2 Status i omleggingen
2.1 Mål for omleggingen
Forsvarets virksomhet har to overordnede mål i perioden 2002-2005, som er tett sammenvevde. Det første er å gjennomføre en omfattende omlegging av Forsvaret. Det andre er å sikre Forsvarets evne til å kunne løse sine oppgaver både på kort og lengre sikt. En vellykket omlegging er avgjørende for å sikre Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Derfor er omleggingen en hovedutfordring for Forsvaret i perioden. Dette innebærer blant annet å få kontroll over driftsutgiftene på et nivå som kan opprettholdes over tid. I tillegg må Forsvaret sikres nødvendig operativ kompetanse og virksomhet for å kunne utføre hele bredden av mulige fremtidige oppgaver, inklusive en eventuell gjenoppbygging til en større struktur. En rekke av disse oppgavene må kunne løses i nært samarbeid og samspill med allierte styrker. Forsvaret må videre opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte operative struktur og sørge for å ha tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse. For at Forsvaret skal evne å gjennomføre omleggingen etter hensikten, er det imidlertid en forutsetning at øvrig aktivitet reduseres.
Omleggingen krever at det gjennomføres en rekke helt sentrale endringer i Forsvarets omfang og organisasjon snarest mulig og senest innen 31. desember 2005. All virksomhet skal innen denne dato ha opphørt ved de enheter som er vedtatt nedlagt, og nye enheter skal være fullt operative. Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skal reduseres med minimum 5000 i forhold til nivået pr. 1. september 2000. Omfanget av bygningsmassen skal reduseres i størrelsesorden 2 mill. m2. Eiendommer, bygg og anlegg, samt materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet. Samlet skal driftsutgiftene for Forsvaret reduseres med i størrelsesorden 2 mrd. kroner per år, sammenlignet med et alternativ uten omlegging.
2.2 Endringer i struktur og organisasjon
Det er en hovedutfordring å organisere Forsvarets virksomhet på en kostnadseffektiv måte. Det er særlig viktig å legge til rette for felles løsninger på tvers av forsvarsgrener og våpenarter. Vedtatte organisasjons- og strukturendringer vil bli gjennomført så raskt som mulig. Hensikten er å redusere driftsutgiftene, frigjøre ressurser til annen prioritert virksomhet i Forsvaret og skape sikkerhet for de tilsattes arbeidssituasjon.
Forsvaret er i all hovedsak i rute i henhold til fastsatt plan for gjennomføring av vedtatte endringer i organisasjon og struktur. Vedlegg 1 gir en oversikt over status for gjennomføring av alle de vedtak Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Det vises i denne sammenhengen også til kapittel 4 i proposisjonen. Året 2002 er et meget sentralt omleggingsår i planperioden, men også i de tre kommende årene vil det være høy omleggingsaktivitet i store deler av Forsvaret. Basert på de overordnede retningslinjer i Innst. S. nr. 342, jf. St.prp. nr. 45, har regjeringen fremmet St.prp. nr. 36 (2001-2002) med følgende forslag:
opprettelse av Forsvarets sanitet
lokalisering av Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter
lokalisering av Forsvarets hundeskole.
Forslagene er beregnet å ha et innsparingspotensial på 95 årsverk sammenlignet med dagens organisering.
Allerede i løpet av 2001 gjennomførte Forsvaret en rekke organisatoriske og strukturelle endringer. Også for disse redegjøres det nærmere i det nedenstående. Alle tiltakene er nært knyttet til omleggingen, og de fleste er en direkte oppfølging av Stortingets behandling av St.prp. nr. 45. En rekke sentrale tiltak har imidlertid også grunnlag i andre stortingsdokumenter med betydning for Forsvarets videre utvikling.
Felles ledelse og virksomheter
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er etablert. Første januar 2002 ble Forsvarets verksteder, forsyningslagre, sanitetsmateriellagre, kystradarkjeden og transportledelse med tilhørende fagpersonell integrert i FLO. FLO/LAND, FLO/SJØ, FLO/LUFT og FLO/IKT (tidligere Hærens forsyningskommando, Sjøforsvarets forsyningskommando, Luftforsvarets forsyningskommando og Forsvarets tele- og datatjeneste) ble samtidig underlagt felles ledelse og kommando, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (1999-2000). FLO fase 1 er i rute i henhold til tidsplanen. Innen utgangen av 2002 vil det bli gjennomført en vertikal og horisontal integrasjon av organisasjonen. Evje tekniske verksted er nedlagt. Det vises for øvrig til omtale av FLO i kapittel 4.6.
Forsvarets boligtjeneste er lagt under Forsvarets militære organisasjon, jf. Innst. S. nr. 7 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2001-2002). I Forsvarets overkommando er sikkerhetsstaben opprettet som egen driftsenhet underlagt forsvarssjefen. Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet er omorganisert, og er - sammen med Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet og Forsvarets virksomhet ved Norges idrettshøyskole - underlagt Forsvarets skolesenter. Det er gjennomført forberedende tiltak med sikte på å etablere en felles lønnsadministrasjon i Harstad. Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet har i samarbeid påbegynt vurderingen av om Forsvarets musikkorps Østlandet og Forsvarets musikkorps Sørlandet, eller deler av disse, kan videreføres som sivile institusjoner under Kulturdepartementets ansvarsområde.
Angående nye ledelses- og informasjonssystemer, «Program GOLF», arbeides det med et forprosjekt for å forberede det første leveranseprosjektet. Dette vil rette seg mot å innfri nærmere definerte krav i forhold til økonomiregelverket for staten. Det tas sikte på å sluttføre forprosjektet i løpet av våren 2002, slik at leveranseprosjektet kan startes opp sommeren 2002. Øvrige prosjekter vil detaljforhandles på et senere tidspunkt, etter gjennomførte forprosjekter.
Bortsetting av virksomhet er et aktuelt virkemiddel i omleggingen av Forsvaret. Det tas sikte på snarlig å fastsette et konsept og en metode som vil utgjøre det sentrale grunnlaget for konkrete vurderinger av bortsetting, jf. kapittel 4.6. Basert på et pilotprosjekt om «Forvaltning av administrative kjøretøyer», er Forsvarets militære organisasjon gitt fullmakt til å iverksette bortsetting av dette området. Den økonomiske gevinsten er anslått til 30 mill. kroner. Innsparingen i forhold til dagens drift er anslått til 18 prosent.
Heimevernet
Heimevernsskolen på Torpo er nedlagt, men det vil være en viss restvirksomhet tilknyttet alliert trening gjennom vinteren 2002.
Hæren
Det er utarbeidet nye krigsoppsetningsplaner og utrustningsplaner for den mobile hærstrukturen. Det er opprettet et forparti i Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H). Brigade Sør, Brigade 6 og Brigade 15 er nedlagt. I påvente av en beslutning vedrørende brigaderammen for FIST-H er personell og materiell ved Brigade Sør ennå ikke fristilt, jf. kapittel 4.2. Territorielle feltavdelinger i Hæren med støttestruktur er nedlagt. Feltavdelingene vil stå i Hærens troppelister ut 2002. Utdanningsavdelingen ved Agder regiment er nedlagt. Utdannings- og kompetansesenter for sambandet er opprettet.
Sjøforsvaret
En Oslo-klasse fregatt, en minelegger av Vidar-klassen og fire Kobben-klasse undervannsbåter er faset ut. To landgangsfartøyer av Reinøysund-klassen er faset ut, og tre landgangsfartøyer av Tjeldsund-klassen er videreført med ett mannskap. Arbeidet med å legge 15 stasjonære kystartillerianlegg i «møllpose» er iverksatt. Styrkeproduksjonen ved Trondenes øvingsavdeling, Hysnes øvingsavdeling, Bolærne øvingsfort, Herdla øvingsfort og Nes øvingsfort er stanset. Trondenes øvingsavdeling er nedlagt, og Kystjegerkommandoen er opprettet samme sted. Marineinspektoratet og Kystartilleriinspektoratet er nedlagt. Kysteskadren er opprettet på Haakonsvern. En taktisk stab bestående av en kadrestab (for Norwegian Task Group) er opprettet og inngår i Kysteskadren.
