4 Endringer i struktur og organisasjon

Som beskrevet i kapittel 1, legger regjeringen vekt på å videreføre hovedlinjene for den vedtatte og helt nødvendige omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 basert på Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Dette innebærer at de sentrale innsparingsmålene ligger fast og at det må sikres en helhetlig balanse mellom struktur, investeringer og virksomhet innenfor et styrket forsvarsbudsjett. For å oppnå disse overordnede og avgjørende viktige målene og sikre tilstrekkelig grad av modernisering, har det vært nødvendig å identifisere tiltak som kan bidra til å redusere strukturens kostnader. Samtidig krever Stortingets vedtak av 14. juni 2001 avklaringer både vedrørende lokalisering og videreføring av enkelte avdelinger og av virksomheter tilknyttet disse. Det er derfor gjennomført et betydelig arbeid med å identifisere aktuelle tiltak for å skape forutsigbarhet og en helhetlig, troverdig forsvarspolitikk og oppnå ytterligere innsparinger og modernisering. Arbeidet har omfattet både Forsvarets styrkestruktur og fredsorganisasjonen.

Forutsetninger for de økonomiske beregninger

I tillegg til militærfaglige vurderinger er det foretatt omfattende økonomiske utredninger og analyser. For å sammenligne ulike organiserings-/lokaliseringsalternativer på en hensiktsmessig måte og foreta prioriteringer på et økonomisk grunnlag, er nåverdimetoden anvendt. Personellkostnader, investeringer og salgsinntekter av eiendommer, bygg og anlegg samt driftskostnader ved nye og gamle bygg og anlegg er hovedelementer som har vært styrende for hvilke økonomiske konsekvenser de ulike alternativer har kommet ut med.

Basisalternativet for de økonomiske beregninger har vært den forsvarsstruktur og lokalisering som Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001). Der det i ettertid er utformet detaljerte organisasjonsplaner for bemanning og eiendommer, bygg og anlegg er dette lagt inn i basisalternativet. Dette har gitt muligheter for å sammenligne årsverksrammer og investeringsbehov på en best mulig måte.

For en nærmere beskrivelse av forutsetningene for de økonomiske beregningene basert på nåverdimetoden vises det til St.prp. nr 45. Metodikken er imidlertid ytterligere forbedret, og beregningene er underlagt ekstern kvalitetssikring.

4.1 Strategisk ledelse og kommandostruktur

4.1.1 Bakgrunn

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), vedtok Stortinget 14. juni 2001 at Forsvarets overkommando (FO) skulle legges ned, og at det skulle opprettes en forsvarsstab (FST) samlokalisert med Forsvarsdepartementet (FD) tidligst mulig og senest innen 31. desember 2004. Stortingets vedtak innebærer en halvering av det samlede personelloppsett, fra 1600 i dagens FD og FO (FO/E og FO/S unntatt), til 800. Stortinget ba regjeringen om å komme tilbake med forslag om generalinspektørenes plass i den nye strukturen, og at lokaliseringen av den nye samlokaliserte ledelsen skulle forelegges Stortinget.

Arbeidet med oppfølgingen av Stortingets vedtak har vært organisert som et felles prosjekt mellom departementet og FO. De mest sentrale problemstillingene i prosjektet har vært hvilke arbeidsoppgaver FD og FST skal ha, hvordan arbeidet skal organiseres, herunder generalinspektørenes rolle og ansvar, ressurs- og kompetansebehovene samt lokalisering.

Styrking av departementets og den militære forsvarsledelsens evne til å ivareta sine respektive funksjoner på strategisk ledelsesnivå og kravet om 50% reduksjon i personellet har vært styrende for prosjektarbeidet. I forbindelse med samlokaliseringen vil det derfor særlig bli lagt vekt på:

• å kraftsamle om, og bygge opp den nødvendige kompetanse rundt, de respektive kjerneoppgavene

• fleksibilitet når det gjelder bruk av ressurser og kompetanse både internt i og mellom FD og FST

• å unngå dobbeltarbeid så langt dette lar seg gjøre innenfor rammen av det som fortsatt skal utgjøre to organisasjoner

• å samordne de administrative funksjoner.

4.1.2 Lokalisering

Det utredes for tiden tre alternative forslag til lokalisering av FD og FST: Oslo sentrum, Huseby og Akershus festning. Kostnadsberegningene tar høyde for frigjorte arealer i eid bygningsmasse i Oslo og forutsetter at krav til sikkerhet og spesialutstyr - som normalt ikke finnes i kontorbygg - er ivaretatt. Endelig fremdriftsplan og forslag til bevilgningsramme vil bli fremmet for Stortinget senere.

Sentrum

I utredningen er det sett nærmere på ulike alternativer for lokalisering i sentrum. De økonomiske beregningene og vurderingene baserer seg på et representativt utvalg av ledige leiealternativer i gangavstand fra regjeringskvartalet. Markedssituasjonen tilsier at man kan regne med tilgjengelige lokaler i sentrum på det aktuelle tidspunktet.

Huseby

I FOs bygg på Huseby er det mulig å gjennomføre samlokaliseringen relativt raskt. Bygningen er imidlertid over 30 år gammel og fremstår ikke som et moderne kontorbygg. Det er derfor sett på ulike muligheter for modernisering, hvorav de minst omfattende alternativene kan gjennomføres innen tidsfristen. Modernisering innen tidsfristen betyr endringer i romløsninger og ombygging av inngangsparti på eksisterende bygg. For sammenligningens skyld vil det bli lagt til grunn at Huseby bringes opp på samme nivå i standard som et sentrumsalternativ.

Akershus festning

Det er sett på flere forskjellige kombinasjonsmuligheter av eksisterende bygningsmasse på Akershus festning, men ingen eksisterende bygning, eller tett sammenstilling av flere bygninger, har den nødvendige kapasitet til å huse det samlokaliserte FD/FST. Det er foretatt en juridisk vurdering av det å lokalisere Forsvarets øverste ledelse på eller nær ved et viktig kulturminne som Akershus festningsområde. Konklusjonen er at en slik lokalisering er mulig. En foreløpig avklaring med verne- og reguleringsmyndighetene viser at det er fullt mulig å reise et nybygg kombinert med eksisterende bygningsmasse inne på festningsområdet. Det er imidlertid usikkert om innflytting vil være mulig innen den tidsfrist som er satt.

Vurdering

Behovet for nær og hyppig kontakt mellom statsrådene/departementene og mot Stortinget må etter regjeringens vurdering veie tyngst ved valg av lokalisering av det fremtidige FD/FST. Slik kontakt er avgjørende i det daglige arbeid og spesielt i forbindelse med krisehåndtering. Huseby tilfredsstiller ikke disse kriteriene.

Et nybygg kombinert med eksisterende bygningsmasse på festningsområdet vil gjøre det mulig å samle Forsvarets aktiviteter på og rundt Akershus festning. Dette vil gi rasjonaliseringsgevinster for Forsvaret i form av fellesfunksjoner som bibliotek, auditorier, representasjonslokaler og forpleining. Et slikt nybygg vil kunne bli et funksjonelt og skreddersydd kontorbygg og derfor også kostnadseffektivt. I tillegg vil en slik løsning bygge videre på lange historiske tradisjoner for Forsvarets tilstedeværelse på Akershus festning og gi en monumental plassering under murene. Huseby vil kunne selges eller leies ut.

Av sikkerhetsmessige grunner er et alternativt kontorbygg i Oslo sentrum lite heldig. Det kan dessuten bli uforholdsmessig dyrt å foreta det ombyggingsarbeidet som må til for å oppfylle de nødvendige krav til sikkerhet.

Konklusjon

Regjeringen tar sikte på at FD og FST samlokaliseres på Akershus festningsområde. For å søke å gjennomføre samlokaliseringen innenfor de tidsrammer som er fastlagt av Stortinget, vil det bli arbeidet videre med detaljplanlegging og anbudsinnhenting. Regjeringen vil på dette grunnlag legge frem et prosjektforslag for Stortinget basert på et forprosjekt for den fremtidige lokalisering.

4.1.3 Alternative organisasjonsmodeller for Forsvarsstaben - herunder generalinspektørenes roller og ansvar

Samlokalisering av FST med FD er et virkemiddel for å styrke den øverste forsvarsledelsens evne til strategisk planlegging og ledelse av sektoren. For å kunne oppnå de reduksjoner på personellsiden som Stortinget har stilt krav om, må omorganiseringen av departementet og landets øverste militære ledelse sees i nær og kontinuerlig sammenheng.

Vurdering

Flere modeller for organiseringen av FST har vært vurdert.

Alternativene har variert fra en styrking av stabene i forsvarsgrenene via en flytting av styrkeproduksjonsansvaret til Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) til styring fra FST direkte på Forsvarets produksjonsenheter. Gjennom analyse og evaluering av disse modellene iht. de angitte suksesskriterier, jf. boks 4.1, ble det besluttet å gjennomføre en nærmere vurdering av i alt tre overordnede modeller - en «dansk», en integrert og en desentralisert modell. For alle modellene var det et sentralt kriterium å ivareta personellet på best mulig måte i forbindelse med omstillingen.

«Dansk modell»

Denne modellen tilsvarer i hovedtrekk organiseringen av Forsvarets øverste ledelse i Danmark. I denne modellen etableres FST som en stab med helhetlig ansvar på strategisk nivå. Modellen innebærer at forsvarsgrenstabene blir nedlagt. FST organiseres i tre tunge avdelinger: Planlegging og utvikling, Produksjonsplanlegging og virksomhetsstyring samt operasjoner og krisehåndtering. Hver avdeling ledes av en sjef på generalmajor-/kontreadmiral-nivå. Den daglige styringen av FST ivaretas av en stabssjef. FOHK har det utøvende ansvaret for både styrkeproduksjon og operativ virksomhet. Øverstkommanderende skal fortsatt ha hovedansvaret i forhold til fellesoperative øvelser og operasjoner/kampanjer. Kommandørene for h.h.v. land-, sjø- og luftstridskreftene avgir styrker/enheter til Øverstkommanderende ved øvelser og operative kampanjer. Øverstkommanderende vil ivareta rollen som sjef permanent joint headquarters og ha ansvaret for administrativ koordinering av kommandørene til daglig.

Oppdrag og ressurser går til kommandørene som får et helhetlig driftsansvar for egen forsvarsgren. I forhold til materiellanskaffelser har de en kunderolle. De nåværende generalinspektørers hovedoppgave som er styrkeproduksjon innen egen forsvarsgren, overføres til kommandørene ved FOHK. Kommandørene ved FOHK er derfor dobbelthattede, dvs. de har både en operativ funksjon og ansvaret for styrkeproduksjon. Videre blir kommandørene de fremste talspersoner for forsvarsgrenene og grenvise faglige rådgivere for Forsvarsjefen. Styrkeproduksjon for Heimevernet kan enten plasseres som egen virksomhet, eller eventuelt som en ny funksjon ved FOHK.

Integrert modell

Denne modellen innebærer at generalinspektørene (GI-ene) organiseres i en matrise med prosesseierne for de viktigste kjerneoppgavene i FST. GI-ene er en del av FST og inngår i FSJs ledergruppe med medansvar for strategiske veivalg. De har budsjettansvar og dermed også utøvende myndighet innen sine ansvarsområder på vegne av sjef FST.

Prosesseierne har ansvaret for hhv. perspektivplanlegging, produksjonsplanlegging, virksomhetsstyring og operasjoner/krisehåndtering, mens GI-ene har gjennomførings- og resultatansvaret innen sine respektive forsvarsgrener. Det innebærer at GI-ene fører styringsdialog med underlagte enheter, mens en av prosesseierne vil føre styringsdialogen med de øvrige deler av FMO. Generalinspektørene er forsvarsgrenenes fremste synlige talsmenn. Generalinspektørene har medansvar for beslutninger knyttet til perspektiv- og produksjonsplaner for Forsvaret. Utarbeidelsen av disse planene skal foregå under ledelse av de to prosesseierne for hhv. perspektiv- og produksjonsplanlegging. Det utarbeides kun én perspektivplan og én produksjonplan, og det vil ikke være egne styringsdialoger internt i FST.

GI-ene skal være ansvarlige for styrkeproduksjon i tillegg til å iverksette de forsvarsgrensspesifikke deler av produksjonsplanen. De skal som i dag ha ansvaret for å produsere stridsklare styrker og stille disse til disposisjon for operativ myndighet. GI-ene skal også ha det overordnede utøvende kundeansvaret vis-a-vis Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg på vegne av forsvarsgrenene.

FST vil også bestå av en personellavdeling med en personellsjef som på vegne av FSJ vil ivareta arbeidsgiveransvaret for alt personell i Forsvaret. I tillegg vil FST bestå av en informatikkavdeling.

Desentralisert modell

Denne modellen innebærer at generalinspektørene flytter ut til et egnet utdannings- og kompetansesenter eller tilsvarende for å løse sitt oppdrag. GI-ene vil beholde rollene som både forsvarsgrensrådgivere og som synlige øverste sjefer for forsvarsgrenene, og vil være ansvarlige for virksomhetsstyringen i sin forsvarsgren. Ved dette alternativet vil hovedforskjellene ift. dagens situasjon være den geografiske flyttingen, det økte fokus på gjennomføringsaspektene ved virksomheten samt reduksjonen i omfanget av stabene.

Forsvarsstaben etableres som en stab med helhetlig ansvar på strategisk nivå, hvor all strategisk rådgivning går fra FST til FSJ. FSJ ledergruppe består av FSJ, Sjef FST og prosesseierne i FST. FST vil få et rendyrket strategisk fokus, og stå som premissgiver i samhandelen både mellom FLO og produksjonssentrene/GI-ene, og mellom produksjonssentrene/ GI-ene og ØK.

Kontrollspennet til prosesseier for produksjonsplanlegging og virksomhetsstyring blir større enn i «dansk» modell, og GI-ene får større avstand til de sentrale beslutningstakerne i Forsvaret. Modellen vil ha en svakere evne til strategisk styring, og GIenes rolle som rådgivere blir redusert. Videre vil det være en viss fare for forsvarsgrenvis sektorisering.

Drøfting

Den samlokaliserte ledelsen av Forsvaret må ha evne og vilje til samarbeid og tverrprioritering kombinert med klare ansvarslinjer. På grunn av forsvarsgrenenes rolle i gjennomføringen av aktivitet i Forsvaret, er det viktig at grenenes øverste ledere inngår i den sentrale forsvarsledelsen. Forsvarsstaben må ha en organisering, et personelloppsett og en kompetanse som til sammen kan gi tilstrekkelig evne til å ivareta strategisk fagmilitær planlegging og styring av Forsvaret. Spesielt gjelder dette en styrket evne til å tverrprioritere mellom forsvarsgrener og fellesområder både i forhold til helheten av oppgaver og til helhetlig budsjett- og økonomistyring. En integrert modell vil best kunne gi denne muligheten.

Matriseorganisering skal gjøre det mulig å utnytte resurssene i hele FST på en mest mulig effektiv måte. En integrert modell vil gi en en stab med helhetlig fokus og stor evne til strategisk og overordnet ledelse, samt evne til tverrprioritering og best mulig utnyttelse av personellressursene.

Konklusjon

Alle tre modellene er i utgangspunktet gjennomførbare og har potensielle fordeler. Regjeringen legger imidlertid stor vekt på at det skapes en forsvarsledelse der både fellesinteressene og de mer forsvarsgrensspesifikke synspunkter blir fremmet og ivaretatt ut fra et mest mulig helhetlig perspektiv.

I lys av dette anses den integrerte modellen å være den mest hensiktsmessige. En integrert modell vil gi en strategisk og overordnet ledelse av Forsvaret. Ved å la generalinspektørene inngå i det øverste ledelsesnivået sammen med lederne for de viktigste styringsprosessene for Forsvaret, legges det til rette for en god strategisk ledelse med evne til tverrprioritering og effektiv utnyttelse av ressursene samtidig som lederne for forsvarsgrenene sikres en synlig rolle.

4.2 Landforsvaret

4.2.1 Styrkestruktur i Hæren - Brigade 12

Regjeringen foreslår at Hærens del av Forsvarets Innsatsstyrke (FIST-H) inngår i Brigade 12 og erstatter deler av dagens Brigade 12. Det vil bli arbeidet videre med å styrke den hurtige reaksjonsstyrkens tilknytning til en alliert enhet for internasjonale operasjoner. Telemark bataljon videreutvikles som en avdeling med høy reaksjonsevne og høy deployerbarhet.

Bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), vedtok Stortinget en styrkestruktur bestående av blant annet 1 mobil divisjon med 2 brigader, 1 mobiliseringsbrigade i Trøndelag (Brigade 12) og en Innsatsstyrke i en brigaderamme. Hensynet til utvikling og bruk av brigadekompetanse samt betydningen av å legge forholdene til rette for operativ anvendelse av innsatsstyrken, tilsier at FIST-H bør inngå i en fullverdig brigade. Dette kan løses enten ved å bygge opp elementer rundt FIST-H slik at denne utgjør en selvstendig brigade, eller ved å la FIST-H erstatte deler av en allerede eksisterende brigade.

Drøfting

Å utvikle FIST-H med evne til strategisk og taktisk forflytning nasjonalt og internasjonalt, er nødvendig for å kunne justere Norges styrkebidrag i samsvar med NATOs krav og aktuelle innsettingsscenarier.

For å tilfredsstille NATOs krav til samvirke må Norge i tillegg kunne stille med en bataljon som i internasjonale operasjoner er samtrent med og raskt kan inngå i en alliert enhet. Telemark bataljon synes godt egnet til dette formålet.

Etter regjeringens syn er det flere fordeler ved å la FIST-H inngå i en eksisterende nasjonal brigade. Alternativet som innebærer utvikling av en 4-brigaders struktur vil medføre betydelige tilleggskostnader, også sammenlignet med den struktur som ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 45.

Med en løsning der FIST-H inngår som en del av de tre nasjonale brigader, peker Brigade 12 «Trønderbrigaden» seg ut som det beste alternativet. En slik løsning innebærer en justering av organisasjonen og materielloppsettet i Brigade 12. Deler av dagens Brigade 12 erstattes av FIST-H. Brigaden skal imidlertid organiseres slik at den har mulighet til raskt å deployere en betydelig manøverstyrke over større avstander. Denne manøverstyrken må kunne deployeres luftveien alene. Dette vil øke den operative kapasiteten i Brigade 12 meget betydelig sammenlignet med Stortingets vedtak om en ren mobiliseringsbrigade. Løsningen gir en brigadestruktur i Midt-Norge, og vil også kunne være av betydning for sikringen av de allierte forhåndslagrene. Fredsoppsetningen for FIST-H etableres som skissert i St.prp. nr. 45 på Rena i Østerdalen garnison. Brigade 12 skal imidlertid også ha en klar geografisk tilknytning til Trøndelag.

