4 Trafikkgrunnlag
Tabell 4.1 viser forventet betalende årsdøgntrafikk (ÅDT) gjennom bomstasjonene i sammenligningsåret 2013 med alle bomstasjoner i drift, sammenlignet med en situasjon uten bompengeinnkreving. For den generelle trafikkutviklingen er prognosene som ble utarbeidet i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010-2019 lagt til grunn. Dette innebærer at det er lagt til grunn en gjennomsnittlig årlig trafikkvekst på om lag 1 pst.
Tabell 4.1 Forventet betalende ÅDT gjennom bomstasjonssnittene for lette/tunge kjøretøyer i sammenligningsåret 2013. Samlet takst for lette kjøretøy er 73 kr med bompengeinnkreving.
Delstrekning | ÅDT 2013 | |
---|---|---|
Uten bompengeinnkreving | Med bompengeinnkreving | |
Gulli-Aulerød | 14 400 | 12 100 |
Aulerød-Tassebekk | 30 000 | 22 500 |
Tassebekk-Fokserød | 29 300 | 21 400 |
Fokserød-Langåker | 27 200 | 20 400 |
Langåker-Bommestad | 25 800 | 19 400 |
Bommestad-Sky | 20 800 | 13 900 |
Sky-Langangen | 14 300 | 13 600 |
Som grunnlag for å vurdere sannsynlig reduksjon i trafikkgrunnlaget gjennom bomstasjonene, er det gjennomført en trafikkanalyse for det vegnettet som ventes å bli påvirket av bompengeordningen. I tillegg til E18 og parallellvegnettet omfatter analysen rv 303 langs kysten mellom Tønsberg, Sandefjord og Larvik samt enkelte fylkesveier. Som det framgår av tabellen er det forventet en betydelig reduksjon i trafikkgrunnlaget i de fleste bomstasjonene, sammenlignet med en situasjon uten bompengeinnkreving. Den mest aktuelle alternative ruten er tidligere E18 (Raveien), nå fylkesvegene 522, 280 og 256, som stort sett ligger parallelt med dagens E18. Det forventes en overføring på mellom 4000 og 5000 kjt/døgn fra E18 til parallellvegnettet mellom Aulerød og Sky. Det planlegges tiltak for å begrense lekkasjen og bedre sikkerheten på sidevegene. Sør for Larvik er det mindre randbebyggelse og kun en parallellveg, som det vil bli innført restriksjoner på. Det forventes minimal lekkasje.
Ut over endringer i reisevanene må det også tas høyde for en viss reduksjon i trafikkgrunnlaget i bomstasjonene pga manglende registrering, kortvarig driftsstans i innkrevingssystemet, tap av inntekter fra utenlandske kjøretøy med mer. Dette er tatt høyde for i beregningen.
Det er sannsynlig at på sikt vil en mindre andel trafikanter gå over til andre transportformer, i hovedsak buss og tog. Det foreligger ikke beregninger som gjør det mulig å tallfeste endringer i reisemiddelvalget i transportkorridoren. Erfaring fra eksisterende bompengeordninger og vurderinger gjort i tilsvarende bompengeprosjekter gir imidlertid visse holdepunkter. Kortere reisetid og høyere frekvens på Vestfoldbanen som følge av utbygging til dobbeltspor, vil gjøre jernbanen mer konkurransedyktig i forhold til bil og vil kunne medføre en viss overføring av reiser fra bil til bane. Tidsperspektivet for en slik utbygging er foreløpig usikkert og det er ikke tatt høyde for en endring i reisemiddelfordeling som følge av jernbaneutbyggingen. En forbedring av busstilbudet langs E18 og mellom Vestfoldbyene, kan også gi en mindre endring i konkurranseforholdet mellom buss og bil når det innføres bompengebetaling på E18. Siden forbedringen dels ligger langt fram i tid og effekten antas å bli liten i forhold til den totale trafikkmengden, er det ikke tatt hensyn til dette i beregningen.
Totalt sett er det lagt til grunn at endringer i reisevanene og andre årsaker vil redusere trafikkgrunnlaget i bomstasjonene med 5-10 pst i forhold til en trafikksituasjon uten bompengebetaling. Det er også en viss risiko for manglende registrering og inntektssvinn. Statens vegvesen går derfor inn for at opplegget blir vurdert underveis med sikte på å innføre justeringer/tiltak dersom dette skulle vise seg nødvendig.