7 Andre informasjonssaker

7.1 Befalsordningen

Befalsordningen består i hovedsak av en utdanningsordning, en avansementsordning og en disponeringsordning. Den nåværende ordningen, Befalsordningen av 1995, ble iverksatt i 1996. I St.prp. nr. 45 (2000 - 2001) varslet regjeringen en gjennomgang av befalsordningen. Behovet for revisjon skyldes både kvalitative og kvantitative forhold.

Økt internasjonalt samarbeid, deltakelse i flernasjonale styrker og krav til dybdekompetanse på en rekke områder, bidrar til å høyne kvalitetskravene. Den kvantitative reduksjonen av Forsvaret, inkludert mobiliseringsstyrken, forsterker denne tendensen ved at redusert volum må søkes oppveid av økt kvalitet på gjenværende styrker.

Videre vil omstillingsprosesser i Forsvaret bli en naturlig del av organisasjonsutviklingen i fremtiden, med konsekvenser for personell, organisasjon, oppgaver og teknologi. Kravene til kompetanse, fleksibilitet og evne til hurtig tilpasning til nye utfordringer vil øke. Befalsordningen må være tilstrekkelig robust og fleksibel for å ivareta disse utfordringene.

Forsvarsdepartementet vil derfor gjennomføre en bred utredning av dagens befalsordning. Befalsorganisasjonene vil bli trukket med i dette arbeidet som det tas sikte på å sluttføre høsten 2002.

Som en konsekvens av ovennevnte forhold, er det også behov for modernisering og justering av gjeldende lovverk. Departementet tar derfor sikte på å fremme forslag til endringer i Lov om Yrkesbefal.

7.2 Utredning av det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar

Reservebefalet har lenge utgjort kjernen i vårt tradisjonelle mobiliseringsforsvar. Videre har opp mot 70 prosent av befalet under internasjonale operasjoner vært reserveoffiserer. Omstillingen av Forsvaret har imidlertid ført til større reduksjoner i mobiliseringsoppsetningene og en større profesjonalisering av innsatsstyrkene. Dette gjør det naturlig å revurdere reserveoffiserenes oppgaver i fremtiden.

Under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe som skal utrede det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar.»

En arbeidsgruppe er nedsatt med representanter for Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Forsvarets Overkommando, Norges Reserveoffisers Forbund, befalsorganisasjonene, arbeidsgiversammenslutningene Næringslivets Hovedorganisasjon og Kommunenes Sentralforbund, samt Heimevernet.

Arbeidsgruppens mandat fokuserer på mulige oppgaver og funksjoner for vernepliktig og utskrevet befal i lys av Forsvarets nye styrkestruktur og innretting. Videre skal arbeidsgruppen se på eventuelle nye anvendelsesområder for reservebefalets kompetanse som følge av økende norsk internasjonalt engasjement, og nye oppgaver innenfor totalforsvaret og de utfordringer Sårbarhetsutvalget har skissert. Arbeidsgruppen skal i løpet av våren 2003 komme med konkrete forslag for å videreutvikle personellets kompetanse og opprettholde en høy motivasjon for å fylle stillinger i Forsvarets styrkestruktur nasjonalt og internasjonalt, innenfor totalforsvaret og på andre områder hvor militær bakgrunn er nødvendig eller av stor betydning.

Forsvarsdepartementet legger opp til at Stortinget orienteres om resultatet av utredningen senest høsten 2003 i forbindelse med budsjettforslaget for 2004.

7.3 Statushevende tiltak for vernepliktige

Under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om statushevende tiltak for vernepliktige.»

Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som har som mandat å utrede og fremme forslag om statushevende tiltak for militære vernepliktige. Fokus skal primært rettes mot kvalitet og innhold av førstegangstjenesten. Kvaliteten på den militære utdanningen og nytten den enkelte vil ha av sin tjeneste i sitt sivile virke, vil generelt være en vesentlig faktor for sosial status. Arbeidsgruppen skal avslutte sitt arbeid i april 2002.

Økonomiske og sosiale goder under militærtjenesten må gi en rimelig kompensasjon for de byrder og krav vernepliktsordningen pålegger den enkelte. Foruten Forsvaret bør sivilsamfunnet i større grad bidra når det gjelder kompensasjon for den merbelastning disse får i forhold til de som fritas.

