2 Bakgrunn
Arbeidsforskningsinstituttet er et sentralt forskningsinstitutt innen arbeidslivsfeltet. Instituttet driver tverrfaglig handlings- og brukerrettet forskning. Departementet, den gang Kommunal- og regionaldepartementet, satte i 1998 i gang en prosess med sikte på å fristille AFI. Begrunnelsen var at det etter hvert er primært historiske grunner til at AFI er et forvaltningsorgan under arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene. Det finnes nå flere sentrale arbeidslivsforskningsinstitutter, og det er ikke lenger gode grunner for at ett av disse skal ha status som forvaltningsorgan. Den forrige regjeringen fremmet forslag om å velge stiftelse som tilknytningsform for AFI. I tråd med Mjøsutvalgets innstilling mener denne regjeringen at aksjeselskapsformen er mer hensiktsmessig. Et hovedankepunkt mot stiftelse er at den er for statisk og for lite styrbar. En framtidig organisasjonsform må tillate markedsorientering og dynamikk både når det gjelder å velge arbeidsområder og organisasjonsmessige løsninger. Organisasjonsformen må tillate at instituttene kan bestemme om de vil inngå i allianser eller fusjoner både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg kommer påpekingen fra Riksrevisjonen om uheldige sider ved bruk av stiftelsesformen i statlige sammenhenger. Innen forskningen er det viktig å stimulere til dynamikk, utvikling og endringsvillighet. Det er blitt mer vanlig å bruke aksjeselskapsformen også for forskningsinstitusjoner, jf. bl.a. Møreforskning Molde AS og Samfunns- og næringslivsforskning AS i Bergen. Etter departementets syn gir aksjeselskap størst faglig og organisatorisk fleksibilitet, samt klare og ryddige eier- og ansvarsforhold.
Parallelt med arbeidet med endring av tilknytningsform for AFI har departementet samarbeidet med Norges forskningsråd om å utvikle en mer helhetlig og framtidsrettet strategi for den samlede arbeidslivsforskningen. Som ledd i dette arbeidet ble det i januar 2002 etablert et strategisk arbeidslivsforskningsutvalg under Norges forskningsråd, jf. omtale i St.prp. nr. 1 for Kommunal- og regionaldepartementet for budsjettåret 2001 og for Arbeids- og administrasjonsdepartementet for budsjettåret 2002. I tillegg til å initiere langsiktige strategiske forskningsprosjekter og satsinger, skal dette utvalget bl.a. gi råd til Forskningsrådet om basisbevilgningene til de sentrale arbeidslivsforskningsinstituttene som får sin bevilgning via Forskningsrådet.
Departementets ønske om fristilling og omgjøring av AFI til aksjeselskap, innebærer imidlertid ikke at departementet ikke har sterk interesse i den videre utvikling av arbeidslivforskningen generelt og institusjonene på feltet, jf. bl.a. utvalget under Norges forskningsråd. Departementet ser det som ledd i sitt sektoransvar for arbeidslivs- og arbeidsmiljøpolitikken å påse at det finnes forskningskompetanse og - miljøer på høyt internasjonalt nivå. Det er i denne sammenheng departementets intensjon å opprettholde en basisbevilgning til AFI slik det framgår nærmere under kap. 7. Basisbevilgningen vil bli foreslått kanalisert via Norges forskningsråd og vurdert av det nye arbeidslivsforskningsutvalget som vil kunne se dette i sammenheng med basisbevilgninger til en rekke av de andre sentrale instituttene på området.