2 Referat fra møte 13.01 2001 mellom Landbruksdepartementet og Kavli/Q-meieriene vedrørende markedsordningen for melk
Tilstede: Leif Stråtveit (Kavli), Sverre Gjefsen (Q-meieriene), Reidar Lorentzen (Kavli), Kjersti Flåthen (FIN), Per Harald Grue (LD), Almar Sagelvmo (LD), Anders Nordlund (LD), Heidi Garberg (LD).
Landbruksdepartementet viste innledningsvis til at Stortinget ved flere anledninger og i ulike sammenhenger har lagt vekt på at det må sikres en reell konkurranse innen melkesektoren. Både i forbindelse med Stortingets behandling av St meld nr 19 om Norsk landbruk og matproduksjon og ved behandlingen av jordbruksoppgjørene de siste årene, senest i forbindelse med behandlingen av St prp nr 82 (1999-2000) Om jordbruksoppgjøret 2000 har Stortinget understreket dette. Det er utfra dette et ansvar for Staten å legge rammebetingelser som gir et reelt grunnlag for konkurranse i melkesektoren.
Det er foretatt endringer i markedsordningen for melk for å bidra til en slik konkurranse. Senest ved jordbruksoppgjøret 2000 ble det foretatt endringer i prisutjevningsordningen for melk.
Dagens system med prisutjevning mellom melkeanvendelser er en grunnleggende del av det landbrukspolitiske system for melkesektoren og må omfatte alle aktører. Ordningen har som forutsetning at det skal skapes mest mulig like vilkår for alle aktører ved at de har de samme utjevningsavgifter og -tilskudd å forholde seg til. Dette har imidertid vist seg ikke å være tilstrekkelig for nye aktører i en etableringsfase. Dette kom da også til uttrykk gjennom innføringen av det særlige tilskuddet til små konsummelkmeierier i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2000. Tilskuddet skal i utgangspunktet gjelde en periode på 5 år og ble etablert med utgangspunkt i de to eksisterende konsummelkmeierier utenom samvirke.
Til tross for de endringer og tiltak som er satt i verk for å sikre en reell konkurranse, viser det seg at Q-meieriene har store problemer med å oppnå lønnsom drift. Dette har nå medført et behov for øyeblikkelig oppfølging dersom den konkurransen som i dag er etablert i markedet for konsummelk og andre flytende melkeprodukter ikke skal forsvinne.
Prisutjevningssystemet for melk må uansett være basert på de enkelte meieriers ansvar for egen lønnsom drift. Merpris til produsent må over tid være knyttet til at aktørene oppnår en merverdi i markedet. Dersom mindre aktører skal evne å konkurrere med Tine, kreves det større kreativitet og utradisjonell satsing enn det en hittil har sett. Dersom det skal satses på volumproduksjon av tradisjonelle produkter vil uansett skalaulemper i produksjonen bli betydelige for mindre aktører.
Midlertidige tiltak
På bakgrunn av Stortingets klare føringer med hensyn på konkurransen i melkemarkedet og den akutte situasjonen som har oppstått legger Landbruksdepartementet opp til at følgende midlertidige ordning etableres for å hindre at eksisterende konkurranse på markedet for konsummelk opphører:
Det særlige tilskuddet for små konsummelkmeierier økes som en midlertidig ordning fram til 01.01 2003 for eksisterende meierier. Det gis 75 øre pr l for mengde behandlet melk inntil 5 mill l og 80 øre pr l for mengde behandlet melk mellom 5 og 10 mill l.
NILF sammen med aktuelle samarbeidspartnere gis i oppdrag å foreta en utredning om forutsetningene for å etablere konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt. Det etableres en referansegruppe for utredningen, som avgis innen 01.07 2002.
Rammevilkårene for konsummelk i markedsordningen for melk vurderes på nytt i god tid før den midlertidige ordningen opphører 01.01 2003.
Den midlertidige ordningen gis tilbakevirkende kraft til 01.06 1999.
Q-meieriene rapporterer løpende til Statens Landbruksforvaltning sin utbetalingspris til produsent.
Departementet legger opp til at bevilgningsbehovet for den midlertidige tilleggsordningen blir dekket over jordbruksavtalens kapittel 1150 post 73.13 som en egen underpost. Landbruksdepartementet tar forbehold om Stortingets samtykke.
Q-meieriene mener at etableringstilskuddene bør ligge på et høyere nivå, jfr beregningene til NILF samt den risiko som eierene til Q-meieriene bærer. Q-meieriene ser det imidlertid som nødvendig at forutsetningene for å etablere konkurranse innenfor denne sektoren utredes nærmere. På dette grunnlaget finner Q-meieriene å kunne akseptere de midlertidige rammevilkår for fortsatt drift og meddelte følgende:
Gardsmeieriene/Jæren Gardsmeieri vil trekke rettssaken selskapet anla mot staten ved Landbruksdepartementet i januar 1999 (sak 99-01150 A/46). Saken gjelder satser i prisutjevningsordningen. Videre vil klagesakene av 18.12.00 fra henholdsvis Jæren Gardsmeieri og Gausdalmeieriet bli trukket. Disse klagene gjelder krav fra SLF om innbetaling av avgifter for perioden 01.06.99 - 30.06.00. Kavli/Q-meieriene følger opp dette umiddelbart på vegne av Gardsmeieriene/Jæren Gardsmeieri og Gausdalmeieriet og innbetaler restgjeld uten renteberegning for perioden fra etablering til 30.06 2000.
Landbruksdepartementet samtykker i at nevnte rettssak trekkes. Hver av partene dekker sine egne saksomkostninger.
Referatet godkjent, Oslo 13.02 2001.
| Per Harald Grue | Leif Stråtveit |