4 Framtidig organisering m.v.
4.1 NSB og Posten som statsaksjeselskaper
Det er de sektorpolitiske målsettingene og ikke den forretningsmessige driften som er hovedgrunnlaget for statens eierskap i NSB og Posten.Statens eierskap i selskapene er fortsatt et viktig supplerende virkemiddel for å sikre et landsdekkende tilbud av posttjenester til rimelig pris og god kvalitet, samt helhetlig togtilbud både innen person- og godstrafikken. Den samfunnsmessige styringen av selskapene skal imidlertid først og fremt skje gjennom krav i konsesjonen til Posten eller gjennom avtalen om statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB og ikke gjennom eierstyring av selskapene gjennom generalforsamlingen. Samferdselsdepartementet vil understreke at omdanningene ikke medfører endringer i selskapenes samfunnsmessige forpliktelser ihht. konsesjon og avtaler om statlig kjøp. Omdanningene av NSB og Posten til aksjeselskaper vil ikke endre statens behov for også å kunne ivareta de sektorpolitiske målsetningene på jernbane- og postområdet gjennom eierskapet til selskapene. Nettopp de sektorpolitiske begrunnelsene for statens eierskap av NSB og Posten, gjør det etter Samferdselsdepartementets vurdering nødvendig at selskapene forblir heleid av staten. Det er derfor lagt til grunn at staten fortsatt skal være eneeier av NSB og Posten, og at omdanningene skal innebære en videreføring av igangværende virksomhet. I odelstingsproposisjonen som fremmes i forbindelse med omdanningene er det på denne bakgrunn foreslått at selskapenes eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til det respektive aksjeselskapet mot at staten erverver alle aksjer i det. Omdanningene vil således ikke innebære noen privatisering av selskapene.
Samferdselsdepartementet foreslår at selskapene etableres som aksjeselskaper etter aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44, og ikke som allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr. 45. Det er ikke fastsatt særskilte kriterier mht. antall aksjonærer, selskapets økonomiske omfang m.v. som avgjør om et selskap skal være aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Man står m.a.o. i utgangspunktet fritt til å velge den form som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfelle. I forbindelse med behandlingen av de nye aksjelovene av 1997, uttalte Justiskomiteen at et hovedskille mellom aksjeselskapsformene skal være spredningen av aksjene slik at den ene selskapsformen, allmennaksjeselskap, er for selskaper som har stor spredning og som kan hente kapital fra allmennheten, og den andre selskapsformen, aksjeselskap, er for de selskapene som har få aksjeeiere som normalt har en nær tilknytning til selskapene, jf. Innst. O. nr. 80 (1996-97). I valget mellom de to selskapsformene synes aksjeselskapsformen å være den mest hensiktsmessige alternative organisasjonsform for NSB og Posten, bl.a. på bakgrunn av at staten skal eie alle aksjene i selskapet.
Det vil dermed være aksjeloven som fastsetter kriteriene for stiftelse av NSB AS og Posten Norge AS og for selskapenes framtidige organisatoriske rammevilkår.
Etter omdanningene vil det fortsatt være styret som har ansvaret for den forretningsmessige driften av selskapet og for selskapets økonomi. I tråd med det som gjelder etter aksjelovene og dagens særlover for NSB og Posten, skal eierbeslutninger og pålegg skje på generalforsamlingen. Statens eierstyring av selskapene vil fortsatt særlig være knyttet til vurdering av selskapenes egenkapital, fastsettelse av avkastningskrav og utbyttepolitikk, samt valg av styremedlemmer. Statens formål med eierskapet og hva Samferdselsdepartementet som eier ellers legger vekt på i sin eierstyring, går bl.a. fram av St.meld. nr. 26 (2000-2001) Om virksomheten til Posten Norge BA og St.meld. nr. 48 (2000-2001) Om virksomheten til NSB BA. Det vises også til St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om et mindre og bedre statlig eierskap , som Regjeringen la fram for Stortinget 19. april 2002.
