1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2008 av 9. juli 2008 om visuminformasjonssystemet (VIS) og utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene om visum for kortvarig opphold (VIS-forordningen) EU-tidende nr. L 218 av 13/08/2008 s. 0060 - 0081
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 62 nr. 2 bokstav b) ii) og artikkel 66,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 1, og
ut fra følgende betraktninger:
På bakgrunn av Rådets konklusjoner av 20. september 2001 og konklusjonene fra Det europeiske råds møter i Laeken i desember 2001, i Sevilla i juni 2002, i Thessaloniki i juni 2003 og i Brussel i mars 2004, er innføringen av visuminformasjonssystemet (VIS) et av de viktigste initiativ innenfor Den europeiske unions politiske målsetninger om å innføre et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet.
Ved rådsbeslutning 2004/512/EF av 8. juni 2004 om innføring av visuminformasjonssystemet (VIS) 2 ble VIS innført som et system for utveksling av visumopplysninger mellom medlemsstatene.
Det er nå nødvendig å definere formålet med VIS, dets funksjoner og ansvarsområder samt fastsette vilkårene og prosedyrene for utveksling av visumopplysninger mellom medlemsstatene for å lette behandlingen av visumsøknader og beslutninger i denne sammenheng, idet det tas hensyn til de retningslinjer for utvikling av VIS som Rådet vedtok 19. februar 2004, samt gi Kommisjonen mandat til å opprette VIS.
I en overgangsperiode bør Kommisjonen ha ansvaret for den operasjonelle driften av det sentrale VIS, de nasjonale grensesnittene og visse deler av kommunikasjonsinfrastrukturen mellom det sentrale VIS og de nasjonale grensesnittene.
På lang sikt og etter en konsekvensutredning med en grundig analyse av alternativer ut fra et økonomisk, operasjonelt og organisatorisk perspektiv og etter forslag til regelverk fra Kommisjonen, bør det opprettes en permanent forvaltningsmyndighet som skal ha ansvaret for disse oppgavene. Overgangsperioden bør være på høyst fem år fra den dag denne forordning trer i kraft.
VIS bør ha som mål å forbedre gjennomføringen av den felles visumpolitikk, det konsulære samarbeidet og konsultasjon mellom de sentrale visummyndigheter ved å lette utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatene om søknader og beslutninger i denne sammenheng med henblikk på å lette behandlingen av visumsøknader, forebygge «visumshopping», lette kampen mot forfalskning og lette kontrollen ved grenseovergangsstedene på de ytre grensene og på medlemsstatenes territorium. VIS bør også bidra til å identifisere personer som ikke eller ikke lenger oppfyller vilkårene for innreise, opphold og bopel på medlemsstatenes territorium, og lette gjennomføringen av rådsforordning (EF) nr. 343/2003 av 18. februar 2003 om fastsettelse av kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat av en borger fra et tredjeland 3, samt bidra til å forebygge trusler mot den indre sikkerhet i hver enkelt medlemsstat.
Denne forordning bygger på regelverket om den felles visumpolitikk. De opplysninger som skal behandles i VIS, bør fastsettes på grunnlag av de opplysninger som finnes i standardskjemaet for visumsøknader innført ved rådsbeslutning 2002/354/EF av 25. april 2002 om tilpasning av del III og tilføyelse av et vedlegg 16 i den konsulære fellesinstruks 4, og opplysningene på visumetiketten omhandlet i rådsforordning (EF) nr. 1683/95 av 29. mai 1995 om standard utforming av visum 5.
VIS bør være knyttet til medlemsstatenes nasjonale systemer for å gjøre det mulig for de kompetente myndigheter i medlemsstatene å behandle opplysninger om visumsøknader og visum som er utstedt, avslått, annullert, inndratt eller forlenget.
Vilkårene og prosedyrene for å legge inn, endre, slette og søke etter opplysninger i VIS bør ta hensyn til prosedyrene fastsatt i den konsulære fellesinstruks rettet til diplomatiske stasjoner og konsulære fagstasjoner 6 (den konsulære fellesinstruks).
De tekniske funksjonene i nettverket for konsultasjon med de sentrale visummyndigheter omhandlet i artikkel 17 nr. 2 i konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 mellom regjeringene i statene i Den økonomiske union Benelux, Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser 7 (Schengen-konvensjonen), bør integreres i VIS.
For å sikre en pålitelig verifisering og identifisering av visumsøkere, er det nødvendig å behandle biometriske data i VIS.
Det er nødvendig å definere de kompetente myndigheter i medlemsstatene hvis behørig autoriserte personell skal ha adgang til, i den utstrekning det er nødvendig for å utføre deres oppgaver, å legge inn, endre, slette eller søke etter opplysninger for de spesifikke formålene med VIS som er fastsatt i denne forordning.
All behandling av opplysninger i VIS bør stå i forhold til de mål som etterstrebes og være nødvendig for å sette de kompetente myndigheter i stand til å utføre sine oppgaver. De kompetente myndigheter bør, når de anvender VIS, sikre at den menneskelige verdighet og integritet ivaretas for de personer som det søkes opplysninger om, og bør ikke forskjellsbehandle personer på grunnlag av kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonshemning, alder eller seksuell legning.
Denne forordning bør suppleres med en egen rettsakt som vedtas i henhold til avdeling VI i traktaten om Den europeiske union, om tilgang til søk i VIS for myndigheter som har ansvaret for den indre sikkerhet.
Personopplysninger som lagres i VIS bør ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for formålene med VIS. Det er hensiktsmessig å oppbevare opplysningene i en periode på maksimum fem år slik at opplysninger om tidligere søknader kan tas med i vurderingen av visumsøknader, herunder om søkerens troverdighet, og i dokumentasjon over ulovlige innvandrere som på et eller annet tidspunkt kan ha søkt om visum. En kortere periode ville ikke være tilstrekkelig for disse formål. Opplysningene bør slettes etter en periode på fem år, med mindre det foreligger grunner til å slette dem tidligere.
Det bør fastsettes presise regler angående ansvaret for innføringen og driften av VIS og medlemsstatenes ansvar for de nasjonale systemene og de nasjonale myndighetenes tilgang til opplysningene.
Det bør fastsettes regler om medlemsstatenes erstatningsansvar for skader som måtte oppstå som følge av overtredelser av denne forordning. Kommisjonens ansvar for slike skader fastsettes etter artikkel 288 nr. 2 i traktaten.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger 8 får anvendelse for medlemsstatenes behandling av personopplysninger i henhold til denne forordning. Visse punkter bør likevel presiseres når det gjelder ansvaret for behandlingen av opplysninger, beskyttelse av de registrerte personenes rettigheter og personverntilsyn.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger 9 får anvendelse på disse institusjonenes og organenes virksomhet når de utøver sine oppgaver som ansvarlige for den operasjonelle driften av VIS. Visse punkter bør likevel presiseres når det gjelder ansvaret for behandlingen av opplysninger og personverntilsyn.
De nasjonale tilsynsmyndigheter opprettet i samsvar med artikkel 28 i direktiv 95/46/EF bør kontrollere at medlemsstatenes behandling av personopplysninger er lovlig, mens Det europeiske datatilsynet opprettet ved forordning (EF) nr. 45/2001 bør kontrollere aktiviteten innen Fellesskapets institusjoner og organer når det gjelder behandling av personopplysninger, der det tas hensyn til at Fellesskapets institusjoner og organer har begrensede oppgaver med hensyn til selve opplysningene.
Det europeiske datatilsynet og de nasjonale tilsynsmyndighetene bør samarbeide aktivt.
Det må med jevne mellomrom evalueres om anvendelsen av denne forordning overvåkes effektivt.
Medlemsstatene bør fastsette sanksjoner som skal anvendes ved overtredelser av bestemmelsene i denne forordning, og sikre at de gjennomføres.
De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere bestemmelser for utøvelse av Kommisjonen gjennomføringsmyndighet 10.
Denne forordning er i samsvar med de grunnleggende rettigheter og prinsipper som anerkjennes i bl.a. Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter.
Ettersom målet med denne forordning, nemlig å innføre et felles visuminformasjonssystem og felles forpliktelser, vilkår og prosedyrer for utveksling av visumopplysninger mellom medlemsstatene, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene og derfor på grunn av handlingens omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet slik det er nedfelt traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, slik det er nedfelt i samme artikkel, går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse mål.
I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning, og den er derfor ikke bindende for Danmark og får ikke anvendelse der. Ettersom denne forordning bygger på Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i del tre avdeling IV i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, bør Danmark, i samsvar med artikkel 5 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter at denne forordning er vedtatt, beslutte om landet vil gjennomføre den i sin nasjonale lovgivning.
Med hensyn til Island og Norge utgjør denne forordning en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til avtalen som Rådet for Den europeiske union har inngått med Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket 11, som faller inn under området omhandlet i artikkel 1 bokstav B i rådsbeslutning 1999/437/EF 12 av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til nevnte avtale.
Det bør utarbeides en ordning som gir representanter for Island og Norge mulighet til å delta i arbeidet i komiteene som bistår Kommisjonen ved utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet. En slik ordning er omhandlet i avtalen i form av brevveksling mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om komiteer som bistår Europakommisjonen i utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet 13, som følger som vedlegg til avtalen nevnt i nr. 27.
Denne forordning utgjør en videreutvikling av de bestemmelser i Schengen-regelverket som Det forente kongerike ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket 14 og Rådets senere beslutning 2004/926/EF av 22. desember 2004 om iverksettelse av visse Schengen-regler i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland 15. Det forente kongerike deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og den er derfor ikke bindende for Det forente kongerike og får ikke anvendelse der.
Denne forordning utgjør en videreutvikling av de bestemmelser i Schengen-regelverket som Irland ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2002/192/EF av 28. februar 2002 om anmodningen fra Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket 16. Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og den er derfor ikke bindende for Irland og får ikke anvendelse der.
Med hensyn til Sveits utgjør denne forordning en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til avtalen inngått mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om denne statens tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, som faller inn under området omhandlet i artikkel 1 bokstav B i beslutning 1999/437/EF, sammenholdt med artikkel 4 nr. 1 i rådsbeslutning 2004/860/EF 17.
