4 Nærmere om form og innhold i frihandelsavtalen

4.1 Generelt

Frihandelsavtalen er bygget over samme lest som EFTAs frihandelsavtaler med de øvrige land i regionen. Avtalen med Tunisia består av en fortale, 46 artikler, 6 vedlegg og 2 protokoller. Vedleggene og protokollene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

Avtalen er asymmetrisk. Tunisia trapper ned tollsatsene for visse industrivarer innen 1. juli 2008. For laks og en del andre fiskeslag går tollen ned til 10 % fra avtalens ikrafttredelse. Avtalen innbærer at all toll på fisk skal være avviklet seneste 18 år etter dens ikrafttredelse. EFTA-statene innvilger full tollfrihet på industriprodukter og fisk fra avtalens ikrafttredelse. Enkelte industrivarer er unntatt fra avtalen. Avtalen innebærer at EFTA-statene vil oppnå like god behandling for sine produkter som tilsvarende produkter med opprinnelse i EU.

I tilknytning til frihandelsavtalen er det forhandlet fram bilaterale landbruksprotokoller mellom den enkelte EFTA-stat og Tunisia.

4.2 Avtalens fortale

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene har lagt til grunn for avtalen. Det vises først til ønsket om å opprettholde og styrke de bånd som finnes mellom partene som følge av samarbeidserklæringen fra desember 1995. Det legges videre vekt på aktiv deltagelse i den økonomiske integrasjonsprosessen i Euro - middelhavsregionen, den såkalte Barcelona-prosessen. Tilslutningen til FNs prinsipper om menneskerettigheter og politisk og økonomisk frihet fremheves som basis for samarbeidet. Partene uttrykker intensjoner om å skape gode vilkår for utvidet økonomisk samarbeid på områder av felles interesse, bl.a. på grunnlag av folkeretten.

Partene legger til grunn at de er bundet av sine respektive forpliktelser under andre internasjonale avtaler, herunder WTO. Samtidig uttrykker partene et ønske om å verne miljøet og å fremme bærekraftig utvikling. Det fremheves videre at det er EFTAs ønske gjennom liberalisering av Tunisias økonomi, å bidra til forbedring av økonomiske og sosiale forhold i Tunisia. Partene erklærer villighet til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype partenes økonomiske forhold til også å gjelde på områder som ennå ikke er dekket av avtalen.

Endelig uttrykkes felles tiltro til at avtalen vil skape gunstige vilkår for å styrke bilaterale og multilaterale forbindelser mellom partene på områdene økonomi, vitenskap, teknikk, sosial utvikling og kultur.

4.3 Innledende bestemmelser

4.3.1 Opprettelse av et frihandelsområde (artikkel 1)

Artikkel 1 angir at avtalens mål er å opprette et frihandelsområde med det formål å fremme en økonomisk utvikling i EFTA-statene og Tunisia for derved å bedre leve- og arbeidsvilkår og således bidra til økonomisk integrasjon i Euro-middelhavsregionen. Det blir fastslått at avtalen bygger på handelsforhold mellom stater med markedsøkonomi for å oppnå liberalisering av handel med varer i overensstemmelse med artikkel XXIV i General Agreement on Tariffs and Trade (GATT 1994) som er en del av WTO-avtalene. Andre målsetninger med avtalen er å fremme investeringer og handel med tjenester, sikre beskyttelse av immaterielle rettigheter og støtte utviklingen av økonomiske forhold mellom partene gjennom utvidelsen av handel, og økonomisk og teknisk samarbeid.

4.3.2 Virkeområde (artikkel 2)

Artikkel 2 slår fast at avtalen skal gjelde mellom de individuelle EFTA-statene på den ene siden og Tunisia på den andre siden, men avtalen skal ikke gjelde for handelsforhold mellom de individuelle EFTA-statene dersom ikke annet står i avtalen.

4.3.3 Territoriell anvendelse (artikkel 3)

Artikkel 3 definerer avtalens geografiske virkeområde. Avtalen skal dekke partenes territorium. Norge har i vedlegg I til avtalen forbeholdt seg retten til å avgi en erklæring ved ratifikasjon om at avtalen, med unntak av handelen med varer, ikke skal gis anvendelse for Svalbard.