Generalforsamlingen velger styre i statsaksjeselskapene, med unntak av representanter for de tilsatte, jf. aksjeloven § 20-4 første ledd. Omdanningen vil innebære at generalforsamlingen ikke lenger velger både leder og nestleder i styret, jf. særlovene § 8 tredje ledd sml. aksjeloven § 6-1. Ihht. aksjeloven § 6-1 annet ledd kan generalforsamlingen velge styrets leder. Imidlertid går det fram av paragrafens tredje ledd at styret selv velger sin leder i de selskaper der det er inngått avtale om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, noe som er gjort både i NSB og Posten og som forutsettes videreført i aksjeselskapene. Samferdselsdepartementet som eneaksjonær legger likevel opp til at generalforsamlingen i forbindelse med styrevalget vil gi råd om hvem som bør velges som styrets leder.
Med hjemmel i jernbanetrafikkselskapsloven og postselskapsloven er det fastsatt forskrifter til lovenes bestemmelser om de tilsattes rett til representasjon i selskapets styre, bedriftsforsamling m.v., jf. forskrifter av 20.03.1998 nr. 203 og 204. Ved oppheving av særlovene vil disse forskriftene bortfalle. For aksjeselskaper gjelder i stedet forskrift av 18.12.1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. Forskriftene er i det alt vesentlige sammenfallende.
Både NSB BA og Posten Norge BA har allerede i dag regnskapsplikt etter regnskapsloven og gjennom særreglene for statsaksjeselskaper i aksjeloven § 20-6 vil Riksrevisjonen fortsatt være sikret innsyn i og kontroll med selskapene.
4.2 Framlegg av saker for samferdselsministeren og Stortinget
Styrets framleggingsplikt etter vedtektenes § 10 må ses i lys av at det for samferdselsministeren som eier er viktig å være orientert om og ta stilling til styrets strategier for selskapene, verdiutvikling og viktige enkeltsaker m.v. Samtidig må framleggingsplikten ikke pulverisere styrets ansvar for den forretningmessige driften av selskapet eller i unødig grad komplisere og forsinke nødvendige forretningsmessige beslutninger i selskapene. Å finne den rette balansegang her er vanskelig.
Det legges opp til at statens styrings muligheter som eier skal videreføresved omdanningene til aksjeselskaper. Bestemmelser i vedtektene skal sikre dette. Det tas imidlertid sikte på en oppdatering av formuleringene i vedtektene, slik at disse gjenspeiler de endringer som har skjedd i selskapene siden etableringen 1. desember 1996.
Videre foreslås det etter ønske fra selskapene å fjerne den generelle plikten til å legge fram saker om utskilling av basistjenester av en viss størrelse for Stortinget før endelig vedtak treffes. I en situasjon der selskapene er utsatt for sterk konkurranse og der markedene endrer seg i et meget raskt tempo, er det viktig at selskapene har den nødvendige fleksibilitet til raskt å kunne inngå strategiske samarbeidsavtaler m.v. Når dette er sagt, vil naturligvis Samferdselsdepartementet som eier av selskapene til enhver tid måtte vurdere hvorvidt saker det får seg forelagt fra selskapene i tråd med anbefalingene nedenfor, er av en slik art og omfang at de må forelegges Stortinget for vurdering. Videre legges det som nevnt nedenfor, opp til å videreføre dagens ordninger med eiermeldinger til Stortinget annet hvert år, noe som gir Stortinget jevnlig anledning til å vurdere og kommentere virksomheten i selskapene og de strategiene det legges opp til for den kommende planperioden.
Det legges til grunn at styret fortsatt skal legge fram en plan for virksomheten i selskapet med datterselskaper en gang i året. Det foreslås at det er tilstrekkelig at denne legges fram for, dvs. overleveres, samferdselsministeren og ikke generalforsamlingen, da dette ville kreve at det må avholdes generalforsamlingsmøte der planen kan legges fram. Krav om overlevering på generalforsamlingsmøte synes unødig byråkratisk, siden planen som sådan ikke behandles på møtet. Framlegg for samferdselsministeren ville være i tråd med det som i dag gjelder mht. framlegg av enkeltsaker, jf. omtale i St.meld. nr. 26 (2000-2001) kapittel 6. Notoritet rundt overleveringen kan sikres ved at planen oversendes samferdselsministeren ved formelt brev. Videre vil også visse enkeltsaker måtte legges fram. Eventuell eierstyring på bakgrunn av saker som legges fram for samferdselsministeren som eier skal fortsatt skje gjennom beslutning på generalforsamlingsmøte
Utviklingen i BA-selskapene og erfaringen fra dette styringssystemet tilsier som nevnt likevel noen justeringer i tekstutformingen av vedtektens § 10. Som i dag, vil det fortsatt være behov for en viss grad av ulikhet mellom NSB og Posten når det gjelder hvilke saker som skal legges fram for samferdselsministeren etter vedtektene.