Telemark bataljon skal i årene som kommer videreutvikles til en avdeling med høy strategisk og taktisk forflytningsevne, høy reaksjonsevne og stor grad av tilgjengelighet i samsvar med NATOs krav og styrkemål. Det vil bli arbeidet videre med å styrke den hurtige reaksjonsstyrkens tilknytning til en alliert enhet for internasjonale operasjoner.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 45, jf. Innst. S. nr. 342, ble det ikke vedtatt økonomiske rammer som ville sikre en troverdig utvikling av Brigade 12 og FIST-H hver for seg. Heller ikke i Stoltenberg-regjeringens kostnadsberegninger av vedtatt struktur var det forutsatt investeringer som ville sikre en jevn operativ utvikling av Brigade 12 i perioden 2002-2005. I tillegg har ikke FIST-H vært forutsatt å utgjøre en fullverdig brigade. En løsning der FIST-H inngår som en del av Brigade 12, sikrer derfor en fullverdig brigade med de operative og kompetansemessige fordeler dette har for Hæren.

De mer detaljerte planer for utviklingen av fremtidens Brigade 12 vil bli utformet i tett dialog med forsvarssjefen.

Økonomi

Den foreslåtte løsningen vil gi en innsparing på 375 mill. kroner i perioden 2002-2005, vesentlig på grunn av et redusert behov for modernisering. På lengre sikt vil denne løsningen gi ytterligere innsparinger.

Konklusjon

Ut fra en helhetlig vurdering bør FIST-H inngå i Brigade 12 som en nasjonal, selvstendig brigade. Organisasjonen og materielloppsettet i Brigade 12 justeres slik at FIST-H inngår som en del av Brigade 12. Telemark bataljon videreutvikles til en avdeling med høy mobilitet, også luftveien, høy reaksjonsevne og stor grad av tilgjengelighet. Det skal arbeides videre med å styrke den hurtige reaksjonsstyrkens tilknytning til en alliert enhet for internasjonale operasjoner.

4.2.2 Styrkestruktur i Hæren - 20 feltkompanier

Regjeringen foreslår å ta ut 20 selvstendige infanterikompanier fra territorialforsvaret.

Bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), besluttet Stortinget at den fremtidige styrkestrukturen bl.a. skulle omfatte inntil 20 mobiliserbare feltkompanier. Det ble forutsatt at kompaniene skulle opprettes i løpet av 2002.

Vurdering

Ved mobilisering settes kompaniene opp av Hæren og er blant annet basert på rekvirerte hjulkjøretøyer. Feltkompaniene er planlagt utrustet med materiell som er overført fra enheter i styrkestrukturen som er besluttet nedlagt. En relativt stor styrkeproduksjon i fred gjør det mulig å foreta hyppige utskiftninger av personellet. Kompetansenivået i kompaniene er derfor forutsatt opprettholdt uten repetisjonsøvelser.

For å opprettholde tilstrekkelig troverdig stridsverdi i feltkompaniene kreves det betydelige investeringer i de nærmeste årene. Ut fra en helhetlig avveining er det regjeringens syn at det er riktig å prioritere omstillingen og moderniseringen av kritiske deler av Forsvaret.

Tiltaket medfører at feltkompaniene ikke opprettes. En konsekvens av tiltaket er at Heimevernets oppsetninger vil utgjøre de territorielle landforsvarsstyrker. Det vises i denne sammenheng til Innst. S. nr. 342 (2001-2002) hvor det understrekes at HV skal utgjøre det territorielle landforsvar, jf. kapittel 4.2.4.

Økonomi

Tiltaket vil gi en innsparing på ca. 102 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Konklusjon

Ut fra en helhetlig avveining tas de 20 feltkompaniene ut av strukturen

4.2.3 Styrkeproduksjon i Hæren - Haslemoen

Regjeringen foreslår å legge ned Haslemoen leir innen 31. juli 2004.

Bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst S. nr. 342 (2000-2001), besluttet Stortinget å opprette et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kamptropper, betegnet KAMPUKS, med et kampinspektorat lokalisert til Østerdal garnison. De våpenvise inspektorater og de våpenvise utdannings- og kompetansesentra ble besluttet lagt ned. Beslutningen innebar nedleggelse av Artilleriregimentet på Haslemoen. Stortinget besluttet også å legge ned Haslemoen tekniske verksted. Forsvarskomiteens flertall forutsatte at feltartilleriet ble videreført på Haslemoen inntil videre.

Vurdering

KAMPUKS er forutsatt å ha all sin aktivitet i Rena leir, på Terningmoen og i skyte- og øvingsfelt i nær tilknytning til disse. Byggearbeidene for å oppfylle denne forutsetningen er igangsatt. Departementet har vurdert å nytte Haslemoen som tilleggskapasitet, men både faglige og økonomiske forhold tilsier at Hæren ikke har behov for Haslemoen i fremtiden.

Aktiviteten på Haslemoen trappes derfor gradvis ned.

Økonomi

Nedleggelse av Haslemoen gir en årlig innsparing på 26 stillinger og ca. 26 millioner kroner i driftskostnader. Nedleggelse og avhending av leiren uten skyte- og øvingsfelt er beregnet å koste 45 mill. kroner og gi en positiv nåverdi på 359 mill. kroner over 10 år. På grunn av store omkostninger bør man unngå å avhende skyte- og øvingsfeltet i omleggingsperioden. Dette gir også handlefrihet på sikt. Nedleggelse av Haslemoen er lønnsomt både i en 4-årsperiode og på lengre sikt.

Konklusjon

Som en konsekvens av Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 342 (2001-2002) nedlegges Haslemoen.

4.2.4 Sak til informasjon - passiv rulleføring av de eldre årsklassene i Heimevernet

Forsvaret skal praktisere passiv rulleføring av de eldre årsklasser i Heimevernet og øke utnyttelsen av allerede utdannede soldater og eksisterende materiell i Forsvaret.

Bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), besluttet Stortinget at den fremtidige styrkestrukturen for Heimevernet skulle utgjøre 83 000 soldater og forbli organisert i distrikter, avsnitt og områder.

Vurdering

Innenfor rammen av dette vedtaket legger regjeringen opp til at om lag en fjerdedel av soldatene i HV holdes passivt i rullene og utstyres med det minst moderne utstyret. I hovedsak vil dette omfatte de eldste årsklassene fra ca. 39-44 år. I omstillingsperioden 2002-2005 vil det også bli lagt stor vekt på å utnytte allerede utdannede soldater fra forsvarsgrenene i HVs oppsetninger. Dette vil redusere HVs utdanningsbehov i inneværende 4-årsperiode. Den HV-spesifikke utdanning vil imidlertid øke i takt med etableringen av førstegangstjenesten i HV. Denne tjenesten vil bli bygget opp som forutsatt av Stortinget så snart det er praktisk mulig og senest i 2004. Kapasiteten skal være 3600 ferdig utdannede HV-soldater årlig. Førstegangstjenesten skal bestå av 100 operative dager.

Tiltaket innebærer ingen reduksjon av styrkestrukturen og gir fleksibilitet til å kunne innkalle de eldre årsklassene om nødvendig, for eksempel ved en endret sikkerhetspolitisk utvikling. Retningslinjer for oppbevaring av våpen og personlig utrustning vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 for 2003. De praktiske løsningene vil bli utformet i samarbeid med Forsvarets logistikkorganisasjon.

Det legges vekt på behovet for å sikre tilfredsstillende rekruttering og kompetanseutvikling for HVs befal, og både befalsutdanning og kursvirksomhet vil gå som normalt. Med hensyn til førstegangstjenesten, har Forsvaret overskudd av mannskaper på grunn av en mindre styrkestruktur. Disse overføres til HV.

Økonomi

Tiltaket med passiv rulleføring av de eldste årsklassene og økt utnyttelse av utdannede soldater og eksisterende materiell innebærer en innsparing på ca. 630 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Egen budsjettoppstilling for HV

Totalt sett legges det opp til en betydelig modernisering av HV gjennom å investere i nytt utstyr for ca. 400 mill. kroner i omleggingsperioden. De største investeringene vil være i Soldat 2000, lysforsterkningsmateriell, finkalibrede skarpskyttergeværer, bordingsbåter til SHV og sikring av mobiliseringsvåpen. I tillegg overføres utstyr, bygg og anlegg fra andre deler av Forsvaret til en verdi av minst én milliard kroner i fireårsperioden. Dette dreier seg blant annet om sambandsutstyr, personlig utrustning og våpen. Til sammenligning ble det i de fire årene fra 1998 til 2001 overført materiell til en verdi av under 200 mill. kroner fra Hæren til HV.

Nyinvesteringer i materiell, bygg og anlegg økes fra ca. 300 mill. kroner i perioden 1998-2001 til 775 mill. kroner i perioden 2002-2005. Tilsvarende tall for drift er 2,9 mrd. kroner i forrige 4-årsperiode og nærmere 4 mrd. kroner i den kommende perioden. Til tross for innsparingene på til sammen 630 mill. kroner som følge av passiv rulleføring av eldre årsklasser, vil de samlede utgifter til HV øke med om lag 40 % fra forrige 4-årsperiode til kommende 4-årsperiode. I tillegg kommer den økte verdien på overføringer av utstyr, bygg, og anlegg fra forsvarsgrenene til HV.

