4 Forvaltningen av statlig eierskap knyttet til teknologiutvikling, fangstanlegg, transport og disponering av CO₂

4.1 Statlig eierskap knyttet til CO₂-håndtering

Det fremgår av gjennomføringsavtalen med Statoil om CO₂ -håndtering på Mongstad at staten skal delta på eiersiden i teknologiselskapet. Staten har dermed signalisert at man, sammen med industrielle aktører, aktivt vil gå inn i utviklingen av teknologiske og kommersielle løsninger for håndtering av CO₂. Videre har staten påtatt seg et ansvar for etablering av transport- og disponeringsløsninger for CO₂ fra fangstanlegget på Mongstad.

Organiseringen av statens deltakelse i CO₂-prosjektene bør ta utgangspunkt i at staten skal være i stand til å ivareta sine interesser og oppgaver på en hensiktsmessig og effektiv måte. Samtidig må den statlige deltakelsen organiseres slik at staten kan få størst mulig nytte av resultatene fra disse prosjektene. Videre må statens eierskap i CO₂-håndteringsprosjekter holdes adskilt fra rollen som myndighetsutøver.

Hvordan staten organiserer sin deltakelse i teknologiselskapet på Mongstad, bør være en refleksjon av karakteren av teknologiselskapets virksomhet, hvilken rolle staten skal ha i dette og hvordan resultatene fra denne virksomheten best kan utnyttes i statens interesse.

Staten har en interesse i å kunne benytte resultatene fra teknologiselskapet i forbindelse med fullskala CO₂-fangst på Mongstad. Staten og Statoil skal blant annet innen 1. kvartal 2009 utarbeide en avtale om gjennomføring av fullskala CO₂-fangst. Også i andre CO₂-håndteringsprosjekter hvor staten er engasjert vil det være i statens interesse å kunne benytte erfaringer fra teknologiselskapet på Mongstad. Statens representasjon bør også ses i sammenheng med statens engasjement knyttet til transport- og disponering av CO₂.

Statens engasjement knyttet til konkrete CO₂-håndteringsprosjekter er av en karakter som bør organiseres i et selskap utenfor staten. Oppgavene som skal løses vil i stor grad kreve kommersiell erfaring knyttet til gjennomføring av store komplekse industriprosjekter, bestillerkompetanse i forhold til leverandører og kompetanse til å utvikle et leverandørmarked for denne typen uprøvd teknologi. Virksomheten vil ikke utføre myndighetsoppgaver eller fatte myndighetsutøvende vedtak, men vil ivareta sektorpolitiske målsettinger. Det stilles store faglige krav til profesjonell prosjektstyring av store utbyggingsprosjekter med høy grad av teknologiutvikling og risikostyring, kompetanse til å delta i forretningsmessige fellesskap med industrielle aktører og kompetanse til å inngå avtaler med leverandører og andre tredjeparter.

Ut fra denne virksomhetens karakter, er det derfor naturlig å organisere statens deltakelse gjennom et statsforetak med staten som eier og med et ansvarlig styre mellom staten og virksomheten som vil ta de mer operative beslutningene. Ved å legge ansvaret for den forretningsmessige forvaltningen av statens ulike engasjementer for fangst, transport og disponering av CO₂ til et statsforetak med et eget styre og administrasjon, sikrer man en hensiktsmessig arbeids- og ansvarsfordeling. Oppgavene legges til en organisasjon som vil bli innrettet for å utføre slike komplekse tiltak og som kan foreta mer operative beslutninger. Samtidig sikres departementet overordnet styring med virksomheten.

Foretaket bør være begrenset i størrelse og i størst mulig grad støtte seg til kompetente fagmiljøer for prosjektledelse, prosjektering, utbygging og drift av prosjektene. I det videre arbeidet vil departementet ta utgangspunkt i Gassnova (p.t. forvaltningsorgan), som har vist seg som en kompetent virksomhet innenfor CO₂-håndtering. Olje- og energidepartementet vil komme nærmere tilbake til ovennevnte i budsjettet for 2008.

Ved at forvaltningen av den statlige andelen i teknologiselskapet på Mongstad og i konkrete CO₂-håndteringsprosjekter legges til et statsforetak, opprettholdes det et nødvendig skille mellom statens roller som myndighetsutøver og eier/deltaker i prosjekter. Videre sikrer dette at man kan ivareta forretningsmessige og sektorpolitiske hensyn. Statsforetak er organisert i henhold til lov 30. august 1991 nr 71. Staten er eneste eier i slike foretak, men foretaket er et eget rettssubjekt, og inngår avtaler i eget navn og har egne rettigheter og forpliktelser. Selskapet hefter selv for sin gjeld, og kan disponere over sine inntekter og formue. Det kan i vedtektene fastsettes begrensninger i foretakets låneopptak og garantistillelser.

Foretakene har ansvar for skriftlig å forelegge for vedkommende fagdepartement saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål, eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter, før det treffes slike vedtak, jf statsforetaksloven § 23 andre ledd. Dette skal sikre at departementet er orientert om viktige deler av virksomheten, og gi eieren mulighet til å endre styrets planer om det er ønskelig.

Det må vurderes nærmere hvorvidt foretaket selv skal eie de eiendeler og deltakerandeler som vil følge av statens engasjement, eller om eierskapet skal tilligge staten direkte og at foretaket fremstår som en forvalter. Dersom foretaket selv skal være eier, må det vurderes om det er behov for at staten garanterer for foretakets forpliktelser utover den innskutte kapital i foretaket. Dersom eierskapet til eiendelene og deltakerandelene skal tilligge staten, må det vurderes om staten også bør fremstå som eier utad og at foretaket opptrer som fullmektig, eller om foretaket fremstår som eier utad.

Foretaket vil bli etablert uten mulighet til å oppta lån eller stille garanti. Departementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget når det gjelder dette spørsmålet.