NSB er et rendyrket transportselskap. Staten har en direkte kontroll over utviklingen av infrastrukturen gjennom Jernbaneverket. I tillegg settes det vilkår til togselskapene gjennom tillatelsen til å drive jernbanedrift (lisensiering) og sikkerhetssertifikatet (morselskapet NSB BA er fritatt fra lisensiering fram til 1.3.2003 ihht. EØS-bestemmelsene). Avtaler om kjøp av persontransporttjenester ivaretar de samfunnsmessige hensynene ved persontrafikken med tog der detaljene i avtalen er grunnlag for årlige forhandlinger. Dette omfatter omfanget og rutemønsteret i togtilbudet, billettaksten og materiellstandard. Unntaket er fjerntogene mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand. Gjennom forskriftene om tilgang til sporet reguleres bl.a. teknisk standard på materiell og hvilke togslag som skal gis prioritet. Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det derfor allerede andre ordinære styringsmekanismer som sikrer at «saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning» blir grunnlag for politisk behandling, bl.a. i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet og fastsettelsen av det årlige omfanget av statlig kjøp av persontransporttjenester. Unntaket gjelder primært NSBs togmateriell. Så lenge NSB så å si er eneste operatør med jernbanemateriell tilpasset det norske jernbanenettet, bør saker som gjelder salg av en større del av materiellparken til utlandet for ombygging og tilpasning til annen infrastruktur, forelegges samferdselsministeren. Dette gjelder salg som følge av redusert virksomhet ut over det som inngår i ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester. Det legges derfor opp til å ta inn en konkret og spesifisert tekst om dette i vedtektenes § 10, og at den generelle bestemmelsen om at saker av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning ikke videreføres i vedtektene for NSB AS. Bestemmelsen erstattes med at saker som gjelder vesentligestrukturelle endringer innen virksomhetsenhetene som driver person- og godstransporten på det norske jernbanenettet , for så vidt utsalg av vitale eiendeler og materiell for togdriften på det nasjonale jernbanenettet, skal legges fram for samferdselsministeren før styret treffer endelig vedtak i saken.
Samferdselsdepartementet tar sikte på at styret i NSB hvert år fortsatt skal legge fram for samferdselsministeren en plan for virksomheten med datterselskaper som omfatter:
Konsernets hovedvirksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, videreutvikling/avvikling av eksisterende virksomheter og utvikling av nye.
Konsernets økonomiske utvikling.
Vesentlige investeringer med finansieringsplaner.
Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det fortsatt behov for at styret i Posten Norge AS skal legge fram visse typer enkeltsaker for samferdselsministeren. Gjeldende formuleringer er imidlertid ikke tilpasset dagens ansvarsforhold i selskapet og statens øvrige reguleringsmekanismer overfor Posten. Med dagens ansvarsforhold vil det ikke være riktig på generelt grunnlag å kreve at saker av politisk betydning skal forelegges samferdselsministeren. Dette vil kunne pulverisere ansvaret mellom styret, samferdselsministeren som eier og Stortinget. Det bør heller ikke være et eget krav at vesentlige saker skal legges fram. Det sentrale ut fra formålet med statens eierskap i selskapet bør etter departementets vurdering være at saker av samfunnsmessig betydning og prinsipielle saker skal legges fram for samferdselsministeren. Det forutsettes at dette vil være større saker som kan få betydning for selskapets utføring av samfunnspålagte tjenester og/eller har betydelige personalmessige konsekvenser, eller som er prinsipielle i forhold til videreutvikling av tjenestetilbudet m.v.
Når det gjelder den årlige § 10-planen til Posten, legges det opp til at den skal inneholde de samme elementer som § 10-planen til NSB. Departementet kan ikke se at det med styrets forretningsmessige frihet og dagens reguleringsregime gjennom konsesjon og statlig kjøp av samfunnspålagte bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester ut fra et eierperspektiv er behov for at § 10-planene skal inneholde orienteringer om konsernets distriktsmessige profil og porto-/prisutviklingen i selskapet. Ved at selskapet gjennom konsesjonen skal sikre et landsdekkende posttilbud vil selskapet også nødvendigvis være til stede i hele landet med sine tjenester.
§ 10-planene danner annet hvert år grunnlaget for Samferdselsdepartementets framlegg av stortingsmeldinger om selskapenes virksomhet. Formålet med stortingsmeldingene er å gi Stortinget en orientering om utviklingen i forrige planperiode og om selskapenes hovedutfordringer, strategier og planer for de kommende årene, for med basis i dette å utforme politikken for eierstyringen av selskapene. Det foreslås ingen endringer i ordningene med framlegg av slike stortingsmeldinger annet hvert år. Det tas sikte på at de første stortingemeldingene om virksomheten til hhv. NSB AS og Posten Norge AS kan legges fram i vårsesjonen 2003 på bakgrunn av selskapenes § 10-plan 2003.
4.3 Personalmessige forhold
4.3.1 Videreføring av fortrinnsrett og ventelønn
Av hensyn til de tilsatte er det etter Regjeringens vurdering viktig at det i forbindelse med omdanningene til aksjeselskaper ikke rokkes ved de særskilte rettighetene knyttet til fortrinnsrett og ventelønn de har fram til 1. januar 2005. Stortinget fastsatte ved lovendring 1. juli 2001 at rettighetene tidsbegrenses til 1. januar 2005, og at de gjelder for arbeidstakere i NSB BA og Posten Norge BA og for arbeidstakere som pr. 1. juli 2001 var tilsatt i ett av særlovselskapene, ved overføring til et nytt selskap i forbindelse med eventuell utskilling av deler av særlovselskapenes virksomhet. Etter Regjeringens vurdering foreligger det ikke forhold i forbindelse med omdanningene til aksjeselskap som tilsier endringer i dette.
Regjeringen foreslår derfor at ventelønn og fortrinnsrett videreføres i NSB og Posten fram til 1. januar 2005. I forslaget til omdanningslov § 7 er det innarbeidet overgangsregler om dette, jf. odelstingsproposisjonen om lov om omdanning av statens jernbanetrafikkselskap (NSB BA) og statens postselskap (Posten Norge BA) til aksjeselskaper og lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett som om kort tid legges fram for Stortinget.
Eksisterende ordning innebærer at staten dekker de løpende ventelønnsutgiftene over statsbudsjettets ventelønnskapittel uten at det kreves refusjon fra selskapene for de arbeidstakere som er eller blir sagt opp fram til 01.01.2005, og for så lang tid som disse har krav på ventelønn. Regjeringen foreslår at selskapene etter omdanningen til aksjeselskap selv skal dekke kostnadene til ventelønn for de som blir oppsagt i NSB AS og Posten Norge AS i perioden fra omdanningen til aksjeselskap skjer og fram til 01.01.2005. Når kostnadene til ventelønn ved oppsigelser i ovennevnte periode skjer for selskapenes regning, vil disse kostnadene inngå i selskapene beregning av lønnsomheten ved ulike tiltak. Selskapene vil i større grad ha motiv til å vurdere andre tiltak enn oppsigelse, bl.a. omskolering og omplasseringer av overtallige. Det er vanskelig å beregne i hvor stor grad selskapene vil gå til oppsigelser. Utbetaling av ventelønn vil også være avhengig av arbeidsmarkedet. Den forpliktelse selskapene vil få til å dekke ventelønnskostnader, vil derfor være beheftet med usikkerhet både når det gjelder beløpets størrelse og tidspunktene for utbetalinger.
Følgende forutsetninger er av selskapene lagt til grunn ved vurdering av framtidige ventelønnskostnader:
Selskapene må dekke ventelønnskostnader som utløses pga. oppsigelser i perioden 01.07.2002 - 01.01.2005 og så lenge mottakerne har krav på ventelønn.
Ventelønnskostnaden pr. årsverk er beregnet til 66 pst. av årsverkskostnad inkl. arbeidsgiveravgift.
Det er lagt til grunn en årlig lønnsvekst på 4 pst. i den perioden selskapene vil måtte dekke ventelønn.
Nåverdi av framtidig forpliktelse er beregnet med en diskonteringsrente på 7 pst.
Ut fra de nevnte forutsetninger har Posten anslått ventelønnskostnadene til 313 mill. kroner.