I de årlige budsjettproposisjoner skal de samlede utgifter, både drift og investeringer, fremgå i egen tabell for å synliggjøre det økte ansvaret for territorialforsvaret som HV er gitt etter omleggingen.

Konklusjon

Det legges opp til passiv rulleføring av de eldre årsklasser i Heimevernet og økt utnyttelse av allerede utdannede soldater og eksisterende materiell i Forsvaret.

4.3 Sjøforsvaret

4.3.1 Understøttelse/stasjonering av MTB-våpenet

Forsvaret skal administrere og drifte Hauk-klassen MTB-er fra Haakonsvern orlogsstasjon (HOS) og videreføre Olavsvern som base under HOS.

Bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst S. nr. 342 (2000-2001), besluttet Stortinget å videreføre MTB-våpenet. Med bakgrunn i Stortingets vedtak om at 14 Hauk-klasse MTB-er beholdes, har det vært nødvendig å vurdere organisasjonsendringer og strukturtilpasninger i Sjøforsvaret for å sikre en rasjonell og kostnadseffektiv drift av disse fartøyene.

Vurdering

En arbeidsgruppe oppnevnt av Forsvarsdepartementet har vurdert følgende alternativer for understøttelse av Hauk-klassen MTB-er:

Alternativ 1: Fast stasjonering på HOS

Alternativ 2: Delt stasjonering mellom HOS og Ramsund orlogsstasjon (ROS)

Alternativ 3: Delt stasjonering mellom HOS og Olavsvern

HOS peker seg ut som det naturlige valget for fast stasjonering av MTB-våpenet. En slik stasjonering vil medføre at den operative evnen og tilgjengeligheten vil være god. Olavsvern foreslås videreført som base under HOS og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). På bakgrunn av fartøyenes seilingsprogram, vil nødvendig logistikkbehov og annen støtte for operasjoner i Nord-Norge dekkes etter behov ved Olavsvern.

En løsning basert på drift av Hauk-klassen fra HOS skal ikke innebære redusert operativ tilstedeværelse i Nord-Norge. I dag opererer Hauk-klasse MTB-er sett under ett i Nord-Norge ca. 50 prosent av tiden. Regjeringens mål er at Sjøforsvarets operative tilstedeværelse i Nord-Norge skal økes. Økonomiske innsparinger, rasjonalisering av styrkeproduksjon, nye øvingskonsepter og nye konsepter for gjennomføringen av førstegangstjenesten vil bli implementert for å øke antall seilingsdøgn.

Tilstedeværelse i Nord-Norge utgjør imidlertid bare ett av mange operative aspekter. Det er også avgjørende at Hauk-klassen bidrar til å sikre styrkeproduksjon og videreutvikling av MTB-kompetanse, ikke minst med tanke på innføring av Skjold-klassen MTB-er og utviklingen av maritim kompetanse for Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Driften av Hauk-klassen skal også legge forholdene best mulig til rette for en rasjonell styrkeproduksjon og logistikkstøtte. Med en løsning basert på fast stasjonering på HOS, er det naturlig at treningsmønsteret legges opp slik at det tilgodeser mest mulig tilstedeværelse i prioriterte områder.

Økonomi

Kostnadsberegningene viser at fast stasjonering av Hauk-klassen på HOS er det økonomisk rimeligste alternativet for videre drift av MTB-våpenet. Ved at Olavsvern base underlegges HOS sikrer man en effektiv benyttelse av både orlogsstasjonen og basen for å oppnå tilstrekkelige seilingsdøgn i Nord-Norge.

Kostnadene ved å stasjonere MTB-er ved ROS ville først og fremst være knyttet til å bygge opp infrastruktur ved ROS som erstatning for det som er etablert ved Olavsvern. Kostnadene ville i vesentlig grad binde ressurser i FLO, noe som ville få konsekvenser blant annet for omstillingen av FLO. De to alternativene for stasjonering ved ROS gir negativ nåverdi på henholdsvis ca. 376 mill. kroner for 8 båter og ca. 400 mill. kroner for drift av 12 fartøyer i 10-årsperioden.

Å dele administrasjonen av Hauk-klassen MTB-er mellom HOS og Olavsvern vil medføre en fordyring ved at det må bygges opp en støtteorganisasjon også ved Olavsvern. Administrering fra HOS og med Olavsvern som underlagt base vil være den mest kostnadseffektive løsningen. Det legges opp til å seile 10 fartøyer. Dette ansees normalt for en flåte på 14 fartøyer p.g.a. nødvendig vedlikehold m.v.

Konklusjon

Drifting og administrering av Hauk-klassen MTB-er fra Haakonsvern orlogsstasjon vil gi den mest kostnadseffektive driften av MTB-våpenet basert på mulighetene for å samle styrkeproduksjon, rekruttering og utvikling av operativ kompetanse på ett sted. Stasjoneringen vil i tillegg ivareta fremtidig kompetanseutvikling og styrkeproduksjon for Fridtjof Nansen-klassen fregatter og Skjold-klassen MTB-er. Olavsvern base underlegges HOS. Det er en målsetting å øke Sjøforsvarets samlede seilingsaktivitet i nord.

4.3.2 KNM Horten - behov for utsettelse av utfasing

Regjeringen foreslår at utfasingen av KNM Horten utsettes til senest 31. desember 2005.

Bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), besluttet Stortinget at depotfartøyet KNM Horten skal utfases innen 1. juli 2002. Uforutsette problemer vedrørende Oslo-klasse fregattenes tekniske tilstand medfører at det fortsatt er behov for KNM Horten.

Vurdering

Som en konsekvens av Oslo-klasse fregattenes tekniske tilstand, må det utføres kjelereparasjoner på fartøyene KNM Bergen og KNM Narvik. Det antas at alle reparasjonene vil være ferdige rundt årsskiftet 2002/2003.

For å opprettholde fregattkompetansen i Sjøforsvaret før de to fregattene igjen er fullt operative, er det behov for å seile KNM Horten i den tiden kjelereparasjonene pågår. I motsatt fall vil Sjøforsvaret stå i fare for å miste den fregattkompetansen som er nødvendig for å forberede innfasing av Fridtjof Nansen-klassen.

I perioden etter ferdigstillelse av kjelene på de to fregattene, vil det fortsatt være behov for å ha KNM Horten for å kunne ivareta styrkeproduksjonen og opprettholde kompetansen dersom en Oslo-klasse fregatt av forskjellige årsaker igjen skulle bli utilgjengelig for operativ seilas. Dette må ses i sammenheng med at fregattene nærmer seg slutten av sin operative levetid.

Økonomi

Driftskostnadene ved å seile KNM Horten er lavere enn ved å seile en Oslo-klasse fregatt. Når kostnadene for kjelereparasjoner på de to fregattene holdes utenfor, er det ikke merkostnader med å seile KNM Horten i stedet for en Oslo-klasse fregatt. Kostnadene ved å holde KNM Horten i strukturen etter årsskiftet 2002/2003 utgjør ca. 7 mill. kroner per år. Det er ikke behov for å styrkeprodusere for KNM Horten i det fartøyet kun vil bli bemannet og driftet dersom en Oslo-klasse fregatt av tekniske årsaker ikke kan seile.

Konklusjon

Utfasingen av KNM Horten utsettes fra 1. juli 2002 til senest 31. desember 2005 for å sikre styrkeproduksjon og kompetanseoppbygging til Fridtjof Nansen-klasse fregatter.

4.3.3 Sak til informasjon - Prosjekt Viking

Regjeringen legger ikke opp til videre norsk deltakelse i Prosjekt Viking.

Bakgrunn

Viking-prosjektet er et samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark for å utvikle en ny type undervannsbåt. Utgangspunktet for vår deltakelse var planer om å erstatte Kobben-klassen undervannsbåter.

Vurdering

Det er ikke lenger aktuelt å erstatte Kobben-klasse undervannsbåter. Det fremtidige undervannsbåtvåpenet vil bestå av 6 Ula-klasse undervannsbåter. Ula-klassen har en anslått levetid frem til ca. 2025. Innenfor Viking-prosjektets tidsrammer er det derfor ikke aktuelt å erstatte Ula-klassen.

Prosjektet er nå inne i del I av prosjektdefinisjonsfasen. Denne er blitt noe forsinket i forhold til opprinnelig plan og forventes avsluttet i 2003. Ved avslutningen av denne delfasen er det mulig å trekke seg ut av prosjektet uten å bryte gjeldende avtale mellom deltakerlandene.

En endelig beslutning om å terminere videre norsk deltakelse i prosjektet må imidlertid også sees i sammenheng med den planlagte oppdateringen av Ula-klassen etter 2010. Beslutningsgrunnlaget for en eventuell videreføring av Viking-prosjektet vil foreligge medio 2002.

Økonomi

Tiltaket vil gi en innsparing på 47 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Konklusjon

Ut fra en helhetlig vurdering legges det ikke opp til at Norge skal delta i det videre arbeidet i Prosjekt Viking.