Det bør utarbeides en ordning som gir representanter for Sveits mulighet til å delta i arbeidet i komiteene som bistår Kommisjonen ved utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet. En slik ordning er omhandlet i brevvekslingen mellom Fellesskapet og Sveits, som følger som vedlegg til avtalen nevnt i punkt 31.
Denne forordning utgjør en rettsakt som bygger på eller på annen måte har tilknytning til Schengen-regelverket i henhold til artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2003 og artikkel 4 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2005 -
VEDTATT FØLGENDE FORORDNING:
Kapittel I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Saksområde og virkeområde
I denne forordning fastlegges formålet med visuminformasjonssystemet (VIS) innført ved artikkel 1 i beslutning 2004/512/EF, samt dets funksjoner og ansvarsfordeling. Det fastlegges vilkår og prosedyrer for medlemsstatenes utveksling av opplysninger om søknader om visum for kortvarig opphold og om beslutninger som treffes i denne sammenheng, herunder beslutninger om hvorvidt visum skal annulleres, inndras eller forlenges, i den hensikt å lette behandlingen av slike søknader og beslutningene i denne sammenheng.
Artikkel 2
Formål
VIS har til formål å forbedre gjennomføringen av den felles visumpolitikk, det konsulære samarbeidet og konsultasjon mellom de sentrale visummyndigheter ved å lette utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatene om søknader og beslutninger i denne sammenheng med henblikk på å:
lette visumsøknadsprosedyrene,
hindre omgåelse av kriteriene for å avgjøre hvilken medlemsstat som har ansvaret for å behandle søknaden,
lette bekjempelse av forfalskning og bedrageri,
lette kontrollen ved grenseovergangsstedene på de ytre grenser og på medlemsstatenes territorium,
bidra til identifisering av alle personer som ikke eller ikke lenger oppfyller vilkårene for innreise, opphold eller bopel på medlemsstatenes territorium,
lette anvendelsen av forordning (EF) nr. 343/2003,
bidra til å forebygge trusler mot hver enkelt medlemsstats indre sikkerhet.
Artikkel 3
Tilgjengelighet til opplysninger med henblikk på forebygging, avsløring og etterforskning av terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger
Medlemsstatenes utpekte myndigheter kan i en bestemt sak og etter å ha gitt en begrunnet skriftlig eller elektronisk anmodning, få tilgang til opplysningene i VIS omhandlet i artikkel 9- 14, når det er rimelig grunn til å anta at søk i VIS vil bidra vesentlig til å forebygge, avsløre eller etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger. Europol kan, innenfor rammen av sitt mandat og når det er nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver, gis tilgang til VIS.
Søk omhandlet i nr. 1 skal skje gjennom sentrale tilkoplingspunkter som skal ha ansvaret for å påse at vilkårene for tilgang og prosedyrene fastlagt i rådsbeslutning 2008/633/JIS av 23. juni 2008 om tilgang til søk i visuminformasjonssystemet (VIS) for de myndigheter medlemsstatene har utpekt og for Europol med sikte på å forebygge, avsløre og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger 18, strengt overholdes. Medlemsstatene kan utpeke flere sentrale tilkoplingspunkter, som avspeiler deres organisatoriske og administrative struktur, for å kunne oppfylle de grunnlovsmessige og rettslige krav. I presserende unntakstilfeller kan det eller de sentrale tilkoplingspunkt(er) motta skriftlige, elektroniske eller muntlige anmodninger og først i etterkant kontrollere at alle vilkår for tilgang er oppfylt, herunder at det forelå et presserende unntakstilfelle. Kontrollen i etterkant skal finne sted uten unødig opphold etter at anmodningen er behandlet.
Opplysninger innhentet i VIS i henhold til beslutningen nevnt i nr. 2 må ikke overføres til eller stilles til rådighet for et tredjeland eller en internasjonal organisasjon. Slike opplysninger kan likevel i presserende unntakstilfeller overføres eller stilles til rådighet for et tredjeland eller en internasjonal organisasjon utelukkende i den hensikt å forebygge, avsløre og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger og på vilkårene som er fastsatt i nevnte beslutning. Medlemsstatene skal i samsvar med den nasjonale lovgivning sikre at det føres journal over slike overføringer og at den, etter anmodning, stilles til rådighet for nasjonale datatilsynsmyndigheter. En medlemsstats overføring av opplysninger som den selv har lagt inn i VIS, er underlagt denne medlemsstatens nasjonale lovgivning.
Denne forordning berører ikke plikt som myndighetene nevnt i artikkel 6 eventuelt har etter gjeldende nasjonal lovgivning til å formidle opplysninger til de ansvarlige myndigheter om straffbar virksomhet de avslører under utføringen av sine oppgaver i den hensikt å forebygge, etterforske og rettsforfølge de aktuelle straffbare handlingene.
Artikkel 4
Definisjoner
I denne forordning betyr:
«visum»:
«visum for kortvarig opphold» slik det er definert i artikkel 11 nr. 1 bokstav a) i Schengen-konvensjonen,
«transittvisum» slik det er definert i artikkel 11 nr. 1 bokstav b) i Schengen-konvensjonen,
«visum for lufthavntransitt» slik det er definert i del I nr. 2.1.1 i den konsulære fellesinstruks,
«visum med begrenset territorial gyldighet» slik det er definert i artikkel 11 nr. 2 samt artikkel 14 og 16 i Schengen-konvensjonen,
«nasjonalt visum for langtidsopphold, også med gyldighet som visum for kortvarig opphold» slik det er definert i artikkel 18 i Schengen-konvensjonen,
«visumetikett»: standard utformet visum slik det er definert i forordning (EF) nr. 1683/95,
«visummyndigheter»: de myndigheter som i hver medlemsstat er ansvarlige for å behandle og treffe beslutning om visumsøknader eller for å treffe beslutninger om hvorvidt et visum skal annulleres, inndras eller forlenges, herunder de sentrale visummyndigheter og de myndigheter som er ansvarlige for å utstede visum på grensen i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 415/2005 av 27. februar 2003 om utstedelse av visum på grensen, herunder utstedelse av visum til sjøfolk i transitt 19,
«søknadsskjema»: standard søknadsskjema for visum i vedlegg 16 til den konsulære fellesinstruks,
«søker»: enhver visumpliktig person i henhold til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 av 15. mars 2001 om fastleggelse av listen over tredjeland hvis statsborgere har visumplikt ved passering av de ytre grenser og listen over de tredjeland hvis statsborgere har visumfrihet 20 og som har innlevert en søknad om visum,
«gruppemedlemmer»: søkere som av juridiske årsaker er pålagt å reise inn på og forlate medlemsstatenes territorium samlet,
«reisedokument»: et pass eller annet tilsvarende dokument som gir innehaveren rett til å passere de ytre grenser, og som kan påføres et visum,
«ansvarlig medlemsstat»: den medlemsstaten som har lagt inn opplysningene i VIS,
«verifisering»: sammenligning av ett sett med opplysninger med et annet for å fastslå om en oppgitt identitet er riktig (en -til-en kontroll),
«identifisering»: prosess for å fastslå en persons identitet ved å sammenligne flere sett opplysninger via søk i en database (en-til-mange søk),
«alfanumeriske opplysninger»: opplysninger angitt med bokstaver, tall, spesialtegn, mellomrom og tegnsetting.
Artikkel 5
Kategorier av opplysninger
Kun følgende kategorier opplysninger skal registreres i VIS:
alfanumeriske opplysninger om søkeren og om visum som det er søkt om, som er utstedt, avslått, annullert, inndratt eller forlenget, omhandlet i artikkel 9 nr. 1-4 og artikkel 10-14,
fotografier i samsvar med artikkel 9 nr. 5,
fingeravtrykksopplysninger i samsvar med artikkel 9 nr. 6,
lenker til andre søknader omhandlet i artikkel 8 nr. 3 og 4.
Meddelelser som oversendes via VIS-infrastrukturen omhandlet i artikkel 16, artikkel 24 nr. 2 og artikkel 25 nr. 2, skal ikke registreres i VIS; dette berører likevel ikke registrering av databehandlinger omhandlet i artikkel 34.
Artikkel 6
Tilgang til VIS med henblikk på innlegging, endring, sletting av og søk etter opplysninger
Tilgang til VIS for å legge inn, endre eller slette opplysninger omhandlet i artikkel 5 nr. 1 i samsvar med denne forordning, er utelukkende forbeholdt behørig autorisert personell hos visummyndighetene.
Tilgang til VIS for å søke etter opplysninger er utelukkende forbeholdt behørig autorisert personell hos de nasjonale myndighetene som er ansvarlige for formålene fastsatt i artikkel 15-22, og er begrenset til de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre deres oppgaver i samsvar med disse formålene, og som står i rimelig forhold til målene som etterstrebes.
Hver medlemsstat skal utpeke de kompetente myndigheter hvis behørig autoriserte personell har tilgang til VIS for å legge inn, endre, slette eller søke etter opplysninger. Hver medlemsstat skal omgående sende Kommisjonen en liste over disse myndighetene, herunder de som er omhandlet i artikkel 41 nr. 4, og eventuelle endringer i denne. I listen skal det angis for hvilket formål hver myndighet har tilgang til å behandle opplysninger i VIS.
Innen tre måneder etter at VIS er satt i drift i samsvar med artikkel 48 nr. 1, skal Kommisjonen offentliggjøre en konsolidert liste i Den europeiske unions tidende. Dersom det er endringer i listen, skal Kommisjonen én gang hvert år offentliggjøre en oppdatert konsolidert liste.
Artikkel 7
Generelle prinsipper
Hver kompetent myndighet med autorisert tilgang til VIS i samsvar med denne forordning skal sikre at dens anvendelse av VIS er nødvendig, hensiktsmessig og står i rimelig forhold til gjennomføringen av dens oppgaver.
Hver kompetent myndighet skal sikre at den i forbindelse med anvendelsen av VIS ikke forskjellsbehandler søkere eller visuminnehavere på grunnlag av kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonshemning, alder eller seksuell legning, og at den fullt ut respekterer søkerens eller visuminnehaverens menneskelige verdighet og integritet.
Kapittel II
Visummyndighetenes innlegging og anvendelse av opplysninger
Artikkel 8
Prosedyrer for innlegging av opplysninger om søknaden
Ved mottakelse av en søknad skal visummyndigheten straks opprette en søknadsmappe der den legger inn i VIS opplysningene omhandlet i artikkel 9, i den grad disse opplysningene kreves oppgitt av søkeren.
Ved opprettelse av søknadsmappen skal visummyndigheten, i samsvar med artikkel 15, kontrollere om en annen medlemsstat allerede har registrert i VIS en tidligere søknad fra den aktuelle søker.
Hvis det er registrert en tidligere søknad, skal visummyndigheten lenke hver ny søknadsmappe sammen med den tidligere søknadsmappen om den aktuelle søkeren.
Hvis søkeren reiser i en gruppe eller sammen med sin ektefelle og/eller sine barn, skal visummyndigheten opprette en søknadsmappe for hver søker og lenke sammen søknadsmappene for personene som reiser sammen.
Dersom visse opplysninger ikke kreves oppgitt av rettslige grunner, eller de rent faktisk ikke kan fremskaffes, skal det i det aktuelle opplysningsfeltet fylles inn «ikke relevant». Når det gjelder fingeravtrykk, skal systemet med hensyn til artikkel 17 gjøre det mulig å skjelne mellom de tilfellene hvor det av rettslige grunner ikke kreves fingeravtrykk, og de tilfellene hvor de rent faktisk ikke kan fremskaffes. Denne funksjon utløper etter fire år, med mindre den bekreftes ved beslutning truffet av Kommisjonen på grunnlag av evalueringen omhandlet i artikkel 50 nr. 4.
Artikkel 9
Opplysninger som skal legges inn ved innlevering av søknaden
Visummyndigheten skal legge inn følgende opplysninger i søknadsmappen:
søknadsnummeret,
statusopplysninger som viser at det er søkt om visum,
hvilken myndighet som har mottatt søknaden, samt myndighetens beliggenhet og opplysninger om hvorvidt den aktuelle myndighet har mottatt søknaden som representant for en annen medlemsstat,
følgende opplysninger, som hentes fra søknadsskjemaet:
etternavn, fødenavn (tidligere etternavn) og fornavn, kjønn, fødselsdato, fødested og fødeland,
nåværende nasjonalitet og nasjonalitet ved fødselen,
reisedokumentets type og nummer, utstedende myndighet, utstedelsesdato og utløpsdato,
sted og dato for søknaden,
type visum det søkes om,
opplysninger om personen som har utstedt en invitasjon og/eller som har påtatt seg å dekke søkerens levekostnader under oppholdet:
dersom det gjelder en fysisk person: personens etternavn, fornavn og adresse,
dersom det gjelder et firma eller en annen organisasjon: firmaets/organisasjonens navn og adresse samt etternavn og fornavn på kontaktpersonen i firmaet/organisasjonen,
hovedbestemmelsessted og det planlagte oppholdets varighet,
formålet med reisen,
planlagt ankomst- og avreisedato,
første grense for den planlagte innreisen eller starten på den planlagte transittruten,
bosted,
nåværende yrke og arbeidsgiver; for studenter: skolens navn,
for mindreårige søkere: farens og morens etternavn og fornavn,
et fotografi av søkeren i samsvar med forordning (EF) nr. 1683/95,
søkerens fingeravtrykk i samsvar med de relevante bestemmelser i den konsulære fellesinstruks.
Artikkel 10
Opplysninger som skal tilføyes ved utstedelse av visum
Når det er truffet beslutning om å utstede visum, skal den visummyndighet som har utstedt visumet, tilføye følgende opplysninger i søknadsmappen:
statusopplysninger som viser at visumet er utstedt,
hvilken myndighet som har utstedt visumet, samt myndighetens beliggenhet og opplysninger om hvorvidt den aktuelle myndighet har utstedt visumet på vegne av en annen medlemsstat,
sted og dato for beslutningen om å utstede visumet,
type visum,
visumetikettens nummer,
det territorium som visuminnehaveren har rett til å reise på, i samsvar med de relevante bestemmelser i den konsulære fellesinstruks,
visumets gyldighetsperiode med angivelse av begynnelses- og utløpsdato,
antall tillatte innreiser på det territorium visumet gjelder for,
varigheten av oppholdet som visumet gir rett til,
dersom relevant, opplysninger som viser at visumet er blitt utstedt på et eget ark i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 333/2002 av 18. februar 2002 om et standard utformet ark for påføring av visum utstedt av medlemsstater til personer hvis reisedokument ikke anerkjennes av den medlemsstaten som utarbeider det aktuelle ark 21.
Dersom en søknad trekkes tilbake eller ikke følges opp av søkeren før det er truffet beslutning om det skal utstedes visum, skal den visummyndighet der søknaden ble innlevert, oppgi at behandlingen av søknaden er blitt avsluttet av disse grunnene samt datoen for avslutningen.
Artikkel 11
Opplysninger som skal tilføyes når behandlingen av en søknad avbrytes
Dersom den visummyndighet som representerer en annen medlemsstat, tvinges til å avbryte behandlingen av søknaden, skal den tilføye følgende opplysninger i søknadsmappen:
statusopplysninger som viser at behandlingen av søknaden er avbrutt,
hvilken myndighet som avbrøt behandlingen av søknaden samt myndighetens beliggenhet,
sted og dato for beslutningen om å avbryte behandlingen,
hvilken medlemsstat som er kompetent til å behandle søknaden.
Artikkel 12
Opplysninger som skal tilføyes ved avslag på en visumsøknad
Når det er truffet beslutning om å avslå en visumsøknad, skal den visummyndighet som ga avslag på visumsøknaden, tilføye følgende opplysninger i søknadsmappen:
statusopplysninger som viser at det er gitt avslag på visumsøknaden,
hvilken myndighet som har gitt avslag på visumsøknaden, samt myndighetens beliggenhet,
sted og dato for beslutningen om å gi avslag på visum.
Søknadsmappen skal også inneholde opplysninger om grunnen eller grunnene til at det er gitt avslag på visumsøknaden, som kan være én eller flere av følgende grunner:
Søkeren:
er ikke i besittelse av gyldige reisedokumenter,
er i besittelse av et falskt eller forfalsket reisedokument,
kan ikke godtgjøre formålet med og vilkårene for oppholdet og anses spesielt å utgjøre en særlig risiko for ulovlig innvandring i henhold til del V i den konsulære fellesinstruks,
har allerede oppholdt seg tre måneder innenfor en periode på seks måneder på medlemsstatenes territorium,
er ikke i besittelse av tilstrekkelige midler til livsopphold i forhold til oppholdets varighet og karakter eller midler til å reise tilbake til hjemlandet eller transittlandet,
er innmeldt i Schengen-informasjonssystemet (SIS) og/eller det nasjonale register med henblikk på å nekte innreise,
anses å utgjøre en trussel mot én eller flere medlemsstaters offentlige orden, indre sikkerhet, internasjonale forbindelser eller mot folkehelsen som definert i artikkel 2 nr. 19 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 562/2006 av 15. mars 2006 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (Schengen grenseregler) 22.
Artikkel 13
Opplysninger som skal tilføyes ved annullering eller inndragelse av visum eller når dets gyldighetsperiode forkortes
Når det er truffet beslutning om å annullere eller inndra et visum eller forkorte dets gyldighetsperiode, skal den visummyndighet som har truffet beslutningen, tilføye følgende opplysninger i søknadsmappen:
statusopplysninger som viser at visumet er annullert eller inndratt, eller at gyldighetsperioden er forkortet,
hvilken myndighet som har annullert eller inndratt visumet eller forkortet dets gyldighetsperiode, samt myndighetens beliggenhet,
sted og dato for beslutningen,
eventuelt ny utløpsdato for visumets gyldighetsperiode,
visumetikettens nummer dersom den forkortede gyldighetsperioden gis i form av en ny visumetikett.
Søknadsmappen skal også inneholde opplysninger om grunnen(e) til annulleringen eller inndragelsen av visumet eller grunnen(e) for at gyldighetsperioden er forkortet, som skal omfatte:
ved annullering eller inndragelse: én eller flere av grunnene angitt i artikkel 12 nr. 2,
ved beslutning om å forkorte visumets gyldighetsperiode: én eller flere av følgende grunner:
visuminnehaveren skal utvises,
utilstrekkelige midler til livsopphold for oppholdets opprinnelig planlagte varighet.
Artikkel 14
Opplysninger som skal tilføyes ved forlengelse av et visum
Når det er truffet beslutning om å forlenge et visum, skal den visummyndighet som har forlenget visumet, tilføye følgende opplysninger i søknadsmappen:
statusopplysninger som viser at visumet er forlenget,
hvilken myndighet som har forlenget visumet samt myndighetens beliggenhet,
sted og dato for beslutningen,
nummeret på visumetiketten hvis forlengelsen av visumet skjer i form av et nytt visum,
begynnelses- og utløpsdato for den forlengede perioden,
den forlengede perioden av oppholdets tillatte varighet,
det territorium som visuminnehaveren har rett til å reise på, i samsvar med de relevante bestemmelser i den konsulære fellesinstruks,
hvilken type visum som er forlenget.
Søknadsmappen skal også inneholde opplysninger om grunnene til at visumet er forlenget, som kan være én eller flere av følgende grunner:
force majeure,
humanitære grunner,
tungtveiende yrkesmessige grunner,
tungtveiende personlige grunner.
Artikkel 15
Anvendelse av VIS ved behandling av søknader
Den kompetente visummyndighet skal søke i VIS i forbindelse med behandlingen av søknader og beslutninger knyttet til slike søknader, herunder beslutninger om hvorvidt visumet skal annulleres, inndras, forlenges eller om dets gyldighetsperiode skal forkortes, i samsvar med de relevante bestemmelser.
For formålene angitt i nr. 1 skal den kompetente visummyndighet gis tilgang for søk med én eller flere av følgende opplysninger:
søknadsnummeret,
de opplysninger som er omhandlet i artikkel 9 nr. 4 bokstav a),
de opplysninger om reisedokumentet som er omhandlet i artikkel 9 nr. 4 bokstav c),
etternavnet, fornavnet og adressen til den fysiske person eller navnet og adressen til det firma/annen organisasjon som er omhandlet i artikkel 9 nr. 4 bokstav f),
fingeravtrykk,
nummeret på visumetiketten og utstedelsesdatoen for tidligere utstedte visum.
