2 Avgrensing og omfang av nye ­myndighetsbestemte kontrakter og leieavtaler

2.1 Generelt

En stor del av kraftintensiv industri og treforedlingsindustrien kan, gjennom lønnsomhet og kompetanse, oppnå konkurransedyktige kraftvilkår innenfor ordinære markedsorganisatoriske rammer. Norsk Hydro, Norske Skog og store deler av Elkem har dekket sine framtidige behov med forretningsmessige avtaler. Regjeringen foreslår at resten av treforedlingsindustrien, Hustadmarmor, Borealis og en del mindre bedrifter innen Mo Industripark heller ikke tilbys nye myndighetsbestemte kontrakter. Til grunn for dette ligger blant annet vurderinger av bedriftenes kraftkostnader, og kraftkostnadenes betydning for virksomheten.

Bedrifter basert på langsiktige kraftvilkår som ligger vesentlig under markedsprisnivået i dag, står overfor særskilte utfordringer når kontraktene løper ut. I stor grad gjelder det bedrifter lokalisert på ensidige industristeder i distriktene. Tilbudet om nye myndighetsbestemte kontrakter gir slike bedrifter muligheter for en gradvis tilpasning til ordinære markedsorganisatoriske rammer. Bedrift og samfunn gis mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse, kartlegge behovet for omstillinger og iverksette en hensiktsmessig omstillingsprosess der dette viser seg nødvendig.

Regjeringen foreslår at flere bedrifter som har statskraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår, samt noen bedrifter som ikke har slike kontrakter, tilbys nye myndighetsbestemte kontrakter. Sistnevnte bedrifter er lokalisert i mer sentrale strøk. Regjeringen mener at en del slike bedrifter likevel bør tilbys kontrakter, blant annet ut fra en vurdering av kraftkostnadenes relative betydning for disse bedriftene.

Ordningen med å tildele kraft til nye prosjekter foreslås avviklet. Regjeringen foreslår at en ikke imøtekommer søknader om kontrakter til nye prosjekter i henhold til St.prp. nr. 104 (1990-91), som er fremsatt etter 19.3.99. Nye prosjekter må konkurrere på linje med andre prosjekter om krafttilgangen. Det vil stimulere både industriens og kraftleverandørenes innsatsvilje og kreativitet i forretningsmessige forhandlinger, og bidra til at oppmerksomheten rettes mot nye typer prosjekter som ledd i en omstilling.

2.2 Nye kontrakter

I tabell 2.1 er det gitt en oversikt over hvilke bedrifter som får tilbud om nye kontrakter, lokalisering, plassering i forhold til gjeldende distriktspolitiske virkeområde, og eksisterende kraftleveranser på myndighetsbestemte vilkår. Eldre kontrakter omfatter blant annet 1950- og 1960-kontrakter. Nyere kontrakter er kontrakter som ble fornyet i St.prp. nr. 104 (1990-91) og såkalte 2 TWh-kontrakter, jf. St.prp. nr. 79 (1988-89).

Regjeringen foreslår at de nye kontraktene gis 20 års varighet fra 1.1.2001.

Det settes vilkår om at eksisterende myndighetsbestemte kontrakter til disse bedriftene termineres fra samme tidspunkt. Verdien av de terminerte kontraktene vil være med å bestemme prisen i de nye kontraktene, jf. kapittel 5.

