1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

I forbindelse med behandlingen av Samferdselsdepartementets budsjett for 2002 vedtok Stortinget den 13. desember 2001 en anmodning til Regjeringen om å sette i gang arbeidet med å omgjøre NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskaper, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002).

Formålet med dette stortingsframlegget er å fremme de nødvendige forslag til stortingsvedtak og øvrige premisser i forbindelse med omdanningene. Det legges også om kort tid fram en odelstingsproposisjon med forslag til lov om omdanning av statens jernbanetrafikkselskap (NSB BA) og statens postselskap (Posten Norge BA) til aksjeselskaper og lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett. Odelstingsproposisjonen vil i det alt vesentlige være en oppfølging av forslag fremmet i stortingsproposisjonen her.

NSB BA og Posten Norge BA har siden 1. desember 1996 vært organisert som såkalte særlovselskaper. Selskapenes organisering går fram av særskilt lovgivning - derav betegnelsen særlovselskaper, jf. lov om statens jernbanetrafikkselskap av 22. november 1996 nr. 66 (jernbanetrafikkselskapsloven) og lov om statens postselskap av 22. november 1996 nr. 65 (postselskapsloven). Da eieren (staten) har et begrenset ansvar for selskapenes forpliktelser brukes betegnelsen «BA», jf. firmaloven av 21. juni 1985 nr. 79 § 2-2.

Det er viktig at NSB og Posten så langt som mulig har de samme rammevilkår som konkurrentene og andre tilsvarende selskaper. Helt siden stiftelsen av selskapene 1. desember 1996 har organiseringen og ansvarsformene vært nær opp til det som gjelder for statsaksjeselskapene. Etter lovendringer 1. juli 2000 og 1. juli 2001, jf. Ot.prp. nr. 42/Innst. O. nr. 68 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 89/Innst. O. nr. 122 (2000-2001), har det vært samsvar mellom særlovene og aksjelovgivningen, med unntak av særreglene om de tilsattes fortrinnsrett og krav på ventelønn og at særlovene ikke åpner for fusjon. Dagens organisasjonsform svarer dermed i realiteten til det som gjelder for statsaksjeselskaper.

Få synes imidlertid å ha kunnskap om hva som egentlig ligger bak den spesielle organisasjonsformen som selskapene har i dag. Dette gjelder både i næringslivet (konkurrenter, samarbeidspartnere m.v.), andre myndigheter og samfunnet for øvrig. Mange har den oppfatning at organisasjonsformen gir mer rom for direkte statlig styring m.v., og dermed er mer begrensende på styrets ansvar og handlefrihet, enn det som faktisk er tilfelle. For selskapene er dette en ulempe. Hensynet til en mest mulig ensartet og kjent selskapsform både i Norge og internasjonalt tilsier at særreguleringen av NSB og Posten gjennom hhv. jernbanetrafikkselskapsloven og postselskapsloven oppheves og at selskapene omdannes til aksjeselskaper. Videre bør det heller ikke opprettholdes flere selskapsrettslige særordninger enn det som er nødvendig for å ivareta særskilte behov knyttet til selskapene. Samferdselsdepartementet kan ikke se at det i dag foreligger grunner som tilsier at NSBs og Postens organisering og virksomhet skal være regulert i særskilt lov. De tilsattes rettigheter berøres ikke, jfr. at særordningen vedrørende fortrinnsrett og ventelønn videreføres for den perioden som tidligere har vært besluttet for særlovselskapene (se særlovene § 63 og nærmere omtale i kapittel 2.2 og 4.3.1).

Det legges til grunn at NSB og Posten fortsatt skal være 100 pst. eid av staten. Omdanningene vil dermed ikke innebære noen form for privatisering av selskapene. Videre vil omdanningene ikke endre målene som er satt for selskapene eller de strategier m.v. som går fram av de siste eiermeldingene, jf. hhv. St.meld. nr. 48 (2000-2001) Om virksomheten til NSB BA og St.meld. nr. 26 (2000-2001) Om virksomheten til Posten Norge BA. Etablering som statsaksjeselskaper vil gi en organisering av NSB og Posten som er mer i samsvar med de målene som er satt for virksomhetene. Statens mulighet som eier til å gripe inn overfor selskapene dersom det er nødvendig, vil heller ikke bli berørt som følge av en omdanning til aksjeselskap. Det vises dog til forslagene i kapittel 4.2 om justeringer i den generelle framleggingsplikten overfor samferdselsministeren/generalforsamlingen og overfor Stortinget, som innebærer en oppdatering i forhold til de endringer som har skjedd i selskapene siden etableringen i 1996 og tilpasning til de behov selskapene har for raskt å kunne treffe forretningsmessige beslutninger.

