3 Innspill fra selskapene i forbindelse med omdanningene

3.1 NSB

3.1.1 Generelt

For å kunne gi jernbanesektoren mest mulig like rammevilkår som sine konkurrenter ble det 1. desember 1996 gjennomført et organisatorisk skille mellom trafikk- og infrastrukturvirksomheten i den tidligere forvaltningsbedriften NSB. Særlovselskapet NSB BA ble dermed et rendyrket trafikkselskap, mens ansvaret for drift, vedlikehold og investeringer i infrastrukturen ble lagt til det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket. NSB skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, mens statens styring av jernbanevirksomheten i all hovedsak skal skje gjennom utvikling av infrastrukturen, ulike reguleringsinstrumenter som lover og forskrifter, samt kjøp av persontransporttjenester i de tilfeller staten ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv ønsker et større togtilbud enn det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt for NSB, herunder regulering av billettprisene.

Styret i NSB har overfor Samferdselsdepartementet anbefalt en enkel gjennomføring av AS-prosessen basert på kontinuitet i driften. Styret har lagt til grunn at det ved omdanningen av NSB fra BA til AS gjennomføres tiltak for å sikre NSB en lik konkurranseposisjon i tråd med konkurrerende virksomheter.

3.1.2 Overdragelse av låneavtaler

NSB er inne i en periode med en meget omfattende fornying av persontogmateriellet, med investeringer på nærmere 5 mrd. kroner i nye tog som leveres i perioden 1999-2002. Fornyingsprogrammet omfatter 16 nye krengende ekspresstog, 36 nye lokaltog, 6 nye krengetog til InterCity-trafikken på Østfoldbanen og 15 nye dieselkrengetog til Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. NSB etablerte i april 1999 et europeisk låneprogram (EURO Medium Term Note Program) med en ramme på 750 millioner Euro tilsvarende 5 780 mill. kroner. NSB hadde pr 31.12.2001 utestående seks lån under EMTN programmet på totalt 3 539 mill. kroner. I tillegg er det tidligere tatt opp to obligasjonslån utenfor EMTN-programmet på 650 mill. kroner.

I omdanningsloven vil det som ved tidligere tilsvarende omdanninger bli foreslått lovfestet at fordringshavere og andre rettighetshavere overfor NSB BA ikke kan motsette seg at selskapets forpliktelser overføres til NSB AS. NSB har overfor Samferdselsdepartementet opplyst at dette likevel ikke vil kunne være forpliktende for NSBs lånegivere i forhold til å fortsette sine låneforhold. På grunn av at NSBs virksomhet er kapitalintensiv er alle utestående lån opptatt i det internasjonale lånemarkedet og de er således regulert under engelsk lov. For NSB innebærer endringen fra BA til AS at det er opp til lånegiverne å bestemme om de vil akseptere den nye selskapsformen i forhold til avtalte vilkår for inngåtte låneavtaler (debitorskifte).

Etter Stortingets anmodning til Regjeringen av 13. desember 2001 om å sette i gang arbeidet med å omgjøre NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskaper, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002), har NSB BA arbeidet mot långiverne og ratingselskapene med å redegjøre for hva en slik endring i selskapsformen i realiteten innebærer.

I løpet av våren 2002 har NSB BA hatt et lånebehov på i størrelsesorden 1-1,5 mrd. kroner til betaling av nyinvesteringene og refinansiering av lån. For å sikre seg mot likviditetsproblemer i denne perioden har NSB bl.a. søkt å framskaffe kortsiktige trekkrettigheter i det norske lånemarkedet fram til långivernes vurderinger foreligger. NSB har likevel bedt om at det blir etablert en beredskap fra eiers side som kan være en kortsiktig statlig trekkadgang evt. statlig garanti fram til långivernes vurdering og behandling av saken foreligger. Denne beredskapen bør etter NSBs vurdering også dekke muligheten for at eksisterende långivere kan kreve lån innfridd slik at NSB har tid til å framskaffe nye låneavtaler.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB får dekket sitt lånebehov gjennom kortsiktige trekkrettigheter i det private lånemarkedet inntil den nye selskapsformen er på plass. Om dette skulle vise seg å bli vanskelig, vil departementet måtte komme tilbake til eventuelle overgangsordninger som egen sak.

