1 Ekstraordinære jordbruksforhandlinger 2001 Kompensasjon for tiltak mot kugalskap

Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 2. februar mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Til stede

Fra Jordbruket: Værdal, Milli, Agerup, Spanne, Wettre, Skorge, Vinje, Fossen, Godli, Svardal, Furuberg Gjedtjernet

Fra Staten: Grue, Sagelvmo, Leirpoll, Nersten, Gunnarson, Skjeflo, Flåthen, Helgen, Asp

1.1 Innledning

Partene ser meget alvorlig på situasjonen med økende antall tilfeller av BSE i stadig flere land i Europa. Det er nå bare tre medlemsland i EU der det ikke er påvist tilfeller av BSE. EUs vitenskapskomité har vurdert det som høyst usannsynlig at norsk storfe er smittet av BSE. Denne vurderingen gir Norge en unik status i Europa, da Vitenskapskomiteens vurderinger ikke gir noen andre europeiske land tilsvarende status.

Norsk landbruk og myndighetene har en felles overordnet målsetting om produksjon av trygg mat. Et vesentlig virkemiddel for å fylle denne målsetningen, er å opprettholde den gunstige dyrehelsa vi har her i landet. Hensynet til forbrukernes trygghet og helse må være overordnet.

Partene understreker at det er et myndighetsansvar å iverksette de nødvendige regelverk for ivareta dyre- og folkehelse, både ved nasjonal produksjon og ved import.

I brev fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag av 5. desember 2000, heter det bl.a.:

«Fjerning av kjøttbeinmjøl i fôr til alle matproduserende dyr og krav til testing av alle storfe over 30 mnd. vil medføre betydelige kostnader i produksjon av norsk mat.» . . ... «Med grunnlag i §2-4 i Hovedavtale for jordbruket, krever Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag opptatt forhandlinger om tillegg til den løpende jordbruksavtale».

I forhandlingsmøte 13. desember 2000 mellom Staten, Norsk Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble partene, jfr protokoll av 13. desember 2000, enige om følgende:

«Avtalepartene er enige om at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) får i oppdrag å beregne de økte kostnader, evt. tapte inntekter, dette kan innebære for jordbruket for avtaleperioden 2000-2001, andre avtalehalvår (01.01.01 til 30.06.01). Beregningen gjennomføres med bakgrunn i de begrensninger i bruk av slakteavfall som midlertidig forskrift innebærer når den er endelig fastsatt. Utredningen skal ta utgangspunkt i et midlertidig forbud i 6 måneder, men også vurdere konsekvensene av et evt. varig forbud».

NILF fikk støtte i utarbeidingen av grunnlagsmaterialet av en bredt sammensatt referansegruppe, hvor også avtalepartene var med. NILF avla rapport den 12. januar.

Det pekes på at disse ekstraordinære forhandlingene føres på bakgrunn av den helt spesielle situasjonen som har oppstått med hensyn på faren for kugalskap og behov for tiltak for å sikre forbrukertryggheten.

Avtalepartene legger NILFs beregninger til grunn for vurdering av kostnadsøkningen for inneværende avtaleår. Forbudet mot bruk av animalske proteiner vil også ha konsekvenser for industri utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Partene tar utgangspunkt i at tapte inntekter/økte kostnader for industrien blir veltet over på primærleddet. Partene er enige om at kompensasjon gis primærprodusentene gjennom endringer i virkemidler på jordbruksavtalen.

Det understrekes at de ekstraordinære forhandlingene bare berører inneværende avtaleperiode. Avgrensningen framgår for øvrig av protokoll fra forhandlingsmøtet den 13. desember 2000, d.v.s. virkninger av forskriften «Midlertidig forbud mot animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr», fastsatt 22. desember 2000 og evt. kostnader for jordbruket som følger av det testprogram for storfe som settes i verk. Virkninger for kommende avtaleperiode (1.7.01-30.06.02) vil en komme tilbake til i de ordinære jordbruksforhandlingene til våren 2001.