Luftforsvaret
Stasjonsstrukturen i Luftforsvaret er omorganisert til tre kategorier; hovedflystasjoner, flystasjoner og mobiliseringsflystasjoner. Banak er lagt under Bodø hovedflystasjon som egen stasjonsgruppe. For omtale av Rygge, Gardermoen og Kjeller vises det til kapittel 4.4. CRC Gråkallen nedlegges 31. juli 2002, og kanonluftvern L-70 er faset ut av strukturen. Utdanning til Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS) ved Bardufoss er nedlagt.
Strategisk sjøtransport
I januar 2002 inngikk Forsvarets overkommando en beredskapsavtale for strategisk sjøtranport med et norsk rederi. Avtalen sikrer at strategisk sjøtransport stilles til rådighet for Forsvaret innenfor 10 eller 30 dager etter behov. Dette er et prioritert område blant annet innenfor NATOs Defence Capabilities Initiative (DCI), jf. også kap. 3.4. Norge har ansvaret som ledernasjon for strategisk sjøtransport innenfor DCI. Målsettingen er å finne nye muligheter for å bedre tilgangen til strategisk sjøtransport i alliansen. Som følge av dette arbeidet har 13 NATO-land dannet Multinational Sealift Group i desember 2001. Det forventes at en sjøtransportcelle for koordinering og effektiv utnyttelse av strategisk sjøtransport er operativ 3. kvartal 2002. Norges arbeid med strategisk sjøtransport innenfor DCI vil fortsette.
Forsvarets sivile etater
Forvaltningen av Forsvarets eiendommer er samlet i en forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg, under Forsvarsdepartementet, jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001) og St.prp. nr. 77 (2000-2001), jf kapittel 7.5. Forsvarsbygg skal ha spisskompetanse både på bygg- og investeringssiden, og skal hente ut stordriftsfordeler på drifts- og vedlikeholdssiden. Eiendoms-, bygg- og anleggspersonell i Forsvarets militære organisasjon er overført til Forsvarsbygg. Forsvarsdepartementet vil vurdere den fremtidige innrettingen av Forsvarets forskningsinstitutts virksomhet. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 17 (2000-2001) besluttet Stortinget å omgjøre statsforetaket Statens kantiner til et aksjeselskap. Aksjeselskapet ble stiftet den 17. januar 2001 under navnet Grødegaard AS. Staten eier 100 prosent av aksjene. Eieransvaret er overført fra Forsvarsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
2.3 Personell, materiell og eiendommer, bygg og anlegg
Personell
Bemanningsreduksjoner er et viktig virkemiddel for å nå målene med omleggingen. Samtidig skal Forsvaret fortsatt være en god og attraktiv arbeidsplass. Målet om å redusere bemanningen i Forsvarets militære organisasjon med minimum 5000 årsverk ligger fast. Foreliggende vedtak om struktur og organisasjon for Forsvaret medfører at dette er et ambisiøst mål. I februar 2002 var i størrelsesordenen 3000 av disse årsverkene identifisert i organisasjonen.
Det er innført avgangsstimulerende tiltak som et tilbud til Forsvarets ansatte i forbindelse med nedbemanningen. Første februar 2002 hadde 2116 personer fått innvilget sine søknader, av et totalt antall på 3204 søkere. Av de innvilgede søknadene er 755 fra sivilt personell, mens 1361 er søknader fra militært personell. Den største gruppen militært personell som er innvilget tiltak, er på kaptein-/kapteinløytnantsnivå. Om lag halvparten av de innvilgede søknadene gjelder personell over 50 år. For sivilt ansatte er de mest benyttede virkemidlene førtidspensjon og studiestønad, mens de innvilgede tiltakene for militære arbeidstakere fordeles på tiltakene begrenset arbeidsplikt, studiestønad og avgang med redusert lønn. 357 kvinner, hvorav 59 offiserer, er innvilget tiltak. Om lag 1200 av personellet som har fått innvilget tiltak, har sluttet per 31. desember 2001.
