1 Tiltak mot kugalskap

Landbruksdepartementet legger med dette fram forslag om ekstra bevilgning i statsbudsjettet 2001 for å dekke kostnader forbundet med det utvidete overvåkings- og kontrollprogrammet for BSE, samt forslag om endringer i inneværende jordbruksavtale som kompensasjon for kostnadsøkninger i jordbruket som følge av tiltakene mot kugalskap.

1.1 Overvåkings- og kontrollprogrammet

Utviklingen av kugalskap (BSE) i Europa har utløst behov for å treffe mange og raske beslutninger både i EU og i Norge, flere med vidtrekkende betydning for forbrukere og næringsliv. Det vises i denne forbindelse til Landbruksministerens redegjørelse til Stortinget om norske tiltak mot kugalskap, 13.02.01. Det legges opp til å teste alle storfe eldre enn 30 mnd. etter 1.07.01.

I juli i fjor la EUs vitenskapelige styringsgruppe fram en rapport som plasserte Norge i den beste klassen av de 25 land i verden som ble vurdert når det gjelder sannsynligheten for å finne BSE-smitte i dyrepopulasjonen. Den gunstige situasjonen i Norge skyldes flere forhold, bl.a. en begrenset import av livdyr, streng importkontroll av livdyr og kjøttbeinmjøl, og strenge krav med hensyn til varmebehandling og restriksjoner på bruk av kjøttbeinmjøl. Når det gjelder fôr, ble det innført forbud mot bruk av kjøttbeinmjøl til drøvtyggere allerede i 1990. Siden Norge fikk vurdert sin BSE-status i juli 2000, er sikkerhetsnivået øket ytterligere. Det er innført et strengere regime enn tidligere når det gjelder produksjon, omsetning og bruk av fôrvarer. Særlig viktig er forbud mot import, omsetning og bruk av kjøttbeinmjøl til alle produksjonsdyr. I tillegg er det innført slaktemetoder som fjerner spesielt risikomateriale (SRM) til menneskemat. Dette materialet blir nå fjernet fra slakteskrottene og destruert. Det er nå iverksatt ytterligere omfattende tiltak for å bevare helsestatusen til norsk storfe i Norge. Overvåkings- og kontrollprogrammet for BSE er utvidet allerede fra januar i år. Regjeringen har vedtatt å følge EUs beslutning når det gjelder utvidelse av overvåkningsprogrammet for BSE, som i hovedsak går ut på at overvåkningsprogrammet utvides fra planlagte 2 100 storfe i 2001, til om lag 9 400 storfe med virkning fra 1. januar 2001. Det omfatter slaktede importdyr, avkom av importerte dyr, alle dyr med symptom der en ikke kan utelukke BSE og obligatorisk testing av alle nødslakt og selvdøde dyr. Sammen med gjennomføring av øvrige kontroll- og infrastrukturtiltak gir dette et økt bevilgningsbehov på 33,4 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2001, jfr tabell 1.1.

Engangsinvesteringer på 14,4 mill. kr er i hovedsak knyttet til infrastrukturinvesteringer i laboratorier, opplæring og databaser. En slik utvidelse vil også føre til at et større antall prøver må følges opp med nye og mer tidkrevende testmetoder, samt at det vil være behov for å styrke tilsynsmyndighetenes evne og mulighet til å håndtere en økt pågang fra forbrukerne, media og næringen.

De løpende kostnadene forbundet med denne utvidelsen er beregnet til 19 mill. kr på helårsbasis. Av dette er det økte tilsynet med produksjon og bruk av fôr til produksjonsdyr i forbudsperioden kostnadsberegnet til 2 mill. kr i 2001. I samsvar med EUs forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr (Rådsvedtak 2000/766/EF) har Norge også innført tilsvarende forbud gjeldende i 6 måneder fra 1. januar 2001, med enkelte tilpasninger hva angår fiskemel. Det er i den forbindelse svært viktig å føre et utvidet tilsyn med dette.

Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen for 2001 med 33,4 mill. kr etter følgende fordeling:

Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn, post 01, foreslås økt med 15 100 000 kr for 2001. Av dette er 1 250 000 kr engangskostnader i forbindelse med testing av alle risikodyr. Løpende kostnader er her anslått til 4 900 000 kr. Engangskostnader med å få komplettert storfedatabasen er beregnet til 4 620 000 kr mens de løpende kostnadene i 2001 er beregnet til 2 330 000 kr. Dyrehelsetilsynet vil også få oppgaver med å følge opp forbudet med kjøttbeinmjøl i fôr og dette er beregnet til 1 000 000 kr. Det er beregnet 1 000 000 kr til oppfølging av positive hurtigtester.

Kap. 1110 Statens landbrukstilsyn, post 01, foreslås økt med 1 000 000 kr. Landbrukstilsynet skal føre tilsyn i forbindelse med forbud mot bruk av kjøttbeinmjøl i fôr. Midlene vil bli benyttet til analysekostnader og til generelt tilsynsarbeid.

Kap. 1112 Post 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet, foreslås økt med 12 600 000 kr. Av dette er 7 800 000 kr engangskostnader i forbindelse med testing av alle risikodyr, mens løpende kostnader er anslått til 4 800 000 kr.

Kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn, post 01, foreslås økt med 4 700 000 kr. Av dette er 800 000 kr engangskostnader i forbindelse med testing av alle risikodyr mens løpende kostnader er anslått til 2 900 000 kr. Til oppfølging av positive hurtigtester er det beregnet 1 000 000 kr.

I EUs vedtak om å utvide testingen, legges det også opp til å teste alle storfe eldre enn 30 måneder etter 1. juli 2001. For Norge vil evt. gjennomføring av fullt testprogram fra 2. halvår 2001 innebære testing av i størrelsesorden 110 000 dyr pr år, en økning på ytterligere 100 000 dyr i forhold til hva det legges opp til i første halvår 2001. Denne økningen er foreløpig kostnadsberegnet til om lag 35 mill. kr for andre halvår 2001 (i tillegg til den foreslåtte bevilgningsøkningen på 33,4 mill. kr for 2001 jfr omtale over). Kostnadsøkningen på 35 mill. kr berører ikke jordbruksavtalen direkte og vil bli foreslått dekket over statsbudsjettet utenom avtalen. Regjeringen vil vurdere nærmere om disse kostnadene skal dekkes inn gjennom innkreving av gebyr, og vil komme tilbake til Stortinget når det gjelder finansiering av denne delen av testprogrammet. Endelig vedtak om full testing vil bli tatt senere når en vet mer om hvilke tiltak som settes i verk i våre naboland.

1.2 Grunnlaget for de ekstraordinære jordbruksforhandlingene 2001

Det ble gjennomført ekstraordinære jordbruksforhandlinger på bakgrunn av den helt spesielle situasjonen som har oppstått med hensyn på faren for kugalskap og behov for tiltak for å sikre forbrukertryggheten, jfr kapittel 1.1. Norsk landbruk og myndighetene har en felles overordnet målsetting om produksjon av trygg mat. Et vesentlig virkemiddel for å fylle denne målsetningen, er å opprettholde den gunstige dyrehelsa vi har her i landet. Hensynet til forbrukernes trygghet og helse må være overordnet.

I brev fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag av 5. desember 2000, heter det bl.a.:

«Fjerning av kjøttbeinmjøl i fôr til alle matproduserende dyr og krav til testing av alle storfe over 30 mnd. vil medføre betydelige kostnader i produksjon av norsk mat.» . . ... «Med grunnlag i §2-4 i Hovedavtale for jordbruket, krever Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag opptatt forhandlinger om tillegg til den løpende jordbruksavtale».

Det understrekes at de ekstraordinære forhandlingene bare berører inneværende avtaleperiode, som utløper 30.06.01, og omhandler kompensasjon for virkninger av forskriften «Midlertidig forbud mot animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr», fastsatt 22. desember 2000, og evt. kostnader for jordbruket som følger av det testprogram for storfe som settes i verk.

Virkninger for kommende avtaleperiode (1.7.01-30.06.02) vil en komme tilbake til i de ordinære jordbruksforhandlingene til våren 2001.