4.4 Handel med varer

4.4.1 Vareomfang (artikkel 4)

Artikkel 4 definerer hvilke produkter som dekkes av bestemmelsene om handel med varer. Dette gjelder industrivarer, med unntak av de varer som er nevnt i vedlegg II, bearbeidede landbruksvarer omfattet av protokoll A, og fisk og andre marine produkter dekket av vedlegg III. Artikkelen slår videre fast at Tunisia og hver enkelt EFTA-stat har inngått bilaterale avtaler når det gjelder basis landbruksvarer.

4.4.2 Opprinnelsesregler og metode for administrativt samarbeid (artikkel 5)

Avtalens artikkel 5 viser til protokoll B som inneholder generelle opprinnelsesregler, herunder regler om direkte forsendelse mellom avtalepartene, bestemmelser om forbud mot bruk av tilbakebetaling av toll med visse overgangsregler, regler om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis og regler for tolladministrativt samarbeid. Protokoll B er utformet etter mønster av de nye opprinnelsesreglene som vil bli benyttet i Europa og land i Middelhavssonen. Dette er de såkalte Euro-Med-reglene om kumulasjon som etter hvert innarbeides i EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen og i EFTAs og EUs frihandelsavtaler med land i Euro-Med-partnerskapet.

Kumulasjon innebærer at en vare kan nyte godt av de fordelene frihandelsavtalen innebærer, selv om varen isolert sett ikke har et tilstrekkelig nært tilknytningsforhold til én av avtalepartene. Dette gjøres ved at også innsatsfaktorer fra andre assosierte stater tas hensyn til ved vurderingen om en vare skal kunne nyte godt av fordelen avtalen innebærer. Kumulasjon krever at minst tre stater har inngått frihandelsavtaler med hverandre med like opprinnelsesregler.

Euro-Med-kumulasjon tillater at produkter anses å ha opprinnelse i en EFTA-stat, eller i Tunisia hvis de er fremstilt der ved inkorporering av materialer med opprinnelse i en EFTA-stat, Tunisia, EU, Romania, Bulgaria, Tyrkia, Færøyene eller i ethvert land/territorium som er deltaker i Euro-Med partnerskapet. Deltakelse i Euro-Med partnerskapet følger av Barcelona-erklæringen som ble vedtatt på Euro-Med-konferansen 27. og 28. november 1995, og omfatter foruten EU og EFTA, Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Syria, Tunisia, Tyrkia og PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet (Vestbredden og Gazastripen).

Til forskjell fra andre avtaler innenfor Euro-Med-kumulasjonsområdet er det i protokoll B (artikkel 4 nr. 4a og artikkel 5 nr. 4a) gitt mulighet til såkalt full kumulasjon mellom EFTA-statene og Tunisia. Full kumulasjon innebærer at all bearbeiding i en EFTA-stat og Tunisia kan legges sammen for at det ferdige produktet kan bli et opprinnelsesprodukt. Det har således også vært nødvendig å ta inn bestemmelser om leverandørerklæringer i artiklene 27a, 28, 29 og 33a slik at det kan være mulig samlet å vurdere de prosesser og den verditilførsel som er foretatt i den enkelte avtalepart ved vurdering av det ferdige produktets opprinnelsesstatus. Dette tilsvarer gjeldende bestemmelser i EUs frihandelsavtale med Tunisia, slik at reglene blir identiske.

Tunisia er, som et unntak fra artikkel 15 i protokoll B, gitt mulighet til å anvende ordninger for delvis tilbakebetaling av, eller fritak for, toll eller avgifter med tilsvarende virkning, for materialer brukt i fremstillingen av opprinnelsesprodukter. Bestemmelsene skal gjelde til 31. desember 2009 og kan revurderes ved enighet.

Protokoll B inneholder videre detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter som bl.a. innebærer at det etableres et samarbeid mellom nasjonale tollmyndigheter om blant annet utferdigelse og kontroll av opprinnelsesbevis. Det opprettes også en egen underkomité for toll- og opprinnelsessaker.

Vedlegg I til protokoll B inneholder forklaringer til den etterfølgende listen i vedlegg II med spesifikke regler for det enkelte produkt.

