4 Opptrappingsplan for et bedre tilbud til mennesker med psykiske lidelser 1999 - 2006

4.1 Styrking av brukerrettede tiltak og informasjon

I Statsbudsjettet for 1998 er det bevilget 12 mill. kroner til brukerrettede tiltak og informasjon. Styrkingen må ses i sammenheng med de aktuelle satsningene i den reviderte opptrappingsplanen for funksjonshemmede.

4.1.1 Medvirkning fra brukere og pårørende

Planen prioriterer brukerrettede tiltak med utgangspunkt i respekt for den enkelte og et mål om at brukermedvirkning skal bidra til tjenestenes kvalitet. Brukermedvirkning skjer på ulike nivå. Brukerne skal ha mulighet til å utøve innflytelse over sin egen behandlingssituasjon og delta på et mer overordnet nivå ved utformingen av tjenestetilbudene. Det er satt i gang ulike tiltak innen dette området, og de fremtidige behovene er store. En forutsetning for å realisere målet om økt brukermedvirkning er at også kommuner og fylkeskommuner prioriterer dette.

Sosialkomiteen understreket at de økonomiske overføringene til brukerorgansisasjonene må økes i årene fremover. Brukerorganisasjonene innen psykiatrifeltet har spesielle utfordringer ved oppbygging av organisasjonene og ved brukerrepresentantenes deltakelse i organisasjonsarbeid og medvirkning.

Det er blant annet behov for opplæring av brukerrepresentanter som skal delta i kontrollkommisjoner, kvalitetsutvalg, i kommunal og fylkeskommunale planleggingsgrupper mv. Opplæringen kan f.eks. drives av brukerorganisasjoner, brukerstyrte sentra, kommuner og fylkeskommuner.

Departementet ønsker å stimulere til og bidra til etablering av brukerstyrte sentra. Brukerorganisasjonene skal selv være med på å bestemme hvordan sentrene skal utformes. Oppfølging av arbeidet med selvhjelpsgrupper vil bli vurdert i den forbindelse. Målsettingen er å opprette et brukerstyrt senter i hvert fylke.

Det er også behov for støtte til andre typer prosjekter i regi av brukerorganisasjoner. Mange organisasjoner tar initiativ til brukerrettede tiltak som trenger offentlig støtte. Det er viktig å støtte prosjekter som brukerne selv tar initiativ til, og som både andre brukerorganisasjoner og offentlige organer kan høste erfaringer fra.

4.1.2 Hjelpetelefoner

Det vises til Innst S. nr. 258 (1996-97), romertallsvedtak I om økte bevilgninger til hjelpetelefonen og utvidelse i antall. Mental Helse Norge har i 1998 fått 5 mill. kroner i støtte til å utvide sin hjelpetelefon i Skien.

Departementet har inngått en avtale der hjelpetelefonen fullfinansieres som et nasjonalt tilbud med heldøgnsdrift bestående av to personer pr vakt.

Behovet for videre utbygging av eksisterende hjelpetelefoner vil bli vurdert.

4.1.3 Informasjon

Informasjonsspredning om hva det innebærer å ha en psykisk lidelse er viktig i arbeidet med å gjøre psykiske lidelser mindre tabubelagt. Arbeidet med informasjonsspredning er viktig for å alminneliggjøre og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser. Informasjon om tjenestetilbudet, rettigheter og sykdomsbilder vil bli styrket. Brukerne trenger også informasjon om deres rettigheter og muligheter samt om brukerorganisasjoner og møtesteder.

I 1998 er det satt av 2 mill. kroner til informasjonstiltak. Kommunene og fylkeskommunene har fått melding om at det øremerkede tilskuddet for 1998 også skal kunne nyttes til informasjon til brukere og pårørende.

Tilråding:

Bevilgningen til brukerrettede tiltak og informasjon foreslås økt med 25 mill. kroner i løpet av planperioden.

4.2 Flere og bedre kommunale tjenester for voksne

4.2.1 Forebygging og tidlig hjelp

Utgangspunktet må være at kommunens ordinære tjenesteapparat også skal møte behovene hos mennesker med psykiske lidelser. Skal dette oppfylles, må de ulike tjenestene styrkes både ved en kvalitativ tilrettelegging for denne gruppa, og ved en kvantitativ styrking av eksisterende tjenester. Organiseringen av tjenestene skal ikke føre til en etablering av en særomsorg for mennesker med psykiske lidelser. Det er viktig at kommunene finner fram til en organisering som ivaretar brukernes behov for tilbud fra ulike tjenesteledd, sektorer og forvaltningsnivåer.