Hvis søket med én eller flere av opplysningene angitt i nr. 2 viser at det er registrert opplysninger om søkeren i VIS, skal den kompetente visummyndighet, utelukkende for formålene angitt nr. 1, gis tilgang til søknadsmappen og til den eller de søknadsmappene som er lenket sammen med denne, i henhold til artikkel 8 nr. 3 og 4.
Artikkel 16
Anvendelse av VIS for konsultasjon og anmodninger om dokumenter
Med henblikk på konsultasjon mellom de sentrale visummyndigheter om søknader i samsvar med Schengen-konvensjonens artikkel 17 nr. 2, skal anmodningen om konsultasjon og svarene på disse oversendes i samsvar med nr. 2 i denne artikkel.
Medlemsstaten som er ansvarlig for behandlingen av søknaden, skal sende anmodningen om konsultasjon sammen med søknadsnummeret til VIS og oppgi den eller de medlemsstatene som skal konsulteres.
VIS skal oversende anmodningen til den eller de medlemsstatene som er oppgitt.
Den eller de medlemsstatene som skal konsulteres, skal sende svaret til VIS, som sender det videre til medlemsstaten som fremsatte anmodningen.
Framgangsmåten i nr. 2 kan også anvendes ved oversendelse av opplysninger om utstedelse av visum med begrenset territorial gyldighet og andre meddelelser i forbindelse med det konsulære samarbeidet samt ved oversendelse av anmodninger til den kompetente visummyndighet om å oversende kopier av reisedokumenter og andre dokumenter til støtte for søknaden og oversendelse av elektroniske kopier av slike dokumenter. De kompetente visummyndigheter skal besvare anmodningen omgående.
Personopplysningene som oversendes i henhold til denne artikkel, skal utelukkende anvendes for konsultasjon mellom sentrale visummyndigheter og konsulært samarbeid.
Artikkel 17
Anvendelse av opplysninger til rapportering og statistikker
De kompetente visummyndigheter skal, utelukkende for rapporterings- og statistikkformål og uten å gjøre det mulig å identifisere den enkelte søker, gis tilgang til følgende opplysninger:
statusopplysninger,
den kompetente visummyndighet samt dens beliggenhet,
søkerens nåværende nasjonalitet,
første grense som passeres ved innreise,
dato og sted for søknaden eller beslutningen om visumet,
type visum som det er søkt om, eller som er utstedt,
type reisedokument,
grunnene som er anført for en beslutning om visumet eller visumsøknaden,
hvilken kompetente visummyndighet som ga avslag på visumsøknaden, samt myndighetens beliggenhet og datoen for avslaget,
tilfeller der samme søker har søkt om visum hos mer enn én kompetent myndighet, med angivelse av de kompetente visummyndigheter, deres beliggenhet og datoene for avslagene,
reisens formål,
tilfeller der opplysningene omhandlet i artikkel 9 nr. 6 rent faktisk ikke kunne fremskaffes i samsvar med artikkel 8 nr. 5 annet punktum,
tilfeller der opplysningene omhandlet i artikkel 9 nr. 6 ikke var påkrevd av rettslige grunner i samsvar med artikkel 8 nr. 5 annet punktum,
tilfeller der en person som rent faktisk ikke kunne fremskaffe opplysningene omhandlet i artikkel 9 nr. 6, fikk avslag på visumsøknaden i samsvar med artikkel 8 nr. 5 annet punktum.
Kapittel III
Andre myndigheters tilgang til opplysninger
Artikkel 18
Tilgang til opplysninger for verifisering ved grenseovergangssteder på de ytre grenser
De kompetente myndigheter som har ansvaret for å foreta kontroll ved grenseovergangsstedene på de ytre grenser i samsvar med Schengen grenseregler, skal med mindre annet følger av nr. 2 og 3 kunne foreta søk ved hjelp av visumetikettens nummer kombinert med kontroll av visuminnehaverens fingeravtrykk, men utelukkende for å verifisere visuminnehaverens identitet og/eller visumets ekthet, og/eller hvorvidt vilkårene for innreise på medlemsstatenes territorium i henhold til artikkel 5 i Schengen grenseregler er oppfylt.
I en periode på høyst tre år etter at VIS har startet driften, kan søket foretas med visumetikettens nummer alene. Ett år etter idriftsettelsen kan perioden på tre år reduseres for luftgrenser, i samsvar med prosedyren i artikkel 49 nr. 3.
Dersom visuminnehavernes fingeravtrykk ikke kan brukes, foretas søket med visumetikettens nummer alene.
Dersom søket med opplysningene nevnt i nr. 1 viser at det er registrert opplysninger om visuminnehaveren i VIS, skal den kompetente grensekontrollmyndighet gis tilgang til følgende opplysninger i søknadsmappen samt i søknadsmapper lenket sammen med denne i henhold til artikkel 8 nr. 4, men utelukkende for formålene nevnt i nr. 1:
statusopplysninger og opplysninger fra søknadsskjemaet omhandlet i artikkel 9 nr. 2 og 4,
fotografier,
opplysninger om visum som er utstedt, annullert, inndratt eller hvis gyldighet er blitt forlenget eller forkortet i samsvar med artikkel 10, 13 og 14.
Dersom verifiseringen av visuminnehaveren eller visumet ikke lykkes, eller dersom det hersker tvil om visuminnehaverens identitet eller om visumet og/eller reisedokumentet er ekte, skal behørig autorisert personell hos vedkommende kompetente myndigheter gis tilgang til opplysninger i samsvar med artikkel 20 nr. 1 og 2.
Artikkel 19
Tilgang til opplysninger for visumkontroll på medlemsstatenes territorium
De kompetente myndigheter som på medlemsstatenes territorium har ansvaret for å kontrollere at vilkårene for innreise, opphold eller bopel på medlemsstatenes territorium er oppfylt, skal gis tilgang til å søke med visumetikettens nummer kombinert med kontroll av visuminnehaverens fingeravtrykk eller med visumetikettens nummer, men utelukkende for å verifisere visuminnehaverens identitet og/eller visumets ekthet, og/eller om vilkårene for innreise, opphold eller bopel på medlemsstatenes territorium er oppfylt.
Dersom visuminnehavernes fingeravtrykk ikke kan brukes, foretas søket med visumetikettens nummer alene.
Dersom søket med opplysningene nevnt i nr. 1 viser at det er registrert opplysninger om visuminnehaveren i VIS, skal den kompetente myndighet gis tilgang til følgende opplysninger i søknadsmappen samt i søknadsmapper lenket sammen med denne i henhold til artikkel 8 nr. 4, men utelukkende for formålene nevnt i nr. 1:
statusopplysninger og opplysninger fra søknadsskjemaet omhandlet i artikkel 9 nr. 2 og 4,
fotografier,
opplysninger om visum som er utstedt, annullert, inndratt eller hvis gyldighet er blitt forlenget eller forkortet i samsvar med artikkel 10, 13 og 14.
Dersom verifiseringen av visuminnehaveren eller visumet ikke lykkes, eller dersom det hersker tvil om visuminnehaverens identitet eller om visumet og/eller reisedokumentet er ekte, skal behørig autorisert personell hos de kompetente myndigheter gis tilgang til opplysninger i samsvar med artikkel 20 nr. 1 og 2.
Artikkel 20
Tilgang til opplysninger for identifisering
De kompetente myndigheter som har ansvaret for å foreta kontroll ved grenseovergangsstedene på de ytre grenser i samsvar med Schengen grenseregler eller på medlemsstatenes territorium for å påse at vilkårene for innreise, opphold eller bopel på medlemsstatenes territorium er oppfylt, skal gis tilgang til å søke med personens fingeravtrykk, men utelukkende for å kunne identifisere personer som ikke eller ikke lenger oppfyller vilkårene for innreise, opphold eller bopel på medlemsstatenes territorium.
Dersom vedkommendes fingeravtrykk ikke kan brukes, eller søk med fingeravtrykk ikke lykkes, skal søket foretas med de opplysningene som er nevnt i artikkel 9 nr. 4 bokstav a) og/eller c). Dette søket kan foretas i kombinasjon med opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 4 bokstav b).
Dersom søket med opplysningene nevnt i nr. 1 viser at det er registrert opplysninger om søkeren i VIS, skal den kompetente myndighet gis tilgang til følgende opplysninger i søknadsmappen samt i søknadsmapper lenket sammen med denne i henhold til artikkel 8 nr. 3 og 4, men utelukkende for formålene nevnt i nr. 1:
søknadsnummeret, statusopplysninger og hvilken myndighet søknaden ble innlevert til,
opplysninger fra søknadsskjemaet omhandlet i artikkel 9 nr. 4,
fotografier,
opplysninger om visum som er utstedt, annullert, inndratt eller hvis gyldighet er blitt forlenget eller forkortet, eller om søknader der behandlingen er avbrutt i samsvar med artikkel 10-14.
Dersom personen er i besittelse av et visum, skal de kompetente myndigheters søk i VIS i første omgang skje i samsvar med artikkel 18 eller 19.
Artikkel 21
Tilgang til opplysninger for å fastslå ansvaret for asylsøknader
De kompetente asylmyndigheter skal ha tilgang til å søke med asylsøkerens fingeravtrykk utelukkende med henblikk på å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad i henhold til artikkel 9 og 21 i forordning (EF) nr. 343/2003.
Dersom asylsøkerens fingeravtrykk ikke kan brukes, eller søk med fingeravtrykk ikke lykkes, skal søket foretas med opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 4 bokstav a) og/eller c). Dette søket kan foretas i kombinasjon med opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 4 bokstav b).
Dersom søket med opplysningene nevnt i nr. 1 viser at det er registrert opplysninger i VIS om et utstedt visum med en gyldighetstid som utløper høyst seks måneder før datoen for asylsøknaden, og/eller et visum som er forlenget slik at det utløper høyst seks måneder før datoen for asylsøknaden, skal den kompetente asylmyndighet, utelukkende for formålet nevnt i nr. 1, gis tilgang til følgende opplysninger i søknadsmappen og, med hensyn til bokstav g), opplysninger om ektefelle og barn i samsvar med artikkel 8 nr. 4:
søknadsnummeret og den myndighet som har utstedt eller forlenget visumet, samt hvorvidt myndigheten utstedte visumet på vegne av en annen medlemsstat,
opplysninger fra søknadsskjemaet omhandlet i artikkel 9 nr. 4 bokstav a) og b),
type visum,
visumets gyldighetstid,
det planlagte oppholdets varighet,
fotografier,
opplysningene omhandlet i artikkel 9 nr. 4 bokstav a) og b) i sammenlenkede søknadsmapper for ektefelle og barn.
