3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Tunisia vil være et bidrag til å støtte opp om den demokratiske og økonomiske utviklingen i landet og regionen for øvrig. For Norge har det vært en målsetting å oppnå en avtale som ivaretar norske interesser, herunder parallellbehandling med EUs næringsliv og frihandel med fisk. Begge disse målsettinger er oppnådd idet industrivarer hovedsakelig behandles som i EU-avtalen, og avtalen på sikt vil føre til frihandel med fisk. Det har likeledes vært en målsetting å formulere avtalen slik at forholdene ligger til rette for et fremtidig felles frihandelsområde rundt Middelhavet, der også EFTA-statene kan inkluderes.

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Tunisia er bygget over samme lest som EFTAs frihandelsavtaler med de øvrige land i regionen. Avtalen inneholder bestemmelser som bygger på den senere tids utvikling i det internasjonale handelsregimet. Eventuelle handelshindringer som kvantitative restriksjoner skal avvikles fra avtalens ikrafttredelse. Tollsatser må avvikles etter en tidsplan som er fastlagt på forhånd. Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Tunisia er asymmetrisk ved at Tunisia trapper ned tollsatser for visse industrivarer til 1. juli 2008 og avvikler all toll på fisk senest 18 år etter avtalens ikrafttredelse. EFTA-statene innvilger full tollfrihet på industrivarer og fisk fra avtalens ikrafttredelse. Enkelte industrivarer er unntatt fra avtalen. Avtalen innebærer at EFTA-statene vil oppnå like god behandling for sine produkter som tilsvarende produkter med opprinnelse i EU.

Avtalen fastslår at partene har til hensikt på et senere tidspunkt å utvide avtalen med hensyn til investeringer og handel med tjenester.

Tunisia står på Norges liste over GSP-land (Generalized System of Preferences). GSP-systemet innebærer at industriland på ensidig basis kan innrømme preferansetollbehandling for produkter fra utviklingsland. Det er opp til det enkelte industriland å fastsette hvilke utviklingsland som skal omfattes av ordningen, hvilke produkter som skal omfattes, og hvilke preferansetollsatser som skal anvendes. GSP-ordningen for Tunisia vil bli avviklet for Tunisia ved frihandelsavtalens ikrafttredelse med en tre måneders overgangsperiode. Avtalen innebærer at EFTA-statene ikke ensidig kan heve tollsatsene overfor Tunisia, slik det var mulig under GSP-ordningen.

Gjennomføringen av avtalen skal overvåkes og forvaltes av Den blandende komité, hvor hver av partene er representert.

3.2 Avtalens fortale

Avtalens fortale fastslår hvem som er partene til avtalen og partenes hensikt med den. I fortalen bekrefter blant annet partene prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter og prinsippet om bærekraftig utvikling.

3.3 Industrivarer

EFTA-statene og Tunisia har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning. Som vanlig i avtaler med land som er kommet kortere i den økonomiske utviklingen enn EFTA-statene, er dette en asymmetrisk avtale. Dette innebærer at Tunisia trapper ned sine tollsatser over en avtalefestet periode for sensitive varer, mens EFTA-staten trapper ned fra avtalens ikrafttredelse. Imidlertid skal varer fra EFTA-statene ha minst like fordelaktige tollbetingelser som varer fra EU.

3.4 Fisk og andre marine produkter

Fisk var et vanskelig tema under forhandlingene. Tunisia har ikke tidligere inngått en frihandelsavtale som dekker fisk og fiskeprodukter, mens det for EFTA-statene er av vesentlig betydning at alle frihandelsavtaler inneholder prinsippet om frihandel med fisk.

Frihandelsavtalen med Tunisia legger til rette for norsk fiskeeksport ved på sikt å føre til frihandel med fisk. I dag er handelen med fisk og andre marine produkter mellom Norge og Tunisia beskjeden. Saltet torsk, frossen og røkt laks er de viktigste eksportproduktene.

I avtalens vedlegg III har EFTA-statene og Tunisia forpliktet seg til å redusere tollsatser på ørret, torsk og laks fra avtalens ikrafttredelse. EFTA-statene på sin side gir full frihandel med fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse. Tunisia opprettholder importtoll for andre fiskeprodukter med opprinnelse i en EFTA-stat i en overgangsperiode. Senest fem år etter at avtalen er trådt i kraft, skal Den blandede komité bestemme en tidsplan for ytterligere tollreduksjoner. Tunisia har forpliktet seg til å fjerne all gjenstående importtoll for fisk og fiskeprodukter med opprinnelse fra EFTA-statene senest 18 år etter avtalens ikrafttredelse.

3.5 Bearbeidede landbruksvarer

Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik dette går frem av avtalens protokoll A. Protokoll A innebærer at EFTA-statene og Tunisia gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til de nasjonale varelistene i protokollen. Protokollen åpner for å praktisere en ordning med råvarepriskompensasjon som utjevner for ulike priser i avtalestatene for de råvarer som benyttes i fremstillingen av de aktuelle bearbeidede landbruksvarene. Avtalepartene har under visse forutsetninger forpliktet seg til ikke å gi hverandre en dårligere behandling når det gjelder handel med bearbeidede landbruksvarer enn den behandling som tilstås EU eller noen av EFTA-statene.

3.6 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid

Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 5 og i protokoll B til avtalen. Opprinnelsesreglene avgrenser tollpreferansene som frihandelsavtalen innebærer i forhold til varer som ikke har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).

Avtalen innbefatter i opprinnelsesprotokollen det nye EuroMedkonseptet som EU, EFTA og en rekke andre land rundt Middelhavet er blitt enige om å etablere. Dette konseptet er en del av EUs Barcelona-prosess som startet i 1995 og som utvider det europeiske kumulasjonsområdet til land i Nord-Afrika og Midtøsten. EU (25 stater), EFTA (4 stater), Bulgaria, Romania, Tyrkia, Israel, PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet (Vestbredden og Gazastripen), Egypt, Marokko, Tunisia, Libanon, Syria, Jordan og Færøyene er omfattet av ordningen. Dette innebærer at også innsatsfaktorer fra disse områdene på nærmere vilkår kan tas hensyn til når man avgjør om en vare har opprinnelsesstatus. For øvrig er artikkel 5 utformet i tråd med EFTAs frihandelsavtaler med land i Europa og middelhavsområdet.

3.7 Beskyttelsestiltak

I frihandelsavtalen er det tatt inn bestemmelser som åpner for at partene kan iverksette beskyttelsestiltak av ulik art dersom det oppstår alvorlige markedsforstyrrelser eller ved andre unntakstilfeller.

3.8 Strukturtilpasninger

For å støtte opp om den tunisiske økonomien, kan Tunisia på bestemte vilkår innføre importtoll overfor varer fra EFTA for å beskytte tilsvarende produksjon i egne industrier som er under oppbygging, eller i sektorer som er under omlegging eller står overfor alvorlige strukturproblemer.

3.9 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

På immaterialrettsområdet forplikter partene seg til å gi hverandres borgere minst like god behandling som egne borgere og borgere fra en hvilken som helst annen stat. Eventuelle unntak derfra må være i samsvar med unntak som er tillatt etter reglene i TRIPS-avtalen, som er en del av WTO-avtalen. Videre forplikter partene seg til å tiltre, eller søke å tiltre, nærmere angitte konvensjoner. Dette innebærer for Norges del tiltredelse til Verdensorganisasjonen for immaterialretts (WIPO) såkalte Internett-traktater fra 1996 og Genèveavtalen til Haagoverenskomsten om internasjonal registrering av design. Tunisia må i tillegg til de nevnte traktatene tiltre Romakonvensjonen om vern for utøvende kunstnere, fonogramprodusenter og kringkastingsforetak. Se nærmere omtale under pkt. 5.4.1.

3.10 Tjenester og investeringer

På området tjenester og investeringer slår partene fast at de på sikt ønsker å utvikle og utvide samarbeidet i lys av disse områdenes økende betydning i internasjonal handel. Partene vil samarbeide for å fremme investeringer og for å oppnå gradvis liberalisering og gjensidig markedsadgang for handel med tjenester.

3.11 Tvisteløsning

Avtalen inneholder prosedyrer for tvisteløsning vedrørende tvister om tolkningen av partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen. Dette er aktuelt først i de tilfeller der spørsmålet ikke er løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité.

3.12 Utviklingsklausul

I likhet med andre EFTA-frihandelsavtaler inneholder avtalen en utviklingsklausul. Den åpner for at samarbeidet kan utdypes for eksempel for investeringer og handel med tjenester.

3.13 Basis landbruksvarer

Handelen med basis landbruksvarer er ikke fullstendig regulert gjennom EFTA-samarbeidet, og det er derfor forhandlet frem bilaterale landbruksprotokoller mellom Tunisia og hver av EFTA-statene. Frihandelsavtalens artikkel 4 nr. 2 inneholder en henvisning til de bilaterale landbruksprotokollene. Den bilaterale landbruksprotokollen mellom Norge og Tunisia er asymmetrisk ved at Norge har gitt ensidige tollkonsesjoner for basis landbruksvarer. Landbruksprotokollen inneholder således en liste over tollkonsesjoner fra norsk side, samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å videreføre innsatsen med tanke på å øke liberaliseringen av handelen med landbruksvarer, innenfor rammen av de respektive lands landbrukspolitikk.

Landbruksprotokollen utgjør en del av instrumentene som etablerer et frihandelsområde og er derfor behandlet i og vedlagt denne proposisjonen. Frihandelsavtalen og de bilaterale landbruksprotokollene vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen mellom landene.