Vedlegg II til protokoll B inneholder detaljerte bestemmelser om hvor store mengder innsatsmaterialer fra stater utenfor frihandelsområdet en vare med «opprinnelsesstatus» kan inneholde og hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder materialer fra tredjeland må gjennomgå for å oppnå «opprinnelsesstatus».

Vedlegg III og IV til protokoll B inneholder nærmere regler for utferdigelse av opprinnelsesbevis.

Vedlegg V til protokoll B inneholder liste over land i middelhavsområdet som er omfattet av Barcelona-prosessen og dermed Euro-Med-kumulasjonen. Vedlegg VI og VII til protokoll B inneholder regler om leverandørerklæringer og langtids leverandørerklæringer som kan benyttes i forbindelse med full kumulasjon mellom avtalepartene.

4.4.3 Importtoll og avgifter med tilsvarende virkning (artikkel 6)

Artikkel 6 innebærer at det ikke skal innføres ny importtoll eller avgifter med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. EFTA-statene har forpliktet seg til å avvikle all importtoll og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse. Tunisia har forpliktet seg til gradvis å fjerne importtoll og avgifter med tilsvarende virkning i henhold til vedlegg IV i avtalen.

4.4.4 Basistoll (artikkel 7)

Artikkel 7 fastsetter at basistollsatsen som skal danne utgangspunktet for tollnedtrappingen til Tunisia, skal være den gjeldende bestevilkårsats per 1. januar 2004. Dersom det på noe tidspunkt innføres en tollreduksjon som gjelder import av varer fra alle land, skal de reduserte tollsatsene benyttes istedenfor basistollsatsene som det vises til i denne artikkelen.

4.4.5 Toll av fiskal karakter (artikkel 8)

Artikkel 8 presiserer at bestemmelsene i artikkel 6 (importtoll og avgifter med tilsvarende virkning) også skal gjelde for fiskaltoll.

4.4.6 Toll og kvantitative restriksjoner ved utførsel (artikkel 9)

Artikkel 9 fastslår at EFTA-statene og Tunisia ikke skal anvende eksporttoll eller avgifter med tilsvarende virkning, eller kvantitative restriksjoner eller tiltak med tilsvarende effekt, i handelen mellom partene.

4.4.7 Kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende effekt (artikkel 10)

Artikkel 10 fastsetter at det ikke skal innføres nye kvantitative importrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. Eksisterende restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning skal avvikles fra avtalens ikrafttredelsesdato, med unntak for varer i kategori D, oppført i vedlegg IV. Behandling av produkter i denne kategorien vil bli vurdert av Den blandede komité fire år etter at avtalen er trådt i kraft.

4.4.8 Intern beskatning og reguleringer (artikkel 11)

Artikkel 11 pålegger partene ved intern beskatning å følge bestemmelsen i artikkel III i GATT 1994 og andre relevante WTO-avtaler. Eksportører kan ikke få refundert interne skatter som er større enn de skatter som direkte eller indirekte er pålagt produkter som eksporteres til en av avtalepartene.

4.4.9 Tekniske forskrifter (artikkel 12)

Artikkel 12 sier at partene skal samarbeide når det gjelder tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger samt arbeide for å fremme internasjonale løsninger. Partene forplikter seg videre til straks å holde konsultasjoner i Den blandede komité for å finne en hensiktsmessig løsning dersom en part anser at en annen part har truffet tiltak som kan skape eller har skapt en handelshindring. Notifiseringsforpliktelsene reguleres av WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen).

4.4.10 Veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 13)

Artikkel 13 sier at partenes veterinære og plantesanitære tiltak skal reguleres av WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen).

4.4.11 Statsmonopol (artikkel 14)

Artikkel 14 inneholder en forpliktelse om at avtalepartenes statsmonopoler må tilpasses innen avtalen trer i kraft slik at det ikke diskrimineres mellom nasjonale og ikke-nasjonale bedrifter. Avtalebestemmelsene gjelder for alle statsmonopol som deltar i import- og eksportforhold mellom avtalepartene.

4.4.12 Subsidier (artikkel 15)

Artikkel 15 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningsavgifter skal reguleres av artikkel XVI i GATT 1994, WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter og WTO-avtalen om landbruk. I tillegg skal partene blant annet konsultere hverandre før de setter i gang undersøkelser i henhold til WTO-regelverket.