Det foreslås at kontraktsvolumene fastsettes ut fra følgende hovedkriterier:

1. dagens kraftbehov

2. en øvre grense for dekning med nye myndighetsbestemte kontrakter

3. et tak på samlet krafttilgang

4. rammer som settes av behovsvilkåret

a. Dagens kraftbehov

Utgangspunktet er at nye myndighetsbestemte kontrakter skal gå til å dekke kraftbehovet i den produksjonsvirksomheten som foregår i bedriftene i dag. Det varierer i hvilken grad bedriftene utnytter sin produksjonskapasitet. De enkelte bedriftenes kapasitetsutnyttelse vil også variere over tid. Departementet legger til grunn at bedriftens kraftbehov på årsbasis som hovedregel settes lik 90 prosent av høyeste månedsforbruk som er registrert i de tre siste årene (1996-1998), multiplisert med 12. Dersom ovner og annet produksjonsutstyr er tatt varig ut av drift, skal kraftforbruk knyttet til dette imidlertid ikke medregnes. Økning i kraftbehovet som følge av prosjekter som har fått tildelt myndighetsbestemte kontrakter i henhold til St.prp. nr. 104 (1990-91), skal medregnes.

b. Den øvre grensen for dekning med nye myndighetsbestemte kontrakter

Regjeringen legger til grunn at bedriftene, som tilbys nye kontrakter, må dekke deler av kraftbehovet gjennom ordinære markedsorganisatoriske rammer. Det foreslås at tilbudet om nye myndighetsbestemte kontrakter i første rekke konsentreres til bedrifter som er lokalisert i distriktene, der utfordringene knyttet til eventuelle omstillinger er størst. Bedrifter i mer sentrale strøk vil få en lavere andel av kraftbehovet dekket.

Regjeringen foreslår at Finnfjord smelteverk, Elkem Rana, Fesil Rana Metall, Fundia Bygg/Profiler, Eka Chemicals Rana, Rana Gruber og Fesil Holla smelteverk tilbys kontrakter som dekker inntil 70 prosent av kraftbehovet. Alle disse bedriftene er lokalisert i sone B innen det distriktspolitiske virkeområdet. Videre foreslås det at Orkla Exolon, Sør-Norge Aluminium, Tinfos Øye smelteverk, Fesil Lilleby smelteverk, PEA, Globe Hafslund Metall, Norton Arendal, Norton Lillesand og Falconbridge Nikkelverk tilbys kontrakter som dekker inntil 50 prosent av kraftbehovet. De tre førstnevnte bedriftene er lokalisert i sone D innen det distriktspolitiske virkeområdet. De øvrige bedriftene ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Tilbudet om kontrakt til PEA gjelder fra og med 2011. Elkem har nylig inngått avtale om overdragelse av manganvirksomheten, herunder smelteverkene i Sauda og Porsgrunn (PEA), til det franske selskapet Eramet S.A. I den forbindelse er det inngått avtale om at AS Saudefaldene, som eies av Elkem, skal levere 883 GWh/år til Eramet til 31.12.2010. Det vises til St prp nr 51 (1998-99), hvor det foreslås at Elkem gis unntak fra behovsvilkåret for denne leveransen. Det forutsettes at kraften fortrinnsvis skal brukes ved smelteverket i Sauda, og at overskytende skal anvendes ved PEA. Tilbudet om kontrakt til PEA fra 2011 forutsetter at avtalen om overdragelse av manganverkene fra Elkem til Eramet iverksettes. I motsatt fall forutsettes det at PEAs kraftbehov dekkes gjennom Elkems øvrige krafttilgang.

Regjeringen forutsetter at tilbudet om nye myndighetsbestemte kontrakter skal være en overgangsordning, og at bedriftene i økende grad må sikre sitt kraftbehov innenfor ordinære markedsorganisatoriske rammer.

Det foreslås derfor at den øvre grensen for dekning med nye myndighetsbestemte kontrakter reduseres fra og med 2011. Den øvre grensen trappes da ned lineært med 6 prosent pr. år, slik at den i 2020 utgjør 40 prosent av utgangspunktet. Kontraktene utløper 31.12.2020.