7.4 Utredning av en tredje kategori verneplikt

Forsvarspolitisk utvalg foreslo å utrede en tredje kategori verneplikt for dem som ikke gjør verken siviltjeneste eller militær førstegangstjeneste, jf. NOU 20:2000. Forsvarskomiteen har i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) anført: «En tredje kategori tjeneste vil f.eks. kunne omfatte oppgaver knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver og dagens sivilforsvar. En ordning med en tredje kategori verneplikt vil også kunne føre til en mer rettferdig fordeling i befolkningen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom Forsvarets behov for mannskaper reduseres. Flertallet er derfor enig i at en slik tredje kategori verneplikt inkludert mulige konsekvenser av denne, bør utredes. Flertallet anmoder om å få seg forelagt en slik utredning senest i løpet av vårsesjonen 2002.»

Forsvarsdepartementet har, med utgangspunkt i tidligere vurderinger av det som den gang ble benevnt samfunnsnyttig tjeneste, sett på mulighetene for å etablere en tredje kategori verneplikt. Etter en innledende studie høsten 2001 ble det konkludert med at utredningene burde begrenses til kostnadseffektive ordninger i forhold til samfunnets sårbarhet uten spesielt negative ringvirkninger. Justisdepartementet har utredet dette. Som det fremgår av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, har heller ikke Justisdepartementet funnet et slikt tjenestealternativ formålstjenlig, verken innenfor sitt ansvarsområde eller i samfunnet for øvrig.

Regjeringen anser at en tredje kategori tjeneste vil være kostbar og komplisert å administrere. Ordningen kan også medføre store forstyrrelser i arbeidslivet og for utdanningsinstitusjonene.

Regjeringen anser derfor, i likhet med regjeringen Brundtland i 1996, at det ikke er hensiktsmessig å videreføre utredningene om en tredje kategori verneplikt. Ut fra rettferdighetsbetraktninger velger regjeringen å prioritere arbeidet med å utrede statushevende tiltak for dem som gjennomfører verneplikten fremfor ordninger som bidrar til å utjevne belastningene på hele ungdomskullet, jf. kapittel 7.3.

7.5 Forsvarsbygg

Ved behandlingen av St.prp. nr. 77 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001), samtykket Stortinget i at samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning fra 1. januar 2002 ble samlet i en ny forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg (FB). FB baserer i hovedsak sin inntjening på husleie og oppdrag fra sine kunder, hvorav Forsvarets militære organisasjon (FMO) er den største.

Departementet har arbeidet for å gi FB en hensiktsmessig budsjettoppstilling, riktig åpningsbalanse og rasjonell organisasjon i forhold til oppgavene.

Innføring av ny forvaltningsmodell

Forsvarsbygg skal profesjonalisere eiendomsforvaltningen i Forsvaret, og synliggjøre alle kostnader knyttet til areal- og lokalbruken. Allerede fra starten blir Forsvarsbygg landets desidert største eiendomsbesitter med ansvar for om lag seks millioner kvadratmeter bygningsmasse.

Alt personell i Forsvarets bygningstjeneste og alt personell som arbeider med eiendom, bygg og anlegg (EBA) ved de lokale forvaltningsmyndighetene i FMO (unntatt FO/E) ble overført til Forsvarsbygg - eiendomsforvaltning 1. januar 2002. Rundt 1650 ansatte fra FMO og ca. 350 ansatte fra FBT er nå samlet i én organisasjon. EBA-personell ved Forsvarets forskningsinstitutt overføres fra 1. januar 2003.

Materiell og utstyr som lager av bygningsmateriell, anleggsmaskiner, biler, datautstyr m.m., er overført til den nye organisasjonen og blir aktivert i FBs balanse.

Den nye organisasjonen er under etablering og skal raskest mulig utvikles til en effektiv og vel fungerende enhet. Det er utformet vedtekter for Forsvarsbygg som angir organisasjonens formål, hovedoppgaver, den forvaltningsmessige tilknytning og organisasjon, og beskrivelse av hvordan Forsvarsdepartementets styring av organisasjonen skal foregå. Styret for FB er opprettet med sikte på å komme i fullt arbeid fra våren 2002.

Organisasjonsstruktur

Forsvarsbygg er etablert 1. januar 2002 med en organisasjonsstruktur som vist i figur 7.1.

Forsvarsbygg eiendomsforvaltning består av:

• Divisjon Rådgivning med fem kompetansesentre i Oslo innenfor beskyttelse, forskning og utvikling, juridiske spørsmål, miljø og kulturminnevern.

• Divisjon Eiendomsutvikling med fire fagsentre i Oslo for planlegging, prosjektgjennomføring og omsetning (kjøp og salg), og fire distriktskontorer lokalisert i Harstad, Trondheim, Stavanger og Hamar.

• Kompetansesenter FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) med fire fagsentre i Oslo og fire utførende distriktskontorer lokalisert i Hamar, Stavanger, Trondheim og Harstad.

• Fellestjenester har fem fagsentre for personalforvaltning, dokumentforvaltning/kontorstøtte, økonomi, IKT, og sikkerhet, lokalisert i Oslo og fem utførende enheter lokalisert i Harstad, Trondheim, Stavanger, Hamar og Oslo.

• Markedsdistriktene som leier ut EBA og leverer EBA-tjenester til Forsvaret i sine geografiske områder. Fire markedsdistrikter dekker til sammen hele landet inndelt i Nord-Norge, Trøndelag, Øst-Norge og Sør- og Vestlandet. De til sammen 20 underliggende markedsområdene, lokalisert til enkelte større avdelinger, er de største enhetene i organisasjonen.

• Stab for styring og strategi lokalisert i Oslo.

• Stab for personal- og organisasjonsutvikling lokalisert i Oslo.

Det skal investeres i bygg og anlegg for rundt 11 mrd. kroner frem til 2006. Godt over to millioner kvadratmeter bygningsareal over hele landet skal samtidig avhendes. For å sikre tempo og kvalitet i disse krevende og midlertidige oppgavene, er det for Forsvarets omstillingsperiode opprettet to prosjektorganisasjoner under Forsvarsbygg; Utbyggingsprosjektet og Avhendingsprosjektet.

Utbyggingsprosjektet er på grunn av tidspresset, omfanget og den geografiske spredningen over hele landet, ett av de mest krevende utbyggingsprosjektene på land i moderne tid. Utbyggingsprosjektet skal operere i kraftsamlingsområdene og ta seg av tilhørende helhetsplanlegging og bygging i Indre Troms, Bodø, Ørlandet, Indre Østlandet, Stavanger og Oslo-området. Dette skjer samtidig med at Divisjon Eiendomsutvikling tar seg av utbyggingen i resten av landet.

Avhendingsprosjektet skal forestå den trolig største avhending av eiendom i norsk historie. Prosjektet er lokalisert med ledelse, stab og fagsenter kulturminne i Oslo og med utførende enheter i Harstad, Trondheim, Stavanger, Hamar og Oslo. Prosjektet skal registrere, katalogisere, og analysere mulighetene til alternativ anvendelse og avhende eiendommene som skal ut av Forsvarets eie.

Budsjettmessige forhold

Konsernets driftsregnskap og forventet samlet omsetning er synliggjort i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kapittel 2463. Budsjettet reflekterer en samlet omsetning på 4,3 mrd. kroner på post 24 inklusive midler til EBA-investering. Driftsresultatet er satt til null.

2002 er et innkjørings- og erfaringsår for Forsvarsbygg. Husleien som er avtalt med FMO, er ikke fullt kostnadsdekkende. Full kostnadsdekkende husleie vil kunne oppnås senest i 2005 med den reduksjonen i bygningsareal som er forutsatt.

Investeringsmidler er bevilget over kapittel 1760 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og inngår i kapittel 2463, FBs driftskapittel, som investeringsmidler og ikke som del av beregnet husleie. Den økonomiske styring og innsikt i EBA-sektoren vil endres vesentlig fra 2002. Verdien av EBA-massen er nå fastlagt i åpningsbalansen som også gir grunnlaget for fastsettelse av avskrivningers andel av husleien.

Videre utfordringer og arbeid

Det er et mål å gi Forsvaret bedre og billigere EBA-løsninger. Kostnadsreduksjon og kvalitetsforbedring er derfor en overordnet oppgave for alle medarbeiderne i Forsvarsbygg. Effektivisering av organisasjonen vil være en viktig og kontinuerlig prosess. FB skal finne en best mulig balanse mellom egne ansatte og kjøpte tjenester, og tilpasse bemanningen i organisasjonen etter dette. Forsvarsbygg må bli en endringskompetent organisasjon som hele tiden kan tilpasse seg de endringer som skjer i Forsvaret for øvrig.

Den nye forvaltningsordningen skal stimulere til nedbygging av EBA-massen gjennom utrangering og avhending av såvel leire som enkeltbygg. Gjennom utrangering av EBA og forhandling av leie kan FMO spare utgifter til EBA. Det er Forsvarsbygg og ikke FMO som har ansvar for å dekke utgifter til vedlikehold og opprettholde verdien av bygningsmassen. Husleienivået gir også en ramme for investeringsvirksomheten. I den grad investeringsplanen og øremerkede tiltak overstiger denne rammen, vil det være behov for ytterligere investeringsmidler.

Behov for investeringsmidler ut over tilgjengelige midler skal løses ved at det over tid skal legges opp fond. Fondsmidlene kan benyttes til senere investeringer ut over ordinær fornyelse av bygningsmassen.

Investeringsprosjektene er i St.prp. nr. 1 (2001-2002) budsjettert under kapittel 1760 og tildelt FMO, mens investeringsansvarlig i den nye forvaltningsmodellen er Forsvarsbygg. Derfor er det nødvendig å vurdere en justering av budsjettets kapittelstruktur for å reflektere FBs roller og ansvar. Siden FBs driftsregnskap (post 24) er det eneste regnskap som gjennom fond kan ivareta nødvendige periodiseringer mellom husleiens årlige kalkulatoriske kapitalelement og de årlige investeringer, er det nødvendig å presentere brutto investeringer under kapittel 2463. Departementet vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse av den nye ordningen i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Ordningen forutsettes innført fra budsjettåret 2003.

Kundeorientering er en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Divisjon eiendomsutvikling foretar den helhetlige planlegging og utvikling av eiendomsmassen for at den til enhver tid skal være i samsvar med kundens behov.

7.6 Forsvarets forskningsinstitutt

Det legges opp til å gjennomføre en grundig vurdering av Forsvarets forskningsinstitutts omfang og virksomhet. Vurderingen vil omfatte instituttets støtte til Forsvarets politiske og militære ledelse i forbindelse med den langsiktige planleggingen og utviklingen av Forsvaret, og arbeidet med konkrete materiell- og teknologiprosjekter. Dette innebærer en gjennomgang av blant annet instituttets forskjellige satsingsområder, forholdet mellom oppdragsinntekter og basisbevilgning, og instituttets tilknytningsform i forhold til departementet.

7.7 Tiltak for å redusere faren for misbruk av Heimevernets våpen

Etter skytetragedien på Geilo i januar der fire mennesker mistet livet, har Forsvaret utredet tiltak for å redusere faren for misbruk av Heimevernets våpen. Man har vurdert behovet for at HV-personell oppbevarer sine våpen i hjemmet, og sett på løsninger som kan forebygge både misbruk og tyveri.

Basert på forsvarssjefens anbefaling skal personellet i HV fortsatt oppbevare personlig våpen og beredskapsammunisjon. Våpnene utstyres med kammerlås eller liknende. Nøklene oppbevares og utleveres i henhold til retningslinjer fastsatt av forsvarssjefen. Forsvarssjefen bestemmer også hvem som har fullmakt til å gi ordre om klargjøring av våpen i beredskapssituasjoner. Ordningen skal iverksettes innen ett år. Tiltaket er beregnet til å koste ca. 50 mill. kroner, jf. kapittel 5.2.3.

Forsvarsdepartementet anser at tiltakene ivaretar behovet for økt sikkerhet når det gjelder våpenlagringen i Heimevernet. Reaksjonstid og beredskap vil ikke bli vesentlig svekket med denne ordningen i motsetning til et alternativ basert på etablering av sentrale våpenlagre. I gitte situasjoner kan beredskapen økes ved at nøkler utleveres til de HV-soldater som må møte på kort varsel. Rutinene skal gjennomgås ved de årlige øvingene.

Forsvarets overkommando skal i samarbeid med Landsrådet for Heimevernet, Politidirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet gjennomgå rutinene for klarering av personell i Heimevernsnemndene. Det forutsettes at man kommer frem til løsninger som sikrer bedre kontroll av skikkethet samtidig som personvernet blir tilfredsstillende ivaretatt.