Søk i VIS i henhold til nr. 1 og 2 skal utelukkende utføres av de utpekte nasjonale myndigheter omhandlet i artikkel 21 nr. 6 i forordning (EF) nr. 343/2003.
Artikkel 22
Tilgang til opplysninger ved behandling av asylsøknaden
De kompetente asylmyndigheter skal, i samsvar med artikkel 21 i forordning (EF) nr. 343/2003 og utelukkende for behandling av en asylsøknad, kunne foreta søk med asylsøkerens fingeravtrykk.
Dersom asylsøkerens fingeravtrykk ikke kan brukes, eller søk med fingeravtrykk ikke lykkes, skal søket foretas med opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 4 bokstav a) og/eller c). Dette søket kan foretas i kombinasjon med opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 4 bokstav b).
Dersom søket med opplysningene nevnt i nr. 1 viser at det er registrert opplysninger i VIS om et utstedt visum, skal den kompetente asylmyndighet, utelukkende for formålet nevnt i nr. 1, gis tilgang til å innhente følgende opplysninger i søkerens søknadsmappe og søknadsmapper lenket sammen med denne i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og med hensyn til opplysningene i bokstav e), om ektefelle og barn i samsvar med artikkel 8 nr. 4:
søknadsnummeret,
opplysninger fra søknadsskjemaet omhandlet i artikkel 9 nr. 4 bokstav a), b) og c),
fotografier,
opplysninger om visum som er utstedt, annullert, inndratt eller hvis gyldighet er blitt forlenget eller forkortet i samsvar med artikkel 10, 13 og 14,
opplysningene omhandlet i artikkel 9 nr. 4 bokstav a) og b) i sammenlenkede søknadsmapper for ektefelle og barn.
Søk i VIS i henhold til nr. 1 og 2 skal utelukkende utføres av de utpekte nasjonale myndigheter omhandlet i 21 nr. 6 i forordning (EF) nr. 343/2003.
Kapittel IV
Oppbevaring og endring av opplysninger
Artikkel 23
Oppbevaringstid for lagrede opplysninger
Hver søknadsmappe skal lagres i VIS i en periode på høyst fem år, med forbehold for sletting omhandlet i artikkel 24 og 25 og føring av registre omhandlet i artikkel 34.
Denne perioden begynner å løpe:
på visumets utløpsdato hvis det er utstedt et visum,
på visumets nye utløpsdato hvis et visum er blitt forlenget,
på datoen for opprettelse av søknadsmappen i VIS hvis søknaden er trukket tilbake eller behandlingen er blitt avsluttet eller avbrutt,
på datoen for visummyndighetens beslutning hvis et visum er avslått, annullert, forkortet eller inndratt.
Ved utløpet av perioden nevnt i nr. 1, skal VIS automatisk slette søknadsmappen og tilhørende lenker i samsvar med artikkel 8 nr. 3 og 4.
Artikkel 24
Endring av opplysninger
Bare den ansvarlige medlemsstat skal ha rett til å endre opplysninger den har oversendt til VIS ved å korrigere eller slette slike opplysninger.
Dersom en medlemsstat mener å ha holdepunkter for at opplysninger som er behandlet i VIS er uriktige, eller at opplysninger er behandlet i VIS i strid med denne forordning, skal den straks informere den ansvarlige medlemsstat om dette. En slik melding kan sendes via VIS-infrastrukturen.
Den ansvarlige medlemsstaten skal kontrollere de aktuelle opplysningene og, om nødvendig, korrigere eller slette dem omgående.
Artikkel 25
Sletting av opplysninger før tiden
Dersom en søker innvilges statsborgerskap i en av medlemsstatene før perioden omhandlet i artikkel 23 nr. 1 utløper, skal søknadsmappene og lenkene omhandlet i artikkel 8 nr. 3 og 4 angående vedkommende, straks slettes fra VIS av den medlemsstaten som opprettet de aktuelle søknadsmappene og lenkene.
Hver medlemsstat skal straks underrette den eller de ansvarlige medlemsstatene hvis en søker har fått innvilget denne medlemsstatens statsborgerskap. En slik melding kan sendes via VIS-infrastrukturen.
Dersom et visumavslag er blitt annullert av en domstol eller en klageinstans, skal medlemsstaten som ga avslag på visum, straks slette opplysningene omhandlet i artikkel 12 så snart avgjørelsen om å annullere visumavslaget er endelig.
Kapittel V
Drift og ansvarsområder
Artikkel 26
Operasjonell drift
Etter en overgangsperiode skal en forvaltningsmyndighet (Forvaltningsmyndigheten) som finansieres over Den europeiske unions alminnelige budsjett, ha ansvaret for den operasjonelle driften av det sentrale VIS og de nasjonale grensesnittene. Forvaltningsmyndigheten skal i samarbeid med medlemsstatene sikre at best tilgjengelige teknologi ut fra en kostnads/nytte-vurdering til enhver tid benyttes ved det sentrale VIS og de nasjonale grensesnittene.
Forvaltningsmyndigheten skal også ha ansvaret for følgende oppgaver i forbindelse med kommunikasjonsinfrastrukturen mellom det sentrale VIS og de nasjonale grensesnittene:
tilsyn,
sikkerhet,
samordning av forbindelsene mellom medlemsstatene og leverandøren.
Kommisjonen skal ha ansvaret for alle andre oppgaver knyttet til kommunikasjonsinfrastrukturen mellom det sentrale VIS og de nasjonale grensesnittene, særlig:
oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av budsjettet,
anskaffelse og fornyelse,
kontraktforhold.
I en overgangsperiode inntil forvaltningsmyndigheten overtar ansvaret, skal Kommisjonen ha ansvaret for den operasjonelle driften av VIS. Kommisjonen kan i samsvar med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 23 delegere denne oppgaven og oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av budsjettet til nasjonale offentlige organer i to forskjellige medlemsstater.
Hvert av de nasjonale offentlige organene omhandlet i nr. 4 skal oppfylle følgende utvelgelseskriterier:
det må kunne godtgjøre lang erfaring med drift av et stort informasjonssystem,
det må ha betydelig ekspertise med hensyn til de krav som gjelder for betjening og sikkerhet i et stort informasjonssystem,
det må ha tilstrekkelig personell med erfaring og med de nødvendige faglige og språklige kvalifikasjoner for å kunne samarbeide i et internasjonalt miljø som kreves for VIS,
det må ha en sikker og spesielt tilpasset infrastruktur som særlig kan fungere som back-up og garantere kontinuerlig drift av store IT-systemer, og
det må fungere i en administrativ kontekst som sikrer at oppgavene utføres tilfredsstillende og interessekonflikter unngås.
Før oppgaver delegeres i samsvar med nr. 4 og med jevnlige mellomrom deretter, skal Kommisjonen underrette Europaparlamentet og Rådet om vilkårene for delegeringen, delegeringens nøyaktige omfang og til hvilke organer oppgavene er delegert.
Dersom Kommisjonen delegerer sitt ansvar i overgangsperioden i henhold til nr. 4, skal den påse at delegeringen ikke overskrider grensene fastsatt av det institusjonelle systemet i henhold til traktaten. Den skal særlig sikre at delegeringen ikke får negativ innvirkning på noen av mekanismene fastsatt i fellesskapsretten som tillater Domstolen, Revisjonsretten eller Det europeiske datatilsynet å føre effektiv kontroll.
Den operasjonelle driften av VIS skal omfatte alle de oppgaver som er nødvendige for at VIS skal kunne fungere 24 timer i døgnet 7 dager i uken i samsvar med denne forordning, særlig vedlikeholdsarbeid og tekniske forbedringer som er nødvendige for å sikre at systemet fungerer på et tilfredsstillende operasjonelt kvalitetsnivå, særlig med hensyn til den tiden det tar for konsulatene å gjennomføre søk i den sentrale databasen, som må være kortest mulig.
Med forbehold for artikkel 17 i vedtektene for tjenestemenn i De europeiske fellesskap fastsatt i forordning (EØF, Euratom, EKSF) nr. 259/68 24, skal Forvaltningsmyndigheten anvende de relevante regler for taushetsplikt eller tilsvarende fortrolighetskrav for alle ansatte som skal arbeide med VIS-opplysninger. Denne plikten gjelder fortsatt etter at personene har sluttet i sin stilling, ansettelsesforholdet er opphørt eller deres virksomhet er avsluttet.
Artikkel 27
Det sentrale visuminformasjonssystemets plassering
Det overordnede sentrale VIS, som ivaretar teknisk tilsyn og administrative funksjoner, skal ligge i Strasbourg (Frankrike) og et sentralt backup-VIS, som kan sikre alle funksjoner i det overordnede sentrale VIS i tilfelle systemsvikt, skal ligge i Sankt Johann im Pongau (Østerrike).
Artikkel 28
Forbindelsen med de nasjonale systemene
VIS skal knyttes til de nasjonale systemene i hver medlemsstat via det nasjonale grensesnittet i den aktuelle medlemsstat.
Hver medlemsstat skal utpeke en nasjonal myndighet som skal sørge for at de kompetente myndigheter omhandlet i artikkel 6 nr. 1 og 2 har tilgang til VIS, og skal knytte denne nasjonale myndigheten til det nasjonale grensesnittet.
Hver medlemsstat skal følge automatiske prosedyrer for behandling av opplysninger.
Hver medlemsstat skal ha ansvar for:
utvikling av det nasjonale systemet og/eller tilpasning av dette til VIS i samsvar med artikkel 2 nr. 2 i beslutning 2004/512/EF,
organisering, forvaltning, drift og vedlikehold av det nasjonale systemet,
administrering av og ordninger for tilgang til VIS for behørig autorisert personell hos de kompetente nasjonale myndigheter i samsvar med denne forordning, samt utarbeidelse og regelmessig oppdatering av en oversikt over slikt personell og deres profiler,
kostnadene til det nasjonale systemet og kostnader for deres tilknytning til det nasjonale grensesnittet, herunder investeringer og driftkostnader for kommunikasjonsinfrastrukturen mellom det nasjonale grensesnittet og det nasjonale systemet.
Personell ansatt hos myndighetene som har tilgangsrett til VIS, skal gis hensiktsmessig opplæring i regler om datasikkerhet og personvern samt informeres om aktuelle lovovertredelser og sanksjoner før de får tillatelse til å behandle opplysninger som er lagret i VIS.
Artikkel 29
Ansvar for bruk av opplysninger
Hver medlemsstat skal sikre at opplysningene behandles på lovlig vis, og særlig at bare behørig autorisert personell har tilgang til opplysninger behandlet i VIS for å kunne gjennomføre sine oppgaver i samsvar med denne forordning. Den ansvarlige medlemsstaten skal særlig sikre at
opplysningene samles inn på lovlig vis,
opplysningene oversendes til VIS på lovlig vis,
opplysningene er korrekte og oppdaterte når de oversendes til VIS.
Forvaltningsmyndigheten skal sørge for at VIS drives i samsvar med denne forordning og dens gjennomføringsbestemmelser i henhold til artikkel 45 nr. 2. Forvaltningsmyndigheten skal særlig:
treffe de nødvendige tiltak for å garantere sikkerheten til det sentrale VIS og kommunikasjonsinfrastrukturen mellom det sentrale VIS og de nasjonale grensesnittene, med forbehold for hver enkelt medlemsstats ansvar,
sikre at bare behørig autorisert personell har tilgang til opplysninger behandlet i VIS med henblikk på gjennomføringen av Forvaltningsmyndighetens oppgaver i samsvar med denne forordning.
Forvaltningsmyndigheten skal underrette Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om de tiltak den treffer i henhold til nr. 2.
Artikkel 30
Oppbevaring av VIS-opplysninger i nasjonale registre
1. Opplysninger innhentet fra VIS kan oppbevares i nasjonale registre bare når det er nødvendig i en konkret sak i samsvar med formålene med VIS og relevante rettslige bestemmelser, herunder bestemmelser om personvern, og for et tidsrom som ikke er lengre enn det som er nødvendig i det enkelte tilfelle.
2. Nr. 1 berører ikke en medlemsstats rett til å oppbevare i sine nasjonale registre opplysninger som den selv har lagt inn i VIS.
3. Enhver bruk av opplysninger som ikke er i samsvar med nr. 1 og 2, skal anses som misbruk i henhold til hver enkelt medlemsstats nasjonale lovgivning.
Artikkel 31
Utlevering av opplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner
Opplysninger behandlet i VIS i henhold til denne forordning skal ikke overføres til eller stilles til rådighet for et tredjeland eller en internasjonal organisasjon.
Som unntak fra nr. 1 kan opplysninger omhandlet i artikkel 9 nr. 4 bokstav a), b), c), k) og m) overføres til eller stilles til rådighet for et tredjeland eller en internasjonal organisasjon oppført i vedlegget hvis det er nødvendig i enkelte tilfeller for å bevise tredjelandsborgeres identitet, herunder for tilbakesendelse, og bare når følgende vilkår er oppfylt:
Kommisjonen har vedtatt en beslutning om at det aktuelle tredjeland har tilfredsstillende vern av personopplysninger i samsvar med artikkel 25 nr. 6 i direktiv 95/46/EF, eller det foreligger en gjeldende tilbaketakingsavtale mellom Fellesskapet og det aktuelle tredjeland, eller bestemmelsene i artikkel 26 nr. 1 d) i direktiv 95/46/EF får anvendelse.
Tredjelandet eller den internasjonale organisasjonen aksepterer å anvende opplysningene utelukkende for det formålet som de ble innhentet.
Opplysningene overføres eller stilles til rådighet i samsvar med de relevante fellesskapsbestemmelser, særlig tilbaketakingsavtaler og den nasjonale lovgivning i medlemsstaten som overførte eller stilte opplysningene til rådighet, herunder rettslige bestemmelser om datasikkerhet og personvern.
Den eller de medlemsstatene som har registrert opplysningene i VIS, har gitt samtykke.
Slik overføring av personopplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner skal ikke berøre de rettigheter som gjelder for flyktninger og personer som ber om internasjonal beskyttelse, særlig med hensyn til »non-refoulement» .
Artikkel 32
Datasikkerhet
Den ansvarlige medlemsstat skal ivareta opplysningenes sikkerhet før og under oversendelsen til det nasjonale grensesnittet. Hver medlemsstat skal ivareta sikkerheten til de opplysningene den mottar fra VIS.
Hver medlemsstat skal iverksette de nødvendige tiltak når det gjelder sitt nasjonale system, herunder en sikkerhetsplan, for å:
beskytte opplysningene fysisk, bl.a. ved å utarbeide beredskapsplaner for å beskytte kritisk infrastruktur,
hindre at ikke-autoriserte personer får tilgang til nasjonale anlegg der medlemsstaten utfører operasjoner i samsvar med formålene med VIS (kontroll ved inngangen til anlegget),
hindre at datamedier kan leses, kopieres, endres eller fjernes av ikke-autoriserte personer (kontroll med datamedier),
hindre ikke-autorisert registrering av opplysninger og ikke-autorisert innsyn i, endring eller sletting av lagrede personopplysninger (kontroll med lagring),
hindre ikke-autorisert behandling av opplysninger i VIS og ikke-autorisert endring eller sletting av opplysninger som er behandlet i VIS (kontroll med innlegging av opplysninger),
sikre at autoriserte personer får tilgang bare til de opplysningene i VIS som deres autorisasjon omfatter, og bare ved hjelp av personlige og entydige brukeridentiteter og fortrolige tilgangsmetoder (tilgangskontroll),
sikre at alle myndigheter med tilgangsrett til VIS oppretter profiler som beskriver funksjonene og ansvarsområdene til personer som er autorisert til å få tilgang til, legge inn, oppdatere, slette og søke opplysninger, og at de på anmodning omgående stiller disse profilene til rådighet for de nasjonale tilsynsmyndigheter omhandlet i artikkel 41 (personalprofiler),
sikre at det er mulig å kontrollere og fastslå hvilke myndigheter personopplysninger kan overføres til ved bruk av dataoverføringsutstyr (kontroll med overføring),
sikre at det er mulig å kontrollere og fastslå hvilke opplysninger som er blitt behandlet i VIS, samt når, av hvem og for hvilket formål (registreringskontroll),
hindre ikke-autorisert lesing, kopiering, endring eller sletting av personopplysninger under overføring av personopplysninger til eller fra VIS eller transport av datamedier, særlig ved hjelp av hensiktsmessige krypteringsteknikker (transportkontroll),
overvåke at sikkerhetstiltakene omhandlet i dette nummer er effektive og iverksette de organisasjonsmessige tiltak som kreves for internkontroll for å sikre at denne forordning etterleves (egenkontroll).
Forvaltningsmyndigheten skal iverksette de nødvendige tiltak for å oppfylle målsetningene i nr. 2 med hensyn til driften av VIS, herunder innføring av en sikkerhetsplan.
Artikkel 33
Erstatningsansvar
Enhver person eller medlemsstat som har lidt skade som følge av ulovlig behandling eller enhver annen handling som er uforenlig med denne forordning, har rett til erstatning fra den medlemsstaten som er ansvarlig for skaden. Den aktuelle medlemsstaten skal helt eller delvis fritas for erstatningsansvar dersom den kan bevise at den ikke er skyld i hendelsen som medførte skaden.
Dersom en medlemsstat ikke overholder sine forpliktelser i henhold til denne forordning og derved påfører VIS skade, skal vedkommende medlemsstat holdes ansvarlig for skaden, med mindre og i den utstrekning Forvaltningsmyndigheten eller en annen av medlemsstatene som deltar i VIS har unnlatt å iverksette rimelige tiltak for å forhindre skaden eller for å begrense skadens omfang.
Skadeerstatningskrav mot en medlemsstat som fremsettes etter nr. 1 og 2, skal behandles etter den saksøkte medlemsstatens nasjonale lovgivning.
Artikkel 34
Føring av registre
Hver medlemsstat og Forvaltningsmyndigheten skal føre registre over alle databehandlingsoperasjoner i VIS. Disse registrene skal vise formålet med tilgangen i henhold til artikkel 6 nr. 1 og artikkel 15-22, datoen og tidspunktet, type opplysninger som er oversendt i henhold til artikkel 9-14, type opplysninger som er anvendt ved søket i henhold til artikkel 15 nr. 2, artikkel 17, artikkel 18 nr. 1-3, artikkel 19 nr. 1, artikkel 20 nr. 1, artikkel 21 nr. 1 og artikkel 22 nr. 1 samt navnet på den myndigheten som har lagt inn eller hentet ut opplysningene. Dessuten skal hver medlemsstat føre registre over de personene som er behørig autorisert til å legge inn eller hente opplysningene.
Disse registrene kan bare brukes til personvernkontroll for å påse at behandlingen er lovlig og for å ivareta datasikkerheten. Registrene skal beskyttes med de nødvendige tiltak mot ikke-autorisert tilgang og slettes etter en periode på ett år etter at lagringsperioden omhandlet i artikkel 23 nr. 1 er utløpt, hvis registrene ikke er nødvendige for kontrollprosedyrer som allerede pågår.
Artikkel 35
Egenkontroll
Medlemsstatene skal sikre at enhver myndighet som har rett til tilgang til opplysninger i VIS, iverksetter de tiltak som er nødvendige for å etterleve denne forordning, og ved behov samarbeider med den nasjonale tilsynsmyndigheten.
Artikkel 36
Sanksjoner
Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å påse at ethvert misbruk av opplysninger i VIS straffes med sanksjoner, herunder administrative og/eller strafferettslige sanksjoner, i samsvar med nasjonal lovgivning; sanksjonene skal være effektive, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Kapittel VI
Rettigheter og personverntilsyn
Artikkel 37
Rett til informasjon
Søkere og personer omhandlet i artikkel 9 nr. 4 bokstav f) skal motta følgende informasjon fra den ansvarlige medlemsstat:
identiteten til personen som er ansvarlig for behandlingen i henhold til artikkel 41 nr. 4 og denne personens kontaktopplysninger,
formålene med behandlingen av opplysningene i VIS,
kategorier mottakere som opplysningene formidles til, herunder myndighetene omhandlet i artikkel 3,
opplysningenes oppbevaringstid,
at innsamling av opplysningene er obligatorisk i forbindelse med behandlingen av søknaden,
at de berørte personer har rett til innsyn i opplysninger om seg selv og til å kreve at uriktige opplysninger om dem selv korrigeres og ulovlig lagrede opplysninger om dem selv slettes, herunder rett til å motta opplysninger om framgangsmåten for å utøve disse rettighetene samt kontaktopplysninger til de nasjonale tilsynsmyndighetene omhandlet i artikkel 41 nr. 1 som skal behandle klager om vern av personopplysninger.
Opplysningene omhandlet i nr. 1 skal formidles skriftlig til søkeren når opplysningene fra søknadsskjemaet, fotografiet og fingeravtrykkene omhandlet i artikkel 9 nr. 4, 5 og 6 innsamles.
Opplysningene omhandlet i nr. 1 skal gis til personene nevnt i artikkel 9 nr. 4 bokstav f) på skjemaene som undertegnes av de personene som gir en bekreftelse på en invitasjon eller garantierklæring for søkerens innkvartering og levekostnader.
Dersom disse personene ikke har underskrevet et slikt skjema, skal opplysningene gis i samsvar med artikkel 11 i direktiv 95/46/EF.
Artikkel 38
Rett til innsyn i og korrigering og sletting av opplysninger
Uten at det berører plikten til å gi andre opplysninger i samsvar med artikkel 12 bokstav a) i direktiv 95/46/EF, har enhver person rett til å få meddelt opplysninger om seg selv som er registrert i VIS, og om hvilken medlemsstat som har oversendt dem til VIS. Slikt innsyn i opplysningene kan bare gis av en medlemsstat. Hver medlemsstat skal registrere alle anmodninger om slikt innsyn.
Enhver person kan be om at uriktige opplysninger om ham/henne korrigeres, og at opplysninger som er ulovlig registrert, slettes. Korrigeringen og slettingen skal utføres omgående av den ansvarlige medlemsstat i samsvar med medlemsstatens lover, forskrifter og prosedyrer.
Dersom anmodningen omhandlet i nr. 2 fremsettes i en annen medlemsstat enn den ansvarlige medlemsstat, skal myndighetene i medlemsstaten som mottok anmodningen, kontakte myndighetene i den ansvarlige medlemsstat innen 14 dager. Den ansvarlige medlemsstaten skal innen en måned kontrollere om opplysningene er riktige, og om behandlingen av opplysningene i VIS er lovlig.
Dersom det viser seg at opplysninger som er registrert i VIS, er uriktige eller ulovlig registrert, skal den ansvarlige medlemsstaten korrigere eller slette opplysningene i samsvar med artikkel 24 nr. 3. Den ansvarlige medlemsstaten skal omgående bekrefte skriftlig overfor vedkommende at den har iverksatt tiltak for å korrigere eller slette opplysningene om ham/henne.
Dersom den ansvarlige medlemsstaten ikke er enig i at opplysningene som er registrert i VIS, er ukorrekte eller ulovlig registrert, skal den omgående forklare skriftlig for vedkommende hvorfor den ikke er villig til å korrigere eller slette opplysningene om ham/henne.
Den ansvarlige medlemsstaten skal også gi den berørte person informasjon som forklarer hvilke skritt vedkommende kan ta hvis han/hun ikke kan godta forklaringen som er gitt. Dette skal omfatte opplysninger om hvordan vedkommende kan inngi klage eller bringe saken inn for de kompetente myndigheter eller domstoler i den aktuelle medlemsstaten, og om eventuell bistand, herunder fra de nasjonale tilsynsmyndigheter omhandlet i artikkel 41 nr. 1, som er tilgjengelig i henhold den aktuelle medlemsstatens lover, forskrifter og prosedyrer.
Artikkel 39
Samarbeid for å sikre rettigheter i forbindelse med personvern
Medlemsstatene skal samarbeide aktivt for å håndheve rettighetene omhandlet i artikkel 38 nr. 2, 3 og 4.
I hver medlemsstat skal den nasjonale tilsynsmyndighet etter anmodning bistå og gi råd til berørte personer om hvordan de kan utøve sin rett til å få korrigert eller slettet opplysninger om seg selv i samsvar med artikkel 28 nr. 4 i direktiv 95/46/EF.
Den nasjonale tilsynsmyndighet i den ansvarlige medlemsstaten som har oversendt opplysningene, og de nasjonale tilsynsmyndigheter i de medlemsstatene der anmodningen er fremsatt, skal samarbeide for dette formål.
Artikkel 40
Rettsmidler
I hver medlemsstat skal enhver person ha rett til å inngi klage eller bringe saken inn for de kompetente myndigheter eller domstoler i den aktuelle medlemsstaten dersom vedkommende nektes rett til innsyn eller rett til å få korrigert eller slettet opplysninger om seg selv i samsvar med artikkel 38 nr. 1 og 2.
Bistanden fra de nasjonale tilsynsmyndighetenes omhandlet i artikkel 39 nr. 2 skal være tilgjengelig under hele saksgangen.
Artikkel 41
Tilsyn utøvet av den nasjonale tilsynsmyndighet
Den eller de myndighetene som er utpekt i hver medlemsstat og som er tillagt fullmaktene omhandlet i artikkel 28 i direktiv 95/46/EF (den nasjonale tilsynsmyndighet), skal på en uavhengig måte kontrollere at den aktuelle medlemsstatens behandling av personopplysninger i henhold til artikkel 5 nr. 1, herunder oversendelse til og fra VIS, foregår på lovlig vis.
Den nasjonale tilsynsmyndighet skal sørge for at det minst hvert fjerde år foretas en revisjon av behandlingen av opplysninger i det nasjonale systemet i samsvar med relevante internasjonale revisjonsstandarder.
Medlemsstatene skal sikre at deres nasjonale tilsynsmyndighet har tilstrekkelige midler til å utføre de oppgavene den er pålagt i henhold til denne forordning.
Når det gjelder behandling av personopplysninger i VIS, skal hver medlemsstat utpeke den myndighet som skal betraktes som den behandlingsansvarlige i henhold til artikkel 2 bokstav d) i direktiv 95/46/EF, og som skal ha det sentrale ansvaret for denne medlemsstatens behandling av opplysninger. Hver medlemsstat skal oversende Kommisjonen opplysninger om denne myndigheten.
Hver medlemsstat skal oversende alle de opplysninger som de nasjonale tilsynsmyndighetene ber om, herunder særlig opplysninger om de aktiviteter som gjennomføres i samsvar med artikkel 28 og 29 nr. 1, gi de nasjonale tilsynsmyndighetene tilgang til oversiktene omhandlet i artikkel 28 nr. 4 bokstav c) og sine registre omhandlet i artikkel 34 og gi de nasjonale tilsynsmyndighetene tilgang til alle sine lokaler til enhver tid.
Artikkel 42
Tilsyn utøvet av Det europeiske datatilsynet
Det europeiske datatilsynet skal kontrollere at Forvaltningsmyndighetens behandling av personopplysninger skjer i samsvar med denne forordning. Oppgavene og fullmaktene omhandlet i artikkel 46 og 47 i forordning (EF) nr. 45/2001 får tilsvarende anvendelse.
Det europeiske datatilsynet skal sikre at det minst hvert fjerde år foretas en revisjon av forvaltningsmyndighetens behandling av personopplysninger i samsvar med relevante internasjonale revisjonsstandarder. Revisjonsrapporten oversendes til Europaparlamentet, Rådet, Forvaltningsmyndigheten, Kommisjonen og de nasjonale tilsynsmyndighetene. Forvaltningsmyndigheten skal ha mulighet til å fremsette merknader før rapporten vedtas.
Forvaltningsmyndigheten skal oversende de opplysninger som Det europeiske datatilsynet anmoder om, gi den tilgang til alle dokumenter og til Forvaltningsmyndighetens registre omhandlet i artikkel 34 nr. 1 og gi den tilgang til alle sine lokaler til enhver tid.
Artikkel 43
Samarbeidet mellom de nasjonale tilsynsmyndighetene og Det europeiske datatilsynet
De nasjonale tilsynsmyndighetene og Det europeiske datatilsynet skal, innenfor rammen av sine respektive fullmakter, samarbeide aktivt innenfor sine ansvarsområder og sørge for et samordnet tilsyn med VIS og de nasjonale systemene.
De skal, innenfor rammen av sine respektive fullmakter, utveksle relevante opplysninger, bistå hverandre med å gjennomføre revisjoner og inspeksjoner, utrede vanskeligheter med fortolkningen eller anvendelsen av denne forordning, granske problemer knyttet til utøvelsen av uavhengig tilsyn eller den registrertes rettigheter, utarbeide harmoniserte forslag til felles løsninger på eventuelle problemer og skal, ved behov, fremme bevisstheten om rettigheter i spørsmål om personvern.
De nasjonale tilsynsmyndighetene og Det europeiske datatilsynet skal møtes for dette formålet minst to ganger i året. Utgifter og tjenester i forbindelse med disse møtene skal dekkes av Det europeiske datatilsynet. Forretningsordenen skal vedtas på det første møtet. Øvrige arbeidsmetoder skal utvikles i fellesskap etter behov.
En felles virksomhetsrapport skal oversendes til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Forvaltningsmyndigheten annethvert år. Rapporten skal omfatte et kapittel om hver medlemsstat, som utarbeides av den aktuelle medlemsstatens nasjonale tilsynsmyndighet.
Artikkel 44
Personvern i overgangsperioden
Dersom Kommisjonen delegerer sitt ansvar til et annet organ i overgangsperioden i samsvar med artikkel 26 nr. 4, skal den sikre at Det europeiske datatilsynet har rett og mulighet til å utføre sine oppgaver fullt ut, herunder mulighet til å utføre kontroll på stedet eller utøve enhver annen fullmakt som er tillagt Det europeiske datatilsynet i henhold til artikkel 47 i forordning (EF) nr. 45/2001.
Kapittel VII
Sluttbestemmelser
Artikkel 45
Kommisjonens gjennomføring
Det sentrale VIS, det nasjonale grensesnittet i hver medlemsstat og kommunikasjonsinfrastrukturen mellom det sentrale VIS og de nasjonale grensesnittene, herunder funksjonene for behandling av biometriske data nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav c), skal gjennomføres av Kommisjonen snarest mulig etter at denne forordning er trådt i kraft.
De tiltak som er nødvendige for den tekniske gjennomføring av det sentrale VIS, de nasjonale grensesnittene og kommunikasjonsinfrastrukturen mellom det sentrale VIS og de nasjonale grensesnittene, skal vedtas etter prosedyren i artikkel 49 nr. 2, særlig med henblikk på:
å legge inn opplysninger og lenke sammen søknadsmapper i samsvar med artikkel 8,
å få tilgang til opplysningene i samsvar med artikkel 15 og artikkel 17-22,
å endre og slette opplysninger og slette opplysninger før tiden i samsvar med artikkel 23-25,
å føre og få tilgang til registrene i samsvar med artikkel 34,
konsultasjonsmekanismen og prosedyren i artikkel 16.
Artikkel 46
Integrering av de tekniske funksjonene i Schengens konsultasjonsnett
Konsultasjonsmekanismen nevnt i artikkel 16 skal erstatte Schengens konsultasjonsnett fra datoen fastsatt etter prosedyren i artikkel 49 nr. 3 etter at alle medlemsstater som anvender Schengens konsultasjonsnett på den dato denne forordningen trer i kraft, har meddelt at de har iverksatt de tekniske og juridiske tiltak for å kunne anvende VIS for konsultasjon mellom de sentrale visummyndigheter om visumsøknader, i samsvar med Schengen-konvensjonens artikkel 17 nr. 2.
Artikkel 47
Overføringsstart
Hver medlemsstat skal meddele Kommisjonen at den har iverksatt de nødvendige tekniske og juridiske tiltak for å oversende opplysningene omhandlet i artikkel 5 nr. 1 til det sentrale VIS via det nasjonale grensesnittet.
Artikkel 48
Driftsstart
Kommisjonen skal fastsette datoen for driftsstart i VIS når:
tiltakene omhandlet i artikkel 45 nr. 2 er vedtatt,
Kommisjonen har gitt melding om vellykket fullføring av en omfattende test av VIS, utført av Kommisjonen sammen med medlemsstatene,
medlemsstatene, etter at de tekniske tiltakene er godkjent, har meddelt Kommisjonen at de har iverksatt de nødvendige tekniske og juridiske tiltak for å samle inn og overføre opplysningene omhandlet i artikkel 5 nr. 1 til VIS, for alle søknadsmapper i den første region, fastsatt i samsvar med nr. 3, herunder tiltak for innsamling og/eller overføring av opplysninger på vegne av en annen medlemsstat.
Kommisjonen skal meddele Europaparlamentet resultatene av testen utført i samsvar med nr. 1 bokstav b).
I alle andre regioner skal Kommisjonen fastsette fra hvilken dato overføring av opplysningene i artikkel 5 nr. 1 blir obligatorisk, når medlemsstatene har meddelt Kommisjonen at de har iverksatt de nødvendige tekniske og juridiske tiltak for å samle inn og overføre opplysningene omhandlet i artikkel 5 nr. 1 til VIS for alle søknader i den aktuelle region, herunder tiltak for innsamling og/eller overføring av opplysninger på vegne av en annen medlemsstat. Før denne dato kan den enkelte medlemsstat iverksette driften i disse regionene så snart den har meddelt Kommisjonen at den har iverksatt de nødvendige tekniske og juridiske tiltak for å samle inn og overføre til VIS minimum de opplysninger som er omhandlet i artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b).
Regionene omhandlet i nr. 1 og 3 skal fastsettes etter prosedyren nevnt i artikkel 49 nr. 3. Kriteriene for hvilke regioner som skal fastsettes, skal være risikoen for ulovlig innvandring, trusler mot medlemsstatenes indre sikkerhet og hvorvidt det praktisk lar seg gjøre å samle inn biometriske data fra alle steder i den aktuelle regionen.
Kommisjonen skal offentliggjøre datoene for driftsstart i hver region i Den europeiske unions tidende.
Ingen medlemsstat kan innhente opplysninger som er overført til VIS av andre medlemsstater før den selv eller en annen medlemsstat som representerer denne medlemsstaten, begynner å legge inn opplysninger i samsvar med nr. 1 og 3.
Artikkel 49
Komité
Kommisjonen skal bistås av komiteen opprettet ved artikkel 51 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1987/2006 av 20. desember 2006 om opprettelse, drift og bruk av annen generasjon av Schengen-informasjonssystemet (SIS II) 25.
Når det vises til dette nummer, skal artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF komme til anvendelse.
Perioden i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF skal være to måneder.
Når det vises til dette nummer, skal artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF komme til anvendelse.
Perioden i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være to måneder.
Artikkel 50
Overvåking og evaluering
Forvaltningsmyndigheten skal sørge for at det etableres prosedyrer for å overvåke hvordan VIS fungerer i forhold til de mål som er fastlagt for resultater, kostnadseffektivitet, sikkerhet og tjenestenes kvalitet.
Forvaltningsmyndigheten skal ha tilgang til de opplysninger om behandlingsprosessene i VIS som er nødvendige for det tekniske vedlikeholdet.
To år etter at VIS er satt i drift og deretter annethvert år skal Forvaltningsmyndigheten legge fram for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen en rapport om hvordan VIS fungerer teknisk, herunder dens sikkerhet.
Tre år etter at VIS er satt i drift og deretter hvert fjerde år skal Kommisjonen utarbeide en samlet evaluering av VIS. Denne samlede evalueringen skal omfatte en gjennomgang av resultatene som er oppnådd i forhold til målene, og en vurdering av om de grunnleggende prinsipper fortsatt er gyldige, av anvendelse av denne forordning med hensyn til VIS, sikkerheten i forbindelse med VIS, anvendelsen av bestemmelsene i artikkel 31 og eventuelle konsekvenser for den fremtidige driften. Kommisjonen skal oversende evalueringen til Europaparlamentet og Rådet.
Innen utgangen av de periodene som er nevnt i artikkel 18 nr. 2, skal Kommisjonen avlegge rapport om de tekniske fremskritt som er gjort når det gjelder bruk av fingeravtrykk på de ytre grenser og hvilken innvirkning det har på tiden det tar ved søk med visumetikettens nummer kombinert med verifisering av visuminnehaverens fingeravtrykk, herunder om den forventede tiden et slikt søk tar medfører urimelig lang ventetid på grenseovergangsstedene. Kommisjonen skal oversende evalueringen til Europaparlamentet og Rådet. Europaparlamentet eller Rådet kan på grunnlag av evalueringen oppfordre Kommisjonen til å legge fram forslag til hensiktsmessige endringer av denne forordning om nødvendig.
Medlemsstatene skal gi Forvaltningsmyndigheten og Kommisjonen den informasjon som de trenger for å utarbeide rapportene nevnt i nr. 3, 4 og 5 ¢.
Forvaltningsmyndigheten skal gi Kommisjonen den informasjon som den trenger for å foreta de samlede evalueringer omhandlet i nr. 4.
I overgangsperioden inntil Forvaltningsmyndigheten innleder sin virksomhet, skal Kommisjonen være ansvarlig for å utarbeide og legge fram rapportene omhandlet i nr. 3.
Artikkel 51
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordning trer i kraft den tjuende dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Forordningen får anvendelse fra datoen omhandlet i artikkel 48 nr. 1.
Artikkel 26, 27, 32 og 45, artikkel 48 nr. 1, 2 og 4 og artikkel 49 skal anvendes fra 2. september 2008.
I overgangsperioden omhandlet i artikkel 26 nr. 4 skal henvisninger til Forvaltningsmyndigheten i denne forordning betraktes som henvisninger til Kommisjonen.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater i samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.
Utferdiget i Strasbourg, 9. juli 2008.
For Europaparlamentet
H.-G. Pöttering
President
For Rådet
J.-P. Jouyet
Formann
Vedlegg
Liste over internasjonale organisasjoner nevnt i artikkel 31 nr. 2
FN-organisasjoner (f.eks. UNHCR)
Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM)
Den internasjonale Røde Kors-komiteen
Fotnoter
Europaparlamentets uttalelse av 7.6.2007 (EUT C 125 E av 22.5.2008, s. 118) og rådsbeslutning av 23.6.2008.
EUT L 213 av 15.6.2004, s. 5.
EUT L 50 av 25.2.2003, s. 1.
EFT L 123 av 9.5.2002, s. 50.
EFT L 164 av 14.7.1995, s. 1. Sist endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1).
EUT C 326 av 22.12.2005, s. 1. Sist endret ved rådsbeslutning 2006/684/EF (EUT L 280 av 12.10.2006, s. 29).
EFT L 239 av 22.9.2000, s. 19. Sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1987/2006 (EUT L 381 av 28.12.2006, s. 4).
EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1.
EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Endret ved beslutning 2006/512/EF (EUT L 200 av 22.7.2006, s. 11).
EFT L 176 av 10.7.1999, s. 36.
EFT L 176 av 10.7.1999, s. 31.
EFT L 176 av 10.7.1999, s. 53.
EFT L 131 av 1.6.2000, s. 43.
EUT L 395 av 31.12.2004, s. 70.
EFT L 64 av 7.3.2002, s. 20.
Beslutning 2004/860/EF av 25. oktober 2004 om undertegning, på Det europeiske fellesskaps vegne, og midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i avtalen mellom Den europeiske union, Det Europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om denne statens tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (EUT L 370 av 17.12.2004, s. 78).
Se side 129 i denne EUT.
EUT L 64 av 7.3.2003, s. 1.
EFT L 81 av 21.3.2001, s. 1. Sist endret ved forordning (EF) nr. 1932/2006 (EUT L 405 av 30.12.2006, s. 23. Rettet i L 29 av 3.2.2007, s. 10).
EFT L 53 av 23.2.2002, s. 4.
EUT L 105 av 13.4.2006, s. 1. Endret ved forordning (EF) nr. 296/2008 (EUT L 97 av 9.4.2008, s. 60).
EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1. Sist endret ved forordning (EF) nr. 1525/2007 (EUT L 343 av 27.12.2007, s. 9).
EFT L 56 av 4.3.1968, s. 1. Sist endret ved forordning (EF, Euratom) nr. 337/2007 (EUT L 90 av 30.3.2007, s. 1).
EUT L 381 av 28.12.2006, s. 4.