3.1.3 Rammevilkår

Jernbaneinfrastrukturen er av avgjørende betydning for at NSB skal kunne tilby de reisende et tilfredsstillende togtilbud. NSB viser også til at dagens avtale om statlig kjøp av persontransporttjenester medfører rammebetingelser som gjør det vanskelig for NSB, og for evt. framtidige konkurrerende aktører på sporet, å foreta en økonomisk langsiktig forsvarlig planlegging. Årsaken til dette er at avtalen løper for ett år av gangen og at det i forhold til framtidige materielldisposisjoner foreligger en ett og et halvt års varslingsfrist for beslutninger om en produksjonsreduksjon. Likeledes mener NSB at sportilgangsavtalen med Jernbaneverket medfører stor risiko for selskapet. NSB opererer i henhold til en ruteplan, med en hastighet og et materiell som gjør at selskapet er svært avhengig av kvaliteten på infrastrukturen. Gjennom dagens sportilgangsavtale blir NSB pådratt kostnader, tap og svekket omdømme når skader oppstår på kjørevegen. Dette er kostnader og tap NSB ikke kan sikre seg mot gjennom tiltak og investeringer, da ansvaret og muligheten til risikoforebyggende tiltak ligger innenfor Jernbaneverkets ansvarsområde.

Samferdselsdepartementet er nå i forhandlinger med NSB om ny rammeavtale for 2003-2005 om statlig kjøp av persontransporttjenester. I tillegg har SD satt i gang et arbeid med å utvikle en ny kontraktsform i forhold til NSB med sikte på innføring av kvalitetskontrakt i kjøp av persontogtjenester som på en bedre måte kan ivareta interessene både staten som kjøper og NSB som operatør. Dette er forhold som departementet vil vurdere nærmere i forbindelse med det pågående arbeidet med å åpne for økt konkurranse innen jernbanesektoren. Det vises i den forbindelse til St.meld. nr. 26 (2001-2002) Kollektivmeldingen. Når det gjelder sportilgangsavtalen om tilgang til det nasjonale jernbanenettet, er dette behandlet nærmere i EUs jernbanepakke nr. 1 som Samferdselsdepartementet vil følge opp gjennom implementeringen i det norske regelverket.

3.1.4 Overføring av rettigheter og forpliktelser

NSB forutsetter at offentlige pålegg som knyttet seg til driften av kjørevegen i den tidligere forvaltningsbedriften NSB ikke skal representere en økonomisk belastning for selskapet. Denne problematikken vil bl.a. kunne knytte seg til miljøkrav i form av opprydding i forurensede områder. Særlig vil dette være aktuelt i forbindelse med kreosotforurensning som har sin årsak i impregnering av jernbanesviller (Jernbaneverket) og telefonstolper (Telenor AS).

NSB viser videre til at eiendomsmassen utgjør en vesentlig del av selskapets verdier og var en forutsetning for selskapets åpningsbalanse, jf. St.prp. nr. 2/Innst. S. nr. 31 (1996-97). Grensene mellom NSB BA og Jernbaneverket er trukket opp i detalj i avtaler mellom partene. Det pågår fortsatt et tingslysningsarbeid med å overføre eiendomshjemler i henhold til disse avtalene. NSB forutsetter at prosessen gjennomføres som forutsatt uavhengig av endringen i selskapsform.

Når det gjelder evt. uenigheter mellom NSB, andre selskaper og Jernbaneverket om hvem som skal dekke kostnaden ved offentlige pålegg, legger Samferdselsdepartementet til grunn at dette må følge de ordinære reglene som gjelder. I tilfeller der NSB og Jernbaneverket, med utgangspunkt gitte retningslinjer og regelverk, ikke kommer til enighet om fordelingen av forpliktelser og rettigheter etter den tidligere forvaltningsbedriften NSB, legger Samferdselsdepartementet til grunn at dette i tvilstilfeller avgjøres av Kongen.

Prinsippene for delingen av forvaltningsbedriften NSB ble trukket opp ved behandlingen av St.prp. nr. 2/Innst. S. nr. 31 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. Det vises til nærmere omtale i odelstingsproposisjonen om lov om omdanning av statens jernbanetrafikkselskap (NSB BA) og statens postselskap (Posten Norge BA) til aksjeselskap og lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norges ekspedisjonsnett.

