2 Styring av telesektoren i Norge i dag

2.1 Fra enerett til konkurranse

Fra 1.1.1998 er det etablert alminnelig konkurranse innenfor alle deler av telemarkedet i Norge. De resterende eneretter som ble avviklet fra 1.1.1998 omfattet offentlig fastnettbasert telefoni og offentlig telenett som danner grunnlag for tilbud av overføringskapasitet (teleinfrastruktur).

Avviklingen av enerettene i de nasjonale telemarkedene er en prosess som har skjedd over hele verden. Innenfor WTO-området ble forhandlinger om en avtale om handel med teletjenester sluttført 15. februar 1997. I avtalen forplikter landene seg til å åpne sine markeder for alminnelig konkurranse. Som en følge av dette er om lag 80 pst. av verdensmarkedet for teletjenester åpnet for konkurranse fra 1.1.1998.

Norge har gjennomført liberaliseringen av telesektoren skrittvis og parallelt med tilsvarende tiltak i EU. I den tidlige fasen gikk Norge hurtigere fram enn de fleste EU-land mht. konkurranseutsetting av deler av televirksomheten, men i sluttfasen har flere land gjennomført liberaliseringen raskere enn Norge.

Etter vedtak i EU er alle medlemsland forpliktet til å åpne telesektoren for alminnelig konkurranse fra 1.1.1998. Noen få medlemsland har imidlertid fått overgangsordninger på 2-5 år. EU har også vedtatt flere direktiver med detaljerte regler for styring av et liberalisert telemarked. Etter EØS-avtalen er også Norge forpliktet til å gjennomføre direktivene i nasjonal rett. Gjennom endringer i teleloven og forskrifter til denne har Norge oppfylt kravene i disse direktivene. Norges tiltredelse til WTO-avtalen om handel med teletjenester innebærer at det norske telemarkedet også er åpnet for land utenfor EØS-området på samme vilkår.

Hovedmålene for telepolitikken er å sikre at alle husstander og bedrifter over hele landet får tilgang til grunnleggende teletjenester av høy kvalitet og til lavest mulige priser, samt å legge til rette for størst mulig verdiskapning og effektiv bruk av ressurser som nyttes til utbygging og tjenesteyting innenfor sektoren. Disse hovedmålene ligger fast også etter at det er innført alminnelig konkurranse på telemarkedet, og ved en privatisering.

Avviklingen av enerettene i telesektoren krever imidlertid at den samfunnsmessige styringen av sektoren må baseres på et annet sett virkemidler som er forenelig med en situasjon med alminnelig konkurranse. I motsetning til tidligere da staten kunne bruke enerettsbasert forretningsvirksomhet som et direkte instrument i sektorpolitikken, må den nå benytte virkemidler som er forankret i kompetansen som tele- og konkurransemyndighet.

2.2 Sikring av effektiv og virksom konkurranse

Det nye regelverket for telesektoren er utformet slik at det skal legge til rette for en effektiv konkurranse på likeverdige vilkår. Dette ivaretas gjennom særskilt regulering av virksomhet med sterk markedsstilling som bygger, eier eller driver offentlig telenett for tilbud av overføringkapasitet eller som tilbyr offentlig telefontjeneste. I det norske regelverket er det lagt til grunn at en virksomhet i utgangspunktet vil ha sterk markedsstilling dersom den har mer en 25 pst. av det relevante markedet, men etter en konkret vurdering vil en virksomhet kunne bli vurdert å ha sterk markedsstilling selv om dette kriteriet ikke er oppfylt. Dette er også i samsvar med EUs regler på området.

Aktører med sterk markedsstilling er pålagt konsesjonsplikt som innebærer spesielle krav om å stille eget nett eller tjeneste til rådighet for andre på åpne og ikke-diskriminerende vilkår. Virksomhet med sterk markedsstilling er videre pålagt å imøtekomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk fra andre tilbydere av telenett og teletjenester. Reglene om samtrafikk skal sikre de tekniske og kommersielle vilkår for sammenkobling av forskjellige nett og tjenester, slik at brukerne kan få kontakt med hverandre uavhengig av kundeforholdet.