NSB har anslått sine framtidige ventelønnskostnader til 500 mill. kroner, med en usikkerhet på +/- 200 mill. kroner. Det knytter seg betydelig usikkerhet til beregningene da kostnadene vil avhenge av utviklingen av jernbanesektorens rammebetingelser generelt.
4.3.2 Forholdet til Statens Pensjonskasse
De tilsatte i NSB BA og Posten Norge BA er medlemmer i Statens Pensjonskasse, og omdanningene til aksjeselskaper medfører i seg selv ingen endringer i dette. Samferdselsdepartementet legger til grunn at medlemskapet kan opprettholdes også etter omdanningene.
NSB og Posten har imidlertid i lengre tid vurdert sitt forhold til Statens Pensjonskasse og selskapene har sammen utredet alternative løsninger.
Styret i Posten har senest i § 10-planen 2002 understrekt at pensjonsordningene innebærer en betydelig risiko for selskapet ved manglende avkastning på fondet, reinvestering og regelverksendringer. Posten ønsker en konkurransedyktig leverandør av pensjonstjenester, basert på reell fondering. I den forbindelse vurderer Posten å gå ut av dagens ordning i Statens Pensjonskasse. Den videre vurdering av Postens framtidige pensjonsordning vil legge vekt på å sikre konkurransedyktige avkastningsforhold, og samtidig opprettholde betingelser for medlemmene på dagens nivå. Samferdselsdepartementet legger til grunn at det er styrets ansvar å vurdere selskapenes framtidige pensjonstilknytning. Det legges imidlertid vekt på at valgene treffes i samråd med de tilsatte.
NSB og Posten betaler i dag en premie til Statens Pensjonskasse på 8.75 pst. av brutto lønn, inkl. avtalefestet pensjon og administrasjon. De siste årene har det bygget seg opp en meget betydelig underdekning i selskapenes pensjonsordning i Statens Pensjonskasse i forhold til framtidige forpliktelser. Underdekningen ble pr. februar 2002 beregnet til om lag 850 mill. kroner for Posten. Det pågår for tiden en dialog mellom Posten og Statens Pensjonskasse om beregningen av underdekningen. For NSB er estimert underdekning per 31.12.2001 beregnet til om lag 165 mill. kroner - i tillegg til betydelig underdekning i øvrige konsernselskaper. For å søke å forhindre at underdekningen øker ytterligere, har Statens Pensjonskasse økt den løpende premiesatsen for Posten til 12,00 pst. med omgående virkning. Tilsvarende økning er ennå ikke besluttet for NSB.
Posten har som nevnt i kapittel 3.2.3 bedt om at det i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap avklares at staten vil ta ansvar for underdekningen i dagens pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. Det er satt i gang en prosess for å avklare dette. Etter det Samferdselsdepartementet forstår har underdekningen ingen sammenheng med selskapets organisasjonsform. Statens Pensjonskasse har imidlertid i brev til Posten Norge BA bedt om at beløpet innbetales i fastsatte avdrag fram til mai 2004. Dersom Posten skal dekke dette beløpet selv vil det måtte foretas avsetninger m.v. til dette, noe som bl.a. vil påvirke balansen til Posten og selskapets økonomi.
4.3.3 Annet
De tilsatte i NSB BA og Posten Norge BA er allerede i dag underlagt arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven, og omdanningene til aksjeselskaper medfører derfor ingen endringer i de tilsattes arbeidsrettslige stilling, jf. bl.a. Ot.prp. nr. 42 (1999-2000)/Innst. O. nr. 122 (2000-2001). De tilsattes arbeidsforhold overføres uavbrutt til de nye selskapene. Dette innbærer bl.a. at ved beregning av tilsettingstid m.v., skal også tilsettingstid i BA-selskapet medregnes ved vurdering av de tilsattes rettigheter m.v. etter lov og forskrifter.
Ved organisering som selskap må rettighetene for de tilsatte følge de ordinære prinsipper som gjelder innen næringslivet for fastsettelse av disse og inngå som en forhandlingssak mellom de tilsattes organisasjoner og selskapene. Når det gjelder ordningen med egen sykekasse og fribilletter for de tilsatte i NSB vises det til tidligere behandling av saken.