4.3.4 Utfasing av tre landgangsfartøyer

Regjeringen foreslår å fase ut og avhende tre landgangsfartøyer.

Bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), besluttet Stortinget å fase ut to landgangsfartøyer. De øvrige tre landgangsfartøyene i strukturen skulle videreføres. Ett fartøy skulle holdes i drift, de to andre langtidslagres.

Vurdering

St.prp. nr. 45 (2000-2001) la opp til å fase ut samtlige landgangsfartøyer fordi det ikke var behov for disse i ny struktur. Dagens drift av ett fartøy gir kun mulighet for trening i mindre skala når det gjelder å transportere personell og materiell i kystnære strøk.

Uten disse fartøyene vil Forsvarets evne til å frakte tyngre militære avdelinger og utstyr langs kysten bli redusert. Opprettelsen av Kystjegerkommandoen vil imidlertid gi Forsvaret en viss evne til å deployere lette styrker langs kysten, styrker som bl.a. kan nyttes til å sikre landverts transporter i utsatte områder og sivile kaianlegg dersom sivile fartøyer nyttes til militære transporter.

Ut fra en helhetlig vurdering er det regjeringens syn at det er riktig å prioritere omstillingen og mer kritiske deler av Forsvaret enn drift og langtidslagring av de tre landgangsfartøyene.

Økonomi

Utfasing av fartøyene vil gi innsparing på 36 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Konklusjon

Landgangsfartøyene fases ut og avhendes.

4.3.5 Sak til informasjon - fregattdokk på Haakonsvern orlogsstasjon

Regjeringen legger ikke opp til å bygge en ny og utvidet dokk for fregattene i Fridtjof Nansen-klassen på HOS.

Bakgrunn

Sjøforsvaret har en tørrdokk i fjellhall på HOS. Dokken er bygget for vedlikehold av fartøyer opp til Nordkapp-klasse kystvaktfartøys størrelse. Behov for oppgradering av eksisterende dokk og anskaffelse av nye, større fregatter og KV Svalbard har medført at det planlegges å utvide dokken til en ny og større tørrdokk på HOS.

Vurdering

Sjøforsvaret har et løpende behov for å kunne dokksette fartøyer for reparasjoner og vedlikehold. En overbygget tørrdokk på HOS kunne gitt Sjøforsvaret en viktig og verdifull fleksibilitet i dette arbeidet. Imidlertid er det mulig å benytte sivile skipsverft for reparasjoner og vedlikehold. Dette gjøres allerede i dag i forbindelse med større arbeider eller ved ulykker eller andre uforutsette hendelser. En redusert militær verftskapasitet kan imidlertid medføre økt risiko for at fartøyene må vente på å få plass på sivile verft eller at reparasjoner/vedlikehold ikke kan tilpasses Forsvarets behov i like stor grad som ved et eget verft.

Et eksternt konsulentfirma har kvalitetssikret dette byggeprosjektet. I sin rapport konkluderer firmaet med at det vil være klart mer økonomisk lønnsomt å leie kapasitet sivilt enn å bygge ny militær tørrdokk på HOS. Dette forutsetter at Sjøforsvaret kan kjøpe verftstjenester med akseptabel kvalitet på det sivile markedet. En eventuell subsidiering av spesifikke verft vil ikke være aktuelt.

Økonomi

Tiltaket innebærer en besparelse på investeringssiden på ca. 235 mill. kroner i perioden 2003-2005.

Konklusjon

Ut fra en helhetlig avveining legges det ikke opp til å bygge en ny og utvidet tørrdokk på Haakonsvern orlogsstasjon. Sjøforsvaret vil kjøpe nødvendige verftstjenester i åpen konkurranse på det sivile markedet.

4.3.6 Sak til informasjon - Kystradar Sør

Regjeringen legger ikke opp til å oppgradere Kystradarkjeden i Sør-Norge (Kystradar Sør). Radarkjeden vil ble nedlagt i løpet av 2003.

Bakgrunn

Kystradar Sør nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Oppgradering av radarkjeden ville ha krevd betydelige investeringer og var opprinnelig basert på en finansieringsmodell der NATO-infrastrukturmidler utgjorde en betydelig del. NATO er imidlertid ikke lenger villig til å bidra til finansieringen.

Vurdering

Kystradar Sør var opprinnelig begrunnet i helt andre militære behov enn i dag. Den operative verdien er i dag meget begrenset. Militært sett har derfor en oppgradering lav prioritet i forhold til andre og mer kritisk viktige omstillings- og moderniseringsprogrammer.

I juni 2001 fremla regjeringen Stoltenberg en handlingsplan for sikkerhet og beredskap langs kysten. En alternativ modell for oppgradering av Kystradar Sør ble vurdert som et tiltak i forbindelse med denne planen. En slik oppgradering av Kystradar Sør som ledd i et sivilt/militært konsept for overvåkning av kysten forutsetter en kostnadsdeling mellom berørte departementer, eller at utgiftene dekkes gjennom tilleggsbevilgninger på forsvarsbudsjettet. En eventuell oppgradering må også sees i sammenheng med vurderingen om å etablere en maritim overvåkningssentral (MOVS, jf kapittel 4.3.7). Ut fra en helhetlig vurdering legger regjeringen ikke opp til å oppgradere Kystradar Sør.

For å sikre driftsinnsparinger fases Kystradar Sør ut i løpet av 2003. Mulighetene for å overvåke kysten av Sør-Norge med statiske sensorer blir dermed redusert fordi man ikke vil ha tilgang til de radarkilder som kjeden gir. Overvåkning kan etableres med bruk av mobile enheter ved behov. Dette gir likevel ingen permanent dekning.

Økonomi

Tiltaket innebærer en innsparing på ca. 24 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Konklusjon

Det legges ikke opp til å oppgradere Kystradar Sør. Radarkjeden fases ut i løpet av 2003.

4.3.7 Sak til informasjon - Maritim overvåkningssentral

Regjeringen legger ikke opp til å opprette en Maritim Overvåkningssentral (MOVS).

Bakgrunn

MOVS var opprinnelig planlagt lokalisert til Haakonsvern Orlogsstasjon. Dette var et tiltak for maritim overvåkning av sjøgrensen på vegne av Schengen-landene. Planene ble utsatt på grunn av omstillingen av Forsvaret.

Vurdering

MOVS forutsatte et sivilt/militært samarbeid om kystovervåkning og trafikkontroll. Utviklingen har gjort tiltaket lite aktuelt, og det foreligger ingen konkrete planer om å gjenoppta planleggingen.

Som en oppfølging av regjeringen Stoltenbergs handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten, nedsatte Forsvarsdepartementet en arbeidsgruppe for å vurdere mulighetene for samordning og effektivisering av de nasjonale ressursene for kystovervåkning. Et av de alternativene arbeidsgruppen har sett på er etablering av en felles billedoppbyggingssentral (FOBOS) som kan dekke et bredt behov for kystberedskap i forhold til bl.a. grenseoppsyn, trafikksikkerhet og miljøuhell. En eventuell FOBOS, basert på Forsvarets konsept, vil kunne tilby et sanntids situasjonsbilde både til Forsvaret og til aktuelle sivile etater og vil tilfredsstille de behov som MOVS var tiltenkt. Opprettelsen av en slik sentral forutsetter bidrag fra flere berørte departementer og omfatter bl.a. drift av et situasjonssenter. Arbeidsgruppen har nylig avgitt sin innstilling.

Økonomi

Tiltaket innebærer en innsparing på ca. 54 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Konklusjon

Regjeringen legger ikke opp til å etablere en Maritim Overvåkningssentral på Haakonsvern orlogsstasjon.

4.4 Luftforsvaret

Regjeringen vil iverksette utredninger med sikte på å identifisere operativt tilfredsstillende og kostnadseffektive løsninger for Forsvarets totale behov for transportflykapasitet. Regjeringen vil vurdere relokalisering av transportflyene i 335 skvadron til en annen flystasjon og en eventuell nedleggelse av Gardermoen flystasjon i forbindelse med avklaring av fremtidig løsning for Forsvarets transportfly. Luftfartsverket har uttrykt skepsis til ny og utvidet militær flyaktivitet ved Gardermoen. Den fremtidige utvikling på Kjeller vil avhenge av den generelle utviklingen innen Forsvarets Logistikkorganisasjon.

4.4.1 Sak til informasjon - transport- og tankflykapasitet

Regjeringen vil iverksette hurtige utredninger av alternative interimsløsninger med sikte på å identifisere operativt tilfredsstillende og kostnadseffektive løsninger for Forsvarets transportflykapasitet. Regjeringen tar sikte på at Forsvaret skal disponere strategisk transport- og tankflykapasitet innen 2010. En permanent løsning som også vil omfatte fremtidig organisering, utredes nærmere.

Bakgrunn

Forsvarets egen transportflykapasitet består i dag av seks C 130E/H Hercules mellomstore transportfly organisert i 335 skvadron, og var forutsatt videreført i St.prp. nr. 45 (2000-2001). I løpet av våren og sommeren 2001 ble det imidlertid avdekket tekniske problemer som i kombinasjon med flyenes høye alder, tilsa behov for enten omfattende oppdatering eller utfasing i løpet av de nærmeste årene. I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), vedtok Stortinget at anskaffelse av transportfly skal forberedes. Sommeren 2001 iverksatte Forsvarsdepartementet utredninger om Forsvarets transportflykapasitet. I tillegg til å vurdere oppdatering eller nyanskaffelse av eksisterende strukturelementer, har også Forsvarets transportbehov og alternative flytyper blitt utredet. Det er ikke gitt at mellomstore transportfly er dekkende for fremtidens behov med den militære utviklingen som har vært og er sannsynlig i fremtiden.

