3 Anslag for tjenestebehov

3.1 Innledning

Med utgangspunkt i målene og verdigrunnlaget som er presentert over og i lys av behovet for å bygge ut et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk der brukerne hele tiden skal stå i sentrum, legges det i denne opptrappingsplanen opp til følgende tiltak jf Innst. S. nr. 258 (1996-97):

• styrke brukerrettede tiltak

• styrke tilbudet i kommunene med vekt på forebygging og tidlig hjelp

• omstrukturere og bygge ut voksenpsykiatrien, - satse på kommunenære tiltak som distriktspsykiatriske sentre (DPS'er)

• bygge ut barne- og ungdomspsykiatrien

• stimulere utdanning og forskning

Stortinget vedtok ved behandlingen av psykiatrimeldingen bl.a.:

«Stortinget ber Regjeringen å foreta en beregning av de kostnader kommunene får ved et utvidet ansvar for mennesker med psykiske lidelser, på lik linje med beregningen som ble foretatt i forbindelse med 6-årsreformen. Det må beregnes kostnader på bakgrunn av planer utarbeidet i et antall kommuner, slik at en kan få fram en kostnadsoversikt for alle kommuner samlet.»

Departementet har vurdert behovet for økte ressurser. Behovsanslagene for de ulike kommunale tjenestene bygger bl.a. på et varierende antall kommunale psykiatriplaner. Planene som departementet har mottatt er av varierende kvalitet og basert på ulik metodikk og ambisjonsnivå. De inneholder dessuten bare unntaksvis både tall for forekomst av psykiske lidelser og tallfestede behovsanslag, dimensjonering av framtidige tjenester og økonomiske konsekvenser.

De fylkeskommunale tjenestene er vurdert med utgangspunkt i de føringene som er lagt i psykiatrimeldingen og stortingsbehandlingen, dagens omfang av tjenestetilbudene, og kostnadsdata fra SAMDATA Psykiatri.

SINTEF-NIS har på oppdrag fra departementet utarbeidet en rapport der de har anslått ressursbehovet for kommunale og fylkeskommunale psykiatritjenester (heretter kalt SINTEF-NIS-rapporten). Denne rapporten har inngått i grunnlaget for departementets vurderinger av behov og kostnadsanslag. Såvel SINTEF-NIS som departementet understreker at anslagene er beheftet med usikkerhet. På en del punkter er SINTEF-NIS' anslag lagt til grunn, på andre punkter har departementet fraveket disse noe ut fra egne vurderinger. Det understrekes at nivået for ulike deler av opptrappingsplanen ikke bare kan baseres på tallfestede beregninger, men også må være et uttrykk for et politisk ambisjonsnivå.

3.2 Behov for kommunale tjenester

SINTEF-NIS har i sine beregninger bygget på en gjennomgang av 14 planer lagt til grunn en total brukermasse på 1 pst. av befolkningen over 18 år som har alvorlige psykiske problemer. Når det gjelder behovet for tjenester som også retter seg mot personer med noe mindre alvorlige lidelser, opereres det med 1,3 pst. av befolkningen.

Departementets gjennomgang av 29 psykiatriplaner viser at behovet for tjenester pga. psykiske lidelser varierer betydelig mellom kommunene, fra i underkant av 0,5 pst. til mer enn 2 pst. av befolkningen over 18 år. Gjennomgangen av disse planene indikerer at om lag 0,75 pst. av befolkningen over 18 år har alvorlige psykiske lidelser som medfører langvarige og sammensatte hjelpebehov.

I den foreliggende opptrappingsplanen er tiltakene først og fremst rettet mot mennesker med denne typen alvorlige lidelser. For å gi tilråding om dimensjonering av tiltak er det for de fleste kommunale tjenestene gjort anslag for omfanget av en målgruppe som har slike lidelser. Et tjenesteapparat som er satt i stand til å møte denne gruppens behov vil også kunne gi et bedre tilbud til mennesker med moderate lidelser. For kommunale tilbud som også skal imøtekomme en noe videre målgruppe er det gitt særskilte anslag.

Departementet har ikke funnet holdepunkter for å anta at de gjennomgåtte planene systematisk over- eller underrapporterer omfanget av psykiske lidelser. Det er imidlertid ikke mulig på bakgrunn av de kommunale planene å utlede ett entydig ambisjonsnivå for hele landet. Ut fra en samlet vurdering av foreliggende materiale legges det i denne opptrappingsplanen til grunn et omfang av alvorlige psykiske lidelser svarende til om lag 0,75 pst. av den voksne befolkningen, eller ca. 25 000 personer. Disse vil kunne ha et omfattende behov for ulike kommunale tjenester. I tillegg er det lagt til grunn at 0,25 pst. av den voksne befolkningen, svarende til noe over 8 000 personer, har noe mindre alvorlige lidelser, men også et visst behov for enkelte kommunale tjenester.

3.3 Behov for fylkeskommunale tjenester

En kjenner idag ikke til det reelle tallet på antall personer som har behov for fylkeskommunale psykiatritjenester. Ventelisteføringen er såvidt mangelfull at tall herfra er lite pålitelige som indikatorer på etterspørsel. I 1996 var det ca. 26 100 utskrivinger fra de nær 6 300 plassene i døgninstitusjonene i voksenpsykiatrien. Mange personer har vært innlagt flere ganger i løpet av året, slik at antall personer er betydelig lavere enn antall innleggelser. SINTEF-NIS foretok i 1994 en kartlegging som viste at hver innlagt i gjennomsnitt var innlagt 1,4 ganger i løpet av året, svarende til ca. 16 300 personer.

Det var ialt ca 22 500 registrerte pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien i 1996, eller ca. 2 pst. av befolkningen under 18 år. Fra faglig hold er behovet her anslått til å omfatte 5 pst. av denne gruppa.

Psykiatrimeldingen inneholdt en bred drøfting av behovet for henholdsvis en omstrukturering og styrking av voksenpsykiatrien og en videre utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien, og ga en nærmere begrunnelse for behovet for økt innsats på disse områdene. Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortinget seg til dette.

Den foreliggende opptrappingsplanen trekker opp hovedlinjene for en slik omstrukturering og styrking i tråd med Stortingets signaler. Fylkeskommunal planlegging vil være et sentralt element i gjennomføringen. En har her i hovedsak lagt til grunn SINTEF-NIS' anslag for kostnader knyttet til denne omstruktureringen og styrkingen.