3.1.5 Annet

NSB har overfor Samferdselsdepartementet påpekt at den selskapsmessige endringen alene ikke medfører at selskapet får like vilkår i forhold til konkurrentene. NSB viser i den forbindelse til gamle særordninger med bl.a. Jernbanens sykekasse og ordningen med fribilletter som i sin tid ble innført for tilsatte i forvaltningsbedriften NSB, og som ble overdratt til særlovselskapet NSB som en forpliktelse. Ledelsen i NSB mener at ordninger som er besluttet utenfor NSB, som Jernbanens Sykekasse og fribillettordningen, ikke må belastes NSBs økonomi. Ledelsen mener derfor at evt. rettigheter for de tilsatte som videreføres på dette grunnlaget, må finansieres der beslutningen i sin tid ble truffet og at det må være opp til selskapet å avgjøre hvilke ordninger som skal gjelde for egne tilsatte. Videre forutsetter ledelsen i NSB at det etableres en ordning hvor selskapet får frihet selv til å velge om medlemskapet i Statens Pensjonskasse skal beholdes, og at en evt. videreføring av ordningen med tilsattes rett til ventelønn og fortrinnsrett til stillinger i staten ikke medfører økonomiske belastninger for selskapet. For Samferdselsdepartementets vurdering av dette, vises det til kapittel 4.3.

NSB er av den oppfatning at dagens § 10-plan burde kunne fjernes og dekkes av aksjelovens generelle bestemmelser om arbeids- og ansvarsfordeling mellom generalforsamling, styre og administrasjon og viser til aksjelovens § 6-12 som stiller krav om at styret i nødvendig utstrekning skal fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet og at styret kan fastsette retningslinjer for virksomheten. NSB mener videre at den såkalte «§10-planen» ikke bare fungerer som informasjon og styringsinstrument for eier, men også bringes inn i fora hvor den trekkes inn i den samferdselspolitiske styringen. Selskapet mener at hvis kravet om en slik plan må fastholdes, bør den være lite omfattende da konkurrerende og framtidige konkurrerende selskaper på sporet ikke får samme offentliggjøring og politiske styring rundt sine strategiske forretningsmessige planer. For Samferdselsdepartementets vurdering vises det til nærmere omtale under kapittel 4.2.

I dagens vedtekter for NSB BA § 3, heter det bl.a. at «Selskapet skal utføre samfunnspålagte beredskapsoppgaver.» NSB har i sitt innspill overfor departementet påpekt atbestemmelser om plikter knyttet til beredskap i forbindelse med krig ikke kan forankres i selskapets vedtekter, men at slike beredskapsforpliktelser bør håndteres gjennom lover og forskrifter, som i forhold til private selskaper som også inngår i det statlige beredskapsopplegget for transport. Samferdselsdepartementet er enig i denne vurderingen. Spesielt finner departementet dette viktig i en situasjon der 45 pst. av aksjene i NSBs tidligere godsvirksomhet, CargoNet AS eies av andre.

I lov om samferdsel § 22.1 heter det:

«Når samferdselsomsyn under ekstraordinære tilhøve gjer det naudsynt kan departementet gje løyvehavar pålegg om å utføre visse transportoppgåvar. Det same gjeld for andre som eig eller bruka motorvogn for gods og persontransport, målepliktig fartyg og statens jernbaner.»

Etter Samferdselsdepartementets vurdering dekker denne bestemmelsen også behovet for samfunnspålagte beredskapsoppgaver også når det gjelder jernbanetransport. Samferdselsdepartementet vil vurdere behovet for en forskrift slik at pålegg om beredskapsoppgaver innen jernbanesektoren tilsvarer det som gjelder for andre aktører innen transportsektoren.

Når det gjelder anskaffelsesregelverket og EØS-bestemmelsene om offentlige innkjøp, forutsetter NSB at selskapet ut fra konkurransehensyn ikke skal være pålagt å følge andre regler enn det som gjelder for konkurrerende virksomheter. For Samferdselsdepartementets kommentarer, vises det til siste avsnitt i kapittel 3.2.4.

