2 Bakgrunn

Norge er en stor energinasjon. Vi har mange bedrifter og mange tusen arbeidsplasser knyttet til produksjon, foredling og utvikling av norske energiressurser. Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje- og energisektoren og arbeide for en sikker energiforsyning. Videre vil regjeringen bidra til å finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser knyttet til produksjon og bruk av energi.

Regjeringen har tatt mange initiativ til en mer offensiv klimapolitikk. Disse initiativene vil gi resultater både i forhold til utslippsforpliktelsen under Kyotoprotokollen og i et mer langsiktig perspektiv. Det nasjonale kvotesystemet for Kyoto­perioden (2008-2012) og opplegget for sektorvise klimahandlingsplaner er viktige virkemidler for å redusere norske klimagassutslipp.

Videre har regjeringen satt seg ambisiøse mål knyttet til realisering av fangst og lagring av CO₂. Fossile energikilder vil fortsatt utgjøre størstedelen av verdens økende energiforbruk. I et slikt perspektiv vil realiseringen av løsninger som hindrer utslipp av klimagasser i forbindelse med energiproduksjon være helt nødvendig for å møte klimautfordringene.

Utsiktene for den globale energietterspørselen tilsier at satsingen på CO₂-håndtering må styrkes. Regjeringen ser det som viktig at Norge bidrar med teknologiutvikling som kan resultere i mer energieffektive og kostnadseffektive anlegg. I dag anslås tiltakskostnadene for å håndtere CO₂ fra gasskraftverk til å ligge på i størrelsesorden 700-2000 kroner/tonn CO₂, jf. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) rapport om CO₂-håndtering på Kårstø. For å skape en bred anvendelse av slike teknologier, er det behov for betydelig testing og utvikling av CO₂-håndteringsteknologier slik at kostnader og risiko reduseres. Regjeringen mener det er viktig at Norge gir konkrete bidrag til å redusere kostnadene for denne type teknologi.

Staten kan bidra til utvikling av framtidsrettede teknologier for CO₂-fangst og -lagring gjennom bidrag som kan utløse denne type teknologiutvikling. Det helt avgjørende er imidlertid at man lykkes i å få ledende kraftprodusenter, oljeselskaper og industriforetak til å utnytte sine ressurser og kompetanse til å realisere teknologier som reduserer utslippene av CO₂. I dag er leverandørmarkedet for denne type teknologi meget begrenset, og det vil være viktig å bidra til kostnadsreduksjoner ved at flere leverandører kommer til og at konkurransen styrkes.

Regjeringen mener samarbeidet om CO₂-håndtering på Mongstad vil kunne skape en arena for målrettet testing og utvikling av teknologi for CO₂-fangst og samtidig bidra til å skape et styrket leverandørmarked. Opplegget kan også åpne for interessante muligheter for norsk industri og forskning. Norsk forsking og utvikling har gjennom flere år ligget langt fremme på dette området.

Regjeringen mener satsingen på CO₂-håndtering i Norge vil være viktig i det videre arbeidet med å etablere fangst og lagring av CO₂ som et akseptabelt og attraktivt tiltak blant de internasjonale klimavirkemidlene. Blant annet kan Norges erfaring i forbindelse med lagring av CO₂ i undergrunnen bidra til å skape tilstrekkelig internasjonal aksept for CO₂ -håndtering som et klimavirkemiddel. På Sleipner-feltet har det i 10 år blitt injisert CO₂ på 1000 meters dyp under Nordsjøen. Med injiseringen fra gass- og kondensatfeltet, fikk man vist at det er teknisk mulig å lagre CO₂ i undergrunnen.

CO₂ -håndteringen på Mongstad vil være ett av flere internasjonale prosjekter knyttet til arbeidet med å etablere løsninger for CO₂-håndtering. Den internasjonale oppmerksomheten knyttet til CO₂-håndtering har økt betydelig de siste årene, og det foreligger planer for flere prosjekter av ulik form og skala. Blant annet lanserte EU-kommisjonen tidligere i år et dokument, «An Energy Policy for Europe», hvor det blant annet ble lagt fram strategier for realisering av CO₂-håndtering ved europeiske kraftverk. For mange av prosjektene er det utfordrende å komme videre fra planleggings­stadiet til prosjektgjennomføring. Prosjektet på Mongstad kan være ett av flere mulige samarbeidsprosjekter mellom europeiske selskaper og myndigheter.