Mange mennesker med psykiske lidelser har behov for kommunale tjenester. For denne gruppen er det særlig viktig å ha en bolig som gir menneskelig verdighet, å bli trukket med i et fellesskap og unngå sosial isolasjon, og å ha tilgang på meningsfylt aktivitet og om mulig sysselsetting. Mennesker med psykiske lidelser vil i mange tilfelle trenge kommunal bistand for å få dekket disse behovene. Mange har også behov for medisinsk behandling. Mellommenneskelig omtanke og omsorg kan ikke besluttes av offentlige myndigheter. Men det er en viktig kommunal oppgave å legge til rette slik at sosiale nettverk dannes og at færrest mulig opplever sosial isolasjon og ensomhet. På den måten forebygges menneskelige lidelser og samfunnsproblemer.

Forebyggende tiltak er sentralt når det gjelder psykiske lidelser. For det første vil godt forebyggende arbeid hindre unødvendige lidelser og senere komplikasjoner for den enkelte. For det andre er forebygging nødvendig ut fra et ressursperspektiv i det man alltid vil oppleve å ha utilstrekkelige resurser i forhold til udekkete behov. På sikt er forebygging bedre resursbruk enn kostbar behandling.

Primærforebyggende arbeid er først og fremst et kommunalt ansvar, og må derfor vies stor oppmerksomhet i de kommunale planene. I det forebyggende arbeidet er det viktig at bl.a. skolene ved sitt personale og støttende helsetjenester evner å se utviklingstrekk hos elevene som kan føre til psykisk lidelse, og så ta initiativ til at det blir satt igang tiltak som kan forebygge en slik utvikling. Særlig viktig er det å ha høy beredskap for dette i ungdomsskolene og de videregående skolene. Erfaringer viser at dersom man setter inn tiltak på et tidlig tidspunkt, er muligheten stor for å hindre utbrudd av alvorlig psykisk lidelse. Bl.a. viser prosjekter for å forebygge utbrudd av schizofren psykisk lidelse dette. Det er viktig at de fylkeskommunale tjenestene med sin spesialkompetanse støtter kommunene i deres forebyggende arbeid. Et viktig ledd i dette arbeidet er å ivareta behovene hos barn av foreldre med psykiske lidelser.

Fylkeskommunene må bistå kommunene med sin kompetanse i det forebyggende arbeidet. Dette innebærer ikke at fylkeskommunene skal overta det kommunale ansvaret på området, men legge forholdene til rette for å kunne støtte kommunenene i deres arbeid. I utgangspunktet er det behov for at ansatte i kommunene som jobber med barn, ungdom, familier og voksne har en mulighet for veiledning og konsultasjon som direkte eller indirekte er forankret i kompetent psykiatrisk fagmiljø. Dette innebærer at også de fylkeskommunale planene må omfatte forebyggingsperpektivet ut fra en helhetlig tenkning mht. samspillet med kommunene på dette området.

Det er viktig å se tiltakene som foreslås styrket også i et slikt perspektiv. Tiltakene er følgende:

• boliger

• hjemmetjenester

• dagsenter

• støttekontakter

• kultur og fritidstiltak

• særskilt tilrettelagt behandlingstilbud i kommunene

Arbeidmarked- og sysselsettingstiltak er viktig å se i sammenheng med de kommunale tilbudene.Tiltakene drives av statlige myndigheter og er omtalt nedenfor (avsnitt 4.7).

4.2.2 Nye omsorgsboliger

Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser har en svært dårlig boligstandard. Dette er i seg selv et alvorlig hinder for at denne gruppa skal kunne bli i stand til å mestre eget liv.

Antatt nødvendig dekningsgrad for omsorgsboliger til mennesker med psykiske lidelser varierer betydelig i de kommunale planene. Ut fra en samlet vurdering har departementet anslått at det er behov for 3400 nye omsorgsboliger i løpet av planperioden til mennesker med psykiske lidelser som tilfredsstiller forskriftenes krav til pleie- og omsorgsbehov.