3.2 Posten

3.2.1 Generelt

Posten har overfor Samferdselsdepartementet understreket at det er av vesentlig betydning for selskapet å ha en selskapsform og konsernstruktur som gir de beste forutsetninger for å lykkes i konkurransen og styrke verdiskapningen i selskapet. Dette innebærer ifølge selskapet at selskapsformen må være forutsigbar og gjenkjennelig for andre aktører og at konsernstrukturen - både internt og i forhold til eieren - gir tilstrekkelig fleksibilitet til løpende tilpasning til konkurranseforholdene og til samarbeidsløsninger med andre aktører. En omdanning til aksjeselskap vil bidra til dette. Ved etableringen av aksjeselskapet må også hensynet til Postens strategier veie tungt og det må derfor etableres en selskapsstruktur som gir Posten optimale finansielle vilkår ved senere omstruktureringer, på linje med konsern Posten konkurrerer med.

Posten ser på omleggingen til aksjeselskap som et signal fra eierens side til både markedet og selskapet selv om at Posten skal drive forretningsmessig. Det innebærer at omdanningen til aksjeselskap må følges opp med større frihet for Posten, særlig sett i forhold til stortingsbehandling av endringer i selskapet, jf. kapittel 3.2.2 nedenfor.

3.2.2 Etablering av en holdingstruktur

Posten har foreslått at det i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap etableres en holdingstruktur med et heleid statlig holdingselskap, Posten Norge Holding AS, som eneeier av Posten Norge AS. Holdingselskapets formål skal være å forvalte eierskapet i Posten Norge AS. Dagens divisjonsstruktur er inntil videre foreslått opprettholdt i Posten Norge AS (med dagens datterselskaper som døtre) ved selve omdanningen fra BA til aksjeselskap.

En holdingmodell vil ifølge Posten gi selskapet mulighet til å gjøre organisasjonsmessige endringer i konsernet uten at selve endringen eller senere eierendringer i underkonsernene utløser skatt. Videre vil Posten i framtiden kunne gjennomføre restruktureringer i selskapet ved oppgjør i form av vederlag i aksjer i stedet for å måtte benytte likviditetsreserver eller be om ytterligere kapitaltilførsel fra eier. Posten påpeker at det derfor for selskapets verdiutvikling og forretningsmessige utvikling er viktig å få denne modellen på plass nå.

Ifølge Posten vil den foreslåtte strukturen også legge til rette for at det ikke nødvendigvis vil være behov for å legge saker om utskilling av basisvirksomhet, allianser og fusjoner med andre aktører fram for Stortinget. Dermed vil Posten kunne opptre mer forretningsmessig og fleksibelt enn dagens BA - og mer i samsvar med sine konkurrenter. Posten legger til grunn at det fortsatt vil være nødvendig at styret i holdingsselskapet årlig, evt. annet hvert år, legger fram for generalforsamlingen/statsråden en plan for konsernets virksomhet (§ 10-plan). Videre legger Posten til grunn at departementet fortsatt vil orientere Stortinget om Postens virksomhet gjennom en eiermelding annet hvert år. Posten understreker imidlertid at det er vesentlig for Postens forretningsmessige frihet at det for øvrig ikke blir nødvendig å legge saker om omorganiseringer i selskapet fram for Stortinget.

Med basis i en holdingmodell som skissert vil Posten vurdere utskilling av funksjoner fra Posten Norge AS i egne selskaper med sikte på gjennomføring i 2003. I vurderingene vil Posten legge vekt på å etablere en struktur som vil kunne være mer fleksibel med tanke på senere eventuelle allianseløsninger og fusjoner med andre aktører, og dermed legge bedre til rette for verdiutviklingen i selskapet. Det er derfor sentralt for Posten at den politiske behandlingen av omdanningen til aksjeselskap ikke legger hindringer i veien for denne prosessen.

3.2.3 Annet

Det er sentralt for Posten at rettighetene til ventelønn og fortrinnsrett til ny stilling i staten som tilsatte i selskapet har etter postselskapsloven § 63 og at gjeldende ordning med at staten dekker ventelønnsutgiftene innenfor det som kan regnes som en forutsigbar utvikling, videreføres etter en omdanning til aksjeselskap.

Posten legger videre til grunn at de nåværende rettighetene som de tilsatte i selskapet har i Statens Pensjonskasse ikke berøres av omdanningen til aksjeselskap. Posten vurderer imidlertid alternative og konkurransedyktige pensjonsordninger for konsernet. Det bes om at det i forbindelse med omdanningen avklares at staten vil ta ansvar for underdekningen i dagens pensjonsordning i Statens Pensjonskasse, noe som har betyning for verdivurderingen av selskapet.

