3 Samarbeid om CO₂-håndtering på Mongstad

3.1 Arbeidet med CO₂-håndtering på Mongstad

Regjeringen har gitt høy prioritet til arbeidet med å utvikle teknologier og løsninger som kan bidra til å redusere klimagassutslippene, og har bidratt til å legge forholdene til rette for prosjekter for fangst og lagring av CO₂. Satsingen på CO₂ -håndtering vil kunne innebære gode muligheter for industriutvikling. Miljøverndepartementets utslippstillatelse av 12. oktober 2006 og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om CO₂-håndtering på Mongstad danner utgangspunktet for bygging av fangstanlegg for CO₂ på Mongstad.

Samarbeidet om CO₂-håndtering mellom myndigheter og industri er et viktig tiltak i arbeidet med å bringe konkrete prosjekter fra planlegging til gjennomføring. Samarbeidet på Mongstad har vekket internasjonal interesse.

Samarbeidet om CO₂-håndtering på Mongstad er todelt:

• Det skal etableres et teknologiselskap som skal eie og drive pilotanlegg for CO₂-fangst.

• Det skal etableres fullskala CO₂-håndtering.

Første steg CO₂-fangst skal etableres samtidig med kraftvarmeverket. Det skal etableres fullskala CO₂-håndtering fra kraftvarmeverket innen utløpet av 2014. Arbeidet med prosjektet ble iverksatt umiddelbart etter at utslippstillatelsen ble tildelt og det ble inngått avtale med Statoil.

I tråd med gjennomføringsavtalen, skal det etableres et teknologiselskap/-partnerskap som skal eie og drive testanlegg for kvalifisering og utvikling av teknologi og løsninger for fangst av CO₂. Formålet er å utvikle løsninger som kan redusere kostnader og teknisk og økonomisk risiko knyttet til fullskala CO₂-fangst, og som kan få bred nasjonal og internasjonal anvendelse.

Formålet med å etablere et teknologiselskap som skal bygge og drive testanlegg er å:

• identifisere, utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske løsninger

• redusere kostnadene og risikoen forbundet med bygging og drift av fullskala anlegg for CO₂-fangst.

Det fremgår av gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil at Statoil skal eie 20 prosent av teknologiselskapet, mens staten skal eie resten av selskapet. Flere deleiere i teknologiselskapet vil kunne redusere statens andel.

Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om CO₂-håndtering på Mongstad har blitt møtt med interesse internasjonalt. Olje- og energidepartementet og Gassnova har i samarbeid med Statoil gjennomført sonderinger mot flere nasjonale og internasjonale selskaper. I tillegg til presentasjoner av planene for teknologiselskap og testanlegg, er det gjennomført tekniske møter om prosjektgjennomføringen og befaring på Mongstad-raffineriet.

Gassnova har spilt en sentral rolle som departementets rådgiver i arbeidet med å følge opp gjennomføringsavtalen med Statoil. I samarbeid med Statoil, er blant annet forretningsidé, formål og selskapsform for et teknologiselskap blitt vurdert. Videre er det utredet mulige tekniske alternativer for ulike testanlegg. Det skal sikres en målrettet innsats fra teknologiselskapets etablering, og i minst 5 år fra kraftvarmeverkets oppstart i 2010. Målet er at en vellykket gjennomføring av pilotprosjektet i denne perioden vil danne grunnlaget for et mer langsiktig innsats innenfor et område hvor teknologiutvikling vil være viktig i mange år framover.

Teknologiselskapets formål skal være å kvalifisere og teste teknologi, høste erfaring og bidra til spredning av løsninger for CO₂-håndtering. Deltakende selskaper bør ha felles interesser og delta som aktive eiere i selskapet. Det legges til grunn at de deltakende selskapene ikke skal stå i konkurranseforhold til hverandre innenfor området teknologiselskapet skal beskjeftige seg med. Dette vil si at aktuelle eiere vil være brukere av CO₂-fangstteknologier, primært oljeselskaper og kraftprodusenter.

Teknologileverandører vil delta i testaktivitetene og sikre seg teknologirettigheter gjennom prosjektbaserte avtaler med teknologiselskapet. En slik løsning åpner for gode muligheter for at konkurransedyktige norske og utenlandske teknologileverandører kan samarbeide med teknologiselskapet om utvikling av ulike CO₂-håndteringsteknologier. Prinsippet sikrer god spredning av teknologi og stimulerer til konkurranse.

