4 Utfordringer og forslag til nye tiltak

I kapittel 2 er det gitt en gjennomgang av de omstillinger som er gjennomført, både organisatoriske og innholdsmessige innen arbeids- og velferdsforvaltningen. I kapittel 3 er det gitt en kortfattet gjennomgang av resultatene til Arbeids- og velferdsetaten på sentrale områder i 2007, 2008 og til dels inn i 2009. I dette kapitlet vil det bli gitt en samlet vurdering av situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen, med særlig vekt på situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten. Ut i fra dette presenteres tiltak for å bedre situasjonen for brukerne og for å lette situasjonen for Arbeids- og velferdsetaten.

4.1 Utfordringer

Arbeids- og velferdsetaten har betydelige utfordringer i måloppnåelsen på flere viktige områder. Samtidig viser omtalen i kapittel 2 og 3 at måloppnåelsen på mange områder knyttet til reformene og den ordinære driften har vært god. De organisatoriske endringene er gjennomført som planlagt. Nye enheter er opprettet, og et omfattende personalløp er gjennomført. Det er også flere områder der etaten og forvaltningen ikke har hatt store utfordringer knyttet til måloppnåelse i 2007 og 2008. Dette gjelder blant annet kvalifiseringsprogrammet, gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene, overgang til arbeid og oppfølging av arbeidssøkere. Heller ikke på hjelpemiddelområdet er det rapportert om betydelige utfordringer som følge av reformen.

Utfordringene etaten nå står overfor er primært knyttet til følgende områder:

• Ytelsesbehandlingen

• Tilgjengelighet

• Mangelfull oppfølging av personer som mottar helserelaterte ytelser

Svak måloppnåelse på disse områdene skyldes flere forhold. Etaten har gjennomført et krevende reformløp. Selv om dette i stor grad har gått etter plan, har valg av organisering, endringer og nye oppgaver hatt innvirkning på etatens driftssituasjon. Etaten har også dratt med seg utfordringer fra tidligere etater. I tillegg har et endret arbeidsmarked med økt ledighet medført enda større belastning på en allerede presset etat.

Formålet med de organisatoriske endringene har vært at det lokale kontoret skal kunne konsentrere oppmerksomheten om individuell veiledning og oppfølging med sikte på overgang til arbeid og aktivitet gjennom å ha tilgang til forvaltningens samlede virkemiddelapparat. Samtidig skulle ytelsesforvaltningen bli både mer effektiv og kvalitativt bedre.

De organisatoriske endringene har betydd ny arbeidsdeling, nye oppgaver og at tidligere innarbeidede rutiner måtte endres. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at de utfordringer som har ligget i etableringen av forvaltningsenheter og det behov fylkene har hatt for bistand med å iverksette ny arbeidsdeling har vært større enn opprinnelig forventet.

Forsinket behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser er kritisk for brukerne. I tillegg medfører sen saksbehandling i seg selv en ytterligere belastning for arbeids- og velferdsforvaltningen ved at flere henvender seg for å få informasjon om sin sak. Lang saksbehandlingstid for de statlige livsoppholdsytelsene kan også ha bidratt til at flere må søke om økonomisk sosialhjelp i påvente av de statlige ytelsene.

For mange brukere har det å komme i kontakt med etaten og å få korrekt informasjon om sin sak vist seg vanskelig. Tilgjengeligheten på telefon har mange steder vært dårlig. Dårlig tilgjengelighet på telefon fører til at mange møter direkte opp på NAV-kontorene for å få svar på enkle henvendelser. Det er unødig ressurskrevende både for brukerne og medarbeiderne ved NAV-kontorene.

Det er nødvendig med gode IKT-systemer for å understøtte saksbehandlingen i etaten og forvaltningen. Etaten drifter i dag systemer som har sitt utspring i tidligere Aetat og trygdeetaten, i tillegg til at den kommunale delen av NAV-kontoret har egne nettverk. Dette er ikke bare utfordrende for medarbeidere som må sette seg inn i nye systemer. Den manglende koplingen mellom systemene er også ineffektiv i saksbehandlingen og skaper problemer med å innhente resultatinformasjon og statistikk til styring. På sikt vil det være behov for å utvikle og implementere en mer fullverdig og integrert IKT-løsning for arbeids- og velferdsforvaltningen.

Ved etablering av forvaltningsenhetene var det ikke utviklet IKT-basert systemstøtte for saksgangen mellom forvaltningsenhetene og lokalkontorene. Det innebærer at det er manuelle rutiner for overføring av saksdokumenter mellom forvaltningsenhetene og lokalkontorene. Dette har medført at etaten ikke alltid har kunnet opplyse om status for behandling av en sak. Etaten implementerer nå et støttesystem som skal gi oversikt over hvor saken ligger til behandling, men saksdokumentene må fortsatt overflyttes mellom enhetene manuelt. Det har bl.a. medført at enkelte brukere har fått beskjed om å gi samme dokumentasjon flere ganger.

Økt tidsbruk i NAV-kontorene for å håndtere henvendelser om livsoppholdsytelser reduserer samtidig NAV-kontorenes mulighet til å styrke oppfølgingen av brukerne. Oppfølgingen av personer på de helserelaterte ytelsene var svak før reformperioden, noe bl.a. Riksrevisjonen pekte på i sin revisjon for budsjettåret 2005. Arbeids- og velferdsetaten har heller ikke klart å følge opp rehabiliteringspengemottakere eller mottakere av tidsbegrenset uførestønad etter intensjonen. I revisjonen for budsjettåret 2007 retter Riksrevisjonen kritikk mot manglende oppfølging av brukere som mottar helserelaterte ytelser, og da særlig oppfølgingen av personer på tidsbegrenset uførestønad. Det er imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at oppfølgingen av disse gruppene er blitt svekket sammenlignet med hva som var tilfelle før etableringen av Arbeids- og velferdsetaten 1. juli 2006.

Resultatene knyttet til sykefraværsoppfølgingen ved utgangen av 2008 er også på et langt lavere nivå enn de politiske forventningene og etatens egne målsettinger. Etaten har hatt utfordringer på området siden regelverksendringene ble innført. Departementet vil likevel peke på at det nye regimet innebærer at sykmeldte får mer og tettere oppfølging enn tidligere.

Det er imidlertid ikke bare brukerne som har opplevd virkningene av reformtrykket i Arbeids- og velferdsetaten. Også medarbeiderne i etaten har i betydelig grad fått endret sin hverdag. Gamle arbeidsprosesser brytes opp ved etablering av forvaltningsenheter, samtidig som nye roller med nytt arbeidsinnhold etableres.

