2 Dagenes organisering av NSB og Posten

2.1 Dagens organisasjonsform

Organiseringen av og styringsforholdene i NSB BA og Posten Norge BA går fram av hhv. lov om statens jernbanetrafikkselskap av 22. november 1996 nr. 66 (jernbanetrafikkselskapsloven) og lov om statens postselskap av 22. november 1996 nr. 65 (postselskapsloven). Selskapenes organisering m.v. svarer som nevnt i innledningen til det som gjelder for aksjeselskaper der staten eier alle aksjene. NSB og Posten er i likhet med disse selskapene egne rettssubjekter som rettslig og økonomisk er skilt fra staten og statsbudsjettet. Statens ansvar for NSBs og Postens forpliktelser er begrenset til den innskutte kapitalen, og selskapene kan derfor gå konkurs. Innskuddskapitalen svarer til aksjekapitalen i et aksjeselskap og det er stilt de samme krav til denne som til aksjekapital.

Kompetansefordelingen mellom generalforsamlingen, styret og administrerende direktør svarer både i NSB og Posten til det som gjelder i statsaksjeselskaper.

Gjennom generalforsamlingen i hhv. NSB og Posten utøver staten som eier den øverste myndighet i selskapene. Samferdselsministeren representerer staten i generalforsamlingen. Generalforsamlingen i NSB og Posten fastsetter det respektive selskapets vedtekter, godkjenner årsregnskapet og årsberetningen (herunder utdeling av utbytte) og treffer beslutning om tilførsel av ny egenkapital m.v. I motsetning til i private aksjeselskaper, men i tråd med det som gjelder for statsaksjeselskaper etter aksjelovens § 20-4 nr. 4, er generalforsamlingen i NSB og Posten ikke bundet av styrets forslag om utdeling av utbytte.

Med unntak av valg av tilsatterepresentanter er det generalforsamlingen (samferdselsministeren) som velger styrene i de to selskapene, herunder leder og nestleder. NSBs styre har i dag 8 medlemmer, hvorav tre medlemmer velges av og blant de som har et tilsettingsforhold i selskapet. NSB har etter søknad til bedriftsdemokratinemnda den 2. april 1998 fått godkjent en konsernordning for utvikling av bedriftsdemokratiet i selskapet. Konsernordningen inkluderer bl.a. en avtale mellom selskapet og fagforeningene om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, men at de tilsatte i stedet har ett ekstra styremedlem eller to observatører med varamedlemmer av og blant de som har et tilsettingsforhold i konsernet. Ordningen er nærmere omtalt i St.meld. nr. 19 (1998-99) Om NSB BAs virksomhet kapittel 4.2. Postens styre har til sammenligning 10 medlemmer, hvorav 4 medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de som har et tilsettingsforhold i selskapet. Det er inngått avtale mellom selskapet og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 26 (2000-2001) Om virksomheten til Posten Norge BA kapittel 6.3.

Det er styret i de respektive selskapene som ansetter administrerende direktør og fastsetter dennes godtgjørelse. Administrerende direktør i hhv. NSB og Posten forestår den daglige ledelsen av selskapene i henhold til lov og vedtekter, og innenfor rammen av de retningslinjer og pålegg som styrene gir.

Både NSB og Posten har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Revisor velges av generalforsamlingen, som også skal godkjenne revisors godtgjørelse.

NSB og Posten er underlagt Riksrevisjonens kontroll på linje med det som gjelder for statsaksjeselskaper etter aksjelovens § 20-6.

2.2 De tilsattes særskilte rettigheter

Ved etableringen av NSB BA og Posten Norge BA i 1996 ble enkelte rettigheter etter tjenestemannsloven beholdt. Etter lovendring i 2001 ble disse rettighetene avviklet. Når det gjelder de tilsattes rett til ventelønn og fortrinnsrett til stilling i staten ved overtallighet, er det etablert en overgangsordning der denne retten gjelder fram til 1. januar 2005. Bestemmelsen gjelder for arbeidstakere i NSB BA og Posten Norge BA og for arbeidstakere som pr. 1 juli 2001 var ansatt i disse selskapene, ved overføring til nytt selskap i forbindelse med eventuelle utskillelser av deler av selskapenes virksomhet.

2.3 Framlegg av saker for generalforsamlingen/samferdselsministeren og Stortinget

Ved omdanningene av NSBs trafikkdel og Postverket til særlovselskaper i 1996, ble det innarbeidet bestemmelser i vedtektenes § 10 om hvilke saker som skal legges fram for generalforsamlingen. Paragrafene ble utarbeidet etter mønster av tilsvarende bestemmelser i vedtektene til Statoil og Telenor. I tillegg ble det bestemt at saker om utskilling av basistjenester og vesentlige støttefunksjoner også skal legges fram for Stortinget før endelig beslutning treffes.

Etter vedtektene skal saker av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning, samt saker som gjelder utskilling av basisvirksomhet og vesentlige støttefunksjoner legges fram for samferdselsministeren før styret fatter endelig vedtak. Samferdselsministeren avgjør selv om en sak som forelegges etter denne bestemmelsen skal realitetsbehandles.

Videre skal styret hvert år legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten i selskapet som i tillegg til saker som nevnt, skal omtale bl.a.:

1. Konsernets hovedvirksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, videreutvikling av eksisterende virksomheter og utvikling av nye. Det samme gjelder større endringer av tjenestetilbudet,

2. konsernets økonomiske utvikling og

3. vesentlige investeringer, med finansieringsplaner for disse.

Virksomhetsplanen for Posten skal i tillegg omtale endringer i konsernets distriktsmessige profil og porto-/takstutvikling o.l.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 19/Innst. S. nr. 138 (1998-99) Om NSB BAs virksomhet og St.meld. nr. 48/Innst. S. nr. 328 (2000-2001) Om NSB BAs virksomhet 2001-2003, er det gitt nærmere avgrensninger for hva som skal legges fram for generalforsamlingen etter § 10. Det er opp til styret i NSB-konsernet å foreta vurdering av utskilling/salg/delsalg i datterselskaper som ikke er å anse som basisvirksomhet. Evt. salg må imidlertid skje etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Med basisvirksomheten menes person- og godstransport på det norske jernbanenettet. Det er åpnet for utskilling av godsvirksomheten i eget aksjeselskap slik at det kan inngås allianser. Grense for nedsalg av aksjene innen godsselskapet CargoNet AS er foreløpig satt til 51 pst. For øvrig styres omfanget av persontransporten og billettakstene for den ikke-kommersielle togdriften gjennom avtalen om statlig kjøp av persontransporttjenester.

Når det gjelder Posten Norge BA, er det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 26 (2000-2001) fastsatt at framleggingsplikten overfor Stortinget nå er avgrenset til saker om utskilling av basistjenester av en viss størrelse og ikke mindre, konserninterne utskillinger. Behovet for å forelegge saker for samferdselsministeren/generalforsamlingen og eventuelt Stortinget i forkant av endelig styrebeslutning må i det enkelte tilfellet veies opp mot selskapets behov for raskt å kunne inngå forpliktende avtaler med tredjepart. Det er også lagt til grunn at selskapet ved inngåelse av avtaler m.v. om nødvendig kan ta forbehold om generalforsamlingens og eventuelt Stortingets samtykke.

I kapittel 4.2 skisseres enkelte justeringer i vedtektenes § 10 og med hensyn til framleggingsplikten overfor Stortinget i forbindelse med omdanningene til aksjeselskap.