Det er viktig at eventuelle nye deltakere i teknologiselskapet har betydelig interesse i å bidra i prosjektet, det vil si at CO₂-håndtering står sentralt i deltakernes strategi og satsingsområder. Målsettingen er å etablere et samarbeid mellom selskaper med betydelig faglig kompetanse og erfaring med arbeid med utvikling av CO₂-fangstteknologier. Teknologiselskapet vil på denne måten kunne bli en sentral aktør innenfor teknologiområdet selskapet vil beskjeftige seg med. Målet er å trekke med deltakere som kan bidra med vesentlig egenkompetanse og kapital.

3.1.1 Nærmere om avtaleverk for samarbeid om teknologiutvikling og testanlegg

For å kunne gjennomføre prosjektering og bygging av testanlegget på en forsvarlig måte og i tråd med industripraksis, er det nå nødvendig å gå inn i en fase med konseptvalg og forprosjekteringer som vil vare ut inneværende år. Det legges opp til at en samarbeidsavtale skal regulere forholdet mellom staten, Statoil og eventuelle nye deltakere i denne fasen. Dette vil sikre en formell forankring av samarbeidet i en periode hvor prosjektet modnes fram til investeringsbeslutning. Når tilstrekkelig beslutningsgrunnlag er utarbeidet, vil det være grunnlag for å fatte beslutning om selskapsdannelse og investering. På denne bakgrunn planlegges det å inngå en samarbeidsavtale mellom staten og industrielle deltakere ved inngangen til annet kvartal 2007. Dette er av avgjørende betydning for at en skal kunne rekke etablering av testanlegg samtidig med oppstart av kraftvarmeverket.

Framdriften i arbeidet med å etablere et teknologiselskap som skal bygge og drive testanlegg, krever at et formalisert samarbeid mellom deltakende parter starter så raskt som mulig. Partene vil i løpet av 2007 gjennomføre et nødvendig arbeid for å foreta konseptvalg og videre gjennomføre forprosjektering. Arbeidet vil danne grunnlag for detaljerte kostnadsanslag og formell opprettelse av teknologiselskapet. Intensjonen er at de samme aktørene danner selskapet og samtidig fatter investeringsbeslutning for testanlegg i januar 2008. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget når det gjelder etableringen av teknologiselskapet, investeringsbeslutningen og budsjettmessige konsekvenser i budsjettet for 2008.

Samarbeidsavtalen vil regulere hvilke rettigheter og forpliktelser deltakerne har i denne første fasen, herunder blant annet gi bestemmelser om kostnadsfordeling og fremdriftsplan.

Totale investeringskostnader vil blant annet avhenge av hvor mange teknologier som skal testes og hvilke oppgaver i CO₂-kjeden som defineres inn i teknologiutviklingsprosjektet. For blant annet å legge til rette for bred nasjonal og internasjonal deltakelse, vil det være aktuelt å teste ulike teknologier. Flere deltakere vil samtidig bidra til at det blir flere å dele kostnadene på. Anslagene for statens andel knyttet til testanlegg er derfor usikre på det nåværende tidspunkt. Planleggingsutgiftene for 2007 anslås totalt til om lag 100 mill. kroner. Per i dag kan det ikke legges til grunn annet enn at staten, i henhold til avtalen med Statoil, må stå for 80 prosent av planleggingsutgiftene. Dersom flere deltakere kommer på plass, vil dette kunne redusere den statlige andelen.

3.1.2 Nærmere om etableringen teknologi­selskapet

Olje- og energidepartementet vurderer at det er hensiktsmessig å organisere teknologiselskapet som et ansvarlig selskap med delt ansvar (DA). Bakgrunnen for dette er blant annet knyttet til behovet for å bygge på en kjent modell for å organisere samarbeid mellom ulike selskaper. Olje- og energidepartementet har erfaring med statlig deltakelse i interessentskap på sokkelen gjennom ordningen med statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Som følge av unntaket i selskaps­loven, er disse interessentskapene ikke å anse som selskaper, men de har en organisering og en ansvarsfordeling som ligger nær opp til ansvarlige selskaper. I forbindelse med SDØE-ordningen, deltar staten også i enkelte DA-selskaper. Denne selskapsformen vil således være godt kjent både for staten, Statoil og andre oljeselskaper som potensielle deltakere i teknologiselskapet.

3.2 Nærmere om planene for fullskala CO₂-fangst på Mongstad

I tillegg til etableringen av et teknologiselskap som skal stå for kvalifisering og testing av CO₂ -håndteringsteknologier på Mongstad, følger det av utslippstillatelsen og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil at staten og Statoil skal samarbeide om fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Dette samarbeidet berører staten og Statoil spesielt, og har ingen formell tilknytning til teknologiselskapet eller prosjektene dette skal gjennomføre. Investeringsbeslutningen skal tas i løpet av 2012.