I St.prp. nr. 1 (1995-96) ble det gitt en orientering om ordningene med egen sykekasse og fribilletter der det ble vist til St.prp. nr. 42 (1994-95) hvor Samferdselsdepartementet ga uttrykk for at særordningene med fritak for pensjonsinnskudd, sykekasse og fribilletter burde opphøre for ansettelser etter 1. januar 1996. I Innst. S. nr. 207 (1994-95) ga Stortinget sin tilslutning til slikt opphør. Da personalorganisasjonene i NSB imidlertid hadde reist spørsmålet om forhandlingsrett på slikt opphør, skulle dette utredes nærmere. Jernbaneforbundet skulle kommet med en juridisk betenkning om at det forelå forhandlingsrett. Det ble samtidig opplyst at departementet hadde forelagt spørsmålet for arbeidsrettslig ekspertise som ikke hadde funnet at det skulle foreligge forhandlingsrett på opphør av disse rettigheter for framtidig tilsatte.
Samferdselsdepartementets oppfatning i St.prp. nr. 42 (1994-95) er ikke endret. Heretter vil det derfor være opp til partene i selskapet, som er et selvstendig rettssubjekt, å avgjøre hvilke personalmessige ordninger som skal gjelde.
Samferdselsdepartementet legger ellers til grunn at omdanningene av selskapene til aksjeselskaper i seg selv ikke vil innebære personalmessige konsekvenser i form av bemanningsreduksjoner og overtallighet. Som det går fram av de siste eiermeldingene for hhv. NSB BA og Posten og annen informasjon til Stortinget, pågår det imidlertid en rekke andre omorganiseringsprosesser i selskapene som har personalmessige konsekvenser.
4.4 Andre forhold
4.4.1 Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven
Forvaltningsloven og offentlighetsloven anvendes ikke på NSB BA og Posten Norge BA, da selskapene ikke er å anse som organ for staten og de heller ikke utøver forvaltningsmyndighet. Tilsvarende vil gjelde når selskapene er omdannet til aksjeselskaper.
4.4.2 Forholdet til mållova
Som opplyst i St.meld. nr. 9 (2001-2002) Om målbruk i offentleg teneste kapittel 5.1, er det i dag uklart rettslig sett i hvilken grad lov om målbruk i offentlig tjeneste gjelder for tidligere forvaltningsbedrifter og forvaltningsorganer som nå er fristilt og organisert som egne rettssubjekter. I meldingen er det varslet at det kan være aktuelt å vurdere et enklere og mindre omfattende regelsett for statstilknyttede institusjoner og virksomheter utenfor statsforvaltningen, jf. kapittel 4.1 pkt. 6. Utgangspunktet her må være at også statlige selskaper i sin utadrettede virksomhet skal bruke begge våre offisielle målformer, men at nærmere retningslinjer om dette utformes så fleksibelt at de ikke med rimelighet kan hevdes å utgjøre noen ulempe av betydning i forhold til private konkurrenter. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til dette i en planlagt kulturmelding. Inntil videre er det anbefalt at de aktuelle selskaper skal følge mållovens prinsipper så langt som råd er. Dette vil bli innarbeidet i vedtektene for NSB AS og Posten Norge AS.
4.4.3 Spesielt om Postmuseet
Postmuseet er i dag en egen enhet i Posten Norge BA, underlagt divisjonen Kommunikasjon. Samferdselsdepartementet er kjent med at Posten vurderer den framtidige organiseringen av museet, herunder samarbeid med andre aktører/museer. Vurderingene skjer uavhengig av omdanningen av Posten til aksjeselskap.
Samferdselsdepartementet har et overordnet ansvar for «etatsmuseene» underlagt departementet. Samtidig har selskapene og etatene et selvstendig ansvar for egen kulturhistorie og gjenstandssamling. Det er derfor først og fremst styret i Posten som må vurdere hvordan Postmuseet og Postens over 350 år gamle historie kan forvaltes og utvikles på en best mulig måte for framtida.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at styret i Posten vil finne løsninger for Postmuseet som sikrer en god framtidig forvaltning av selskapets kulturarv, som også er en viktig del av vår nasjonale kulturarv. En samordning med andre museer vil kunne være hensiktsmessig, og vil kunne bidra til en bedre samordning av museumsdriften i Norge i tråd med de intensjoner som er formidlet i St.meld. nr. 22 (1999-2000) Om kjelder til kunnskap og oppleving - Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet.