6 Administrative og økonomiske konsekvenser

6.1 Administrative konsekvenser

Etableringen av AFI som aksjeselskap medfører at styringsprinsippene endres ved at AFI AS vil bli styrt i tråd med de prinsipper som er gitt i aksjeloven og økonomireglementet for staten i henhold til § 22 om departementets ansvar for oppfølging av aksjeselskap med statlig eierinteresse, statsforetak m.m. Øvrig styring og kontroll av/med virksomheten vil skje som for andre selskaper gjennom de relevante kompetente statlige tilsynsorganer og lovregulering. Se for øvrig omtale under kap. 6.4. Selskapsstyring og avkastningskrav.

6.2 Åpningsbalanse

Det skal i henhold til aksjeloven § 2-6 utarbeides en særskilt redegjørelse som blant annet skal inneholde en erklæring om at eiendelene som overdras, har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor, som også skal utarbeide en erklæring om at åpningsbalansen er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Denne erklæringen skal tidligst være datert fire uker før stiftelsen.

Aksjelovens § 2-7 slår fast at: «Eiendeler som ikke kan balanseføres etter regnskapsloven, kan ikke brukes som aksjeinnskudd. [...] Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi på dagen for åpningsbalansen.»

EØS-avtalens regler om statsstøtte innebærer videre at verdsetting av aktiva ved tingsinnskudd skal baseres på markedsverdi. For AFI AS er det vurdert at den mest relevante verdsettelsen av eiendelene gjøres ved bruk av følgende prinsipper:

Arbeidskapitalen er likvid og kan verdsettes til pålydende verdi.

Driftsmidlerbestår hovedsakelig av inventar, datamaskiner og programvare. Det er foretatt en kartlegging av historisk kostpris på dette utstyret, samt beregnet en verdi som om bedriftsøkonomiske prinsipper har vært lagt til grunn for regnskapsførselen.

Verdsettelsesprinsippene og prinsippene for føring i åpningsbalansen er basert på tilrådinger fra et uavhengig rådgivningsfirma. På basis av den type eiendeler som overføres til AFI, hovedsakelig driftskapital, er åpningsbalansen basert på en videreføring av regnskapsmessige verdier etter regnskapsprinsippet. Regnskapsførte verdier vil på denne type eiendeler være tilnærmet lik virkelig verdi.

På denne bakgrunn legger departementet til grunn at åpningsbalansen er satt opp i samsvar med reglene i aksjeloven, regnskapsloven, samt EØS-avtalens regler om statsstøtte.

6.3 Kapitalstruktur

Det legges opp til at AFI AS etableres med en kapitalstruktur som gjør at selskapet på etableringstidspunktet kan dekke sine løpende forpliktelser og nå sine mål. Departementet legger vekt på at selskapet sikres tilstrekkelig finansiell styrke i etableringsfasen. Selskapet foreslås etablert med en egenkapitalandel på ca. 80 pst.

For å dekke løpende forpliktelser ved fortsatt drift, vil selskapet ha behov for en viss likviditetsbeholdning. Dette er foreslått dekket ved innskudd av egenkapital. Det er foreslått at AFI får all kapital som egenkapital og ikke som lån, da de driver en type virksomhet hvor det vil være vanskelig å få lån.

80 pst. egenkapital er en høy andel. Det er foretatt sammenligning mot to andre forskningsstiftelser. Disse hadde en egenkapitalandel på henholdsvis 63 pst. og 85 pst. Den som hadde 63 pst. har imidlertid investeringer i eget bygg, slik at dette ikke fullt ut er sammenlignbart med AFI. Egenkapitalen innen forskning synes derfor å være betydelig over gjennomsnittet for norske virksomheter.

6.4 Selskapsstyring og avkastningskrav

Inntil salgsprosessen er fullført foreslås det at Arbeids- og administrasjonsdepartementet utøver eierskapet for virksomheten ved å stå som eneeier, og ved at arbeids- og administrasjonsministeren utøver funksjonen som generalforsamling i selskapet.

Den overordnede styringen av AFI AS vil skje etter bestemmelsene i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44, og eventuelle spesielle bestemmelser som tas inn i selskapets stiftelsesdokument og vedtekter, samt retningslinjer fastsatt av overordnet departement i henhold til det statlige økonomireglementet § 22.

I aksjeloven er det særbestemmelser om aksjeselskap som er heleid av staten (statsaksjeselskap), jf. aksjelovens §§ 20-4 til 20-6. Disse bestemmelsene gir staten som eier en utvidet beslutningskompetanse i forhold til det som loven ellers tillegger aksjonærene i aksjeselskaper.

Det legges til grunn at styret skal være sammensatt slik at det representerer eiers og samfunnets interesser samtidig som det vil bli lagt vekt på forskningsfaglig kompetanse, samt forretningsmessig forståelse. Departementet kan gjennom funksjonen som generalforsamling gi nærmere regler for styrets og administrerende direktørs ledelse av selskapet.

Selskapet skal drive allmennyttig forskningsvirksomhet. Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Overskudd som oppnås gjennom virksomheten skal anvendes til realisering av selskapets allmennyttige formål. Departementet ser det derfor som unaturlig å fastsette avkastningskrav for virksomheten. EØS-avtalens regler om statsstøtte setter normalt krav om avkastning. ESA vil i notifikasjonen derfor bli opplyst om dette.

6.5 Forslag til åpningsbalanse

Det foreslås en åpningsbalanse for AFI AS med utgangspunkt i antatte verdier pr. 01.07. 2002, basert på forannevnte prinsipper, samt en vurdering av egenkapitalandel innenfor forskning. Den endelige åpningsbalansen vil under forutsetning om Stortingets samtykke, bli fastsatt ved selve stiftelsen av selskapet. Ettersom AFI er en løpende virksomhet vil den endelige balansen som vedtas på stiftelsesmøtet, kunne avvike noe fra den som presenteres nedenfor.

Estimert åpningsbalanse for AFI AS pr. 01.07. 2002: