6 Videre saksgang

Det er i dag en klar rollefordeling mellom Stortinget, departementet og Statkraft i forholdet til de myndighetsbestemte industrikontraktene. Stortinget har fastsatt pris, varighet og andre sentrale vilkår i kontraktene. Departementet har fullmakt til å behandle enkeltsaker innenfor rammer gitt av Stortinget. Gjennomføringen av enkeltsaker pålegges Statkraft gjennom foretaksmøte. Foretaket har det forretningsmessige ansvaret for kontraktene. Regjeringen vil videreføre rollefordelingen som er innarbeidet.

Etter at proposisjonen er behandlet i Stortinget vil departementet blant annet innhente nærmere opplysninger fra de aktuelle bedriftene om kraftbehov og –tilgang. På basis av retningslinjene i denne proposisjonen, vil departementet fastsette hvilket kontraktsvolum den enkelte bedrift kan tilbys, samt anvendelsesbegrensninger knyttet til kontrakten/leieavtalen. Dersom det i enkelte tilfeller skulle være tvil om hvilket kraftvolum som bør legges til grunn ut fra ovennevnte, foreslås det at departementet gis fullmakt til å avgjøre dette. Statkraft skal instrueres om å gi bedriftene et tilbud, basert på justeringer av kontraktspriser og leiepriser som framgår av proposisjonen.

Regjeringen legger til grunn at Statkraft og bedriften må inngå kraftkontrakter og leieavtaler innen 1.7.2000. Dette gjelder også der hvor kontrakter starter opp senere enn 1.1.2001. Inngåelse av kraftkontrakt/leieavtale forutsetter at Statnett og bedrift/leietaker innen 1.5.2000 har inngått avtale om effektregulering i henhold til denne proposisjonen, jf. kapittel 4 og Vedlegg 2. NVE må utarbeide nærmere vilkår om rekvisisjon av kraft og leveringsinnskrenkninger innen 1.1.2000, som skal tas inn i kontraktene og leieavtalene.

Med de forutsetninger som fremgår av proposisjonen, legger Regjeringen til grunn at partene kommer til enighet gjennom ordinære forretningsmessige forhandlinger. Eventuell uenighet under forhandlingene skal løses ved at partene gir sakkyndige personer fullmakt til å avgjøre hva som skal legges til grunn angående vedkommende tvistepunkt. Dersom partene gjennom ordinære forhandlinger ikke har kommet til enighet, kan hver av partene til enhver tid kreve at spørsmålet løses på denne måten. Dersom det skulle vise seg å være vesentlige forhold av overordnet karakter som ikke er avklart ved forslagene i proposisjonen, foreslås det at departementet får fullmakt til å avgjøre dette.

Dersom en bedrift ikke aksepterer tilbudet som framgår av denne proposisjonen, eventuelt at ovennevnte frister ikke overholdes, videreføres eksisterende kontrakter og leieavtaler på myndighetsbestemte vilkår uendret fram til ordinært utløp, dog med justeringer av behovsvilkåret og lokale bindinger, jf. kapittel 3. Det foreslås at departementet kan utsette frist for kontraktsinngåelse og oppstart i inntil ett år i spesielle tilfeller. Dersom utsettelse av kontraktsinngåelse innebærer forsinket oppstart vil det medføre økt pris i kraftkontrakt/leieavtale, slik det framgår av kapittel 5.

Statkraft og bedrift/leietaker kan reforhandle vilkårene på forretningsmessig basis. Likeledes kan Statnett og bedrift/leietaker på ordinær måte reforhandle krav om effektregulering.

Saker som gjelder omdisponeringer av industriens krafttilgang som går ut over myndighetenes forutsetninger, må behandles av departementet, jf. kapittel 3. Statkraft har også en vedtektsfestet informasjonsplikt i saker som kan ha betydning for sysselsettingen i industrien. Regjeringen forutsetter at eventuell reforhandling av kontrakter og leieavtaler på forretningsmessig grunnlag ikke skal innebære at industriens interesse av å redusere kraftproduksjonen i tørrår svekkes. Statkraft kan heller ikke reforhandle andre vilkår omtalt i kapittel 4.