1 Sammendrag og bakgrunn

Gjennom vedtakene om organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen, NAV-reformen, og St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering har Stortinget lagt premissene for arbeids- og velferdsforvaltningens organisering og virkemiddelapparatet. Formålet er:

• Flere i arbeid - færre på stønad.

• Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov.

• En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

1.1 Resultater og utfordringer

Arbeids- og velferdsetaten har siden den ble opprettet i 2006 vært gjennom en krevende reformperiode med blant annet NAV-reformen, pensjonsreformen og utskillelse av helserefusjoner. De organisatoriske endringene knyttet til etablering av NAV-kontorer og etablering av forvaltningsenheter er gjennomført som planlagt. Nye enheter er opprettet, et omfattende personalløp er gjennomført og det er foretatt en betydelig opplæring i forbindelse med etablering av NAV-kontorer. Samarbeidet med kommunene om opprettelse av NAV-kontorene har gjennomgående vært godt. Også arbeidet med å utvikle ny IKT-løsning for pensjon er gjennomført i tråd med planene. Det samme gjelder ansvaret for helserefusjoner, der forvaltningsansvaret ble flyttet til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009.

Departementet har stilt krav om at arbeids- og velferdsforvaltningen opprettholder en forsvarlig kvalitet både knyttet til ytelsesforvaltningen og knyttet til oppfølging av brukeren gjennom reformperioden. Gjennomføringen av reformen har i all hovedsak gått etter plan, men valg av organisering, store omstillinger for de mange ansatte og nye oppgaver har hatt innvirkning på etatens driftssituasjon. Særlig gjennom 2008 og inn i 2009 har det vist seg at gjennomføringen av NAV-reformen har ført til at Arbeids- og velferdsetaten har fått for dårlig måloppnåelse på sentrale områder. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at utfordringer som har ligget i etableringen av forvaltningsenheter og utfordringer knyttet til oppstarten av NAV-kontorer har vært større en opprinnelig forventet. Etatens mangelfulle måloppnåelse er primært knyttet til følgende områder:

• Ytelsesbehandlingen

• Tilgjengelighet

• Mangelfull oppfølging av personer som mottar helserelaterte ytelser

Forsinket behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser er kritisk for brukerne. Lang saksbehandlingstid for de statlige livsoppholdsytelsene kan også ha bidratt til at flere må søke om økonomisk sosialhjelp i påvente av de statlige ytelsene. For mange brukere har det å komme i kontakt med etaten og å få korrekt informasjon om sin sak eller generell veiledning vist seg vanskelig. Tilgjengeligheten på telefon har mange steder vært dårlig. Omstillingsproblemene har også gått ut over etatens mulighet til å følge opp brukere som mottar helserelaterte ytelser. Selv om innsatsen på dette feltet er bedre enn tidligere er den lavere enn det som har vært ambisjonene.

Det er lagt opp til en omfattende modulopplæring i forbindelse med etablering av NAV-kontorer både for ansatte og leder ved kontorene. Likevel er det mange medarbeidere som melder om at opplæringen ikke er tilstrekkelig, gitt bredden i arbeidsoppgavene.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett er en videreføring av de to tidligere etatenes driftsbevilgning. Arbeids- og velferdsetaten hadde både i 2006 og 2007 et betydelig mindreforbruk på driftsbevilgningen. I 2008 hadde imidlertid etaten et lite overforbruk. Det er behov for å styrke Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning i 2009 for å kunne sikre et godt nivå på etatens tjenester og for at etaten kan være beredt til å takle et høyere ledighetsnivå i 2. halvår 2009.

Det er avdekket avvik i fastsatte kvalitetskrav til saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten. Etaten står overfor utfordringer på flere nivåer når det gjelder å sikre brukerne rett ytelse til rett tid.

Det er samtidig viktig å slå fast at det er flere områder der etaten og forvaltningen har hatt god måloppnåelse, som blant annet kvalifiseringsprogrammet, gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene, overgang til arbeid og oppfølging av arbeidssøkere.

Den kraftige nedgangen i norsk og internasjonal økonomi har ført til en kraftig vekst i arbeidsledigheten, og det er grunn til å forvente en fortsatt oppgang i ledigheten i månedene framover. Det vil føre til en klar økning i antall personer som skal få ytelser eller oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Økt forventet ledighet kan også føre til behov for flere tiltaksplasser. En vurdering av forventet sysselsettingsutvikling og behovene for nye tiltaksplasser vil tas i en helhetlig gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi i revidert nasjonalbudsjett, og det er følgelig ikke et tema i denne stortingsproposisjonen.

1.2 Tiltak

Tiltakene i denne proposisjonen kan kategoriseres i tre hovedgrupper:

1.2.1 Utsatt gjennomføringstidspunkt for enkelte reformer, samt forslag om enkelte regelverksendringer

Dette er tiltak for å redusere problemer for brukerne som følge av lang saksbehandlingstid. Departementet legger opp til følgende tiltak:

• Innføringen av arbeidsavklaringspenger og retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan utsettes til 1. mars 2010. Selv om rettighetsfestingen av arbeidsevnevurdering er utsatt, forventer departementet at metodikken tas i bruk der det ligger til rette for dette. De endringer som er gjort i tiltaksregelverket med virkning fra 1. januar 2009, og som gir etaten økt fleksibilitet i bruken av tiltak og tjenester, påvirkes ikke av utsettelsen av arbeidsavklaringspenger.

• Det gis fullmakt til Arbeids- og velferdsdirektoratet om en forenklet saksbehandling for dagpenger i de tilfeller det er fare for at saksbehandlingstiden blir for lang.

• Det blir mulig å motta rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad mens en venter på å få behandlet et krav om uføreytelse.

1.2.2 Organisatoriske, kompetansemessige og andre tiltak som gjennomføres av Arbeids- og velferdsetaten

Det primære formålet med disse endringene er å bidra til å redusere de negative effektene omorganiseringen har hatt for brukerne. For å bedre situasjonen for brukerne og for å lette situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen redegjøres det i proposisjonen for tiltak som settes inn på ulike nivåer i etaten. Sentrale tiltak er:

• Gjennomgå rutiner for grensesnitt mellom de ulike forvaltningsnivåene med sikte på å foreta nødvendige forenklinger og forbedringer, herunder å vurdere om det er områder der en bør justere på ansvarsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter.

• Iverksette et prosjekt med formål å avdekke og fjerne ineffektive rutiner, og målrette og forenkle eksisterende rutiner ved forvaltningsenhetene.

• Styrke opplæringsaktiviteter som skal fylle kompetansegapene på NAV-kontorene og i etaten for øvrig. Dette gjelder både kompetansegap som følger av etableringene, nye oppgaver og økt ledighet.

• Etablere et uavhengig testmiljø for IKT-drift for å separere drift og testing og dermed øke stabiliteten i IKT-systemene for å sikre jevn saksproduksjon.

• Legge til rette for effektive telefoniløsninger og bedre elektroniske selvbetjeningsløsninger på nav.no.

1.2.3 Forslag om ressursmessig styrking av Arbeids- og velferdsetaten

Etter Regjeringens vurdering er det i tillegg behov for en betydelig ressursmessig styrking av Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning i 2009 for å kunne sikre et godt nivå på etatens tjenester og for at etaten kan være beredt på å takle et høyere ledighetsnivå i 2. halvår 2009. Departementet foreslår at driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten i 2009 styrkes med totalt 710 mill. kroner. Om lag 430 mill. kroner av bevilgningen er nødvendig for at etaten samlet sett skal kunne opprettholde bemanningen ved inngangen til 2009 og dekke økte utgifter som følge av økt premiesats fra Statens pensjonskasse. Om lag 80 mill. kroner skal finansiere tiltak som skal bidra til en mer sikker drift av IKT-systemene i etaten. I tillegg foreslår departementet at det bevilges om lag 200 mill. kroner for å kunne håndtere en forventet framtidig vekst i ledigheten. I tillegg foreslås det at departementet styrkes med 3 mill. kroner for å forsterke departementets kontroll og oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten.

Gjennom NAV-reformen er det antatt administrative gevinster. Med den styrking som her foreslås vil etatens bemanning ved utgangen av 2009 ligge over etatens langsiktige bemanningsbehov etter at reformen er gjennomført. Det vil derfor være grunnlag for gradvis å trappe ned bemanningsnivået i etaten. Usikkerheten rundt ledighetsutviklingen vil også være med på å styre bemanningsbehovet fremover. Regjeringen vil komme tilbake til dette gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

1.3 Forventet effekt

Formålet med de tiltak som gjennomføres og den økonomiske styrkingen som foreslås i denne proposisjonen er å gi Arbeids- og velferdsetaten et bedret handlingsrom til å kunne:

• Sikre rett ytelse til rett tid, dvs. ikke lenger ha uønskede restanser samtidig som man sikrer nødvendig kvalitet i saksbehandlingen.

• Bidra til god oppfølging av brukerne i tråd med NAV-reformens mål, herunder god tilgjengelighet for brukerne.

• Bidra til økt stabilitet i etatens IKT-systemer for å sikre jevn saksproduksjon.

• Gjøre etaten bedre i stand til å møte en situasjon med økende arbeidsledighet.

Regjeringens forslag om å styrke Arbeids- og velferdsetaten vil blant annet bidra til bedre kapasitet ved NAV-kontorene. Dette vil dempe presset mot de kommunale tjenestene ved disse kontorene som i en periode har hatt økt belastning. Samlet sett vil dette gi bedre fungerende NAV-kontorer.

Det er viktig å peke på at både usikkerheten rundt ledighetsutviklingen og andre viktige rammebetingelser gjør at etaten vil kunne stå overfor store nye utfordringer i tiden fremover.

I den ordinære styringsdialogen med departementet vil det bli stilt krav om at Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer både på oppfølging og effekt av de konkrete tiltakene, samt at det redegjøres for hvordan ressursstyrkingen er benyttet.