1.2 Testprogrammet

Regjeringen vil legge opp til at testingen utvides til 9 400 storfe, som sammen med gjennomføring av øvrige kontroll- og infrastrukturtiltak har et økt bevilgningsbehov på ca. 33 mill. kr i 2001. For 2. halvår 2001 forutsettes det innført testprogram for alle storfe over 30 måneder, foreløpig beregnet til 35 mill. kroner, (i tillegg til de 33 mill. for 2001). Disse kostnadene berører ikke jordbruksavtalen direkte og vil bli foreslått dekket over statsbudsjettet utenom avtalen. Endelig vedtak om full testing vil bli tatt senere når en bl.a. vet mer om hvilke tiltak som settes i verk i våre naboland.

1.3 Partenes forutsetninger

Partene legger til grunn at kjøttbeinmjøl løpende destrueres/brennes. Ut i fra en helhetsvurdering er det lagt til grunn en kostnadsøkning på 100 mill. kr for inneværende avtaleperiode, inkludert overgangskostnader.

1.4 Gjennomføring av tiltak i inneværende avtaleperiode

Partene har etter en samlet vurdering blitt enige om følgende:

1. Målprisene for avtaleåret 2000/2001 forutsettes økt med 42 mill. kr

2. Det omdisponeres 43 mill. kr innenfor bevilgningen innenfor den eksisterende jordbruksavtalen

3. Næringen dekker 15 mill. kr som egenandel

Målprisene for inneværende avtaleperiode forutsettes endret slik:

Dette innebærer at pr. dato økningen kan være om lag den dobbelte. Målprisen for storfe og sau holdes uendret.

Partene er videre enige om at storfe-, svin- og sauekjøttprodusenter kompenseres gjennom å fastsette økte satser for tilskudd pr dyr innenfor en ramme på 43 mill. kr, ved omdisponering innenfor bevilgningen på jordbruksavtalen. Satsøkningen gjennomføres pr dyr uten antalls- og beløpsavgrensing.

Omdisponeringen innenfor avtalen gjennomføres ved å benytte innestående på Lager- og tørkefondet på 13 mill. kr, samt 30 mill. kr innenfor kap 1150 post 74 Direkte tilskudd.

Partene peker på at de ekstraordinære tiltakene er satt i verk for å opprettholde og videreføre forbrukernes tillit til norsk mat. Partene er enige om at det er et felles mål for myndighetene og jordbrukets organisasjoner å sikre Norges status som et land uten BSE. Partene viser til at samarbeidet mellom myndighetene og jordbrukets organisasjoner, samt næringsutøvernes innsats, har bidratt til vår særegne BSE-status i Norge. Partene vil i samarbeid videreføre arbeidet med å sikre tilliten til norsk kjøtt.

1.5 Oppfølging ved jordbruksoppgjøret i 2001

Partene peker på at de samlede kostnadsmessige virkninger av kugalskapstiltakene, inkludert SRM-utgiftene, vil inngå i Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) sine beregninger for 2001. Partene er enige om at BFJ bør spesifisere kostnadene knyttet til kugalskapstiltakene gjennom en egen utredning. Partene ber BFJ synliggjøre de eventuelle avvik mellom partenes forutsetninger ved fastsetting av kostnadsøkningsbeløpet, og den sannsynlige situasjon på det tidspunkt BFJ materiale avgis.

1A Protokoll fra Jordbrukets forhandlingsutvalg 2. februar 2001

Midlertidig forbud mot import av levende storfe fra land der det er påvist kugalskap

1. Veterinærinstituttet har vurdert risikoen for at storfe som er importert fra Danmark skal kunne være smittet av kugalskap, er ca 3 prosent. Statens dyrehelsetilsyn har i brev av 26. mai 2001 til Landbruksdepartementet understreket at import av levende storfe og fôr representerer en fare for innslep av kugalskapssmitte til Norge.

2. Sakens alvorlige karakter tilsier at man må la hensynet til folke- og dyrehelsa veie tyngst. Det er av største viktighet å innta en «føre var»-holdning for å hindre at dette også skal skje i Norge. Denne saken er av en slik art at det må være legitimt å nytte de muligheter til beskyttelsestiltak som er nedfelt i internasjonale regelverk. Forbud mot import av levende storfe er et slikt tiltak. Privatpersoner kan ikke tillegges ansvar for folke- og dyrehelse så lenge de opptrer innenfor gjeldende regelverk.

3. På dette grunnlag mener Jordbrukets forhandlingsutvalg at det umiddelbart innføres et midlertidig forbud mot import av levende storfe fra land der det er påvist kugalskap.