Statoil har videre forpliktet seg til å utvikle en overordnet plan for fremtidig fangst av CO₂ på Mongstad. Denne planen skal blant annet omfatte gjennomføring av konseptstudier for aktuelle tekniske og kommersielle løsninger for CO₂-fangst. Blant annet på grunnlag av denne planen, og kunnskapen som opparbeides gjennom kvalifisering og testing av CO₂-fangstteknologier, vil staten og Statoil innen 1. kvartal 2009 arbeide fram en avtale om gjennomføringen av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Avtalen skal omfatte finansiering, risikodeling, gjennomføring, organisering, selskapsstrukturer og kommersielle modeller. Teknologiselskapet skal etter nærmere avtale stille kvalifiserte teknologiske og kommersielle løsninger til disposisjon for etableringen av gjennomføringsplanen.

I henhold til gjennomføringsavtalen av oktober 2006, skal finansiering av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad være basert på hovedprinsipper om at Statoil skal dekke kostnader for fullskala CO₂-håndtering tilsvarende selskapets alternative CO₂-kostnad dersom CO₂-håndtering ikke hadde vært gjennomført (CO₂-kostnader tilsvarende annen konkurranseutsatt norsk industri). Staten skal dekke investerings- og driftskostnader for fangstanlegget, samt transport og disponeringskostnader utover det som dekkes av Statoils bidrag. En eventuell positiv verdi av CO₂ i en verdikjede skal komme til fradrag i statens kostnader. Statoil skal dekke 100 prosent av eventuelle overskridelser for investeringskostnader for anlegget for fullskala CO₂-håndtering utover budsjettanslag på tidspunktet for investeringsbeslutning. Eventuelle økninger i driftskostnadene som følger av eksogene faktorer, for eksempel endring i gasspriser, skal likevel dekkes av staten. Kostnader som følger av myndighetspålagte endringer som har konsekvenser for gjennomføringen av investeringsbeslutningen dekkes av staten.

3.3 Transport og disponering av CO₂

I henhold til gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil, er det staten som har ansvar for etableringen av en transport- og disponeringsløsning for CO₂ fra fangstanlegget på Mongstad. Av dette følger at staten skal ha etablert en transport- og disponeringsløsning innen 2010. Gassco har opplyst at det tar 1,5-2 år å bygge et transportrør. I tillegg vil det være nødvendig med en grundig forprosjektering på om lag 1 år.

Olje- og energidepartementet har initiert et prosjekt som skal vurdere mulige transport- og disponeringsløsninger for CO₂ fra Mongstad og andre mulige CO₂-kilder. Prosjektgruppen består av Gassco, Gassnova, NVE og Oljedirektoratet og vil legge frem timeplaner og kostnadsestimater senere i 2007. Prosjektet legger blant annet opp til å utrede to nye lagringsalternativer i tillegg til de som ble utredet av NVE i forbindelse med forberedende arbeid med CO₂-håndtering på Kårstø. Arbeidet vil videre innebære geologisk kartlegging, reservoarvurderinger og vurdering av lagringsvolum og injeksjonskapasitet i forbindelse med ulike lagringsløsninger for CO₂ på kontinentalsokkelen. Videre vil det bli utredet forskjellige transportscenarier fra Mongstad og Kårstø til mulige lagre. Prosjektet vil også belyse problemstillinger knyttet til avtalemessige, forretningsmessige og tekniske forhold som må kunne håndteres i forbindelse med disponering av CO₂.

I forbindelse med testanleggene på Mongstad, vil mengdene CO₂ som skal håndteres kunne transporteres gjennom rør eller med skip. For store CO₂-mengder, vil det være rørtransport som er aktuelt. Prosjektet vil gjøre nærmere vurderinger av ulike transportløsningene sett i lys av mulige CO₂-kilder og CO₂-volum. Videre legges det opp til at Oljedirektoratet blant annet skal gjøre vurderinger av mulige CO₂-lagre med hensyn til lagrings- og injeksjonsvolum. I tillegg vil ekstern fagkompetanse bli benyttet i arbeidet med å utrede problemstillinger knyttet til reservoarer for CO₂-lagring.

Ved siden av det pågående arbeidet med utredninger av mulige løsninger for CO₂-tran­sport og -disponering, vil det være viktig å bygge videre på erfaringene som er høstet fra CO₂-lagring på Sleipner-feltet. Siden høsten 1996 har Stat­oil, som er operatør på Sleipner Vest, skilt ut om lag 1 mill. tonn CO₂ i året fra naturgass som blir produsert fra feltet. CO₂ blir injisert og lagret i sandsteins­formasjonen Utsira.