Posten har også påpekt at det i visse situasjoner er en ulempe for selskapet å være underlagt det offentlige anskaffelsesregelverket. Som en konsekvens av omdanningen til aksjeselskap og det forhold at Posten må ha likeverdige konkurransemessige rammebetingelser som sine konkurrenter, mener Posten at selskapet etter omdanningen til aksjeselskap ikke lenger skal være underlagt reglene om offentlige anskaffelser.

3.2.4 Samferdselsdepartementets kommentarer

Samferdselsdepartementet ser at etablering av en holdingmodell vil kunne være fordelaktig for selskapet. Departementet ønsker imidlertid å vurdere dette i en bredere sammenheng. Som Stortinget er kjent med, pågår det for tiden ulike prosesser i Posten når det gjelder mulige allianser og samarbeid, bl.a. knyttet til videreutviklingen av datterselskapet PNL. Posten vurderer også samarbeid på brevsiden. Dette er prosesser som høyst sannsynlig vil medføre behov for nye omstruktureringer i selskapet. Videre vurderer Posten som nevnt i kapittel 3.2.2 utskilling av funksjoner fra Posten i egne selskaper med sikte på gjennomføring i 2003. Samferdselsdepartementet ser det som hensiktsmessig å vurdere forslaget om etablering av en holdingstruktur i forbindelse med slike konkrete omstruktureringer, som må antas å ville være av en slik art og omfang at de må forelegges samferdselsministeren og eventuelt Stortinget - uavhengig av Postens selskapsform. Da vil hele den framtidige organisasjonsstrukturen til Posten kunne vurderes samlet. På denne bakgrunn legges det ikke opp til etablering av en holdingstruktur i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap, men Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med en senere totalvurdering av selskapets framtidige interne organisasjonsstruktur, muligens i den neste eiermeldingen om Postens virksomhet våren 2003.

Posten påpeker i sitt innspill at det er sentralt for selskapet at den politiske behandlingen av omdanningen til aksjeselskap ikke legger hindringer i veien for de omstruktureringsprosesser selskapet vurderer i tiden framover. Samferdselsdepartementet vil understreke at så lenge Posten har monopol knyttet til visse tjenester og er pålagt samfunnsmessige forpliktelser vil større omstruktureringer i selskapet kunne være av samfunnsmessig interesse slik at en ikke kommer utenom at enkelte saker uansett vil måtte legges fram for Stortinget - uavhengig av etableringen som aksjeselskap og om det foreligger en holdingstruktur eller ikke. Statsrådens (og derved selskapets) avledede myndighet som forvalter av statens eiendom etter Grunnlovens § 19 omfatter heller ikke salg av statens aksjer i aksjeselskaper, jf. bl.a. nærmere omtale i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om et mindre og bedre statlig eierskap kapittel 5.1.

Samferdselsdepartementet vil også bemerke at selskapet allerede med dagens organisasjonsform har meget stor frihet til å tilpasse sin organisasjon til de forretningsmessige behov selskapet har og til å inngå samarbeid med tredjepart i den forbindelse. Det er videre helt klart at selskapet skal drives forretningsmessig. Dette er senest lagt til grunn i St.meld. nr. 26 (2000-2001) Om virksomheten til Posten Norge BA og ved stortingsbehandlingen av denne. Det er kun et fåtall saker som i dag er av en slik art at de etter gjeldende rammevilkår for selskapet må legges fram for samferdselsministeren og evt. Stortinget. Departementet ser imidlertid at selskapet har behov for større fleksibilitet og raskere behandlingsrutiner i forhold til saker som per i dag vil måtte legges fram for samferdselsministeren og Stortinget. Det er derfor i kapittel 4.2 foreslått justeringer i framleggingsplikten.

Når det gjelder Postens forutsetninger knyttet til tilsattes rett til ventelønn og fortrinnsrett til stilling i staten, samt medlemskapet i Statens Pensjonskasse, vises det til nærmere omtale i kapittel 4.3.

Omdanningen av Posten til aksjeselskap endrer i seg selv ikke selskapets forhold til anskaffelsesregelverket. Det vil imidlertid bli vurdert om det i dag er grunnlag for å endre Postens og NSBs forhold til anskaffelsesregleverket.