7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Regjeringen legger i denne proposisjonen fram forslag til kraftkontrakter og leieavtaler mellom Statkraft og bedrifter innen kraftintensiv industri. Det er satt frister for inngåelse av slike kontrakter og leieavtaler.
Tilbudet om nye myndighetsbestemte kontrakter og leieavtaler skal være en overgangsordning, og bedriftene må i økende grad sikre sitt kraftbehov innenfor ordinære markedsorganisatoriske rammer. Det stilles krav om effektregulering og tørrårssikring. Det kan bli satt krav om energieffektivisering.
Leieavtalene innebærer rett til utnyttelse av muligheter for opprustning og utvidelse av vannkraftproduksjonen. Det er satt frister for å søke om konsesjon til slike utbygginger.
Prisvilkårene tar utgangspunkt i et prisnivå som antas å være oppnåelig ved forhandlinger om langsiktige kontrakter på forretningsmessig vilkår i dag, justert for verdien av ytelsene som industrien må stille til rådighet. Verdien av ytelsene vil bare delvis tilfalle Statkraft. Regjeringen vil derfor, i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2001, komme tilbake til spørsmålet om eventuell kompensasjon til Statkraft for dette. Det bør da være avklart hvilket omfang nye kontrakter og leieavtaler vil få.
Prisene i nye kontrakter og leieavtaler vil være høyere enn i eksisterende kontrakter og leieavtaler på myndighetsbestemte vilkår som termineres.
Kontraktene og leieavtalene er utformet slik at signalene som ligger i nettariffene når fram til bedriftene. Kontraktene vil også være enklere å administrere enn dagens kontrakter på myndighetsbestemte vilkår.