3 Utviklingen på telemarkedet

3.1 Markeds- og konkurransesituasjonen på det norske telemarkedet

Telenor møter i dag konkurranse innenfor alle sine forretningsområder, men graden av konkurranse varierer betydelig mellom de ulike produktområdene.

På tradisjonelle telefoniprodukter har Telenor fremdeles en meget dominerende stilling i Norge med markedsandeler på godt over 90 pst. Dette har bl.a. sammenheng med at fastnettbasert telefoni var det siste området som ble åpnet for alminnelig konkurranse (1.1.98), og at Telenor har foreberedt seg grundig for konkurranse bl.a. ved å gjennomføre store prisreduksjoner i årene forut for liberaliseringen. Erfaringer fra andre land viser også at det kan ta relativt lang tid før nye konkurrenter klarer å erobre betydelige markedsandeler innenfor tradisjonell telefoni.

Telenor har også en sterk markedsposisjon på mobilområdet i Norge. Totalt har Telenor her en markedsandel på rundt 75 pst, mens innenfor GSM-segmentet, hvor det har vært konkurranse siden 1993, har Telenor ca. 70 pst av markedet.

Telenor har i løpet av 1990-årene bygget opp en betydelig data/IT-virksomhet innenfor Telenor Bedrift og Telenor Programvare. Virksomheten har sitt opprinnelige utspring i TBK AS, som ble utskilt som et eget heleid datterselskap av forvaltningsbedriften Televerket fra 1.1.1988 i forbindelse med liberalisering av markedet for teleterminaler og bedriftsintern kommunikasjon. Virksomheten er imidlertid senere utvidet, framfor alt gjennom oppkjøp av bedrifter, slik at Telenor i dag framstår som en stor IT-bedrift i Norge. Telenor har ca. 30 pst av det norske markedet innenfor sin produktportefølje på IT-området, men bortsett fra for nettbaserte tjenester, ligger markedsandelene på de fleste områder betydelig lavere enn dette.

Andre sentrale forretningsområder for Telenor omfatter bl.a. Internett, katalogvirksomhet og TV-distribusjon. Telenor er den ledende Internettleverandøren i Norge både på bedrifts- og privatmarkedet. På de andre områdene som er nevnt, har Telenor markedsandeler fra ca. 35 pst (kabel-TV) til over 90 pst (katalog).

Med hjemmel i teleloven har Post- og teletilsynet etablert en ordning for registrering av tilbydere av offentlig telenett og offentlig telefontjeneste. Registreringsplikten er nærmere regulert i forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste. Vel ett år etter at hele telemarkedet ble åpnet for alminnelig konkurranse har Post- og teletilsynet registrert 31 tilbydere i det norske telemarkedet. Tilbyderne fordeler seg på tilbydere av offentlig telenett, tilbydere av offentlig telefontjeneste og tilbydere av overføringskapasitet.

De nye markedsaktørene konsentrerer seg hovedsakelig om de markedssegmentene hvor det er høyest marginer, bl. a. fjerntrafikk og utenlandstrafikk. Ett år etter liberaliseringen hadde Telenors konkurrenter tatt om lag 7 pst. av totalt antall minutter når det gjelder fjerntrafikk og omlag 13 pst av totalt antall minutter når det gjelder internasjonal trafikk. (Tall fra Telenor).

Post- og teletilsynet har vedtatt at fra 1.6.1999 skal aktørene legge til rette for at brukerne kan inngå avtale om at alle samtaler, eller samtaler av en viss type, skal besørges av en annen tilbyder enn den vedkommende er abonnent hos. Dette gjøres ved avtale om forhåndsprogrammering for ruting av denne typen samtaler (fast operatørforvalg). 1.6.1999 er også fristen som telemyndigheten har fastsatt for innføring av nummerportabilitet. Dette innebærer at sluttbrukere som har åttesifrede geografiske og steduavhengige nummer kan kreve å beholde sitt nummer ved skifte av tilbyder. Innføring av fast operatørforvalg og nummerportabilitet vil stimulere til ytterligere konkurranse mellom aktørene, bidra til økt tjenestetilbud og lavere priser for sluttbrukerne. Samtidig vil det bli enklere for brukerene å velge alternative tilbydere.