Dersom bedriften eller konsernet har annen langsiktig krafttilgang, kan volumet i nye myndighetsbestemte kontrakter bli lavere, kontrakten kan startes opp senere enn 1.1.2001, og utviklingen i kontraktsperioden kan bli annerledes. Dette er nærmere omtalt nedenfor.

c. Taket på samlet krafttilgang

Det foreslås at annen krafttilgang (kraft fra egne kraftverk og andre kontrakter enn de som tilbys i denne proposisjonen) til bedriftene kan redusere kraftmengdene i de nye myndighetsbestemte kontraktene. Det skjer ved at det settes et tak på bedriftenes samlede krafttilgang, inkludert de kontrakter som tilbys i denne proposisjonen.

Bedriftens samlede krafttilgang pr. 1.1.1999 skal ikke overstige 90 prosent av kraftbehovet. I den samlede tilgangen tas det bare med krafttilgang med varighet utover 2002. Det vil si at krafttilgangen med kortest løpetid ikke medregnes. Dette er i tråd med etablert praksis ved tildeling av kontrakter til nye industriprosjekter i henhold til St.prp. nr. 104 (1990-91). For egne kraftverk, eller kraftverk hvor bedriften disponerer hele eller deler av produksjonen, skal middelproduksjonen fratrukket konsesjonskraftleveranser, legges til grunn. Kraft produsert i varmegjenvinningsanlegg skal ikke medregnes i krafttilgangen. Krafttilgangen til Øye Smelteverk skal inkludere middelproduksjonen i Tinfos sitt kraftverk på Notodden. Både finansielle og fysiske kraftkontrakter som kan knyttes til bedriften skal medregnes. For konsern hvor alle de kraftintensive bedriftene i konsernet tilbys nye kontrakter eller leieavtaler i denne proposisjonen, skal også eventuelle kontrakter som ikke er knyttet til enkeltbedrifter regnes med, og fordeles på de enkelte bedriftene.

Etter hvert som øvrig krafttilgang utløper, kan volumet i de myndighetsbestemte kontraktene trappes opp, dog innenfor de øvrige volumbegrensningene gitt i proposisjonen. At volumet i myndighetsbestemte kontrakter øker når annen krafttilgang utløper, er en lempning i forhold til praksis som har vært fulgt ved tildeling av kontrakter til nye industriprosjekter. Dersom en bedrift foretar salg, reforhandlinger eller lignende disposisjoner som medfører at kraftvolum eller utløpsdato blir annerledes enn det som var lagt til grunn pr. 1.1.1999, må departementet i det enkelte tilfelle vurdere om de nye forholdene skal innebære endringer i opptrappingen av volumet i myndighetsbestemte kontrakter. Utenom myndighetsbestemte kontrakter, skal kontrakter eller annen tilgang som bedriften har skaffet seg etter 1.1.1999 ikke regnes med i den samlede krafttilgangen. Myndighetsbestemte kontrakter som termineres 1.1.2001 skal ikke medregnes.

d. Rammer som settes av behovsvilkåret

Volumet i de nye kontraktene er også basert på at konsernet som bedriften tilhører, oppfyller behovsvilkåret pr. 1.1.1999, hensyntatt volumet i nye myndighetsbestemte kontrakter. Det vises til kapittel 3.2 for en beskrivelse av behovsvilkåret.

Anslag over kraftmengdene i kontraktene

Volumene i de enkelte kontraktene fastsettes av departementet på grunnlag av opplysninger som innhentes fra bedriftene om kraftbehov og -tilgang. Departementet har rett til å kreve opplysningene bekreftet av revisor eller annen uavhengig sakkyndig.

Det kan ikke gis et nøyaktig anslag på samlet kraftmengde i de nye kontraktene før disse opplysningene foreligger. De fleste bedriftene som i dag har statskraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår, vil få redusert volumet i de nye kontraktene. Basert på opplysninger som departementet har om krafttilgang og -behov i de aktuelle bedriftene, og forutsatt at alle bedriftene aksepterer tilbudet, kan et samlet volum anslås til i overkant av 4 TWh/år i 2001. I de påfølgende årene, vil samlet volum øke til om lag samme volum som i dag (jf. tabell 2.1), i takt med at annen krafttilgang løper ut. Det samlede volumet trappes gradvis ned fra 2011. Kontraktsvolumet til enkelte av bedriftene vil imidlertid også øke i nedtrappingsperioden. Samlet volum i 2020 kan anslås til vel 2 TWh/år. Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til disse anslagene. I Vedlegg 1 er det gitt et skjematisk eksempel på volumutviklingen i kontraktsperioden.