Utgiftene forbundet med personell som har fått innvilget avgangsstimulerende tiltak pr. 1 januar 2002, er beregnet til om lag 1,9 mrd. kroner. Hovedtyngden av disse utgiftene (ca. 1,6 mrd. kroner) vil bli belastet forsvarsbudsjettet i perioden 2000-2005. Netto innsparing for personell som i dag er innvilget frivillig avgang, forventes å bli ca. 1,3 mrd. kroner i inneværende planperiode.
Netto bemanningsreduksjon fra 1. september 2000 til 1. februar 2002 er 1855 årsverk. Dette omfatter personell som har sluttet (etter innvilget tiltak samt naturlig/tilfeldig avgang), justert for rekruttering. Kvinneandelen blant militært personell har økt med 0,27 prosent, fra 5,37 prosent i september 2000 til 5,64 prosent i februar 2002.
Materiell og eiendom, bygg og anlegg
Omleggingen av Forsvaret omfatter både en omstrukturering og en modernisering. Moderniseringen skjer først og fremst gjennom oppdatering og anskaffelse av nytt materiell som bidrar til å styrke kritiske kapasiteter. Materiellinvesteringer kan bidra til et redusert driftsnivå, kanskje særlig gjennom mulighet for nye driftsmønstre og samarbeidsmønstre. Det er samtidig en kjensgjerning at ny avansert teknologi som regel er mer driftskrevende enn gamle og enklere systemer. En rekke prosjekter knyttet til eiendom, bygg og anlegg (EBA) er helt avgjørende for å gjennomføre omleggingen. Disse prosjektene er derfor gitt prioritet. Dette gjelder prosjekter for å gjennomføre vedtatte relokaliseringer og øvrige totaløkonomiske prosjekter. For øvrig er det bare strengt nødvendige EBA-tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og særskilt viktig materiell som vil bli gjennomført. Det vil bli utarbeidet helhetsplaner for å sikre riktige og totaløkonomisk lønnsomme investeringer.
Med unntak av de investeringsprosjektene som er omtalt i denne proposisjonen, jf. kapittel 4.3, 4.4 og 6, er det ingen endringer i Forsvarets portefølje av godkjente materiell- og EBA-prosjekter i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Avhending av materiell og EBA vil gi et positivt bidrag til omleggingen, hovedsakelig gjennom driftsreduksjoner. Det gis prioritet til å avhende det som ventelig vil gi størst inntekt ved salg og/eller størst mulig reduksjon i driftsutgiftene.
Ved utgangen av desember 2001 disponerte Forsvarets militære organisasjon en eid/leid bygningsmasse på 6,02 mill. kvadratmeter, hvilket innebærer en brutto reduksjon på 180 000 kvadratmeter siden 1. september 2000. Netto avhendet areal i samme periode er 130 000 kvadratmeter. Det er foreløpig identifisert et potensial for nettoreduksjon i perioden frem til utgangen av 2005 på 700 000 kvadratmeter gjennom nedleggelse av leire. I tillegg er det forventet at blant annet innføringen av husleiemodell og samordning av lagre og verksteder vil resultere i ytterligere reduksjoner. På sikt er målsettingen å redusere arealbruken til 4 mill. kvadradmeter. Korrigert for den utbygging som er planlagt, gir dette et brutto avhendingsbehov på 2,4 mill. kvadratmeter i perioden 2001-2007. Det er etablert et eget avhendingsprosjekt i Forsvarsbygg for å gjennomføre denne ekstraordinære avhendingen.
Til nå er det etablert oversikter for avhending av materiell i Hæren og Luftforsvaret. En totaloversikt for hele Forsvaret skal foreligge i løpet av første halvår 2002. Per 1. januar 2002 er det solgt materiell, i hovedsak fra Hæren, for ca. 35 mill. kroner, blant annet et større antall kjøretøyer. Ved siden av dette skal ca. 1000 beltevogner (202 N) legges ut for salg. Ca. 1000 beltevogner (202 N) og 230 kanoner (20 mm luftvern) er tatt ut av strukturen og destruert.
I tillegg er det omfordelt materiell internt i Forsvaret. Gevinsten ved en slik overføring ligger i gjenbruk av materiell som det er behov for i fremtidig virksomhet. Til sammen er det frigjort ca. 20 000 kvadratmeter bygningsareal gjennom salg, destruksjon og overføring av materiell.