4.4.13 Anti-dumping (artikkel 16)

Artikkel 16 sier at partenes rettigheter og plikter i forbindelse med anvendelse av anti-dumpingstiltak skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994, og avtalen om gjennomføringen av denne. Partene skal videre konsultere hverandre før de setter i gang undersøkelser i samsvar med WTO-regelverket.

4.4.14 Konkurranseregler for foretak (artikkel 17)

Artikkel 17 angir hvilke type avtaler og adferd mellom bedrifter som anses uforenlige med avtalen. Dette gjelder enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak hvis målet eller virkningen er å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Avtaler som kommer inn under den generelle unntaksbestemmelsen i konkurranseloven § 10 tredje ledd, vil normalt være forenlige med avtalen. Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling omfattes også av avtalen. Det presiseres at disse bestemmelsene også gjelder offentlige foretak og foretak som er gitt særlige rettigheter, men at disse reglene ikke skal hindre dem i å utføre de oppgavene de er tillagt. Dersom en gitt praksis ikke er forenlig med avtalens bestemmelser, skal partene konsultere i Den blandede komité, og hvis dette ikke fører frem, kan partene treffe midlertidige tiltak i henhold til avtalens artikkel 37.

4.4.15 Krisetiltak ved import av visse varer (artikkel 18)

Artikkel 18 åpner for muligheten for å anvende beskyttelsestiltak i visse tilfeller hvis en importøkning medfører alvorlig skade for innenlandske produsenter, eller hvis det oppstår alvorlige forstyrrelser i en sektor av økonomien, eller i en region. Eventuelle beskyttelsestiltak skal treffes og anvendes i henhold til GATT 1994 artikkel XIX og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak.

4.4.16 Strukturell tilpasning (artikkel 19)

Artikkel 19 gir Tunisia rett til, i visse tilfeller og med begrenset varighet, å øke tollsatsen for å beskytte industri under oppbygging og sektorer som er under omlegging eller står overfor alvorlige strukturproblemer. Ekstraordinære tiltak omhandlet i denne artikkelen kan anvendes i høyst fem år med mindre Den blandede komité bestemmer noe annet. I særskilte situasjoner vil det være mulig for Tunisia å opprettholde allerede eksisterende tiltak i inntil 3 år etter den lengste overgangsperiodens utløp. I alle tilfeller skal Tunisia informere om hvilke tiltak landet har til hensikt å sette i verk, og disse skal diskuteres i Den blandede komité som også skal vurdere nedtrappingsplan for tiltakene.

4.4.17 Videreeksport og alvorlig knapphet (artikkel 20)

Artikkel 20 gir en part rett til å innføre tiltak dersom overholdelse av artikkel 9, som forbyr eksportrestriksjoner, fører til videreeksport til et land utenfor avtaleområdet. Dette dersom den aktuelle part har kvantitative eksportrestriksjoner, eksporttoll eller tiltak med tilsvarende virkning for vedkommende produkt.

Beskyttelsestiltak kan også iverksettes ved alvorlig knapphet på et produkt som er av vesentlig betydning for den eksporterende avtalestat, eller når det er fare for at det kan oppstå slik knapphet.

Eventuelle beskyttelsestiltak skal fjernes når forholdene ikke lenger gir grunn til å opprettholde dem.

4.4.18 Generelle unntak (artikkel 21)

Artikkel 21 fastsetter at avtalen ikke skal være til hinder for forbud mot eller restriksjoner på import, eksport eller varer i transitt som er begrunnet ut fra hensynet til offentlig moral, offentlig politikk eller offentlig sikkerhet, vern om menneskers, dyrs eller planters liv og helse, vern av nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi, beskyttelse av immaterielle rettigheter, reguleringer med hensyn til gull og sølv eller bevaring av ikke fornybare naturressurser. Det presiseres at slike tiltak ikke skal kunne brukes som et middel til vilkårlig forskjellsbehandling eller skjulte handelsrestriksjoner i handelen mellom partene.

4.4.19 Unntak av sikkerhetsgrunner (artikkel 22)

Artikkel 22 slår fast av avtalen ikke skal være til hinder for at en part kan treffe tiltak den anser for nødvendig for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med partens vesentlige sikkerhetsinteresser. Parten kan treffe tiltak for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser eller for å gjennomføre internasjonale forpliktelser eller nasjonal politikk som vedrører reguleringer av våpenhandel eller spredning av masseødeleggelsesvåpen. Tilsvarende gjelder i krigstid eller i situasjoner med alvorlig internasjonal spenning.

4.5 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

4.5.1 Beskyttelse av immaterielle rettigheter (artikkel 23)

Artikkel 23 og vedlegg V regulerer beskyttelse av immaterielle rettigheter. Partene forplikter seg til å gi hverandres borgere minst like god behandling som sine egne borgere og borgere fra en hvilken som helst annen stat. Unntak fra denne plikten må være i samsvar med unntak partene har notifisert etter reglene i TRIPS-avtalen, som er den delen av WTO-avtalene som omhandler handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter.

Bestemmelsene om immaterielle rettigheter stadfester partenes forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler de er part i, herunder Paris-konvensjonen om vern av den industrielle eiendomsrett og Bernkonvensjonen om vern for litterære og kunstneriske verk. Videre forpliktes partene til å søke å tiltre enkelte spesifiserte konvensjoner. På området for industrielt rettsvern er Norge allerede part i konvensjonene som listes. På opphavsrettsområdet forplikter Norge seg til å tiltre WIPOs (Verdens immaterialrettsorganisasjon) såkalte Internett-traktater fra 1996: WIPO-traktat om opphavsrett (WCT) og WIPO-traktat om framføringer og fonogrammer (WPPT). Det er i Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) foreslått endringer i åndsverkloven som legger til rette for slik tiltredelse. Det vil bli fremmet egen stortingsproposisjon med forslag om at Norge tiltrer traktatene. For Tunisia innebærer, på opphavsrettsområdet, forpliktelsen i tillegg tiltredelse til Romakonvensjonen om vern for utøvende kunstnere, fonogramprodusenter og kringkastingsforetak. Når det gjelder internasjonale konvensjoner om beskyttelse av plantesorter (planteforedlerrett), innebærer avtalen en plikt til å tiltre enten konvensjonen av 1978 eller av 1991. Tunisia hadde allerede tiltrådt konvensjonen av 1991 før forhandlingene kom i gang. Norge har tiltrådt konvensjonen av 1978.

Avtalen inneholder bestemmelser om beskyttelsesnivået på patentområdet. For Norge og Island er dette beskyttelsesnivået i tråd med EØS-avtalen, slik den er gjennomført i nasjonal lovgivning. For Sveits og Liechtenstein skal beskyttelsen av patenter tilsvare nivået i Den europeiske patentkonvensjon. Tunisia gir beskyttelse av patenter i henhold til landets patentlovgivning ut over det som kreves av TRIPS. Tunisia tok selv initiativ til at dette beskyttelsesnivået ble innarbeidet i avtalen, da det reflekterer tunisisk nasjonal patentlovgiving av 24. august 2000. For øvrig er omfanget av forpliktelsene i artikkel 23 og vedlegg V tilnærmet det samme som innholdet i assosieringsavtalen mellom EU og Tunisia.

Avtalen inneholder videre spesifikke bestemmelser om beskyttelse av testdata o.l. i søknader om godkjennelse av landbrukskjemikalier og legemidler og gir en beskyttelsestid på fem år for slike data. Dette er i overensstemmelse med norsk og tunisisk lovgivning. Vedlegget inneholder en forpliktelse for partene til å tilby beskyttelse for design i 25 år. Dette går ut over beskyttelsesnivået i TRIPS, som er 10 år. For geografiske betegnelser forplikter partene seg til å tilby beskyttelse tilsvarende nivået i TRIPS.

4.6 Investeringer og tjenester

4.6.1 Investeringsvilkår (artikkel 24)

Artikkel 24 fastslår at partene skal søke å fremme attraktive og stabile betingelser for investeringer. Videre skal investorer gis full beskyttelse og sikkerhet, og sikres rimelig og rettferdig behandling i samsvar med folkeretten.

