem til overlevering av maten til forbrukerne. EFSA skal innhente informasjon fra hele verden, og følge den vitenskapelige utviklingen nøye. EFSAs vitenskapelige vurderinger vil danne grunnlaget for utvikling av regelverk i regi av Europakommisjonen. Kommisjonen vil være EFSAs primære oppdragsgiver, men EFSA vil også kunne behandle spørsmål fra Europaparlamentet og medlemsstatene. I tillegg kan EFSA selv ta initiativ til å foreta risikovurderinger.
3.1 Organiseringen av EFSA
EFSA er organisert med et styre, en daglig leder med sekretariat, et rådgivende utvalg, en vitenskapskomité og en rekke vitenskapsgrupper.
Styret består av 14 medlemmer, som utpekes av EUs Råd i samråd med Europaparlamentet, basert på en liste fra Kommisjonen. Styremedlemmene skal utpekes på en slik måte at det sikres et høyest mulig kompetansenivå, et bredt spekter av relevant ekspertise og størst mulig geografisk spredning i EU. Styret fastsetter EFSAs forretningsorden, sørger for at EFSA utfører sitt oppdrag og de oppgaver som er pålagt i henhold til forordningen, samt vedtar EFSAs arbeidsprogram og finansreglement.
Daglig leder av EFSA utnevnes av styret for et tidsrom på fem år og har en rekke administrative, budsjettmessige og personalmessige oppgaver.
EFSAs rådgivende utvalg skal bestå av representanter fra myndigheter i medlemsstatene som utfører tilsvarende oppgaver som EFSA, og hver medlemsstat skal utpeke én representant. Det rådgivende utvalget skal gi EFSAs daglige leder råd om utførelsen av de oppgavene vedkommende er pålagt i henhold til forordningen. Daglig leder kan også be det rådgivende utvalget om råd om hvordan forespørsler om vitenskapelige uttalelser skal prioriteres. Utvalget skal videre tjene som et system for informasjonsutveksling om potensielle risikoer og felles anvendelse av kunnskap. Det skal sikres et tett samarbeid mellom EFSA og vedkommende organer i medlemsstatene i ulike situasjoner, som for eksempel når EFSA eller en medlemsstat påviser en ny risiko.
Vitenskapskomiteen og de faste vitenskapsgruppene skal, innenfor sine respektive kompetanseområder, være ansvarlige for å avgi EFSAs vitenskapelige uttalelser, og om nødvendig ha mulighet til å arrangere offentlige høringer. Vitenskapskomiteen skal være ansvarlig for den generelle samordningen, som er nødvendig for å sikre en ensartet framgangsmåte for vitenskapelige uttalelser, og skal om nødvendig nedsette arbeidsgrupper. Vitenskapsgruppene skal opprettes over et vidt spekter av områder, jf. artikkel 28 nr. 4 i forordningen, og skal bestå av uavhengige vitenskapelig sakkyndige. Medlemmer til vitenskapskomiteen og de faste vitenskapsgruppene skal utpekes av styret etter forslag fra daglig leder, etter at en interessetegning er offentliggjort i Den Europeiske Unions Tidende, i relevante vitenskapelige publikasjoner og på EFSAs nettsted. Medlemmene utpekes for et tidsrom på tre år, som kan fornyes.
Forordningen gir også bestemmelser som nedfeller krav til EFSAs personell.