Kostnadene for jordbruket for tiltak mot kugalskap i første halvår 2001 ble av NILF beregnet vesentlig lavere enn det foreløpige vurderinger ved årsskiftet kunne tyde på. Regjeringen vil understreke at forhandlingene ble gjennomført på grunn av den helt spesielle situasjonen i forbindelse med kugalskapsaken. Beløpets størrelse kan ikke danne presedens for hvor store endringer som må til for å komme inn under kravene i Hovedavtalens §2-4.

1.3 Gjennomføring av de ekstraordinære forhandlingene

I møte 13. desember 2000 mellom Staten, Norsk Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble partene enige om følgende:

«Avtalepartene er enige om at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) får i oppdrag å beregne de økte kostnader, evt. tapte inntekter, dette kan innebære for jordbruket for avtaleperioden 2000-2001, andre avtalehalvår (01.01.01 til 30.06.01). Beregningen gjennomføres med bakgrunn i de begrensninger i bruk av slakteavfall som midlertidig forskrift innebærer når den er endelig fastsatt. Utredningen skal ta utgangspunkt i et midlertidig forbud i 6 måneder, men også vurdere konsekvensene av et evt. varig forbud».

NILF fikk støtte i utarbeidingen av grunnlagsmaterialet av en bredt sammensatt referansegruppe, hvor også avtalepartene var med. NILF avla rapport den 12. januar.

Jordbrukets krav og Statens tilbud ble lagt fram i møte 30. januar 2001.

1.3.1 Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram et felles krav med ramme og fordeling, hvor det ble lagt til grunn at jordbruket blir holdt skadesløse for de tiltak som er iverksatt og blir iverksatt som følge av BSE-situasjonen i Europa. Jordbruket la til grunn en kostnadsøkning på 132 mill. kr og krevde følgende hovedprinsipper lagt til grunn for kompensasjon til jordbruket:

• økte kostnader til industrien på 86 mill. kr dekkes over statsbudsjettet

• økte fôrkostnader på 46 mill. kr dekkes over økte kjøttpriser i markedet (28 mill. kr) og ved økte bevilgninger til grunntilskudd (18 mill. kr)

Videre krevde jordbruket at kostnader som følge av tiltaksprogrammet ble dekket over statsbudsjettet.

1.3.2 Statens tilbud

Statens tilbud innebar følgende modell for kompensasjon til jordbruket:

• Målprisene for kjøtt og egg økes tilsvarende 37 mill. kr i inneværende avtaleperiode.

• Det omdisponeres 38 mill. kr innenfor bevilgningen på jordbruksavtalen for å kompensere kjøttprodusentene i første halvår, fortrinnsvis gjennom økte satser på husdyrtilskuddet.

• Næringen dekker 25 mill. kr som egenandel.

Videre innebar Statens tilbud forslag om at kostnader ved kontroll og infrastrukturtiltak ved gjennomføring av testprogrammet, 33 mill. kr i 2001, dekkes over statsbudsjettet utenom jordbruksavtalen, jfr kapittel 1.1.

1.3.3 Forløp av forhandlingene

Forhandlingene mellom partene ble tatt opp torsdag 1. februar, på bakgrunn av at Jordbruket fant at Statens tilbud var forhandlingsgrunnlag. Forhandlingene ble avsluttet da partene etter sonderinger kom til fram til en forhandlingsløsning i forhandlingsmøte fredag 2. februar. Hovedtrekkene i den inngåtte avtalen er gjengitt i kapittel 1.4. Sluttprotokollen fra forhandlingene er gjengitt i vedlegg 1.

1.4 Kompensasjon til jordbruket for tiltak mot kugalskap

(NILFs beregninger er lagt til grunn for vurdering av kostnadsøkningen for inneværende avtaleår.) Ut i fra en helhetsvurdering er det lagt til grunn en kostnadsøkning på 100 mill. kr for inneværende avtaleperiode, inkludert overgangskostnader. Dette innebærer at kjøttbeinmjøl løpende destrueres/brennes

Forbudet mot bruk av animalske proteiner vil også ha konsekvenser for industri utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Det er tatt utgangspunkt i at tapte inntekter/økte kostnader for industrien blir veltet over på primærleddet. Partene er enige om at kompensasjon gis primærprodusentene gjennom endringer i virkemidler på jordbruksavtalen.

Avtalen innebærer at kostnadsøkningen på 100 mill. kr for inneværende avtaleperiode, dekkes ved at 42 mill. kr hentes ut i markedet gjennom økte målpriser. Videre omdisponeres 43 mill. kr av bevilgningen innenfor kap. 1150, og næringen dekker selv 15 mill. kr. Å sikre forbrukernes tillit til maten er en grunnleggende forutsetning for en tilfredsstillende økonomisk utvikling i jordbruket. Regjeringen mener derfor det er rimelig at jordbruket også bærer en del av kostnaden med tiltaket.

De ekstraordinære tiltakene er satt i verk for å opprettholde og videreføre forbrukernes tillit til norsk mat. Det er et felles mål for myndighetene og jordbrukets organisasjoner å sikre Norges status som et land uten BSE. Samarbeidet mellom myndighetene og jordbrukets organisasjoner, samt næringsutøvernes innsats, har bidratt til vår særegne BSE-status i Norge. Avtalepartene vil i samarbeid videreføre arbeidet med å sikre tilliten til norsk kjøtt.

Som utgangspunkt for forhandlingene har partene lagt til grunn den alvorlige situasjonen med økende antall tilfeller av BSE i stadig flere land i Europa. Det er nå bare tre medlemsland i EU der det ikke er påvist tilfeller av BSE. EUs vitenskapskomité har vurdert det som høyst usannsynlig at norsk storfe er smittet av BSE. Denne vurderingen gir Norge en unik status i Europa, da Vitenskapskomiteens vurderinger ikke gir noen andre europeiske land tilsvarende status.

Norsk landbruk og myndighetene har en felles overordnet målsetting om produksjon av trygg mat. Et vesentlig virkemiddel for å fylle denne målsetningen, er å opprettholde den gunstige dyrehelsa vi har her i landet. Hensynet til forbrukernes trygghet og helse må være overordnet.

Partene understreker at det er et myndighetsansvar å iverksette de nødvendige regelverk for ivareta dyre- og folkehelse, både ved nasjonal produksjon og ved import.

1.4.1 Gjennomføring av tiltak i inneværende avtaleperiode

Landbruksdepartementet foreslår å øke målprisene på svinekjøtt, egg og fjørfekjøtt for avtaleåret 2000/2001 med 42 mill. kr. I disse produksjonene øker prisen på kraftfôr mest pga. at kjøttbeinmjøl forbys og erstattes med dyrere fôrslag. Målprisene økes som vist i tabell 1.2. Dette innebærer at pr. datovirkningen pr. 01.01 2001 kan være om lag den dobbelte. Målprisen for storfe og sau holdes uendret.

Videre foreslås storfe-, svin- og sauekjøttprodusenter kompensert gjennom økte satser for tilskudd pr dyr innenfor en ramme på 43 mill. kr, ved omdisponering av bevilgningen på inneværende jordbruksavtale. Omdisponeringen foreslås gjennomført ved å benytte 30 mill. kr innenfor kap. 1150 post 74 Direkte tilskudd, samt innestående på Lager- og tørkefondet på 13 mill. kr. Lager- og tørkefondets utlånsaktivitet er nå avsluttet og alle fordringer er oppgjort. Satsøkningen gjennomføres pr dyr uten antalls- og beløpsavgrensing. Satsøkningen fordeles med 26,6 mill. kr til storfe, 4,4 mill. kr til sau/ammegeit, 4,1 mill. kr til avlsgris og 7,9 mill. kr til slaktegris.

Næringen dekker som egenandel 15 mill. kr.

1.4.2 Oppfølging ved jordbruksoppgjøret i 2001

Partene peker på at de samlede kostnadsmessige virkninger av kugalskapstiltakene, inkludert SRM-utgiftene, vil inngå i Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) sine beregninger for 2001. Partene er enige om at BFJ bør spesifisere kostnadene knyttet til kugalskapstiltakene gjennom en egen utredning. Partene ber BFJ synliggjøre de eventuelle avvik mellom partenes forutsetninger ved fastsetting av kostnadsøkningsbeløpet, og den sannsynlige situasjon på det tidspunkt BFJ materiale avgis.

Jordbrukets organisasjoner har i en ensidig protokoll av 2. februar 2001, framholdt at de mener det umiddelbart bør innføres et forbud mot import av levende storfe fra land der det er påvist kugalskap.