Det er tatt utgangspunkt i de samme forutsetningene for gjennomsnittlige investeringskostnader som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen.

Tilråding:

Det legges opp til å bygge 3400 nye omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser i løpet av planperioden, svarende til om lag 2,5 mrd. kroner.

4.2.3 Styrking av hjemmebaserte tjenester

Ofte fører alvorlige psykiske lidelser til problemer med å klare dagliglivets gjøremål. Bistand fra hjemmetjenesten kan være et viktig bidrag til å hindre at problemene forverres og behovet for institusjonsinnleggelse melder seg.

Når det gjelder behov for nye sillinger til disse tjenestene, varierer anslagene i de kommunale planene betydelig. Et generelt inntrykk er at en stor andel av mennesker med psykiske lidelser klarer seg uten hjemmetjenester. Ut fra en samlet vurdering har departementet anslått et stillingsbehov svarende til ett årsverk pr. person i omsorgsbolig, eller i alt 3400 årsverk. Dette skal være tilstrekkelig til å dekke behovet også for de som ikke bor i omsorgsbolig.

Tilråding:

Hjemmetjenesten styrkes med 3400 årsverk i løpet av planperioden, svarende til 1027 mill. kroner i økte driftsutgifter.

4.2.4 Dagsentertilbud til flere

Dagsentervirksomhet er viktig for å bringe mennesker ut av sosial isolasjon og bygge sosiale nettverk, og for at den enkelte skal kunne få en tilværelse preget av meningsfylt aktivitet.

Ut fra et mindre antall kommunale planer varierer anslagene for samlet behov for dagsenter fra 28 til 100 pst. av gruppen mennesker med alvorlige og moderate psykiske lidelser. Ut fra en samlet vurdering anslås det at 4500 flere personer vil ha behov for et dagsentertilbud.

Tilråding:

Kapasiteten i dagsentervirksomheten trappes gradvis opp slik at 4500 flere brukere får tilbud ved utgangen av planperioden, svarende til 150 mill. kroner i økte driftsutgifter.

4.2.5 Flere støttekontakter

I likhet med dagsentervirksomheten er også støttekontakter sentralt for å motvirke sosial isolasjon. Dette bør være et tilbud som retter seg mot en noe videre målgruppe, dvs også mot personer med noe mindre alvorlige lidelser.

Ut fra en gjennomgang av 11 kommunale planer anslås det at 10 000 flere personer vil ha behov for støttekontakter. Det forutsettes at hver enkelt mottaker i gjennomsnitt får tilbud om 4 timer à 100 kroner pr uke.

Tilråding:

10 000 flere personer skal få tilbud om støttekontakt i løpet av planperioden, svarende til 208 mill. kroner i økte driftsutgifter.

4.2.6 Utbygging av kultur- og fritidstiltak

Kultur- og fritidstiltak framgår bare i meget liten grad av planene. Sammen med de to øvrige aktivitetene rettet inn mot sosiale aktiviteter og nettverk, dagsenter og støttekontakter, bør disse tilbudene være tilgjengelige også for mennesker med noe mindre alvorlige lidelser, dvs 1 pst. av den voksne befolkningen eller 33 000 personer (jf avsnitt 3.2 foran). Dagsenter og støttekontakter omfatter idag tilsammen ca. 19 000 mottakere. Enkelte mottar begge tilbud. Departementet vil ut fra dette anslå at minst 15 000 personer står med et utdekket behov for kultur og fritidstiltak som kan bidra til å bedre deres samlede sosiale situasjon. Det forutsettes at hver person i gjennomsnitt mottar tilbud opp til 8000 kroner pr år. Utgiftene skal dekke lønn til fritidsassistenter, reiseutgifter, tilstelninger mv. i regi av organisasjoner, institusjoner, etater osv.

Tilråding:

Omfanget av kultur- og fritidstilbud bygges gradvis ut slik at 15 000 flere personer får et tilbud ved utgangen av planperioden, svarende til om lag 120 mill. kroner i økte driftsutgifter.

4.2.7 Styrking av tilrettelagt behandlingstilbud i kommunene

De aller fleste mennesker med psykiske lidelser bor utenfor institusjon. Det tilrettelagte kommunale behandlingstilbudet til denne gruppen er ikke godt nok. Det leder i sin tur til at pågangen på de fylkeskommunale tjenestene blir unødig stor.