I 1998 har det vært en sterk vekst i den samlede trafikken. Trafikkveksten skyldes bl.a. økt bruk av Internett. Internett står i dag for omlag 20 pst av trafikkmengden i abonnentnettet. Det er forventet at denne andelen vil øke til omlag 23 pst i løpet av 1999. Trafikkveksten skyldes også økning i trafikk mellom fastnett og mobilnett, samt mellom Norge og utlandet.

I likhet med markedet for fasttelefoni har det også vært en betydelig vekst i mobilkommunikasjonsmarkedet i 1998, både en sterk abonnentvekst og en sterk trafikkvekst pr abonnent. Mobiltelefontettheten her i landet nærmer seg nå 50 pst. Norge har med det verdens tredje høyeste mobiltelefontetthet målt pr innbygger (Sverige og Finland ligger høyere). Til sammenligning er fastnettilknytningen på om lag 66 pst.

Markedet for overføringskapasitet er i stadig utvikling i Norge. Det er naturlig å dele markedet for overføringskapasitet opp i aksessnett (abonnentnett) og transportnett. Mobilnettene er pr i dag de eneste alternativene til Telenors aksessnett når det gjelder taletelefoni til husstander. Det er imidlertid ventet at kabelfjernsynsnettene innen relativt kort tid kan gi alternativ aksess for en del av befolkningen. Det største kabel-TV selskapet i Norge, Janco Multicom, har nylig annonsert at det er i ferd med å lansere tilbud om telefoniaksess over kabelfjernsynsnettet. Kabelfjernsynsnett har for øvrig allerede en tid blitt brukt som alternativ aksess for Internettrafikk. For en del bedrifter er det etablert alternative aksessformer til Telenors aksessnett. Det foreligger også planer om prøveprosjekter for å kunne tilby telefoni over strømnettet. I St. meld. nr. 24 (1998-99) Om en del regulatoriske spørmål i telesektoren har Samferdselsdepartementet lagt opp til å gjennomføre konkurransestimulerende tiltak på nettsiden ved å gi andre aktører utvidet tilgang til Telenors aksessnett.

Når det gjelder transportnett finnes det i dag flere tilbydere, blant annet Jernbaneverket og elektrisitetsselskapene. Jernbaneverket har etablert et kommunikasjonsnett langs jernbanen for intern kommunikasjon for egen og NSBs virksomhet. Jernbaneverket ved sitt teleselskap (Bane Tele) har inngått avtale med noen nye operatører om oppgradering av nettet og utleie av kapasitet. Selskaper som driver med produksjon og distribusjon av elektrisk energi har bygget opp telekommunikasjonsnett for intern kommunikasjon, blant annet knyttet til drift og vedlikehold av anlegg og overføringsnett. Egne teleselskaper er etablert (Enitel, ElTele) for utvidelse av disse telenettene, for utleie av kapasitet og for salg av egne teletjenester. Det begynner nå å bli reell konkurranse på hovedtransportstrekningene (Oslo-Bergen, -Stavanger og -Trondheim) og mot utlandet.

Den betydelige nedgangen i teleprisene som en har hatt helt siden 1989 har også fortsatt etter at en åpnet for konkurranse i hele telemarkedet. Det er spesielt prisene på utenlandssamtaler, samtaler fra fasttelefon til mobiltelefon og fjernsamtaler som er blitt redusert etter 1. januar 1998. Prisen på fjernsamtaler har fra 1989 og frem til i dag gått ned med 85 pst reelt sett. Pris er så langt den viktigste konkurranseparameteren i telemarkedet, og de nye tilbyderne legger seg derfor som regel under Telenor i pris. Konkurransen på pris fører til at teleprisene utvikler seg mot en større grad av kostnadsorientering. Dette gir stort sett lavere priser, men medfører også at Telenor har måtte øke abonnementsprisene. Abonnementsprisene har tradisjonelt vært kunstig lave fordi trafikkinntektene tidligere har dekket en del av kostnadene i aksessnettet. I et konkurransemarked hvor det konkurreres på ringeprisene blir det problematisk å opprettholde en slik skjevhet. Denne rebalanseringen av prisene er i samsvar med regelverkets krav om kostnadsorienterte priser. Norge er for øvrig blant de land som har lavest priser på telekommunikasjon; jf. tabellene nedenfor.

3.2 Strukturendringer på det internasjonale telemarkedet

Den teknologiske utviklingen, med fremveksten av digitalteknikken som felles basis for kommunikasjon og databehandling, leder til en sammensmelting av tidligere ulike teknologier for telekommunikasjon, databehandling og innholdsformidling. Grensene mellom tradisjonelle teletjenester og IT- og medietjenester brytes ned, og det skapes grunnlag for samarbeid og konkurranse om tilbud av produkter og tjenester som kombinerer lyd, tekst, data og bilde på tvers av tidligere adskilte bransjer. Digitaliseringen fører til en sammensmelting av tidligere adskilte kommunikasjonsløsninger internt i telesektoren, ved etablering av tjenesteintegrerte nett (som ISDN) og ved utvikling av en felles teknologisk plattform for produksjon av tjenester gjennom mobil- og fastnett. Men det kanskje mest illustrerende eksempel på konvergensfenomenet er utviklingen av Internett hvor ikke bare ulike kommunikasjonsformer smelter sammen med digital teknologi og overføres integrert i digitale telesamband, men hvor også sammensmeltingen av tidligere adskilte bransjer, som tele-IT/data-og mediebransjen, er særlig tydelig. Dette innebærer konkurranse mellom flere aktører med bakgrunn i svært ulike forretningsmiljø. Særlig er det grunn til å framheve at de tidligere enerettsbeskyttede teleaktørene her møtes i markedet med konkurransevante aktører fra IT-industrien.

Internasjonalt pågår det nå omfattende strategisk posisjonering og restrukturering innenfor bransjen. Det dannes regionale og globale allianser, jf. tekstboks 3.1, og selskaper fusjoneres eller kjøpes opp.

En ny og sterk trend innen telebransjen internasjonalt er at de store selskapene blir enda større gjennom oppkjøp og fusjoner. Det er særlig selskaper i USA som leder an i denne utviklingen. WorldCom's oppkjøp av MCI er nevnt. Typiske eksempler ellers er fusjonene mellom de store regionale teleselskapene i USA (for eksempel SBC's planlagte oppkjøp av Ameritech og Bell Atlantic's oppkjøp av Nynex).

Trenden gjør seg stadig mer gjeldende også i Europa, men hittil i første rekke gjennom kjøp av strategiske eierposisjoner heller enn full sammenslåing eller fusjoner mellom selskaper, jf. tabell 3.1.

Den nylig gjennomførte fusjonen mellom de store mobilselskapene Vodafone og Airtouch og Olivettis bud på å kjøpe Telecom Italia er imidlertid tegn på at mer omfattende transaksjoner også vil finne sted i Europa i tiden framover.

Til tross for økt konkurranse opplever de etablerte teleselskapene en sterk vekst i trafikkvolumet som i mange tilfeller oppveier tap av markedsandeler og fallende priser. Veksten i trafikken er særlig drevet fram av større utbredelse av mobilkommunikasjon og økt bruk av Internett-applikasjoner. Veksten på disse områdene overgår det som ble ansett for svært optimistiske forventninger for bare noen få år siden.

Denne høye veksten sammen med den oppkjøps- og fusjonsaktiviteten som gjør seg gjeldende bidrar sterkt til at telekommunikasjonsaksjer har steget svært mye i verdi i løpet av de to siste årene. Verdien av aksjene til store teleselskap i Europa og USA har gjennomsnittlig økt med 57 pst. i 1998 og 12 pst. hittil i år. For mobilselskapene har verdistigningen vært enda høyere, med et snitt på 136 pst i 1998 og 13 pst hittil i år.