2.3 Nye leieavtaler

Regjeringen går inn for en begrenset adgang for enkelte bedrifter til videre leie av kraftanlegg og vannfall som har vært omfattet av avtaler om foregrepet hjemfall.

Avtaler om foregrepet hjemfall ble i årene fra 1957 til 1966 inngått for Svelgen-, Høyanger-, Bjølvo-, Tyssovassdragene og Storelva i Sauda. Avtalene var basert på at konsesjonærene fikk anledning til å leie anleggene tilbake fra staten for en ny periode. Kraften fra anleggene i Sauda- og Svelgenvassdraget disponeres av Elkem ASA, kraften fra Bjølvovassdraget disponeres av Bjølvefossen ASA, kraften fra Høyangervassdraget disponeres av Norsk Hydro, mens rettighetene i Tyssovassdraget disponeres av AS Tyssefaldene. Elkem er majoritetseier i Bjølvefossen, mens Tyssefaldene eies av Norzink, Odda smelteverk og DNN.

Vilkårene i avtalene om foregrepet hjemfall ble fornyet ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 104 (1990-91), jf. Innst. S. nr. 30 (1991-92).

I Bjølvo- og Høyangervassdraget har Statkraft overtatt driften av kraftanleggene. Dette har sammenheng med pålegg fra NVE om utskifting av smisveiste rør. I Bjølvovassdraget har Statkraft søkt om konsesjon for utskifting av rørgaten, med samtidig økning av produksjonen. I Høyanger har Statkraft søkt om reguleringskonsesjon. Statkraft og bedriftene har inngått kraftkontrakter med samme varighet som de ordinære leieavtalene.

Regjeringen foreslår at AS Saudefaldene, som eies av Elkem, tilbys å inngå leieavtale for de hjemfalte vannfallrettigheter med tilhørende anlegg i Saudavassdraget, og at Elkem tilbys tilsvarende for Svelgen I og II i Bremanger, i 30 år fra 1.1.2001. Det settes vilkår om kraftleveranser fra Saudefaldene til smelteverkene i Sauda og Porsgrunn (PEA), jf. kapittel 3.3 og St prp nr 51 (1998-99).

Elkem tilbys ikke nye myndighetsbestemte kraftkontrakter, med unntak av kontrakt til Elkem Rana. Konsernets eksisterende myndighetsbestemte kraftkontrakter, utenom kontrakten til Elkem Rana, forblir uendret til kontraktene utløper. Dette gjelder også leveransene til Bjølvefossen. Til sammen utgjør disse kontraktene i overkant av 1 TWh/år. Fratrukket leveringsforpliktelsen til smelteverket i Sauda etter 2010, jf. kapittel 3.3, vil de nye leieavtalene anslagsvis dekke i underkant av 25 prosent av dagens kraftbehov i Elkem Meraker, Elkem Thamshavn, Elkem Bremanger, Bjølvefossen og Elkem Fiskaa. Kraftmengden i leieavtalene er vesentlig lavere enn bedriftenes eksisterende myndighetsbestemte kontrakter. Elkem Rana foreslås tilbudt en ny kontrakt i denne proposisjonen, mens Elkem Salten får kraft fra Elkems eget kraftverk i området. Det understrekes at Elkem selv har ønsket en slik løsning for fremtidig kraftdekning. Konsernet har dekket store deler av fremtidig behov gjennom en kraftavtale med Vattenfall.

Det foreslås videre at Tyssefaldene tilbys å inngå avtale om leie av Tysso II med tilhørende vannfallrettigheter i 30 år fra 1.1.2001, til forsyning av de kraftintensive bedriftene i Odda. Tyssefaldenes øvrige rettigheter i henhold til avtalen om foregrepet hjemfall knyttet til Oksla og Mågeli, tilfaller Statkraft ved avtaleperiodens ordinære utløp. Norzink har en myndighetsbestemt kontrakt som løper uendret til 31.12.2010. Kraften fra Tysso II utgjør anslagsvis om lag 60 prosent av dagens kraftbehov i de tre bedriftene i Odda. Dette anses som en rimelig dekning sammenlignet med bedrifter som tilbys nye myndighetsbestemte kontrakter. Bedriftene ligger i sone C innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Disse bedriftene får altså tilbud om mindre kraftmengder i nye leieavtaler enn dagens krafttilgang på myndighetsbestemte vilkår. På den annen side vil de ikke få en nedtrapping av volumet fra 2011, slik det er lagt opp til i de nye kontraktene. Videre har leieavtalene 10 år lenger varighet enn kontraktene. Bedriftene får også muligheter til å foreta kraftutbygginger.

Forslaget til nye leieavtaler vil omfatte knapt 2,2 TWh/år. Potensialet for videre utbygging er knapt 1,3 TWh/år.

Det forutsettes at Statkraft står som eier av anleggene som inngår i den nye leieavtalen. Kraftanleggene Sauda IV og Tysso II er tilleggsutbygginger som industrien selv eier. Ordinært tidspunkt for når disse kraftanleggene skal tilfalle Statkraft, er henholdsvis 31.12.2009 og 31.12.2006. Ved inngåelse av ny leieavtale skal anleggene tilfalle Statkraft 1.1.2001.

Videre legges til grunn at eksisterende avtaler mellom Statkraft og leietaker knyttet til de kraftverkene og vannfallene som omfattes av de nye leie­avtalene, termineres pr. 1.1.2001. Verdien av eksisterende rettigheter og forpliktelser knyttet til anleggene som omfattes av forslaget til nye leieavtaler, skal reflekteres i prisene i de nye avtalene. Det vises til omtale i kapittel 5.6.

Det skal betales leie for alle kraftverkene som omfattes av nye leieavtaler fra 1.1.2001. Leiegrunnlaget settes lik middelproduksjonen pr. 1.1.1999, fastsatt av NVE, basert på tilsigsperioden 1931-90.

Det forutsettes at leietaker oppfyller alle konsesjonskraftforpliktelser. Statkraft skal løpende refundere differansen mellom leieprisen og konsesjonskraftprisen for volumet av de faktiske konsesjonskraftleveransene i perioden. Konsesjonsavgifter refunderes i henhold til faktisk påløpte kostnader for leietaker. Statkraft skal videre refundere leietakers kostnader knyttet til drift og vedlikehold av kraftverkene. Nye avtaler om driftskompensasjon skal gjelde fra 1.1.2001.

Leietaker må selv dekke sine kostnader forbundet med å overføre kraft fra kraftverkene. Det legges imidlertid til grunn at Statkraft årlig refunderer et beløp som tilsvarer den tariff som ville påløpt ved innmating av leievolumet (middelproduksjonen), fratrukket faktiske konsesjonskraftleveranser. Det skal forutsettes at denne kraftmengden er jevnt fordelt over året. Refusjon gis fordi leie­prisen som foreslås i denne proposisjonen er referert innmatet i sentralnettet.

