5 Personellbehov, utdanning, forskning m.v.

5.1 Anslag for samlet tilgang på og etterspørsel etter personell til helse- og omsorgssektoren

Sosial- og helsedepartementet og Statistisk Sentralbyrå har i samarbeid forsøkt å framskrive tilgangen på og etterspørselen etter viktige helse- og sosialpersonellgrupper i et 5 til 10 års perspektiv. Framskrivningene er foretatt ved hjelp av en modell utviklet av SSB til analyser av tilgang på og etterspørsel etter helse- og sosialpersonell. I beregningene skilles mellom 9 utdanningsgrupper: Leger, psykologer, sykepleiere, radiografer, ergoterapeuter, fysioterapeuter, barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Modellen bygger på opplysninger om alders- og kjønnsspesifikk yrkesaktivitet, og det er tatt utgangspunkt i dagens utdanningskapasitet og fullføringsgrad for hver utdanningsgruppe.

I framskrivningene er det bl.a. tatt hensyn til økt etterspørsel etter helse- og sosialpersonell som følge av handlingsplan for eldreomsorgen, opptrappingsplan for psykiatri, fastlegereformen og lov om bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede, samt økt etterspørsel i sykehussektoren i takt med antatt utvikling i BNP for fastlands-Norge, og den demografiske utvikling.

Framskrivningene indikerer fortsatt knapphet på leger og psykologer i et mellomlangt perspektiv, men større grad av balanse i sykepleiermarkedet. For andre høyskoleutdannede under ett indikerer framskrivningene at tilgangen vil være tilstrekkelig til å møte etterspørslen. Framskrivningene er beheftet med usikkerhet, og det er ikke tatt hensyn til eventuell endret rekruttering fra utlandet eller endret søketilbøyelighet til de ulike høyskoleutdanningene.

5.2 Psykiatriens personellbehov som følge av opptrappingsplanen

Utbyggingen av de ulike tjenestetilbudene for mennesker med psykiske lidelser vil gi et samlet personellbehov på ca. 9275 nye årsverk i løpet av planperioden 1999-2006, herav ca. 375 leger, ca. 940 psykologer, ca. 4360 høyskoleutdannet helse-/sosialpersonell og ca. 3600 personell uten høyere helse-/sosialfaglig utdanning. Det legges i denne opptrappingsplanen opp til en sterk økning i andelen leger og psykologer i takt med økt vekt på aktiv behandling.

Det er i tallet 3600 ikke spesifisert nærmere hvilke personellgrupper uten høyere helse-/sosialfaglig utdanning som vil bli etterspurt, men det kan både være personell med annen universitets- og høyskoleutdanning (eksempelvis med pedagogisk utdanning), utdanning i håndverksfag, personell med videregående skole og tilsvarende, og personell uten formell utdanning.

5.3 Personellsituasjonen for psykiatrien

Departementet har lagt til grunn at psykiatrien vil få minst den samme andelen av nye årsverk for de aktuelle personellkategoriene i planperioden som man fikk fra 1993 til 1996. På denne bakgrunn, og sett i forhold til beregnet tilgang på helse- og sosialpersonell jf ovenfor, må psykiatrien regne med en viss mangel på leger og psykologer, mens tilgangen på høyskoleutdannet personell under ett vil være tilstrekkelig for å møte etterspørselen som følge av denne opptrappingsplanen. En mangel på leger og psykologer tilsier at det innen psykiatrifeltet i noen år utover 2006 fortsatt kan være nødvendig å kompensere for denne mangelen med bl.a. økt bruk av høyskoleutdannet personell. Den satsingen på psykiatrifeltet som opptrappingsplanen innebærer må i seg selv antas å ha en positiv virkning på rekrutteringen til feltet, også når det gjelder leger og psykologer.

Departementet vil også vise til at det som en frivillig ordning er innført turnustjeneste i psykiatriske institusjoner for leger. Psykiatrisk turnustjeneste vil både virke rekrutterende til psykiatrien samtidig som den styrker legenes generelle kompetanse i psykiatri. I forbindelse med fastsettelse av ny turnusforskrift vil en vurdere grunnlaget for etterhvert å gjøre psykiatri til en obligatorisk del av turnustjenesten for leger.

Totalt sett mener departementet at det vil bli en rimelig balanse mellom den økte etterspørselen og sannsynlig tilgang på personell i løpet av planperioden.

5.4 Produktivitet i psykiatrien

Personellinnsatsen i psykiatrien har økt i de senere årene, men det kan synes som om dette ikke har ført til tilsvarende økt behandlingskapasitet. I psykiatrimeldingen pekes det på behovet for en kritisk gjennomgang av bruken av personellressursene bl.a. i den polikliniske virksomhet. Beregninger har vist at ansatte ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i gjennomsnitt utførte 1,1 «tiltak» pr. dag i 1995. (En terapisesjon, en konsultasjon, ett samarbeidsmøte eller tilsvarende). I voksenpsykiatrien er de polikliniske konsultasjoner pr. poliklinisk dagsverk beregnet til 1,5 i 1995. Departementet har nå startet en gjennomgang av arbeidsformene i poliklinikkene i både voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien med sikte på at flere pasienter skal kunne behandles pr. årsverk. Departementet har på begge disse områdene ansett en økning av produktiviteten med 50 pst. som realistisk.

I en situasjon der det skal tilføres betydelig flere ressurser til psykiatrien, er det viktig at tjenesten har et sterkt fokus på hvordan ressursene utnyttes.

Departementet har etablert Forum for organisasjonsutvikling i sykehus som også skal se på utfordringene i psykisk helsevern. Økt bruk av økonomisk og administrativt personell i psykiatrien vil gi helse- og sosialpersonellet muligheter til ytterligere vektlegging av klientrettet arbeid.

5.5 Utdanningstiltak

Man må fortsatt regne med variasjoner i kommunenes og fylkeskommunenes tilgang på kvalifisert personell. Kompetansehevende tiltak som gjennomføres lokalt og tilpasses lokale behov er viktige i rekrutteringssammenheng. Omfanget av kompetansehevende tiltak i form av videre- og etterutdanning må økes i takt med innføringen av tiltakene i opptrappingsplanen.

Innen barne- og ungdomspsykiatrien gir departementet idag tilskudd til videre- og etterutdanning, dels ved stipendordninger ol. og dels via regionsentrene på ialt ca. 40 mill. kroner.

For øvrig vises til avsnitt 5.3 der turnustjeneste i psykiatrien for leger er kort omtalt som virkemiddel både til rekruttering og kompetanseheving.

Tilråding:

Det foreslås å øke bevilgningen til utdanningstiltak i barne- og ungdomspsykiatrien med 50 mill. kroner, til styrking av regionsentrene, til økt tilskudd til spesialist- og videreutdanning, og til andre kompetansehevende tiltak i løpet av planperioden.

Til voksenpsykiatrien gis det idag ca. 70 mill. kroner til videre- og etterutdanning, dels som tilskudd til institutter og foreninger som driver videreutdanning, dels som tilskudd til tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid ved høyskolene, og dels ulike etterutdanningstiltak.

Tilråding:

Det foreslås å øke bevilgningen til videre- og etterutdanningstiltak i voksenpsykiatrien med 71 mill. kroner til økt spesialist- og videreutdanning, etterutdanning, opplæring av ufaglærte og til andre kompetansehevende tiltak i løpet av planperioden.

5.6 Forskning m.v.

Departementet vil følge opp forslaget i psykiatrimeldingen om økt forskningsaktivitet på dette feltet. Følgende forskningsområder er prioritert:

• Forskning om barn og unges psykiske helse herunder spiseforstyrrelser

• Behandlingsforskning som evaluerer ulike typer behandling

• Helsetjenesteforskning som analyserer behov for ulike typer tjenester og evaluerer endringsprosesser, ressursbruk, virkninger av forebyggende tiltak og tjenestenes kvalitet og tilgjengelighet.

Over Sosial- og helsedepartementets budsjett kap. 743 er det for 1998 bevilget 15 mill. kroner til forskning, hvorav ca. 12 mill. kroner går til Norges forskningsråds (NFR's) programmer for mental helse og helsetjenesteforskning. Videre er det bevilget midler til et forskningsprosjekt om nysyke schizofrene. I planperioden er det behov for styrking av forskningsinnsatsen særlig innen omådet barn og unges psykiske helse. Hovedtyngden av satsingen forutsettes kanalisert gjennom NFR's programmer for mental helse og helsetjenesteforskning.

Tilråding:

Det foreslås en økning i tilskudd til forskningsformål på 40 mill. kroner i løpet av planperioden til NFR's programmer for mental helse og helsetjenesteforskning, schizofreniforskning, statistikkutvikling for å styrke kunnskapsgrunnlaget, og til et program for evaluering av opptrappingsplanen.