2 Generelt om VIS og bakgrunnen for rettsaktene

VIS tilrettelegger for at opplysninger som er nødvendige for å behandle søknad om visum (herunder biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk), samt opplysninger om avgjørelse, annullering, tilbakekall og forlengelse, registreres i nasjonale enheter og overføres til en sentral enhet for gjensidig benyttelse av autoriserte myndigheter i alle medlemsstatene. Opplysningene skal brukes ved behandling av visumsøknader, ved grensekontrollmyndighetenes verifisering av identitet og kontroll av visumets gyldighet ved passering av EU/Schengens yttergrenser, ved utlendingsmyndighetenes identifisering av utlendinger uten lovlig opphold, og ved anvendelsen av rådsforordning nr. 343/2003 av 18. februar 2003, om fastsettelse av kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat av en borger av et tredjeland (Dublin II-forordningen). I noen nærmere angitte situasjoner har autoriserte nasjonale myndigheter og Europol lesetilgang til VIS for å hindre, avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige, kriminelle handlinger.

Utviklingen av VIS har sin bakgrunn i terrorangrepet i New York 11. september 2001 som ble etterfulgt av et EU-toppmøte som konkluderte med å invitere EU-kommisjonen til å fremme forslag om informasjonsutveksling vedrørende utstedte visum. Den 28. februar 2002 vedtok EU-rådet en omfattende plan for bekjempelse av ulovlig innvandring og menneskehandel innen EU, blant annet å utvikle et European Visa Identification System.

Det følger av VIS-forordningens artikkel 51 og VIS-beslutningens artikkel 18 at rettsaktene trer i kraft 20 dager etter offentliggjøring i EF-tidene. VIS operasjonelt sett, skal imidlertid starte opp fra den dato som iht. artikkel 48 angis av Kommisjonen. Det har gjennom arbeidet oppstått forhold som medfører forsinkelser. Tidsplanen per februar 2009 er at VIS skal starte opp i desember 2009.