Mange kommuner har i dag tilsatt høyskoleutdannet personell med videreutdanning i psykiatri, men det er fortsatt behov for flere. Med utgangspunkt i anslag fra SINTEF-NIS og en antatt tilvekst i løpet av 1997 og 1998, anslås det et behov for ca. 125 flere høyskoleutdannet personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid i kommunene.Videre anslås det er behov for ca. 184 flere psykologer for å møte behovet fra voksne, barn og unge med psykiske lidelser, og i det forebyggende arbeidet. Samlet vil det koste om lag 145 mill. kroner å bygge ut det kommunale behandlingstilbudet i dette omfanget.

I tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet. Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen, forbereder departementet en reform som innebærer at alle innbyggere i Norge skal få sin egen lege, organisert i et såkalt fastlegesystem. Ved å knytte et tettere bånd mellom lege og pasient, vil også mennesker med psykiske lidelser få bedre hjelp enn idag fordi denne ordningen vil bli mer forpliktende og innebære større kontinuitet.

Tilråding:

Tilbudet av tilrettelagt behandling i kommunene styrkes med 309 årsverk i løpet av planperioden, hvorav 125 høyskoleutdannet personell med videreutdanning innen psykiatri og 184 psykologer. Merutgiftene anslås til 145 mill. kroner ved utgangen av planperioden.

4.3 Flere og bedre kommunale tjenester for barn og ungdom

De fleste kommunale planene som er gjennomgått omfatter ikke denne gruppa. Særlig aktuelle tjenesteformer er:

• Psykososiale tjenester

• Støttekontakter og kultur- og fritidstiltak

• Helsestasjons-/skolehelsetjeneste

4.3.1 Utbygging av psykososiale tjenester og støttekontakter, kultur og fritidstiltak

Det generelle tilbudet til barn og ungdom når det gjelder rådgivende og forebyggende arbeid bør styrkes ved å opprette stillinger for psykologer og andre relevante faggrupper ved kommunale helse- og sosialsentre, helsestasjoner, barnevernet, oppsøkende virksomhet og i kommunalt planarbeid.

Ved beregningene av bevilgningsbehov til psykososiale tjenester og støttekontakter, kultur og fritidstiltak tar departementet utgangspunkt i kostnadene for tilsvarende kommunale tjenester til voksne over 18 år (ca. 77 pst. av befolkningen) som er beregnet til ca. 473 mill. kroner pr.år. Barn og unge (0-18 år) utgjør ca. 23 pst. av befolkningen. Med dette utgangspunkt blir økt bevilgningsbehov til disse formålene 140 mill. kroner pr. år ved utgangen av planperioden.

Tilråding:

Støtten til psykososiale tjenester og støttekontakter, kultur- og fritidstiltak for barn og unge under 18 år trappes opp i løpet av planperioden i samme relative omfang som de tilsvarende tjenestene for befolkningen over 18 år, svarende til 260 årsverk og 140 mill. kroner i årlig økte driftsutgifter ved utgangen av planperioden.

4.3.2 Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Det er viktig å forebygge psykososiale problemer, spiseforstyrrelser mv. blant barn og unge, ikke bare pga. de lidelser dette medfører, men også fordi slike problemer kan medføre svært langvarige belastninger. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det eneste stedet hvor helsetjenesten treffer alle barn og unge. Dette kan illustreres med at nærmere 100 pst. av spe- og småbarnsforeldrene benytter seg av tilbudet på helsestasjonen. Disse tjenestene spiller derfor en viktig rolle i det forebyggende arbeidet blant barn og unge. Det legges vekt på å fange opp sårbare og utsatte grupper, legge til rette støttetilbud, iverksette spesielle tiltak og å henvise til og gi nødvendig informasjon om hjelpetiltak fra andre instanser.

Det er behov for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, bl.a. i form av helsestasjonsvirksomhet for ungdom. Økt innsats her er viktig for å styrke den allmenne forebyggingsinnsatsen. Det ytes idag anslagsvis 1600 helsesøsterårsverk. Det foreslås en økning på 50 pst., dvs ca. 800 årsverk fordelt på ulike faggrupper med en økt årlig bevilgningsbehov på 310 mill. kroner ved utgangen av planperioden.

Tilråding:

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes med 800 årsverk i løpet av planperioden, svarende til 310 mill. kroner i økte driftsutgifter ved utløpet av planperioden.

4.4 Flere og bedre fylkeskommunale tjenester for voksne

4.4.1 Innledning. Flere døgnplasser for aktiv behandling

Det er store strukturproblemer innen psykisk helsevern for voksne, bl.a. med feilplassering av mange pasienter. Det er også i en del tilfelle problemer mht. kapasiteten. I sykehusavdelingene er det et stort antall pasienter som burde vært ved andre avdelingstyper, og ved langtidsinstitusjonene er det et stort antall pasienter som primært trenger kommunal omsorg.

Det er derfor behov for omstrukturering og styrking av fylkeskommunale psykiatriske tjenester til voksne. Disse tjenestene skal ut fra Stortingets behandling av psykiatrimeldingen omfatte psykiatriske sykehusavdelinger, distriktspsykiatriske sentre (DPS'er) og privatpraktiserende spesialister. Psykiatriske sykehjem skal enten omgjøres til mer behandlingsorienterte enheter under DPS'er, eller trappes gradvis ned etter hvert som de kommunale omsorgstjenestene bygges ut. Sosialkomiteens forutsetninger legges her til grunn.

Distriktspsykiatriske sentre er aktive behandlingsenheter på lokalsykehusnivå som skal gi tilbud om korttids døgnopphold, døgnopphold for lengre tids behandling og rehabilitering, poliklinisk og ambulant behandling, dagbehandling, samt rådgivning og veiledning overfor kommunale tjenester. Utbygging av døgnplasser ved DPS'ene er viktig for å møte behovet bl.a. for intermediær- og rehabiliteringsplasser.

Ved behandlingen av psykiatrimeldingen sluttet Stortinget seg til den omstrukturering og styrking av voksenpsykiatrien som ble foreslått som nødvendig for at målsettingen for denne tjenesten skulle oppfylles.

Med utgangspunkt i beregningene nedenfor kan styrkingen og omstruktureringen av det fylkeskommunale tilbudet til voksne i løpet av planperioden oppsummeres slik:

Kvantitativ styrking:

• antall døgnplasser for aktiv behandling økes med 1185 utover dagens nivå (1025 flere plasser i DPS'ene og 160 nye plasser i psykiatriske sykehus til personer som dømmes til psykisk helsevern)

• antall dagopphold i DPS'er økes med ca. 90 000 (50 pst. økning)

• den samlede polikliniske kapasiteten økes med ca. 450 000 konsultasjoner (50 pst. økning)

• antall plasser i psykiatriske sykehjem reduseres, men i et lavere tempo enn tilveksten av fylkeskommunale døgnplasser for aktiv behandling slik at det gjennom planperioden også totalt sett vil være en netto økning av antall døgnplasser (summen av antall plasser for aktiv behandling og antall sykehjemsplasser).

Kvalitativ styrking:

• en betydelig økning av bemanningen i voksenpsykiatrien (økning med ca. 2300 årsverk i løpet av planperioden)

• bemanningsøkningen pr. plass i DPS'ene vil styrke behandlingen der

• økt innslag av leger, psykologer og høyskoleutdannet personell (andelen denne gruppa under ett utgjorde i 1996 ca. 52 pst., mens andelen i den planlagte økningen i løpet av planperioden vil ligge på ca. 72 pst.)

Til denne omstruktureringen og styrkingen er det behov for statlig støtte. Dette gjelder særlig til omstrukturering og utbygging av tjenester som det dokumenteres at det er mangel på i det enkelte fylke. Behovet for døgnplasser kan ikke vurderes isolert. Dette vil i stor grad også være avhengig av organisering og omfang av andre tjenester på fylkeskommunalt og kommunalt nivå, noe som varierer betydelig fra fylke til fylke.

Tilskuddsmidlene til investeringer i fylkespsykiatrien vil derfor bl.a. bli fordelt på grunnlag av planer og søknader utarbeidet av den enkelte fylkeskommune. Planarbeidet er kommet ulikt langt i fylkeskommunene. For å øke tempoet og sikre at nasjonale målsettinger formidles på en god måte i dette arbeidet, er et særskilt sekretariat under etablering for å gi fylkeskommunene bistand, jf avsnitt 6.3.2.