Innføring av fast operatørforvalg og nummerportabilitet fra 1.6.1999 vil stimulere til ytterligere konkurranse mellom aktørene, bidra til økt tjenestetilbud og lavere priser for sluttbrukerne. Samtidig vil det bli enklere for brukerene å velge alternative tilbydere. Det er også lagt opp til å gjennomføre konkurransestimulerende tiltak på nettsiden ved å gi andre aktører utvidet tilgang til Telenors aksessnett, jf. St. meld. nr. 24 (1998-99) Om enkelte regulatoriske spørsmål i telesektoren.

2.3 Leveringsplikt og spesielle samfunnspålagte oppgaver

For å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet tilbud av grunnleggende teletjenester er Telenor gjennom konsesjonsvilkår pålagt landsdekkende leveringsplikt (USO - Universal Service Obligations). USO-forpliktelsen omfatter offentlig taletelefoni, leide samband og enkelte datatjenester. Fra 1.1 1998 ble leveringsplikten utvidet til også å omfatte tilknytning til digitalt nett for alle abonnenter i det faste jordbundne nettet. Digital tilknytning gir tilgang til et større utvalg av nettjenester og bedre kvalitet på avanserte tjenester, herunder multimediatjenester.

Telenor er også, som en del av USO-forpliktelsen, pålagt å opprettholde ytelser til funksjonshemmede i form av teksttelefon for tale- og hørselshemmede og refusjonsordning for blinde og svaksynte ved bruk av opplysningstjenesten. Dessuten inngår tilgang til telefonautomater på offentlig grunn med ordinær taksering i Telenors pålegg.

Telenors spesielle samfunnspålagte oppgaver omfatter bl.a. ytelser til totalforsvaret og nød -og sikkerhetstjenester knyttet til kystradioen. Merkostnader forbundet med disse oppgavene dekkes fra og med 1998 gjennom offentlig kjøp av tjenester over statsbudsjettet.

Det er grunn til å understreke at landsdekkende leveringsplikt og utførelse av spesielle samfunnsoppgaver i dag er pålagt Telenor i kraft av selskapets ledende posisjon på det norske telemarkedet. Samfunnsoppgavene er m.a.o. pålagt uavhengig av eierskapet til selskapet. Ved en delprivatisering av Telenor eller ved en sammenslåing med et annet selskap vil samfunnsoppgavene bli videreført gjennom konsesjonsvilkår som for Telenor i dag. Prinsipelt er det imidlertid nå heller intet til hinder for at andre aktører kan konkurrere om å levere de tjenestene som omfattes av USO-forpliktelsen, eller utføre spesielle samfunnsoppgaver. I et etablert og velfungerende marked kan det være hensiktsmessig og effektivitetsfremmende å la flere aktører konkurrere om samfunnsoppgavene f.eks. ved hjelp av anbudsmetoden. En forutsetning for å innføre konkurranse om disse oppgavene vil imidlertid være at flere aktører har opparbeidet betryggende evne til å ivareta oppgavene på en tilfredsstillende og kontinuerlig måte i alle deler av landet.

2.4 Maksimalpriser

For å hindre at det oppstår urimelige regionale prisforskjeller er det innført en maksimalprisordning for taletelefoni og leide samband. Ordningen sikrer at kunder over hele landet fortsatt får nyte godt av prisreduksjoner på taletelefoni, selv om graden av konkurranse er forskjellig i ulike deler av landet og mellom ulike kundegrupper. For leide samband sikrer maksimalprisordningen alle kunder mot prisøkning.

Maksimalprisordningen for taletelefoni og leide samband er i utgangspunktet bare pålagt Telenor AS som også alene er pålagt USO-forpliktelsen. Det er imidlertid ingen ting til hinder for at andre aktører med leveringsplikt kan pålegges ordningen på et senere tidspunkt. Andre tilbydere vil imidlertid allerede være berørt av maksimalprisene, ettersom brukerne normalt ikke vil kjøpe tjenester til høyere priser.

I St. meld. nr. 24 (1998-99) er det lagt opp til at maksimalprisordningen videreføres. En delprivatisering av Telenor eller en sammenslåing av Telenor med et annet selskap, innebærer at det delprivatiserte/sammenslåtte selskapet gjennom sin konsesjon vil være underlagt denne ordningen.

2.5 Telenors rolle i dag

Det framgår av St. meld. nr. 17 (1997-98) Om Telenor AS si verksemd og St. prp. nr. 33 (1997-98) Om kapitalutviding i Telenor AS, at Telenors overordnede mål nå er å skape størst mulige verdier for eieren. Dette er et mål som i all hovedsak er det samme for andre eiere som ønsker størst mulig avkastning på sine investeringer.

Størst mulig verdiskapning er det overordnede målet, men det vektlegges samtidig at høy verdiskapning gjennom virksomheten til Telenor bidrar til å opprettholde et sterkt og konkurransedyktig nasjonalt basert teleselskap. Indirekte antas dette å være den beste garanti for at moderne tele- og IT-tjenester i en alminnelig konkurransesituasjon fortsatt skal komme kunder i alle deler av landet til gode.

Med bakgrunn i bl.a. St. meld. nr. 17 (1997-98) og St. prp. nr. 33 (1997-98) kan det sies at det statlige eierskapet til Telenor nå også er gitt en mer generell næringspolitisk begrunnelse:

• Moderne, rasjonelle og effektive tele-/IT-løsninger er avgjørende for et lands konkurranseevne. Telenor har et hovedansvar for å sikre at verdiskapningen innen moderne telekommunikasjon kommer hele det norske samfunn til gode.

• Det er et mål at Telenor opprettholdes som ledende aktør på det norske telemarkedet. Det er bare ved å ha en ledende markedsposisjon i Norge at Telenor kan bidra til å sikre verdiskapning og god konkurranseevne overalt i landet ved å tilby moderne og konkurransedyktige tele-/IT-løsninger.

• For at Telenor skal kunne opprettholde sin ledende markedsposisjon og oppnå tilfredsstillende avkastning, er det lagt til grunn at bedriften skal kunne organisere og lokalisere virksomhet på den til en hver tid mest effektive måte. Telenor har imidlertid mulighet til å velge mellom ulike organisasjons- og lokaliseringsløsninger for deler av virksomheten. I slike tilfeller er det lagt til grunn at Telenor skal velge desentrale løsninger.

• Telenors evne til å utvikle seg og opprettholde konkurransekraft på et marked som blir stadig mer internasjonalt krever et bredere markedsgrunnlag. Satsing i utlandet skal kompensere for tap av markedsandeler i Norge. En vekst på linje med veksten i det europeiske tele-/IT-markedet skal sikre lønnsomhet på lang sikt ved å legge til rette for forretningsmessig utvikling, handlekraft og forhandlingsstyrke. Vekst og størrelse er også viktig for fortsatt å kunne tilby landsdekkende tjenester til rimelige vilkår og for å levere konkurransedyktige produkter til de mest krevende kundene i Norge.

• Teknologiutviklingen på tele-/IT-området er ressurskrevende, og det er nødvendig å ha en viss størrelse, særlig innen spesielle kompetanseområder, for å kunne følge opp med brede satsinger og være en interessant samarbeidspartner for de store internasjonale selskapene. Internasjonalt samarbeid i en eller annen form vil for et selskap av Telenors størrelse også være nødvendig for å oppnå risikobegrensning, sikre kompetanseutvikling og opprettholde finansiell styrke.

Etter Samferdselsdepartementets oppfatning vil et sammenslått selskap av Telenor og Telia bidra til å styrke den rollen Telenor hittil har hatt mht. til næringsutvikling og verdiskapning i Norge.