Ved refusjon av drifts- og rehabiliteringskostnader skal det legges til grunn effektiv drift av anleggene. Leietaker må i leieperioden holde anleggene i fullt ut driftsmessig stand, og sørge for fullgod forsikring. Etter at leieperioden er utløpt 31.12.2030 og anleggene tilfaller Statkraft, skal det ikke hvile eller kunne rettes pålegg om utbedringer på noen del av anleggene. Kostnadene for større vedlikehold og rehabiliteringer skal i årene 2031-2040 ikke overstige kostnadene i faste kroner i årene 2021-2030, forutsatt at det ikke har vært ekstraordinære feilhendelser påført av naturkatastrofer eller feilhåndtering/manøvrering i noen av periodene.

Skatter dekkes av leietaker eller eier i henhold til de til enhver tid gjeldende regler for skatteplikt. Offentlige avgifter som er eller blir pålagt kraftproduksjonen i de aktuelle kraftverkene, skal dekkes av Statkraft.

Det forutsettes at leietaker utnytter tilgjengelige ressurser på en samfunnsøkonomisk optimal måte. Leieavtalene gir industrien en førsterett til videre utbygging i vassdragene. Dersom bedriftene ikke innen 31.12.2005 har sendt søknad om konsesjon for utbygging, har Statkraft rett til å søke om konsesjon for dette. Tilsvarende gjelder dersom konsesjon gis, og leietaker ikke innen fastsatte frister har påbegynt og gjennomført utbyggingen. Dersom Statkraft søker og får konsesjon, forutsettes det at statsforetaket overtar driften av anleggene. I så fall skal Statkraft tilby leietaker kraftkontrakt til erstatning for kraftmengder som tilfaller Statkraft, med vilkår som reflekterer leietakers rettigheter og plikter i henhold til leieavtalen.

I Sauda foreligger det konkrete planer for videre kraftutbygging, utarbeidet av Elkem, Statkraft og Sunnhordland Kraftlag AS i fellesskap. Sunnhordland Kraftlag disponerer over fallrettigheter i området. Departementet forutsetter at en ny leieavtale ikke skal føre til at planene endres eller konsesjonssøknaden forsinkes. Det vises blant annet til pålegg om utskifting av smisveiste rør. Det foreslås derfor at det settes en kortere frist for leietaker til å søke om konsesjon for videre utbygging i dette tilfellet. Dersom det innen 1.7.2001 ikke foreligger en konsesjonssøknad, vil Statkraft og Sunnhordland Kraftlag kunne søke om konsesjon i fellesskap.

Dersom videre kraftutbygging i vassdragene realiseres av leietakerne, vil Statkraft ved utløpet av leieperioden 31.12.2030 refundere et beløp tilsvarende skattemessig bokført verdi pr. 1.1.2031 knyttet til investeringer i utbygging, forutsatt at skattelovens maksimale avskrivningssatser er nyttet i leieperioden. Tilsvarende gjelder for eventuelle investeringer knyttet til pålegg om utskifting av smisveiste rør.

Leieavtalene til vannfallrettigheter og reguleringsanlegg, og eventuelle opprustningsprosjekter og tilleggsutbygginger, må konsesjonbehandles på vanlig måte i henhold til industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven.

I henhold til industrikonsesjonslovens § 41, 5. ledd skal inntil en tredel av utbyttet fra utleie av hjemfalte anlegg tilfalle de berørte kommuner. De nærmere prinsipper for denne tildelingen ble fastsatt av Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 126 (1982-83). Statkraft har selv etter avtale overtatt driften av anleggene i Høyanger og i Bjølvefossen, og må i den forbindelse påse at kommunene får sin rettmessige andel. Kommunene skal også tildeles en andel av utbyttet knyttet til de tre leieavtalene som foreslås i proposisjonen. Departementet skal påse at de prinsipper som Stortinget har fastsatt for slik tildeling legges til grunn for de avtaler som Statkraft inngår med kommunene om andel av utbytte fra disse leieavtalene. Departementet vil også påse at kommunene får sin framtidige andel fra de anlegg i Tyssovassdraget som tilfaller Statkraft ved den foregrepne hjemfallsavtalens ordinære utløp i 2010.