8 Utfordringer på lengre sikt

De strukturelle, organisatoriske og økonomiske grep som beskrives i denne proposisjonen gir sammen med Stortingets beslutninger i.f.m. behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), et godt grunnlag for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005. De økonomiske ressurser regjeringen legger opp til å tilføre forsvarsbudsjettet i årene fremover, innebærer en meget betydelig satsing på Forsvaret.

Samtidig bør det påpekes at Forsvaret like fullt vil stå overfor svært krevende utfordringer på sikt.

En utfordring er knyttet til de overordnede innsparingsmålene for omleggingen: en reduksjon på minimum 5000 årsverk, 2 mill. kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg og minimum 2 mrd. kroner i årlige driftsutgifter. Selv med de tiltak som skisseres i denne proposisjonen, er langt fra alle de konkrete innsparingstiltakene identifisert. For at målene for omstillingen skal nås, må med andre ord nye konkrete tiltak identifiseres og gjennomføres.

En annen utfordring gjelder Forsvarets ressursbehov etter omstillingsperioden. Selv med den kraftige budsjettøkningen som anbefales i denne proposisjonen, vil Forsvaret fortsatt måtte skyve nødvendig modernisering foran seg i de nærmeste årene. Det vil for eksempel bare kunne gjennomføres begrensede investeringer i Hærens brigadestruktur. Dette henger sammen med gjennomføringen av den ekstraordinære omstillingen i inneværende 4-årsperiode. De utsatte investeringene vil måtte tas igjen før eller senere. Dessuten er den underliggende prisveksten for materiell, varer og tjenester som Forsvaret er avhengig av, høyere enn kostnadsveksten i samfunnet for øvrig. Til sammen øker dette presset for ytterligere relative budsjettøkninger etter 2005. I tillegg kommer erstatningen av jagerflyflåten i perioden etter 2010, som vil kreve ekstraordinær finansiering.

En tredje hovedutfordring er knyttet til behovet for ytterligere modernisering av Forsvarets styrkestruktur. Den militærfaglige utviklingen gjør at et moderne forsvar må være i stadig utvikling for ikke å bli akterutseilt. Kuwait-krigen, Kosovo-krigen og krigen mot Al Quaida i Afghanistan, har alle illustrert hvilke dramatiske forskjeller som kan gjøre seg gjeldende når en moderne og velutstyrt krigsmaskin møter mer gammeldagse militære styrker. For å unngå å havne i sistnevnte kategori, må Forsvaret settes opp med fleksible militære styrker, moderne utstyrt og med godt trent personell med høy kompetanse.

En slik modernisering vil bli meget krevende, både av økonomiske årsaker og fordi den vil forutsette vanskelige valg: Selv med økte forsvarsbudsjetter også etter 2005, vil det ikke være rom for å innføre nye typer enheter, dersom den struktur og organisering som nå er vedtatt, skal videreføres i sin helhet. Modernisering innebærer nødvendigvis at ikke alt kan være som før. Det kan derfor ikke være noen automatikk i at materiell og systemer som er modne for utskifting, byttes ut med mer av det samme. Gitt økonomiske begrensninger, må noe vike for at det skal bli rom for fornyelse. Dette krever evne og vilje til nytenkning, både i og utenfor Forsvaret.

Dersom ikke disse tre utfordringene håndteres på en fullgod måte - og de vanskelige valgene tas i tide - vil Forsvaret ubønnhørlig gli inn i en situasjon med nye ubalanser. Disse ubalansene vil i så fall gjøre Forsvaret gradvis mindre egnet til å løse sine oppgaver, og samtidig fremtvinge nye kutt i styrkestrukturen og virksomheten. Etter hvert kan hele sektorer måtte legges ned.

En slik utvikling er det avgjørende for regjeringen å motvirke. De strukturelle, organisatoriske og økonomiske grepene som skisseres i denne proposisjonen, utgjør nødvendige grep for å legge til rette for en ansvarlig og forutsigbar utvikling også på lengre sikt.

Samtidig er det regjeringens syn at Forsvarets struktur og organisasjon må gjennomgås på nytt for hver planperiode, med sikte på å modernisere og rasjonalisere Forsvaret ytterligere og i tråd med fremtidige behov. Med dette siktemål er arbeidet med grunnlaget for neste langtidsplan for Forsvaret allerede igangsatt. Hovedfokus ved neste korsvei vil ligge på å rasjonalisere Forsvarets produksjonsprosesser slik at en større del av Forsvarets ressurser kan benyttes til å drive og fornye styrkestrukturen. Samtidig vil det være nødvendig å sikre handlefrihet til å kunne innføre helt nye styrker og systemer i Forsvaret. Eventuelle endringer i styrkestrukturen vil bli anbefalt med det siktemål å gi Forsvaret økt evne til å løse sine oppgaver.

Hovedforutsetningen for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver også i fremtiden, er imidlertid at omleggingen gjennomføres som skissert i St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), med de justeringer og økonomiske rammer som regjeringen legger opp til i denne proposisjonen.