4.6.2 Investeringer og teknologiutvikling (artikkel 25)

Artikkel 25 innholder bestemmelser om at partene skal fremme gjensidige investeringer og teknologiutvikling.

4.6.3 Handel med tjenester (artikkel 26)

Artikkel 26 forplikter partene til å arbeide mot en gradvis liberalisering og en gjensidig åpning av sine markeder for handel med tjenester i samsvar med General Agreement on Trade in Services (GATS). En avtalepart som inngår forpliktelser med andre land på tjenesteområdet skal starte konsultasjoner i Den blandede komité.

4.7 Betaling og overføringer

4.7.1 Betaling og overføringer (artikkel 27)

Artikkel 27 sier at partene skal tillate betalingstransaksjoner i konvertibel valuta.

4.7.2 Kapitalbevegelse (artikkel 28)

Artikkel 28 sier at overføringer relatert til direkte investeringer i Tunisia ikke skal være underlagt restriksjoner.

4.7.3 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 29)

Artikkel 29 fastslår at dersom en av avtalepartene har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for det, kan handelsbegrensende tiltak iverksettes i tråd med vilkårene i GATT 1994.

4.8 Offentlige anskaffelser

4.8.1 Offentlige anskaffelser (artikkel 30)

Artikkel 30 nr. 1 fastslår partenes vilje til gradvis og gjensidig å liberalisere markedet for offentlige anskaffelser. En avtalepart som inngår forpliktelser med andre land på dette området forplikter seg til å starte konsultasjoner i Den blandede komité i lys av formålet i første paragraf.

4.9 Økonomisk samarbeid og teknisk bistand

4.9.1 Økonomisk samarbeid og teknisk bistand (artikkel 31)

Artikkel 31 erklærer partenes villighet til å utvikle teknisk samarbeid og bistand med sikte bl.a. på fremme økonomisk og sosial utvikling i Tunisia med særlig fokus på de sektorer som møter vanskeligheter under Tunisias økonomiske liberalisering.

4.9.2 Metoder og mål for økonomisk samarbeid og teknisk bistand (artikkel 32)

Artikkel 32 regulerer nærmere hvilken form det økonomiske samarbeidet og den tekniske bistanden kan ha og at dette kan ytes bilateralt eller som samarbeidsprosjekt mellom EFTA-statene.

4.9.3 Områder for samarbeid (artikkel 33)

Artikkel 33 spesifiserer nærmere hvilke områder samarbeid og bistand kan dekke, og at siktemålet er at Tunisia i større grad kan nyttiggjøre seg av internasjonal handel og investeringer.

4.10 Bestemmelser om institusjoner og prosedyrer

4.10.1 Den blandede komité (artikkel 34)

Artikkel 34 inneholder bestemmelser om Den blandede komité. Komiteens oppgave er å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Partene forplikter seg til å utveksle informasjon, og skal etter ønske fra en av partene avholde konsultasjoner i komiteen. Den blandede komité kan treffe beslutninger innen avtalens virkeområde og gi anbefalinger på andre områder. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer skal løpende vurderes av komiteen. Alle avtalepartene er representert i komiteen som treffer vedtak ved enstemmighet.

4.10.2 Prosedyrer for Den blandede komité (artikkel 35)

Artikkel 35 fastslår at Den blandede komité skal møtes ved behov etter krav fra en av partene, men minst en gang hvert andre år. Komiteen bestemmer sin egen forretningsorden, og kan opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper som anses nødvendig for å gjennomføre komiteens oppgaver.

4.10.3 Oppfyllelse av forpliktelser og konsultasjoner (artikkel 36)

Artikkel 36 fastslår at partene forplikter seg til å treffe de nødvendige tiltak for å overholde sine forpliktelser etter avtalen. Dersom det skulle oppstå uoverensstemmelser med hensyn til tolkningen og anvendelsen av avtalen, skal partene samarbeide for å oppnå en gjensidig tilfredsstillende løsning. Enhver part kan be om konsultasjoner med en annen part angående saker som anses for å påvirke gjennomføringen av avtalen. Konsultasjoner skal foregå i Den blandede komité.

