5 Forslag til forbehold mot artikkel 20 i konvensjonen

Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. av 9. februar 1973 nr. 6 (heretter kalt transplantasjonsloven) fikk ved endring av 8. juni 2001 nr. 31 klarere bestemmelser for uttak av fornybart vev til transplantasjon fra personer som ikke selv kan gi eget samtykke til inngrepet, jf. § 1 tredje ledd nr. 2. Det ble i den forbindelse slått fast at Norge må ta forbehold mot artikkel 20 i biomedisinkonvensjonen, jf. Ot.prp. nr. 77 (1999–2000) s. 13.

Biomedisinkonvensjonen artikkel 20 begrenser adgangen til å fjerne organer eller vev på personer som ikke er i stand til å samtykke til tilfeller der mottakeren er giverens bror eller søster. Etter endringen i transplantasjonsloven omfatter adgangen til uttak av fornybart vev fra personer som mangler evne til å gi eget samtykke også uttak der mottaker er «barn eller forelder til eller i særlige tilfeller i nær familie med giveren», jf. transplantasjonsloven § 1 tredje ledd nr. 2.

Lovforarbeidene viser til at kommentarene til biomedisinkonvensjonen anfører at prinsippet om gjensidig hjelp mellom svært nære familiemedlemmer på visse vilkår kan forsvare et unntak fra hovedregelen om at man skal kunne gi eget samtykke til denne type inngrep, jf. Ot.prp. nr. 77 (1999–2000) s. 12. Forarbeidene fremholder videre at dersom transplantasjon fra et barn uten samtykkekompetanse er eneste livreddende utvei for en av barnets foreldre, vil sannsynligvis det beste for barnet være at inngrepet kan bli gjennomført, jf. Ot.prp. nr. 77 (1999–2000) s. 13.

Biomedisinkonvensjonen artikkel 36 åpner for at det ved undertegning eller ratifikasjon er adgang til å ta forbehold for enhver bestemmelse i konvensjonen dersom nasjonal lov ikke er i overensstemmelse med bestemmelsen. Forbeholdet skal inneholde en kort redegjørelse for den aktuelle lov.

På denne bakgrunn foreslås det at Norge tar følgende forbehold til biomedisinkonvensjonen:

Norge tar forbehold mot artikkel 20 nr. 2 punkt ii og tillater også uttak av fornybart vev der mottakeren er barn eller forelder til eller i særlige tilfeller i nær familie med giveren, jf. lov av 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m. m. (transplantasjonsloven) § 1 tredje ledd nr. 2.

Den norske transplantasjonsloven § 1 tredje ledd nr. 2 gir adgang til uttak av fornybart vev fra personer som mangler evne til å gi eget samtykke, der mottaker er barn eller forelder til eller i særlige tilfeller i nær familie med giveren, jf. transplantasjonsloven § 1 tredje ledd nr. 2. Norsk rett går følgelig lenger enn biomedisinkonvensjonen artikkel 20 nr. 2 ii som kun åpner for uttak av fornybart vev der mottakeren er bror eller søster av giveren.