Samferdselsdepartementet foreslår at omdanningene gjennomføres med virkning fra 1. juli 2002.

1.2 Sammendrag

I kapittel 2 er det gitt en nærmere orientering om dagens organisering av NSB BA og Posten Norge BA, herunder om de tilsattes særskilte rettigheter når det gjelder fortrinnsrett og ventelønn og om hvilke saker knyttet til selskapenes virksomhet som per i dag skal forelegges hhv. samferdselsministeren/generalforsamlingen og Stortinget.

I forbindelse med arbeidet med omdanningssaken har Samferdselsdepartementet mottatt innspill fra selskapene. En orientering om disse innspillene og Samferdselsdepartementets merknader til disse går fram av kapittel 3.

Samferdselsdepartementet foreslår at selskapene etableres som aksjeselskaper etter aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44 og at selskapene skal være heleid av staten. Det vil dermed være aksjeloven som fastsetter kriteriene for stiftelse av NSB AS og Posten Norge AS og for selskapenes framtidige organisatoriske rammevilkår. Omdanningen av NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskaper skjer ved at eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til de nye aksjeselskapene. Kontinuitet i driften, herunder i forhold til de tilsatte, regnskap, skatt og avgifter m.v. sikres gjennom en egen omdanningslov, jf. egen odelstingsproposisjon i anledningen saken. Omdanningene medfører ingen endringer i selskapenes samfunnsmessige forpliktelser ihht. konsesjon og avtaler om statlig kjøp.

Ordningen med ventelønn og fortrinnsrett for de tilsatte i NSB og Posten foreslås videreført fram til 1. januar 2005. Kostnadene til ventelønn skal dekkes av selskapene selv. NSB har foreløpig anslått sine ventelønnskostnader til 500 mill. kroner, mens tilsvarende anslag for Posten er på 313 mill. kroner.

NSB og Posten kan videreføre medlemskapet i Statens Pensjonskasse etter omdanningene, hvis selskapene ønsker det. Begge selskapene vurderer imidlertid for tiden sitt fremtidige forhold til pensjonskassen. Når det gjelder NSB AS og personalmessige rettigheter som egen sykekasse og fribilletter, legges det opp til at dette er spørsmål som partene i selskapet selv må avgjøre om fortsatt skal gjelde.

Statens styringsmuligheter overfor selskapene som eier videreføres. Det er imidlertid lagt opp til en oppdatering av formuleringene i vedtektene § 10, slik at disse gjenspeiler de endringer som har skjedd i selskapene siden etableringen 1. desember 1996. Det legges videre opp til en noe redusert foreleggelsesplikt for styret til samferdselsministeren/generalforsamlingen. Det er ikke foreslått endringer i selskapenes plikt til å legge fram årlige virksomhetsplaner, samfunnsmessige og prinsipielle saker eller i ordningen med framlegg av stortingsmeldinger om selskapenes virksomhet annethvert år. Den generelle plikten til å legge fram saker om utskilling av basistjenester av en viss størrelse for Stortinget, som ble vedtatt i forbindelse med selskapsetableringene i 1996, foreslås fjernet. I en situasjon der selskapene er utsatt for sterk konkurranse og der markedene endrer seg i et meget raskt tempo, er det viktig at selskapene har den nødvendige fleksibilitet til raskt å kunne inngå strategiske samarbeidsavtaler m.v.

I forbindelse med omdanningen til aksjeselskap foreslås egenkapitalen i NSB styrket med 500 mill. kroner.

Postens egenkapitalsituasjon er også vurdert. Stortinget ble orientert om selskapets egenkapitalsøknad i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet. Etter en totalvurdering av Postens egenkapitalsituasjon foreslår Samferdselsdepartementet at egenkapitalen i Posten økes med 1,0 mrd. kroner i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap. Forslaget inkluderer at statens ansvarlige lån til Posten på 400 mill. kroner omgjøres til egenkapital og at det bevilges 600 mill. kroner i ny egenkapital over statsbudsjettet.

Det er ikke foreslått endringer i avkastningskravet eller utbyttepolitikken overfor Posten og NSB i forbindelse med omdanningene. Gjeldende avkastningskrav og utbyttepolitikk går fram av St.meld. nr. 26 (2000-2001) Om virksomheten til Posten Norge BA og St.meld. nr. 48 (2000-2001) Om virksomheten til NSB BA.