4.10.4 Iverksetting av midlertidige tiltak (artikkel 37)

Artikkel 37 fastslår at dersom en EFTA-stat eller Tunisia anser at den andre parten ikke har oppfylt sine forpliktelser i avtalen, og Den blandede komité ikke har kommet frem til noen felles akseptabel løsning innen tre måneder, kan den berørte part treffe midlertidige, balanserende tiltak som er passende, og strengt nødvendige for å rette opp ubalansen. Tiltakene skal umiddelbart notifiseres til partene og til Den blandede komité. Tiltakene skal oppheves når det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde dem eller, dersom tvisten henvises til voldgift, når en kjennelse foreligger og er blitt tatt til følge.

4.10.5 Voldgift (artikkel 38)

Artikkel 38 og vedlegg V sier at tvister mellom partene i denne avtalen om fortolkningen av avtalepartenes rettigheter og forpliktelser, som ikke er løst gjennom direkte konsultasjoner eller i Den blandede komité innen 90 dager fra den dato anmodningen om konsultasjoner ble mottatt, kan sendes til voldgift av en av partene i tvisten gjennom en skriftlig underretning til den andre parten i tvisten. En kopi av denne underretningen skal sendes til alle partene i denne avtalen. I de tilfeller hvor tvisten henvises til voldgift, skal hver part innen 30 dager fra mottagelse av underretningen, utnevne et medlem til voldgiftspanelet. De to medlemmene skal innen 30 dager fra utnevnelsen oppnevne en leder for voldgiftspanelet. Denne skal ikke være av nasjonalitet tilhørende noen av partene eller være bosatt på partenes territorium. Voldgiftspanelet skal løse konflikten i henhold til avtalen og alminnelig folkerett.

4.11 Sluttbestemmelser

4.11.1 Utviklingsklausul (artikkel 39)

Artikkel 39 forplikter partene til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype samarbeidet, og utvide samarbeidet til områder som ikke allerede er omfattet av avtalen. I dette arbeidet skal partene ta hensyn til den videre utvikling i de internasjonale økonomiske relasjonene blant annet innenfor WTO. Slike endringer kan forhandles frem i Den blandede komité, og skal ratifiseres eller godkjennes av hver enkelt avtalepart i samsvar med deres egne prosedyrer.

4.11.2 Vedlegg og protokoller (artikkel 40)

Artikkel 40 slår fast at avtalens vedlegg og protokoller utgjør en integrert del av avtalen. Vedleggene og protokollene kan endres ved vedtak i Den blandede komité.

4.11.3 Endringer (artikkel 41)

Artikkel 41 tilsier at endringer av avtalen er gjenstand for ratifikasjon, aksept eller godkjenning. Endringene skal som hovedregel tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at det siste ratifikasjons-, aksept-, eller godkjenningsdokumentet er deponert.

4.11.4 Tollunioner, frihandelsområder, grensehandel og andre referanseavtaler (artikkel 42)

Artikkel 42 viser til at frihandelsavtalen ikke skal være til hinder for videreføring eller opprettelse av tollunioner, frihandelsområder, ordninger for grensehandel eller andre preferanseavtaler så lenge disse ikke har negative virkninger på handelsregimet som fastsettes i denne avtalen.

4.11.5 Tiltredelse (artikkel 43)

I artikkel 43 går det fram at enhver stat som er medlem av EFTA kan tiltre frihandelsavtalen, etter godkjenning av Den blandede komité.

4.11.6 Oppsigelse og opphør (artikkel 44)

Artikkel 44 slår fast at avtalen kan sies opp med seks måneders varsel. Dersom en EFTA-stat trekker seg fra EFTA-konvensjonen, slutter staten å være part i frihandelsavtalen fra den dagen oppsigelsen trer i kraft.

4.11.7 Ikrafttredelse (artikkel 45)

Artikkel 45 slår fast at frihandelsavtalen trer i kraft 1. juli 2005 for de parter som har ratifisert avtalen, under forutsetning av at Tunisia har ratifisert. Dersom ratifisering skjer etter denne dato, skal avtalen tre i kraft den første dagen i den andre måneden etter ratifisering, gitt at avtalen trer i kraft for Tunisia senest samme dato.

4.11.8 Depositar (artikkel 46)

Artikkel 46 slår fast at Norges regjering er depositar for avtalen.