Innen 2.-linjetjenesten finnes det viktige institusjoner med et særskilt tilbud til en stor pasientgruppe. Ett eksempel her er Modum Bads Nervesanatorium som er en privat institusjon innen rammen av offentlige planer. I 1996 kunne institusjonen bare gi tilbud til om lag halvparten av dem som søkte om innleggelse, noe som viser et betydelig udekket behov for slike tilbud. Pasientene søker innleggelse etter i mange tilfelle å ha forsøkt poliklinisk behandling uten at dette har ført fram. Regjeringen ser det som viktig at det er rom for slike institusjoner og vil innenfor rammen av opptrappingsplanen åpne for en utvidelse av kapasiteten.

4.4.2 Døgnbehandling - kapasitet og investeringer

Norsk Psykiatrisk Forening (NPF) har i sin Generalplan for psykiatri 1995-2004 lagt til grunn en sykehusdekning på 0,8 plasser pr. 1000 innbyggere svarende til 3440 plasser, som er 500 plasser mer enn idag. Videre har NPF regnet med en døgnplassdekning i DPS på 0,5-1,0 pr. 1000 innbyggere svarende til 2150- 4300 døgnplasser. Dekningsgrad for dagplasser er ikke angitt. I sum vil generalplanens normtall bety 5990-7440 døgnplasser. I 1996 var det 6280 døgnplasser i fylkeskommunale psykiatriske institusjoner for voksne.

Når det gjelder plasser i psykiatriske sykehus (psykiatriske sykehusavdelinger), sliter endel fylkeskommuner med gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse. Departementet vil med utgangspunkt i SINTEF-NIS-rapporten anslå et behov for landet under ett for nybygging av 137 døgnplasser og ombygging av 114 døgnplasser, ialt 251 plasser. Disse kommer til erstatning for eksisterende plasser. I tillegg kommer 160 nye plasser i løpet av planperioden til personer som dømmes til psykisk helsevern. Dette er nærmere omhandlet i avsnitt 4.4.4.

For DPS'ene har departementet med utgangspunkt i SINTEF-NIS-rapporten lagt til grunn et behov for 2065 døgnplasser ved utløpet av planperioden. Disse framskaffes slik:

Denne økte behandlingskapasiteten ved DPS'ene vil også muliggjøre en kapasitetsøkning mht. intermediær-funksjonen.

Kapasitet ved voksenpsykiatriske institusjoner framgår av tabell 4.1 (tall for 1996 og 2006).

Pris pr. plass i sykehus og DPS er for nybygg anslått til 2,0 mill. kroner, og for lett rehabilitering til 0,4 mill. kroner. Dette gir et samlet investeringsbehov på 2654 mill. kroner i løpet av planperioden, fordelt med 320 mill. kroner til sykehus og 2334 mill. kroner til DPS. Fra dette trekkes 98 mill. kroner som er bevilget for 1998 til omstrukturering og utbygging.

Tilråding:

251 plasser i fylkeskommunale sykehus skal bygges eller ombygges og 2065 plasser i DPS'er skal bygges, rehabiliteres eller omgjøres fra sykehjem i løpet av planperioden, svarende til 2556 mill. kroner.

4.4.3 Døgnbehandling - drift

Behandlingskostnadene i voksenpsykiatrien totalt vil øke både fordi antall plasser for aktiv behandling økes vesentlig, og siden også bemanningen pr. plass økes. Hovedtyngden av plassene er i DPS'er, og gjennomsnittskostnaden pr. plass ligger høyere enn i sykehjem. I tillegg kommer at antall sykehjemsplasser reduseres i et noe lavere tempo enn antall plasser i DPS'ene bygges ut.

Behandlingskostnader ved psykiatriske institusjoner framgår av tabell 4.2 (1996-tall). Behandlingskostnadene for de 160 plassene til personer som dømmes til psykiatrisk behandling er omhandlet i avsnitt 4.4.4 og kommer i tillegg til tallene i tabell 4.2.

Døgnbehandlingskostnadene ved de framtidige DPS'ene vil ved den foreslåtte kapasitetsøkningen øke med ca. 1000 mill. kroner. Den foreslåtte gradvise reduksjonen i antall sykehjemsplasser vil isolert sett medføre at driftskostnadene reduseres med ca. 450 mill. kroner i løpet av planperioden. