4 Nærmere om innholdet i beslutning 633/2008

Artikkel 1 slår fast at formålet med rådsbeslutningen er å gi nasjonale myndigheter med ansvar for indre sikkerhet adgang til VIS for å forebygge, oppklare og etterforske terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet. Beslutningen gir regler om hvilke betingelser som må være oppfylt for at slik adgang kan gis.

I artikkel 2 defineres en lang rekke begreper som er benyttet i beslutningen. Herunder kan nevnes at både begrepet «terrorhandlinger» og begrepet «alvorlig kriminalitet» knyttes til definisjoner som er gitt i tidligere EU rettsakter, hhv. om terrorbekjempelse og om bekjempelse av organisert kriminalitet. Med begrepet «utpekte myndigheter» menes nasjonale myndigheter som har ansvar for å forebygge, etterforske og oppklare terrorhandlinger og andre former for alvorlig kriminalitet. Disse myndigheter må gis særlig autorisasjon av overordnet myndighet til å få tilgang til VIS.

Artikkel 3 sier at hvert deltakende land skal avgjøre hvilke myndigheter som kan få tilgang til VIS for det formål som det her dreier seg om. Landene skal meddele Kommisjonen og rådssekretariatet hvilke nasjonale myndigheter som har tilgang. Dessuten skal hvert land avgjøre hvilke, og hvor mange nasjonale instanser som skal formidle informasjonen fra VIS til brukere av informasjonen.

I artikkel 4 gis det regler for hvilke prosedyrer som skal følges dersom en institusjon som har rett til tilgang til VIS ønsker å motta informasjon. Instansen må da henvende seg til den instansen som har direkte tilgang og søke om å motta informasjon. Hvis søknaden innvilges i henhold til gjeldende vilkår for tilgang skal den ønskede informasjonen fra VIS meddeles på en slik måte at man opprettholder sikkerheten rundt informasjonsoverleveringen.

Artikkel 5 inneholder regler om de betingelser som gjelder for at utpekte nasjonale myndigheter (i Norge politiet) skal få tilgang til VIS. For det første må hensikten med tilgangen være å forebygge, oppklare og etterforske terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet. Tilgangen må knytte seg til en bestemt sak, og det må være skjellig grunn til å anta at tilgangen vil bidra til at den nevnte hensikten, oppnås i saken. Det kan bare gis søketilgang til særskilte angitte typer opplysninger fra en visumsøknad i VIS. Dersom søket i VIS gir et treff på et navn knyttet til en visumsøknad kan det gis tilgang til ytterligere opplysninger i VIS.

Artikkel 6 inneholder regler om de betingelser som gjelder for at utpekte myndigheter i en medlemsstat der forordning 767/2008 ennå ikke er trådt i kraft skal få tilgang til opplysninger i VIS.

Artikkel 7 inneholder regler om betingelser for Europols tilgang til opplysninger i den sentrale VIS-databasen.

Artikkel 8 gir anvisning på at søk i og formidling av opplysninger i VIS skal følge nasjonale regler for personvern og databeskyttelse så vel som særskilte angitte regler i beslutningen. Bl.a. har nasjonale organ med myndighet til å overvåke databeskyttelse og personvern, myndighet til å påse at disse reglene blir fulgt av nasjonale myndigheter.

Artikkel 9 gir regler om beskyttelse av opplysninger i VIS, slik at disse ikke kommer på avveier eller tilfaller noen som ikke har lovlig adgang til dem.

Artikkel 10 gir regler om erstatning til enkeltperson eller land som er påført tap eller skade som følge av brudd på reglene om tilgang til opplysninger i VIS.

I artikkel 12 heter det at land som er knyttet til VIS må ha regler om straffansvar for bruk av informasjoner i VIS som er i strid med rådsbeslutningen.

Det følger av artikkel 13 at opplysninger som er innhentet fra VIS bare kan lagres nasjonalt dersom dette i den enkelte sak er nødvendig for å oppfylle hensikten med innhenting av informasjonen fra VIS.

Artikkel 14 slår fast at enkeltpersoner, i samsvar med nasjonal lovgivning, har rett til å gjøre seg kjent med opplysninger om seg selv som er hentet ut fra VIS samt rett til å kreve retting og sletting av opplysninger om seg selv som er faktisk feil. I artikkel 16 heter det at deltakende land skal sørge for at alle prosesser rundt innhenting av data fra VIS skal kunne spores slik at man kan kontrollere lovligheten av disse.