Forsvarets behov

Forsvarets totalbehov for lufttransport dekkes i dag av både sivile og militære fly. Forsvarets egne transportfly har en latent kapasitet rettet mot de spesielle behov som oppstår i krise og krig. Kjøp av tjenester fra sivile flyselskaper dekker hoveddelen av Forsvarets behov for flytransport i fredstid. De militære transportflyene benyttes jevnlig i fredstid som støtte til NATO, FN og ikke-statlige organisasjoner i forbindelse med fredsbevarende og humanitære operasjoner.

Militære transportfly med lasterampe er nødvendig for å transportere en rekke typer militært materiell som er ukurant i forhold til sivile transportfly. Militære fly er i enkelte tilfeller påkrevd av sikkerhetsmessige eller infrastrukturmessige årsaker. Nasjonalt er det to dimensjonerende behov for militære transportfly. Det ene er for å kunne støtte operasjoner med Forsvarets spesialstyrker. Det andre er for deployering og etterforsyning av Forsvarets innsatsstyrke (FIST) og andre deployerbare enheter i Forsvaret. Begge typer behov stiller krav til kort reaksjonstid og evne til å frakte tyngre materiell med stort volum. Det er videre behov for å kunne bidra til NATO og det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU (European Security and Defence Policy) (ESDP) med en militær transportflykapasitet. I begge sammenhenger har behovet for strategisk lufttransport økt som følge av NATOs økte krav til raskt å sette inn ulike typer innsatsstyrker innen et geografisk område.

I fredstid er det behov for tankfly for å trene norske jagerflygere, og tankfly vil være en viktig styrkemultiplikator i vår nasjonale styrkestruktur. Dette henger sammen med reduksjonen av kampflyvåpenet og Luftforsvarets basestruktur. Det er også et stort behov for tankfly i flernasjonale operasjoner, uansett om operasjonene foregår i Norge eller i utlandet. Dette er reflektert i DCI og alliert styrkeplanlegging som understreker de klare begrensningene på denne sektor i Europa. Mange typer tankfly kan i tillegg til å etterfylle drivstoff i luften benyttes til å transportere last og personell. Derimot har tankfly begrensninger i forhold til militære transportfly med lasterampe.

Vurdering

Utforming av løsninger for å tilfredsstille Forsvarets transportflybehov bygger på en avveining mellom to viktige hensyn. Det ene er å ha tilfredsstillende potensiell kapasitet til å kunne gjennomføre militære operasjoner av ulike karakterer og omfang. Det andre er hensynet til rasjonell drift i fredstid. Utforming og dimensjonering av transportflysektoren for enhver tenkelig militæroperasjon vil føre til en militær flypark som er uforholdsmessig kostbar å drifte i fredstid. Motsatt kan det som er rent økonomisk rasjonelt for fredsdrift være utilfredsstillende for behov for transportflykapasitet i krise og krig. Dermed er det fornuftig med en kombinasjonsmodell som utnytter både sivile og militære kapasiteter. En slik modell innebærer at hoveddelen av administrativ transport i fredstid utføres gjennom kjøp av flyseter på det sivile rutenettet og leie av charterfly. De militære transportflyene utnyttes ikke nødvendigvis fullt ut i fredstid, men har en tilfredsstillende potensiell kapasitet ved maksimal utnyttelse i forbindelse med krise og krig.

Norge har i dag mangelfull kapasitet med hensyn til tilgjengelig transport- og tankflykapasitet for å kunne gjennomføre militære operasjoner. En mer konsentrert nasjonal struktur kombinert med kravet til å reagere hurtig hvis episoder og kriser inntreffer i Norge, tilsier at mobilitet og evne til å forflytte kritiske militære avdelinger er viktig. Store transportfly gir Forsvaret best nasjonal handlefrihet, men koster til gjengjeld vesentlig mer pr. enhet enn mellomstore og mindre fly. Derimot er totalkostnadene avhengige av antall fly som anskaffes og mulighetene for flernasjonalt og sivilt-militært samarbeide. I NATO er behovet først og fremst rettet mot større transportfly.

Det er viktig å iverksette mer inngående utredninger med sikte på å identifisere en permanent løsning for utviklingen av Forsvarets transportflykapasitet. Siden den økonomiske og merkantile handlefrihet i perioden 2002-2005 er høyst begrenset, kan det synes mest aktuelt å få på plass en permanent løsning i neste 4-årsperiode, dvs. 2006-2009. Valg av organisatoriske og strukturelle løsninger må treffes ut fra en samlet vurdering av nasjonale behov, internasjonale forpliktelser, mulige alternativer og tilhørende kostnader. Etablering av en eventuell tankflykapasitet må sees i sammenheng med utredningene av transportfly. Behovet for tankflykapasitet vil på kort og midlere sikt søkes dekket ved bilateralt eller multilateralt samarbeid. Boks 4.2 skisserer noen mulige løsninger til utviklingen av forsvarets transportflykapasitet på sikt.

De tekniske problemene med dagens C-130 Hercules gjør imidlertid at vi står overfor et viktig valg i inneværende 4-årsperiode. Så langt det er mulig må det unngås at Forsvaret i kortere eller lengere tidsrom står uten et minimum av militær transportflykapasitet. Oppgradering av dagens flåte med C-130 Hercules vil være kostbart uten nødvendigvis å gi ønsket operativ kapasitet i fremtiden. Oppgradering vil også begrense handlingsrommet for tiltrengt utvikling av organisasjonen med sikte på å få ned driftsutgiftene. Dagens flåte med C-130 Hercules bør derfor ikke oppgraderes uten at alternative løsninger er vurdert inngående, herunder utfasing. Før det eventuelt kan tas en beslutning om utfasing av dagens C-130 Hercules, må konkrete kostnader og nytteverdi tilknyttet mulige alternativer vurderes grundig. Kompleksiteten og tidsaspektet har medført at det ikke har vært mulig å avslutte disse vurderingene nå.

Konklusjon

Regjeringen tar sikte på at Forsvaret skal disponere strategisk transport- og eventuellt tankflykapasitet innen 2010. Det vil si at investeringsmidler i nye transportfly må avsettes i neste langtidsperiode. En permanent løsning som også vil omfatte fremtidig organisering, utredes nærmere.

Regjeringen vil samtidig iverksette hurtige utredninger av alternative interimsløsninger med sikte på å identifisere operativt tilfredsstillende og kostnadseffektive løsninger med hensyn til Forsvarets totale behov for transportflykapasitet i perioden frem til en permanent løsning vil være på plass. Løsninger basert på å leie eller lease vil bli vurdert. Behovet for tankfly vil på kort og midlere sikt bli søkt dekket ved bilateralt eller multilateralt samarbeid. Utredningene skal gjennomføres snarest mulig, og regjeringen vil komme tilbake til denne saken i St.prp. nr. 1 for 2003.

4.4.2 Sak til informasjon - Rygge, Gardermoen og Kjeller

Fremtidig løsning for lufttransportsektoren i Forsvaret vil nødvendigvis ha store konsekvenser for hva som vil være formålstjenlig og rasjonell organisering av Forsvarets lufttransportkapasitet. Regjeringen vil på denne bakgrunn og så raskt det er hensiktsmessig, vurdere relokalisering av transportflyene i 335 skvadron og en eventuell nedleggelse av Gardermoen flystasjon innenfor en helhetlig ramme i forbindelse med avklaring av fremtidig løsning for Forsvarets transportfly.

Bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), vedtok Stortinget nedleggelse av Rygge som hovedflystasjon og videreføring av Gardermoen som flystasjon. Stortinget vedtok videre å be regjeringen utrede og fremme ovenfor Stortinget forslag om fremtidig virksomhet på Rygge, Kjeller og Gardermoen. Utredningen skulle se en mulig reorganisering av virksomheten på Kjeller i sammenheng med den fremtidige virksomheten på Gardermoen og Rygge.

Sommeren 2001 igangsatte Forsvarsdepartementet nærmere utredninger om fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller samt en fremtidig transportflykapasitet. Prosjektgruppen som vurderte Forsvarets virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller anbefalte 25. september 2001 at det ikke skulle gjennomføres relokaliseringer av denne virksomheten. Det ble ikke avdekket muligheter for økonomiske innsparinger innenfor de operative krav og rammer som forelå for Luftforsvarets virksomhet.

Høsten 2001 advarte Luftfartsverket mot store negative konsekvenser som følge av eventuell ny og utvidet militær flyaktivitet på Gardermoen, ikke bare for den sivile flytrafikken, men også for sivil virksomhet og bosetting rundt selve flyplassen. En ny arbeidsgruppe konkluderte 15. januar 2002 med at det på lang sikt er lønnsomt å nedlegge Gardermoen flystasjon og relokalisere 335 skvadron til en annen flystasjon.

Vurdering

Begrensningene med hensyn til lokalisering av ytterligere militær flyaktivitet til Oslo Lufthavn Gardermoen, medfører at dette alternativet ikke er tjenlig for verken helikoptervirksomheten ved 720 skvadron eller testflyving som er et nødvendig element i vedlikeholdsfunksjonene ved FLO/Luft. Det er dermed heller ikke formålstjenlig å relokalisere andre deler av den eksisterende flyvirksomheten ved Rygge til Gardermoen. Departementet tillegger dette avgjørende betydning, spesielt sett i sammenheng med at fagmilitære vurderinger tilsier at det er av stor betydning å beholde det fag- og skolemiljø som er i ferd med å bygges opp på Rygge samlet og tilknyttet en mulighet for operativ flyvirksomhet. Videreføring av operativ flyvirksomhet på Rygge opprettholder også en base på Østlandet hvorfra kampflyaktivitet kan gjennomføres ved behov.

Relokalisering av virksomheten ved henholdsvis Rygge, Gardermoen og Kjeller vil kreve store investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Det vil kunne oppnås økonomiske synergieffekter i form av stordriftsfordeler i støttefunksjoner og redusert arealbehov ved fysiske og organisatoriske endringer. Basert på forutsetningene som lå til grunn for utredningen er imidlertid slike effekter av for liten skala til å gjøre de nødvendige investeringer lønnsomme.

Eventuell relokalisering vil ikke gi tellende innsparing uten at tiltakene samtidig sees i sammenheng med nye driftskonsepter og utviklingen av fremtidens luftforsvar i et helhetlig perspektiv. I tillegg til valg av løsning for transportflykapasiteten, vil blant annet fremtidig vedlikeholdskonsept for de nye enhetshelikoptrene samt på noe lengre sikt nye kampfly, ha store implikasjoner og innebære store endringer i både drifts- og logistikkorganisasjonen. Lokalisering og organisering av FLO/LUFT herunder Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller, bør håndteres videre innenfor rammen av den overordnede utviklingen tilknyttet FLO, jf. kapittel 4.6.

Tellende organisatoriske endringer med sikte på å oppnå kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger i Luftforsvaret, vil i all hovedsak først kunne gjøres i forbindelse med endringer i styrkestrukturen og materiellet. Dette må sees i sammenheng med større og mer konseptuelle reorganiseringsprosesser i Forsvaret. Nye driftskonsepter, både innenfor vedlikehold, logistikk og øvrige administrative tjenester må sees i sammenheng med muligheter innenfor blant annet sivilt-militært samarbeid, herunder bortsetting, og/eller innenfor flernasjonalt militært samarbeid. Slike alternativer innebærer et stort potensiale for innsparinger på så vel driftssiden som på investeringssiden. Fremtidige beslutninger om eventuelle relokaliseringer må være koordinert med slike muligheter.

Konklusjon

Fremtidig virksomhet på Gardermoen, Rygge og Kjeller må vurderes i sammenheng med utvikling av fremtidens transportflykapasitet. Relokalisering av 335 skvadron og en eventuell nedleggelse av Gardermoen flystasjon vurderes i forbindelse med avklaring av fremtidig løsning for Forsvarets transportflykapasitet, jf. kapittel 4.4.1. Fremtidig aktivitet ved Kjeller vurderes som en del av videreutvikling av FLO og alternative driftskonsepter innenfor vedlikehold og logistikk. Aktiviteten ved Rygge opprettholdes og vurderes helhetlig sammen med Forsvarets øvrige organisasjon i forbindelse med planene for neste langtidsperiode.

4.5 Forsvarets logistikkorganisasjon

Bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), besluttet Stortinget opprettelse av Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). Det ble videre besluttet at FLO skulle etableres ved en trinnvis gjennomføring i tre faser. Departementet har gjennomgått mulighetene for å forsere hele eller deler av de tre fasene for å se om det er mulig å realisere gevinstene raskere enn tidligere angitt.

Bakgrunnen for at det innenfor støttevirksomheten er fokusert på FLO er at denne organisasjonen utgjør en vesentlig del av Forsvarets totale virksomhet samt representerer den absolutt største enheten innenfor støttevirksomheten.

4.5.1 Sak til informasjon - status FLO fase 1 - etablering av en felles logistikkorganisasjon

Opprettelse av Forsvarets Logistikkorganisasjon fase 1 gjennomføres i samsvar med vedtatt tidsplan.

Fase 1 skal være ferdig gjennomført innen utgangen av 2002. I løpet av 2002 vil således de samlede ledelses- og administrasjonsressursene i FLO bli redusert og horisontal samhandel mellom FLO og kundene vil bli etablert. Videre vil to forsyningssentre for ledelse av Hærens lager og verkstedorganisasjon være etablert. Felles forvalteransvar for utpekte materiellkategorier skal være sluttført. Forsvarets programvaresenter, Forsvarets driftstøttesenter og fellesorgan for transportvirksomheten vil være opprettet.

De to forsyningssentrene for ledelse av Hærens lager- og verkstedsorganisasjon, med ett ledelseselement på 25 stillinger i Nord-Norge og et ledelseselement på 28 stillinger i Sør-Norge, vil måtte vurderes nærmere i FLO fase 2 og 3. Bakgrunnen for dette er bl.a. at det i løpet av fase 3 vil kunne legges opp til en mer felles prosessbasert oppbygging av FLO - til forskjell fra en forsvarsgrenvis organisering. Etter departementets vurdering er det derfor nødvendig å se etableringen av forsyningssentrene i FLO som en mellomløsning i den videre omstillingen av organisasjonen.

Effektiviseringspotensialet for fase 1 er tidligere anslått til i størrelsesorden 1 600 mill. kroner over 10 år. Dette ligger fast.

4.5.2 FLO fase 2 - etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon

Regjeringen foreslår å iverksette etableringen av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon i henhold til Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (1999 - 2000), jf. Innstilling S. nr. 25 (2000 - 2001). Det foreslås videre at den felles investerings- og utviklingsorganisasjonen etableres ett år tidligere enn den opprinnelige tidsplanen i ovennevnte proposisjon og innstilling. Det vil si at den felles investerings- og utviklingsorganisasjonen skal være ferdig etablert innen utgangen av 2002 og ikke innen 2003 som opprinnelig ble lagt til grunn. Videre anbefales det å etablere en såkalt «lett» investerings- og utviklingsorganisasjon.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 55, jf. Innst. S. nr. 25, besluttet Stortinget å etablere en felles investerings- og utviklingsorganisasjon (FLO/IUO). Stortinget ønsket imidlertid at det skulle forelegges en konkret anbefaling før etableringen av FLO/IUO ble iverksatt. I den foreliggende proposisjonen foreslår departementet å iverksette etableringen av FLO/IUO «lett», slik at den er operativ 1. januar 2003.

Bakgrunnen for å etablere FLO/IUO er å samle dagens knappe ressurser i ett miljø. Med dette sikres et høyt faglig nivå. Det vil også gi grunnlag for bedre planlegging og gjennomføring av store investeringsprosjekter enn i dag.

I St.prp. nr. 55 ble det beskrevet to alternative modeller for organiseringen av IUO - en lett og en tung organisasjon. Forskjellen mellom modellene ligger i om personell med teknisk kompetanse skal ligge i FLO/IUO eller være knyttet til driftsmiljøene som beholdes i FLO/LAND, FLO/SJØ, FLO/LUFT og FLO/IKT. Begge modeller krever utstrakt samarbeid mellom den felles investerings- og utviklingsorganisasjonen, det tekniske fagmiljøet og de andre forvaltningsvirksomhetene i løsningen av tekniske spørsmål.

Det har vært et viktig spørsmål i organisasjonsutredninger av FLO/IUO om den selv skal ha teknisk kompetanse for å gjennomføre investeringsprosjektene på materiellsiden eller ikke. Departementet er kommet til at det bør etableres en organisatorisk lett IUO der det ikke bygges opp fagteknisk kompetanse. Dette for å unngå at det utvikles to konkurrerende fagtekniske miljøer - ett i UIO og ett i restforvaltningene. Restforvaltningenes fagtekniske ekspertise, som blant annet også benyttes til drift, vedlikehold og etterforsyning av materiell, vil bli gjort disponibel for IUO i matriseorganiserte prosjektorganisasjoner, og ved horisontal samhandel i tråd med styringskonseptet. I tillegg til prosjektfaglige forhold, er valget av lett IUO begrunnet med at det er små forskjeller i gevinstpotensialet om en velger tung eller lett IUO. Samtidig er det mer realistisk å etablere en lett IUO innenfor den stramme tidsplanen som foreslås.

Selve etableringen av FLO/IUO

I forhold til den opprinnelige planen for gjennomføringen som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr 55, er det departementets anbefaling at en felles investerings- og utviklingsorganisasjon bør implementeres fullt ut ett år tidligere. Det legges således til grunn at FLO/IUO skal være fullt implementert fra 1. januar 2003 mot tidligere angitt 1. januar 2004.

Det tas sikte på å starte opp et forberedende arbeid med etablering av en IUO allerede i løpet av våren 2002. For dette arbeidet legges det til grunn at Sjef IUO blir direkte underlagt Sjef FLO, støttet av stab med kjernekompetanse på utvalgte områder. Ledere for hvert av de fremtidige prosjektprogrammene (PPGene) vil organisatorisk bli direkte underlagt Sjef IUO. For å tilrettelegge for en mest mulig effektiv prosjektstyring og -håndtering legges til grunn at Sjef IUO og hans stab fysisk samlokaliseres. Ledere for den fremtidige inndelingen av de enkelte PPGer skal videre fysisk samlokaliseres med Sjef IUO og dennes stab. Enkeltprosjektene vil i hovedsak gjennomføres og ledes der de er lokalisert i dag.

Når det gjelder den fysiske lokalisering av Sjef IUO og dennes stab, bør denne enheten lokaliseres i tilknytning til et av de stedene der hovedtyngden av prosjektvirksomheten er lokalisert i dag. Før det foretas et endelig valg av lokalisering, vil det gjennomføres en grundig analyse av alle relevante momenter, herunder økonomiske vurderinger og forhold som knytter seg til eiendommer, bygg og anlegg.

Parallelt med organiseringen av IUO vil det gjennomføres et arbeid for å revidere beslutningsprosess, samt avklare roller og ansvar mellom eier, kunde og leverandør.

Økonomi

Det legges i hovedsak til grunn de beregninger som ble foretatt ifm. St.prp. nr. 55. Tiltakene i fase 2 med etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon, uten den tekniske fagkompetanse inkludert, vil sammen med tiltakene fra fase 1 ha et effektiviseringspotensiale i størrelsesorden 3 800 mill. kroner over 10 år i forhold til dagens situasjon. Når effektiviseringspotensialet har stabilisert seg, gir anbefalingene i fase 1 og 2 reduserte kostnader på ca. 800 mill. kroner årlig. Størrelsen og tempoet på innsparingene avhenger imidlertid også av de øvrige omstillingstiltak i Forsvaret, herunder omstillingen av den øverste strategiske ledelse slik denne er beskrevet i kapittel 4.1.

4.5.3 Sak til informasjon - FLO fase 3 - videreutvikling av FLO med sikte på en mer prosessbasert internstruktur

Arbeidet med å forberede en forsering av fase 3 igangsettes umiddelbart og vil pågå parallelt med fase 1 og 2. Regjeringen fremmer imidlertid ingen anbefaling om konkrete organisasjonstiltak i fase 3 nå. Regjeringen tar for øvrig sikte på å gjennomføre en strategivurdering av virksomhetsområdet informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å klargjøre hvilken rolle Forsvaret skal ha i fremtiden, bl.a. i forhold til totalforsvaret. En slik vurdering vil gi premissene for organiseringen og dimensjoneringen av IKT-tjenesten i Forsvaret, herunder FLO/IKT.

4.5.3.1 Strategivurdering av IKT-området

FLO er i ferd med å samle all kompetanse og alle ressurser på IKT-området under en felles ledelse - FLO/IKT. FLO/IKT består primært av tidligere Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD), samt øvrige IKT-ressurser i Forsvaret. Forsvarets eksisterende virksomhet innenfor IKT har et betydelig omfang og består av forvaltningsoppgaver, leveranse av systemer og tjenester samt rådgiving innenfor utnyttelse av IKT i forsvarsmessig sammenheng. Virksomheten består således både av kjernefunksjoner som er kritiske for vår forsvarsevne, virksomhet som det kommersielle markedet ikke håndterer, og noen kommersielt tilgjengelige aktiviteter. Kundegruppene i dag består av Forsvarets militære organisasjon, NATO, departementer, etater, det sivile beredskap og ikke-statlig virksomhet.

Terroranslaget 11. september 2001 viste at en krise i de fleste tilfeller vil involvere de fleste departementer og forvaltningsnivåer i samfunnet. Dette aktualiserer behovet for samordning mellom departementene og mellom de ulike forvaltningsnivåer. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal med sikte på kriser og krig innen rammen av totalforsvarskonseptet, bidra til å dekke samfunnets og sivilbefolkningens behov, samt gi støtte til Forsvarets operasjoner, ved mottak av allierte forsterkninger og ved internasjonale operasjoner. Dette krever interoperabilitet mellom forsvarsgrenene, så vel som innen totalforsvaret som helhet. Etablering av interoperable systemer for det militære og det sivile vil kunne gi gode løsninger til lavere kostnader enn om man skulle ha bygd opp separate løsninger. I tillegg kan samfunnet høste en gevinst ved at totalforsvaret vil løse sine oppgaver bedre når en gis mulighet til å kommunisere bedre.

I den konkrete organiseringen og dimensjoneringen av FLO/IKT tar derfor departementet sikte på å foreta en strategisk vurdering av hva Forsvarets IKT-virksomhet skal omfatte i fremtiden. Formålet er blant annet å klarlegge hvilken rolle FLO/IKT skal ha både i forhold til Forsvarets behov og for samfunnssikkerheten totalt, herunder forholdet til sivile kunder. Resultatet av en slik strategivurdering vil gi premisser for organiseringen og dimensjoneringen av FLO/IKT. Den vil være bestemmende for hva Forsvaret skal ivareta selv, hva Forsvaret kan ivareta for andre kunder og hva som kan settes bort til andre sivile aktører. En slik vurdering vil også gi premisser for et mulig valg av en annen tilknytningsform.

Disse spørsmålene må også ses i sammenheng med Stortingets behandling av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet samt en eventuell utbygging av et nytt nød- og beredskapsnett (TETRA) for aktuelle nød- og beredskapsetater (politi, brann, helse etc.). Det er imidlertid viktig å påpeke at forutsetningen for at FLO/IKT skal kunne betjene kunder utenfor Forsvaret, er at dette totalt sett er operativt og økonomisk rasjonelt både for Forsvaret og øvrige kunder. En slik løsning må også bygge på prinsippet om at hver kunde betaler for de tjenester de mottar. For å få til dette må forholdene legges til rette for effektiv samhandel med kunder utenfor Forsvarets militære organisasjon.

4.5.4 Sak til informasjon - FLO fase 3 - vurdering av tilknytningsform

Regjeringen fremmer ingen konkret anbefaling om valg av en ny tilknytningsform (forvaltningsbedrift, statsforetak, aksjeselskap m.v) for FLO nå, men vil vurdere alternative tilknytningsformer som en integrert del av arbeidet med den videre organisering av alle elementene i FLO (FLO fase 2 og fase 3). En eventuell anbefaling om å velge en annen tilknytningsform for hele eller deler av FLO, vil bli fremmet for Stortinget i egen proposisjon, i tråd med Stortingets føringer i Innst. S. nr. 25 (2000-2001).

4.6 Sak til informasjon - bruk av bortsetting som virkemiddel i omstillingen av Forsvaret

Regjeringen vil benytte bortsetting av virksomhet som et virkemiddel i omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. I 2002 skal Forsvarets konsept og metode for bortsetting være innført.

Bakgrunn

Bortsetting av virksomhet innebærer å overlate hele eller deler av ulike virksomhetsområder til en eller flere eksterne leverandører som på kontrakt forplikter seg til å levere avtalte ytelser. Målet med bortsetting er at det skal føre til større fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner. Bortsetting skal ikke svekke Forsvarets ansvars- og styringsmuligheter. Alle virksomhetsområder som ikke defineres som kjernekompetanseområder, kan være aktuelle for bortsetting. Dette innebærer at vurderingen omfatter flere områder enn den tradisjonelle støttevirksomheten og virksomheten i FLO.

Vurdering

Departementet legger vekt på at enhver bortsetting skal ses i et helhetlig perspektiv. Dette innebærer en vurdering av de personellmessige, økonomiske, juridiske og beredskapsmessige forhold. Målet med å bortsette er å redusere de samlede kostnader og få økt handlefrihet.Ved bortsetting av virksomhet vil konsekvenser for personell som blir berørt, bli særskilt utredet. Berørte personers behov for trygghet og støtte vil bli ivaretatt. Av hensyn til ansvars- og styringsmulighetene er det viktig at Forsvaret innehar tilstrekkelig kompetanse i ivaretakelse av «bestillerrollen». Potensialet for gevinster ved bruk av bortsetting som virkemiddel er stort. Ved bortsetting av deler av Forsvarets virksomhet til sivile leverandører vil Forsvaret imidlertid kunne bli mer sårbart som følge av den generelle økningen i samfunnets sårbarhet, men bortsetting vil samtidig kunne gi Forsvaret økt handlefrihet. Det blir viktig å sikre at Forsvaret ved eventuelle kontraktsinngåelser vurderer å pålegge sivile leverandører å innarbeide beredskapshensyn i sin virksomhet. Videre er det viktig å sikre at bedriftene etablerer et robust produksjons-, lager- og distribusjonssystem som fungerer også ved for eksempel strømstans eller svikt i den sivile telekommunikasjonen. Bortsetting av virksomhet vil dessuten være positivt for næringslivet. Det vil skape nye eller større markeder for privat næringsvirksomhet.

Status og fremdrift

Departementet vil benytte bortsetting som et virkemiddel i omstilling og modernisering av Forsvaret. Det vises i denne sammenheng til forvaltningen av administrative kjøretøyer som er omtalt i kapittel 2. Det er for tidlig å gi en vurdering av omfanget av bortsetting, men det vil være aktuelt for flere av de virksomhetsområdene som FLO har ansvaret for. Et utkast til konsept og metode for bortsetting av virksomhet i Forsvaret er utarbeidet, og ligger til vurdering i departementet. Dette vil danne et sentralt grunnlag for fremtidige vurderinger av bortsetting, og vil bli innført i løpet av 2002. Allerede i inneværende år tas det sikte på å vurdere nye konkrete virksomhetsområder med tanke på bortsetting.