I gjennomføringen av NAV-reformen er det lagt vekt på at de ansatte skal bli tilført kompetanse tilpasset ny organisering og oppgaveløsning. Det er lagt opp til en omfattende modulopplæring i forbindelse med etablering av NAV-kontor både for ansatte og ledere ved kontorene. Likevel er det mange medarbeidere som melder om at opplæringen ikke er tilstrekkelig, gitt bredden i arbeidsoppgavene.

Erfaringer fra etablerte NAV-kontor viser et hovedskille mellom kontor som velger en full integrering mellom de tidligere tjenesteområdene, og de som opprettholder en viss spesialisering. I en tidlig fase har enkelte kontorer valgt en løsning hvor medarbeiderne skal kunne arbeide innenfor alle fagområder, en såkalt generalistmodell. Med den bredden som er i et NAV-kontor har det bidratt til at mange har opplevd at de ikke strekker til i jobben.

NAV-kontorene står fritt til å velge organisering innenfor de rammer som følger av arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Direktoratet anbefaler imidlertid at NAV-kontorene utarbeider klare rollebeskrivelser for medarbeiderne i kontoret, hvor innhold, ansvar, og kompetansekrav for den enkeltes rolle er klart definert. Direktoratet har videre pekt på at generalistmodellen er en svært krevende form for organisering, og anbefaler derfor at NAV-kontorene legger andre prinsipper til grunn for organiseringen. Direktoratet anbefaler isteden at NAV-kontorene velger en samarbeidsmodell, der bruker skal oppleve en samordnet service, men der den enkelte medarbeider ikke nødvendigvis dekker alle virkemidler, tjenester og ordninger. Samtidig peker direktoratet på at innslaget av generalistmodellen vil være større i små kontorer, og peker på at 200 av NAV-kontorene vil ha fire eller færre statlig ansatte.

Økende tilstrømning av arbeidssøkere, økende restanser og tilsvarende frustrerte brukere bidrar til ytterligere press på de ansatte. Som følge av reformen må medarbeiderne også forholde seg til flere IKT-systemer enn i de gamle etatene, noe som også kan bidra til lavere mestringsgrad i arbeidshverdagen. Foreløpige resultater fra NAV-evalueringen viser at mange ansatte mener at læring fra kolleger i eget kontor og egentrening er den mest nyttige form for opplæring. Etaten rapporterer at en i tiden fremover vil vektlegge mer praksisnær opplæring både i forvaltningsenheter og ved NAV-kontor.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett er en videreføring av de to tidligere etatenes driftsbevilgning. Arbeids- og velferdsetaten hadde både i 2006 og 2007 et betydelig mindreforbruk på driftsbevilgningen. I 2008 hadde imidlertid etaten et lite overforbruk. Det er behov for å styrke Arbeids- og velferdsetaten driftsbevilgning i 2009 for å kunne sikre et godt nivå på etatens tjenester og for at etaten kan være beredt på å takle et høyere ledighetsnivå i 2. halvår 2009, jf. punkt 4.2.5.

Samarbeidet med kommunene rundt etablering og drift av NAV-kontorene rapporteres å gå bra. Direktoratet peker imidlertid på at det isolert sett er en kompliserende faktor at NAV-kontorene må forholde seg til både en statlig og en kommunal styringslinje. Dette fører blant annet til økt behov for samordning. De fleste NAV-kontor har en felles leder. Departementet vil i den forbindelse peke på at samordningsutfordringene antakelig er større der det er todelt ledelse, og at det derfor blir viktig å innhente erfaringer om eventuelle effekter av valg av ledelsesmodell for kontorenes måloppnåelse.

Det er avdekket avvik fra fastsatte kvalitetskrav til saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten. Etaten står overfor utfordringer på flere nivåer når det gjelder å sikre brukerne rett ytelse til rett tid. Det er blant annet behov for å styrke etatens arbeid med risikostyring og internkontroll, jf. omtale under punkt 4.2.4.

4.2 Tiltak

Tiltakene som det redegjøres for her er av ulik art og omfang, og settes inn på ulike nivåer i etaten. Dels er det interne grep som etaten har ansvar for å gjennomføre, og dels er det tiltak som ligger til departementet.

Departementet foreslår enkelte regelverksendringer og forenklinger for å lette saksbehandlingen i etaten, og således sikre at brukerne får sine ytelser til rett tid. Det er også besluttet å bremse reformtempoet noe, for å minske belastningen for NAV-kontor og forvaltningsenheter. Det mest sentrale tiltaket er imidlertid å styrke etatens ressursramme. Det foreslås videre å styrke departementets ressurser og kompetanse for bedre å kunne følge opp Arbeids- og velferdsetaten fremover.

Tiltak som ligger til etaten er bl.a. knyttet til å styrke kompetansen til medarbeidere ved NAV-kontor og forvaltningsenheter, hovedsakelig gjennom praksisnær opplæring. Videre vil etaten endre arbeidsprosesser, tydeliggjøre rutiner og god praksis, samt utvikle støttesystemer i saksbehandlingen. På sentralt nivå i etaten vil en gjennomgå organiseringen i NAV Drift og utvikling (NDU) med formål å se på interne prosesser og grensesnittet mot direktoratet. Direktoratet skal også iverksette tiltak for å bedre etatens interne styringssystemer og intern kontroll.

4.2.1 Reformtempo

Arbeids- og velferdsetatens manglende måloppnåelse innenfor ytelsesbehandlingen, oppfølging av brukere og redusert tilgjengelighet, skyldes dels omfattende omstillinger og utviklingsarbeid knyttet til NAV-reformen. Medarbeidere som skal sikre løpende drift og produksjon, har brukt mer tid på reformaktiviteter og omstillingsarbeid enn forutsatt. Forvaltningen av helserefusjoner og ansvaret for enkeltoppgjør knyttet til pasienttransport binder også opp ressurser ved NAV-kontorene. Samtidig vil innføringen av pensjonsreformen medføre ekstra belastninger i etaten. På bakgrunn av dette har departementet vurdert muligheten av å justere det videre tempoet for gjennomføringen av reformene.

I dette bildet er det avgjørende at etablering av NAV-kontor i 2009 går som planlagt, og at en i hovedsak får på plass førstelinjen over hele landet. Det samme gjelder implementeringen av pensjonsreformen, hvor innføringen av nytt regelverk allerede er forskjøvet til 1. januar 2011. Det arbeides videre med sikte på overflytting av resterende oppgaver knyttet til helserefusjoner til Helsedirektoratet i løpet av 2010 og overflytting av enkeltoppgjør knyttet til pasienttransport til de regionale helseforetakene 1. januar 2010. Dette vil frigjøre ressurser ved NAV-kontorene. Departementet har allerede bestemt seg for å utsette innføringen av arbeidsavklaringspenger og rettighetsfestingen av arbeidsevnevurderinger.

4.2.1.1 Utsette arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurdering

Innføringen av arbeidsavklaringspenger utsettes til 1. mars 2010. Tidspunktet er fastsatt bl.a. ut fra en vurdering av og hensyn til leveranser i pensjonsløsningen, opplæring av etatens medarbeidere, og informasjon til brukere i forkant av ikrafttredelsen. En utsettelse på fem måneder, fra 1. oktober 2009 til 1. mars 2010, vurderes som tilstrekkelig for å lette trykket på etatens gjennomføringsevne og opprettholdelse av den ordinære driften.

Innføringen av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a om behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan anbefales iverksatt samtidig med innføringen av arbeidsavklaringspenger. Dette vil gi etaten bedre tid til å innarbeide arbeidsevnemetodikken, og til å fordele tid til opplæring av medarbeiderne over en lengre periode. Tiltaket vil på den måten bidra til å redusere endringsbelastningen. Ulempen er at brukernes lovbestemte rett til individuelle vurderinger utsettes. Som tidligere nevnt er arbeidsevnevurderinger allerede innført som verktøy i oppfølgingen ved mange NAV-kontorer. De nødvendige IKT-verktøy er allerede på plass ved NAV-kontorene, og mange ansatte i etaten kan bruke metodikken. Departementet har derfor i tildelingsbrevet for 2009 stilt forventninger til etaten om at metodikken tas i bruk der det ligger til rette for dette, også i forkant av at den lovbestemte retten til dette trer i kraft.

4.2.2 Regelverksendringer og forenklinger for å lette ytelsesforvaltningen

I dette avsnittet foreslås det regelverksendringer og forenklinger som vil lette ytelsesforvaltningen og som også vil begrense behovet for økonomisk sosialhjelp som følge av at trygdeytelser forsinkes. Også Arbeids- og velferdsetaten avlastes ved at unødig saksbehandling i forbindelse med refusjonskrav for utbetalt økonomisk sosialhjelp fra kommunen, og eventuell etterbetaling til søkeren, avverges.

4.2.2.1 Forenklet behandling av dagpengesøknader

Situasjonen med økende arbeidsledighet har ført til at etaten i en periode har hatt betydelige restanser på behandling av krav om dagpenger. Målet for etaten er at 80 pst. av søknadene skal anvises innen 21 dager. Det innebærer at kurante saker skal behandles innen fristen.

For å kunne ta stilling til om vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt i den enkelte sak, er det særlig tre forhold det må foreligge opplysninger om, og som må være dokumentert:

• Arbeidsinntekt foregående år, som må tilfredsstille kravet til minsteinntekt, jf. folketrygdloven § 4-4. Slik informasjon overføres elektronisk fra Skatteetaten, men kan være ufullstendig i begynnelsen av hvert kalenderår.

• Vanlig arbeidstid, dvs. arbeidstiden forut for arbeidsløsheten, som må tilfredsstille kravet til arbeidstidsreduksjon, jf. folketrygdloven § 4-3 (og § 4-13).

• Sluttårsak, som skal dokumentere ufrivillig og reell arbeidsløshet, jf. folketrygdloven § 4-5.

Forsinkelser i saksbehandlingen pga. innhenting av slik dokumentasjon vil normalt utgjøre en mindre del av totalantallet saker, men er en dominerende årsak til at saker kan bli liggende ubehandlet. Raskere og mer summarisk behandling på dette punktet har derfor betydning for å kunne fatte vedtak innenfor den tidsrammen som gjelder.

Selv om direktoratet rapporterer at dagpengesaker nå behandles innenfor fastsatte krav, jf. punkt 3.5 bør en ta høyde for at etatens samlede situasjon framover kan tilsi at saksbehandlingen kan være utsatt for svingninger i enkeltfylker eller regioner. I slike situasjoner kan det være behov for å kunne iverksette en noe enklere saksbehandling.

På bakgrunn av dette foreslås det at Arbeids- og velferdsetaten gis fullmakt til å iverksette forenklet saksbehandling når det gjelder dokumentasjon av arbeidstid og sluttårsak. Ved å avgrense grunnlaget for utbetaling til manglende dokumentasjon av disse forholdene, vil ikke alle saker omfattes, men de som i dag omfattes av kravet til saksbehandling innen 21 dager. Fullmakten kan iverksettes når tilstrømming av ledige eller forhold ved saksbehandling tilsier at det er fare for at utbetalingsmålet på 21 dager er i fare. Gitt denne rammen bør det ikke være fare for at forenklet saksbehandling ubegrunnet blir tatt i bruk på bred skala i etaten.

Innvilgelsesvedtak fattet uten forhåndskontroll av de opplysningene søker selv gir, innebærer økt risiko for feilutbetalinger. For å sikre forsvarlig forvaltning skal vedtakene kontrolleres når dokumentasjon foreligger. Det sikres ved at det i vedtaksbrevet til brukeren fremgår at manglende dokumentasjon skal ettersendes og at vedtaket vil kunne bli omgjort i tråd med forvaltningslovens § 35 siste ledd som følge av den etterfølgende kontrollen. Dette gir grunnlag for etterkontroll og oppfølging, i alminnelighet ved at etaten selv må ringe arbeidsgivere, kontrollere opplysninger og/eller be om korrekt dokumentasjon. Det kreves ikke et nytt vedtak, unntatt når vedtaket må endres fordi dokumentasjonen i etterkant viser at det er uriktig og bygd på ukorrekt informasjon.

En slik ordning vil innebære noe økt ressursbruk i forbindelse med etterkontroll og eventuell omgjøring av vedtak og tilbakekreving av feilutbetalinger. Dette merarbeidet er av en langt mindre dimensjon enn andre alternativer for raskere utbetalinger som er vurdert.

Ut over de ovennevnte tilpasninger i standard innvilgelsesbrev, krever ordningen ingen systemtilpasninger i etaten. Det kreves heller ingen regelverksendringer for iverksetting.

4.2.2.2 Rett til fortsatt tidsbegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger i påvente av behandling av krav om uføreytelse

Økende saksbehandlingstid i Arbeids- og velferdsetaten har medført at en del brukere som har mottatt tidsbegrenset uførestønad og som har framsatt nytt krav om uføreytelse, har blitt stående uten stønad som følge av at etaten ikke har rukket å behandle saken tidsnok. Dette gjelder også i tilfeller hvor brukere har framsatt krav i god tid før utløpet av stønadsperioden. Regjeringen vil derfor fremme lovforslag om at den som mottar tidsbegrenset uførestønad, og som framsetter nytt krav om uføreytelse innen tre måneder før utløpet av stønadsperioden, skal få rett til fortsatt stønad inntil kravet er avgjort. Det vil videre bli foreslått at den som framsetter nytt krav om uføreytelse senere enn tre måneder før stønadsperioden løper ut, kan gis ytelse fram til kravet er avgjort. Dette vil gi brukerne større grad av forutsigbarhet vedrørende framtidig inntektssituasjon.

Tilsvarende problemstilling som for tidsbegrenset uførestønad gjelder mottakere av rehabiliteringspenger som framsetter krav om uføreytelse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor fastsette en endring i forskrift om rehabiliteringspenger som gir etaten kompetanse til å yte fortsatt rehabiliteringspenger i påvente av at krav om uføreytelse avgjøres. Perioden rehabiliteringspengene kan forlenges settes til fire måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere fire måneder. Den nye bestemmelsen vil således bli lik den tilsvarende bestemmelsen for arbeidsavklaringspenger. Det finnes også lignende bestemmelser om ytelser ved overgangen mellom rehabiliteringspenger og attføringspenger og mellom attføringspenger og uføreytelser. Når arbeidsavklaringspenger blir innført vil det ikke lenger være behov for disse bestemmelsene.

Det er ikke forventet at forslagene vil medføre nevneverdige ekstra utbetalinger. Mange som mottar tidsbegrenset uførestønad eller rehabiliteringspenger vil ha rett til fortsatt trygdeytelse og således uansett få ytelsen etterbetalt. De fleste krav om ny uføreytelse framsettes i samråd med NAV-kontoret, hvilket innebærer at det vil være foretatt en foreløpig vurdering av kravet. Gruppen av dem som vil få fortsatte rehabiliteringspenger i påvente av uføreytelse er også relativt liten, da det allerede er mulighet til å tilstå ytelser ved overgangen mellom rehabiliteringspenger og attføringspenger og mellom attføringspenger og uføreytelser.

4.2.3 Tiltak i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet

Gjennom å etablere forvaltningsenheter skal NAV-kontorene få frigjort tid til individuell veiledning og oppfølging ved at forvaltningsoppgavene knyttet til ytelsene flyttes ut av NAV-kontoret. NAV-kontoret skal være brukerens kontaktpunkt og NAV-kontoret skal kunne nytte alle de aktive virkemidlene forvaltningen rår over for å understøtte brukernes vei tilbake til arbeid eller økt deltakelse i samfunnet. Dette er også gjenspeilet i retningslinjene Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet knyttet til ytelser med aktivitetskrav, jf. punkt 2.3.2.2. Ved etableringen av forvaltningsenhetene var intensjonen at det ikke skulle oppstå nye koordineringsbehov. Samhandlingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter skal gjennomføres uten å måtte involvere brukeren, men brukeren kan likevel også ta direkte kontakt med forvaltningsenheter ved behov. Forvaltningsenhetene er heller ikke overordnet NAV-kontoret ved behandling av ytelser, men inngår i en helhet hvor NAV-kontoret og forvaltningsenhetene har ulike oppgaver.

Å konsentrere NAV-kontorets innsats til de brukernære oppgavene skal stå fast, men det er løpende behov for å vurdere om arbeidsdelingen er rett.

4.2.3.1 Støtte til NAV-kontor og kompetansetiltak

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2008 igangsatt et prosjekt «Tidlig drift» som skal arbeide med å utvikle tiltak som støtter opp om drift og ledelse av NAV-kontorene. Prosjektet har gjennom en rekke undersøkelser og besøk ved NAV-kontor kartlagt hva som skal til for at NAV-kontorene skal fungere som gode tjenesteytere overfor brukerne. Resultatene fra kartleggingen viser blant annet at det er usikkerhet rundt roller, kompetansekrav og organisering av NAV-kontor. Prosjektet «Tidlig drift» bistår nå de fleste fylker med å komme gjennom den kritiske fasen rett etter at kontoret har blitt et NAV-kontor, på en måte som sikrer god brukerservice og mestringsevne hos de ansatte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at det er og vil bli iverksatt opplæringsaktiviteter som skal fylle kompetansebehovene på NAV-kontorene. Dette gjelder både kompetansebehov som ikke er blitt tilstrekkelig ivaretatt i forbindelse med etableringene, og øvrige omstillinger i perioden etter at kontoret er gått over i en driftsfase, eller på grunn av økende ledighet. Samtidig vil etaten på basis av erfaringer og evalueringer iverksette nye opplæringstiltak på en måte som sikrer effektiv læring og gir medarbeiderne økt mestring i møte med brukerne. I sine tilbakemeldinger til Arbeids- og velferdsdirektoratet har flere fylkeskontor påpekt at den mest effektive læringen for egne medarbeidere skjer gjennom praksisnær opplæring. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil derfor vri opplæringen av medarbeiderne i NAV-kontorene i retning av mer praksisnær opplæring. Dette omfatter både skulder ved skulder opplæring, medlytt i kundesenter, kollegaveiledning og ulike typer opplæringsopplegg hvor medarbeidere, med bistand av en kompetanseveileder, jobber med konkrete saker eller reelle møter med brukere.

4.2.3.2 Bedre styring av produksjonen i forvaltningsenhetene

Utfordringer knyttet til restanse og produktivitet skal møtes med effektivisering av arbeidsprosesser og rutiner i forvaltningsenhetene, samt reallokering av ressurser. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at en har igangsatt et prosjekt med formål å avdekke og fjerne inneffektive rutiner, og målrette og forenkle eksisterende rutiner. Måloppnåelsen på ytelsesforvaltningsområdet varierer betydelig mellom fylker, og en kartlegger derfor «beste praksis» i fylker med god måloppnåelse, med sikte på læring og implementering i andre fylker.

Etatens styringssystem for ytelsesforvaltningsområdet skal forbedres ved hjelp av sentralt utviklede verktøy for styring og oppfølging av produksjon. Det vil videre bli lagt vekt på mer praksisnær opplæring i forvaltningsenhetene. Rutinebeskrivelser og beskrivelser av regelverk skal gjøres lettere tilgjengelig for saksbehandlere, slik at regelverksforståelsen ved forvaltningsenhetene blir bedre.

Stabile og pålitelige IKT-verktøy er en nødvendig forutsetning for at etaten kan klare å utføre oppgaver knyttet til ytelsesforvaltning på en effektiv og god måte. Kortsiktige tiltak innenfor IKT-området er omtalt under punkt 4.2.3.4.

I den kritiske fasen etaten nå er inne i har det vært nødvendig å gjennomføre kortsiktige tiltak i flere fylker gjennom egne innsatsteam som bistår fylker med problemer innenfor enkelte saksområder. Det er også fordelt saker fra enkeltfylker, blant annet Oslo, til fylker som har produksjonskapasitet. Dette er tiltak som også kan være aktuelt å benytte i tiden fremover, uavhengig av hvor ulik utviklingen vil være på fylkesnivå.

Det vil også være nødvendig å forbedre arbeidet med ytelsesbehandlingen ved NAV-kontorene. For at NAV-kontoret skal kunne konsentrere sin oppfølging og veiledning mot de som har størst behov, er det nødvendig å gi brukerne mer pedagogisk og tilgjengelig støtte til utfylling av søknadsskjema på nettet, samt videreutvikle faktaark med sentral informasjon om de ulike ytelsene og søknadsprosessen. Det skal dessuten etableres bedre rutiner ved NAV-kontorene, slik at nødvendig dokumentasjon sikres ved innlevering av søknad.

4.2.3.3 Klargjøre samhandlingen og grensesnitt mellom forvaltningsenhet og NAV-kontor

Samhandlingen mellom de enkelte NAV-kontor og forvaltningsenheter skal i utgangspunktet følge Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer for nasjonal oppgavedeling og nasjonale grensesnitt. Direktoratet vil fortløpende vurdere å avvike fra etablerte grensesnitt mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter i enkelte fylker når dette er hensiktsmessig.

Det varier i dag i hvilken grad det enkelte fylke følger direktoratets retningslinjer. I tillegg fungerer ikke oppgavedelingen og grensesnittene fullt ut, noe som bl.a. skyldes manglende elektronisk dokumenthåndtering og utfordringer knyttet til manglende kopling mellom eksisterende saksbehandlingssystemer. Tiltak på lengre sikt vil derfor være knyttet til utvikling av støttesystemer i saksbehandlingen.

Direktoratets tiltak i inneværende år på dette området, vil bl.a. være å sørge for at nasjonale grensesnitt for arbeidsdeling mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter er på plass i alle fylker innen november. Direktoratet vil i løpet av våren gjennomgå rutiner for grensesnitt med sikte på å foreta nødvendige forenklinger og forbedringer, herunder å vurdere om det er områder der en bør justere på ansvarsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter. Evt. endringer av grensesnitt og ansvarsdeling mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter vil skje etter drøfting mellom direktoratet og KS. Videre vil en gjennomføre praksisnær opplæring ved NAV-kontorene, bl.a. for å påse at frister for oversendelse av post og saker til forvaltningsenheter overholdes, og at nødvendig dokumentasjon følger saken.

Direktoratet står fritt til å styre ressursene i etaten, og direktoratet rapporterer at behovet for (midlertidige) avvik fra etablerte grensesnitt mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter vil bli fortløpende vurdert i det enkelte fylke når dette er hensiktsmessig. Dette innebærer eksempelvis at NAV-kontor med ledig kapasitet og nødvendig kompetanse, kan bistå forvaltningsenheter i perioder med økt press, f.eks. gjennom å bygge ned restanser. Det langsiktige målet er likevel å rendyrke arbeidsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, slik at disse fungerer mest mulig effektivt til beste for brukerne.

4.2.3.4 Støttesystemer i saksbehandlingen

Bedre manuell posthåndtering

Direktoratet iverksetter tiltak for at gjeldende nasjonale rutiner gjøres kjent og følges opp av medarbeidere som mottar og fordeler post i etaten. Sentrale tiltak er opplæring av medarbeiderne, og å forbedre tilgjengeligheten av gjeldende rutiner på intranettet. Etaten skal sikre at posten blir håndtert effektivt inntil sentralt postmottak er operativt, jf. omtale under.

Elektronisk dokumenthåndtering

Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert programmet Fagportalen, hvor formålet er å innføre elektronisk fagpost i etaten. I stedet for dagens løsning, hvor NAV lokalt i realiteten er postmottak for hele etaten og håndterer all post manuelt, arbeider en for at et sentralt postmottak skal foreta elektronisk skanning og registrering av inngående post, samt journalføring og fordeling av saker videre i organisasjonen. Direktoratet arbeider med sikte på at dette skal kunne være på plass i etaten i løpet av 2010.

IKT-løsningene

Gjennom NAV-reformen ble det utviklet en ny IKT-infrastruktur (IKT-basis) som tas i bruk ved etableringen av NAV-kontorene slik at alle eksisterende saksbehandlingssystemer blir tilgjengelig på en arbeidsflate. IKT-basis inkluderte ikke utvikling av mer integrerte løsninger. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med langsiktige planer for å effektivisere og modernisere etatens IKT-løsninger og infrastruktur. Dette inngår som ledd i direktoratets overordnede IKT-strategi.

Det ligger et klart potensial i videre sanering og konsolidering av IKT-systemer og løsninger i etaten. Dette er imidlertid et langsiktig arbeid, og vil medføre vesentlige kostnader for etaten.

Som det er redegjort for tidligere, er det implementert flere nye IKT-løsninger uten at gamle systemer er faset ut. Økt antall IKT-løsninger og kompleksiteten i disse skaper utfordringer for drift og stabilitet i forhold til vedlikehold, endring/feilretting og brukerstøtte. Hovedtiltakene på IKT-området i 2009 for å oppnå stabil drift vil være:

• Øke kompetanse/ressurser til feilretting, testing og arbeid med driftsproblemer.

• Økte maskinressurser på saksbehandlerløsningene for å bedre både driftsstabiliteten og testkapasiteten.

• Separere test og produksjonsmiljø for økt stabilitet i produksjon samt bedre ytelse i test for å bedre driftsstabiliteten og testkapasiteten.

Kostnader knyttet til disse tiltakene er omtalt under punkt 4.2.5.

4.2.3.5 Støttesystemer i kontakt med brukerne og samhandlere

Telefoni

Som redegjort for tidligere har Arbeids- og velferdsetaten store utfordringer på telefoniområdet. Det er i dag 5 kundesentre i etaten, dvs. at NAV-kontorer i Østfold, Hedmark, Rogaland, Hordaland og Nordland er koplet opp mot kundesentre. NAV-kontor i øvrige fylker håndterer telefonhenvendelsene selv, og det etableres her telefonimottak i kontoret.

Som følge av økte problemer med telefoni, iverksatte etaten en rekke strakstiltak i 2008 som videreføres i 2009. Tiltakene omfatter bl.a. oppgradering av utstyr som gir økt kapasitet og bedre funksjonalitet for telefonitjenester, etablering av telefonmottak ved NAV-kontor som kan besvare enklere spørsmål, og kompetansekøer som sikrer tilgjengelighet til forvaltningsenheter og pensjonsenheter for brukerne.

Direktoratet rapporterer om at en ser effekt av disse tiltakene. Som omtalt i punkt 3.6.1.3 er andel besvarte anrop ved kundesenter 96 pst., mens andel besvarte anrop innen 30 sekunder er 69 pst. Det er også skjedd en klar forbedring i NAV-kontorene, der andel besvarte anrop i februar 2009 var 86 pst. og andel besvarte anrop innen 30 sekunder var 58 pst. Denne forbedringen har skjedd til tross for at det var en 25 pst. økning i antall henvendelser fra november 2008 til januar 2009.

I enkelte NAV-kontorer er imidlertid resultatene fortsatt for dårlige. Alle NAV-kontor har fått oppgradert utstyret og har etablert kompetansekøer mot forvaltningsenheter. Brukerne skal også kunne ta direkte kontakt med forvaltningsenheter ved behov. Etaten har videre fått økt kunnskap om trafikkmønstre, bemanningsplanlegging og de mest stilte spørsmålene fra brukerne. Fylkene utarbeider også mål og planer for organisering av telefoni i førstelinjen som nå implementeres. Direktoratet rapporterer at telefonisatsningen i løpet av 2009 vil sikre ønsket resultatoppnåelse for telefonitjenesten over hele landet.

Direktoratet rapporterer videre at på lengre sikt er det ønskelig å etablere kundesentre i alle landets fylker. Strategien er imidlertid ikke blitt realisert i reformperioden som følge av den samlede endringsbelastningen i etaten.

Som følge av at det for enkelte brukere har påløpt urimelig høye kostnader ved bruk av etatens telefonitjenester, har en vurdert tiltak som kan bidra til reduksjon i disse kostnadene. Direktoratet rapporterer at hovedstrategien er å redusere ventetidene på telefon, jf. ovenfor.

I de tilfeller der brukere har fått høye telefonkostnader, har dette sammenheng med bruk av mobiltelefon (og spesielt kontantkort). Samlet kostnad påvirkes primært av ventetid på telefon, men er også avhengig av mobiloperatørens prisfastsettelse, og av etatens nummerstruktur og taksering.

Direktoratet rapporterer at det nå jobbes med en justering av nummerstrukturen for å håndtere dette problemet. Det er spesielt overgang til geografisk nummer for alle NAV-kontorer, sett i sammenheng med tiltak for å redusere ventetiden for telefonitjenestene, som reduserer kostnadene for brukerne. Dette vil gi resultater på linje med sammenlignbare offentlige tjenester. Inntil disse tiltakene har fått full effekt, vil direktoratet også ha en løpende vurdering av behov for å etablere andre tiltak som vil redusere kostnadsbelastningen for enkeltbrukere, herunder en «callback»-løsning. Dette innebærer at brukere på et gitt tidspunkt vil få tilbud om å bli ringt tilbake, samtidig som han/hun får beholde sin opprinnelige plass i køen.

Nav.no/ selvbetjeningsløsninger

Nav.no er Norges største offentlige nettsted med 3 mill. besøk hver måned. Elektronisk samhandling mellom etaten og brukere/samarbeidspartnere er et viktig virkemiddel for å øke effektiviteten ved NAV-kontorene og forvaltningsenhetene. Det er for eksempel unødvendig bruk av ressurser at medarbeidere i NAV-kontoret registrer CVer når arbeidssøkerne kan benytte selvbetjeningsløsningen. Arbeids- og velferdsetatens vil derfor i 2009 gjennomføre flere tiltak for å bedre elektronisk samhandling, selvbetjening og bruk av nav.no som informasjonskanal. Disse tiltakene vil også bidra til å frigi ressurser, og således bedre oppfølging også av dem som ikke benytter seg av selvbetjeningsløsningene.

For å avlaste kontorene og kundesentrene for telefonhenvendelser skal informasjonen på nav.no forbedres for å bli mer forståelig og lettere tilgjengelig for brukerne. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil endre design og struktur på nav.no for å lette veien til selvbetjeningsløsningene i tillegg til å bedre funksjonaliteten i selvregistreringsløsningen for arbeidssøkere. Etaten planlegger også å forbedre eksisterende selvbetjeningsløsninger for arbeidsgivere, slik at flere stillinger registreres av arbeidsgiver på nav.no, og slik at det blitt lettere for brukere å finne relevante stillinger på etatens internettsider.

Elektronisk innsending av legeattester og sykmeldinger

Elektronisk innsending av sykemelding fra lege til Arbeids- og velferdsetaten har siden 2003 vært tilgjengelig i den såkalte Ei@-løsningen. I løpet av 2008 ble det registrert i overkant av 4 mill. sykemeldinger. I overkant av 25 pst. av disse ble innsendt elektronisk. Arbeids- og velferdsetaten har gjort store investeringer i utviklingen av Ei@-løsningen. Det er avgjørende for kostnadseffektiviteten og gevinstrealiseringen av løsningen at leger tar den i bruk. Dagens parallelle forvaltning av papirsystemer og elektroniske løsninger er kompliserende og skaper unødige administrative kostnader. Arbeids- og velferdsetaten har beregnet at etaten vil spare et betydelig antall årsverk, anslagsvis mellom 50 og 100, på å motta sykmeldinger og legeerklæringer elektronisk.

Under behandling av Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) ga Stortinget sin tilslutning til Regjeringens forslag om innføring forskriftshjemmel for å kreve elektronisk innsending av legeattester og sykmeldinger til Arbeids- og velferdsetaten. Departementet ønsker å pålegge elektronisk innsending så fort dette er praktisk mulig, og med tilbørlig hensyn til legenes og andre brukeres interesser. Foreløpig tidsplan for forskriftsfestingen er 1. halvår 2010. Den nærmere tidfestingen vil bli fastlagt i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet.

4.2.4 Risikostyring og intern kontroll

4.2.4.1 Internkontroll i Arbeids- og velferdsetaten

En virksomhet som forvalter 280 mrd. kroner gjennom rundt 40 ulike ordninger med kompliserte regelverk står overfor spesielle utfordringer når den skal oppnå sine mål. God risikostyring og internkontroll er viktige verktøy for ledelsen.

De gamle etatene hadde også, forut for etablering av Arbeids- og velferdsetaten, fått kritikk av Riksrevisjonen knyttet til svakheter i ytelsesforvaltningen. Det har blant annet vært pekt på svak internkontroll, manglende innhenting av dokumentasjon, feil i vilkårsvurderingene, feil inntektsgrunnlag og manglende sporbarhet av inntektsopplysningene som er lagt til grunn. Dette har i en del tilfeller ført til feilutbetalinger.

Ved etableringen av Arbeids- og velferdsetaten i 2006 skulle to forskjellige organisasjoner sys sammen til en funksjonell helhet. Dette innebærer endrede rutiner, nye datasystemer og nye oppgaver for den enkelte. Parallelt skulle det etableres et kontrollmiljø som kan ivareta behovet for kvalitetssikring av saksbehandling og pengestrømmer. Dette har vært en kontinuerlig prosess i etaten, og prosessen er ennå ikke fullført.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har rapportert om mangelfull internkontroll som gir utfordringer med å etterleve interne og eksterne krav til kontroll og regnskapskvalitet. Dette er også påpekt av Riksrevisjonen i Dok. nr. 1 for 2007. Det er etablert et rammeverk for internkontroll og risikostyring i etaten, men det gjenstår et omfattende arbeid med implementering av rammeverket i 2009 og videre framover.

Omfattende endringer i organisering og arbeidsprosesser utgjør en risikofaktor for midlertidig svekkelse av internkontrollen. Den siste tidens store arbeidspress er en tilleggsbelastning. Det er en fare for at dette kan bidra til et økt antall feilutbetalinger, ev. også økt omfang av misbruks- og mislighetssaker.

Ved siden av målet om restansenedbygging er det derfor et prioritert mål for etaten å etablere et godt kontrollmiljø og bedre kontrollrutiner med sikte på i enda større grad å hindre feilutbetalinger og avdekke misbruk og eventuelle misligheter. Kontrollmiljøet er grunnmuren som de andre komponentene i internkontrollen bygger på, og omfatter menneskene i etaten-deres individuelle egenskaper og integritet, etiske verdier, holdninger og kompetanse - og hvordan virksomheten er organisert. Ledelsesfilosofi, lederstil og driftsform inngår også i kontrollmiljøet. Til sammen skaper dette en helhet der kravene til kvalitet er kjent og forstått av alle ansatte.

4.2.4.2 Arbeids- og inkluderingsdepartementets krav til og ansvar for internkontrollen i Arbeids- og velferdsetaten

Mål- og resultatstyring er det grunnleggende styringsprinsippet i staten. Dette innebærer at virksomheten har stor frihet til selv å velge virkemidler for å nå de fastsatte målene. For at departementet skal kunne ivareta sitt styringsansvar, er det avgjørende at internkontrollen i etaten fungerer slik som fortutsatt.

Selv om mange av Arbeids- og velferdsdirektoratets oppgaver er regelstyrte, vil det finnes ulike måter å organisere og gjennomføre oppgavene på. Dette er en del av de nødvendige frihetsgradene som etatsledelsen må ha. God internkontroll og risikostyring er ledelsens verktøy for å sikre at målene nås.

God internkontroll og risikostyring er et viktig delmål i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten for 2009, slik det har vært det i tidligere år. I brevet heter det:

«Arbeids- og velferdsetaten skal ha en effektiv intern kontroll som er i tråd med statens økonomiregelverk. Internkontrollen skal sikre at etatens virksomhet og tjenester er i samsvar med lovpålagte krav, samt føringer gitt i dette tildelingsbrev og øvrige styringsdokumenter. Internkontrollen skal også bidra til å forebygge og avdekke økonomiske misligheter eller kriminalitet i egen virksomhet.

Arbeids- og velferdsetaten skal vurdere risiko knyttet til etatens virksomhet.

Risikovurderingene skal baseres på vurderinger av sårbarhet/aktualitet og konsekvenser av svikt. Innretningen av etatens intern kontroll skal gjenspeile avdekket risiko. Internkontrollen skal videre bidra til å sikre at det legges frem et samlet regnskap for etaten som gir et korrekt og samlet økonomisk bilde av alle aktiviteter i etaten.»

Spørsmålet om etatens internkontroll og risikostyring er et fast tema på etatsstyringsmøtene mellom Arbeids- og velferdsetaten og departementet.

4.2.4.3 Utfordringer og tiltak

Arbeids- og velferdsetaten står overfor utfordringer på flere nivåer. Etaten har et omfattende sett av rutiner, og det arbeides med å gjøre rutinene mer praktisk tilgjengelig for saksbehandlerne. Det er også en utfordring å sørge for at kjente rutiner og kontroller faktisk utføres. Endelig er det en utfordring knyttet til å sikre samsvar mellom rapporterte og faktisk gjennomførte kontroller.

I en stor og omfattende virksomhet som Arbeids- og velferdsetaten vil det ikke være mulig - og heller ikke ressursmessig forsvarlig - å etablere tilstrekkelig omfattende kontroller til å sikre at det ikke kan skje feil i saksbehandling eller økonomiforvaltning. Toleransen for feil må imidlertid være lav i saker som gjelder enkeltpersoners livsopphold eller inntektsgrunnlag. Å finne den optimale balansen mellom for mye og for lite kontroll vil være en løpende - og vanskelig - avveining for etaten.

Arbeids- og velferdsetaten har, som en av 12 av i alt 227 statlige virksomheter, en egen internrevisjonsenhet som rapporterer direkte til direktøren. Internrevisjonen er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til formål å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Revisjonen skal etterse, evaluere og være en pådriver i etatens risikostyring, internkontroll og virksomhetsstyring.

God internkontroll vil likevel alltid primært være et ansvar for linjen i organisasjonen. Arbeids- og velferdsetaten har i den siste tiden lagt stor vekt på raskere saksbehandling og å imøtekomme brukernes behov på en smidig måte. Dette kan ha ført til en svekkelse av kravene til kontroll. Det rapporteres om manglende kunnskap om og forståelse for formålet med de interne kontrollrutinene. Lederfokus og lederoppfølging av kontrollrutiner har til dels vært manglende.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider nå en handlingsplan som tar utgangspunkt i dette opplevde motsetningsforholdet mellom effektiv produksjon og en betryggende saksbehandling. Handlingsplanen beskriver tiltak for å lukke avstanden mellom dagens situasjon og de krav som stilles i etatens interne retningslinjer og standarder for kvalitet.

Et kortsiktig tiltak vil være å fastsette og tydeliggjøre minimumskrav til internkontroll knyttet til hovedaktivitetene i ytelsesforvaltningen. Ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet vil de største livsoppholdsytelsene bli viet særlig oppmerksomhet. Minimumskravene skal gjøres tilgjengelig for alle ansatte gjennom en web-applikasjon, og betydningen av god internkontroll vil være et gjennomgangstema i styringsmøter og lederoppfølgingssamtaler.

4.2.4.4 Styrking av departementets kapasitet på området

Arbeids- og velferdsetaten er en av de største og mest komplekse virksomhetene i Norge. Etableringen av etaten har ført med seg en omfattende omstilling i organisasjonen som ennå ikke er sluttført. Utviklingen i økonomien har også gitt nye utfordringer som må håndteres.

I denne situasjonen er det behov for å styrke departementets kapasitet til å styre og følge opp Arbeids- og velferdsetaten, ikke minst ved økt vekt på løpende oppfølging på områder som peker seg ut som særlig viktige ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet (controllervirksomhet). Aktuelle områder som følges tett inkluderer restanseutviklingen, utviklingen i ledighet og gjennomføring av tiltak for både ledige og personer med nedsatt arbeidsevne, kvalifiseringsprogrammet og de større IKT-prosjektene. Departementet vil i tillegg ha et særskilt fokus på etatens arbeid med både internkontroll og generell økonomistyring. Det er også aktuelt å bruke ekstern bistand til evaluering av situasjonen på spesielle fagområder.

Denne styrkingen skal ikke endre ansvarsdelingen mellom direktorat og departement, men skal kunne gi departementet et mer selvstendig grunnlag for å vurdere etatens gjennomføring og måloppnåelse.

4.2.5 Økonomi

Det er behov for å styrke Arbeids- og velferdsetaten driftsbevilgning i 2009 for å kunne sikre et godt nivå på etatens tjenester, og for at etaten kan være beredt på å takle et høyere ledighetsnivå i 2. halvår 2009.

Arbeids- og velferdsetaten styrket bemanningen i forvaltningsenhetene og NAV-kontorene i 2. halvår 2008 for å få kontroll over restansesituasjonen. Den økte bemanningen har gitt en bedring i restansesituasjonen. Men det er behov for å videreføre denne bemanningen for å kunne bygge restansene ytterligere ned og for å møte en økning i antall krav om ytelser, særlig i antall søknader om dagpenger. Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at dersom etatens fylkesledd samlet sett skal videreføre den bemanning den hadde ved inngangen til 2009, tilsier det isolert sett en styrking på om lag 320 mill. kroner sammenlignet med den rammen direktoratet hadde tildelt fylkene basert på etatens samlede driftsramme etter at etaten var styrket med 156 mill. kroner i tiltakspakken i februar.

Noe av bakgrunnen for fylkenes stramme driftssituasjon er at etaten har hatt en vekst i driftsutgifter til IKT og til økte husleieutgifter som følge av NAV-reformen og pensjonsreformen. I tillegg har Statens pensjonskasse premiesats for pensjon økt med 2,08 pst. poeng fra 2008 til 2009. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at isolert sett gir økt premiesats en økning i etatens utgifter på om lag 110 mill. kroner i 2009. Utgifter til pensjonspremie er, sammen med lønn mv, en del av de samlede kostnadene Arbeids- og velferdsetaten har knyttet til sine ansatte, og svingninger i disse utgiftene skal normalt håndteres innenfor budsjettrammen. Dersom Arbeids- og velferdsetaten skulle dekke inn disse kostnadene i 2009, måtte det skje gjennom å redusere tjenesteproduksjonen, noe som vil være uheldig i dagens situasjon.

Regjeringen foreslår videre at etatens driftsbevilgning for 2009 økes med 200 mill. kroner for å forberede etaten på et evt. høyere ledighetsnivå enn det som er lagt til grunn i St.prp. nr. 37 (2008-2009). Dette bidrar dessuten til å gjøre det mulig for etaten å opprettholde innsatsen overfor andre grupper enn de som nå bli arbeidsledige.

For raskt å iverksette tiltak som kan sikre en mer sikker drift av IKT-systemene vil direktoratet iverksette flere tiltak i 2009, jf. punkt 4.2.3.4. For å gjennomføre disse tiltakene er det isolert sett behov for å styrke Arbeids- og velferdsetaten med 80 mill. kroner i 2009.

Samlet sett foreslås det at Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning styrkes med totalt 710 mill. kroner i 2009.

Gjennom NAV-reformen er det antatt administrative gevinster. Med den styrking som her foreslås vil etatens bemanning ved utgangen av 2009 ligge over etatens langsiktige bemanningsbehov etter at reformen er gjennomført. Det vil derfor være grunnlag for gradvis å trappe ned bemanningsnivået i etaten. Regjeringen vil komme tilbake til dette gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Gjennomgangen i denne proposisjonen har vist at det er behov for å styrke departementets kontroll og oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Det foreslås derfor å styrke Arbeids- og inkluderingsdepartementet med 3 mill. kroner til dette formålet, jf. omtale under punkt 4.2.4.4.

4.2.6 Forventet effekt av tiltakene og videre oppfølging

I proposisjonen er det redegjort for organisatoriske og økonomiske tiltak som skal bedre situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Formålet med de tiltak som gjennomføres og den økonomiske styrkingen som foreslås i denne proposisjonen er å gi Arbeids- og velferdsetaten et bredt handlingsrom til å kunne:

• Sikre rett ytelse til rett tid, dvs. ikke lenger ha uønskede restanser samtidig som man sikrer nødvendig kvalitet i saksbehandlingen.

• Bidra til god oppfølging av brukerne i tråd med NAV-reformens mål, herunder god tilgjengelighet for brukerne.

• Bidra til økt stabilitet i etatens IKT-systemer for å sikre jevn saksproduksjon.

• Gjøre etaten bedre i stand til å møte en situasjon med økende arbeidsledighet.

Regjeringens forslag om å styrke Arbeids- og velferdsetaten vil blant annet bidra til bedre kapasitet ved NAV-kontorene. Dette vil dempe presset mot de kommunale tjenestene ved disse kontorene som i en periode har hatt økt belastning. Samlet sett vil dette gi bedre fungerende NAV-kontorer.

Det er viktig å peke på at usikkerheten rundt ledighetsutviklingen og andre viktige rammebetingelser gjør at etaten vil kunne stå overfor store nye utfordringer i tiden fremover.

I den ordinære styringsdialogen med departementet vil det bli stilt krav om at Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer både på oppfølging og effekt av de konkrete tiltakene, samt at det redegjøres for hvordan ressursstyrkingen er benyttet.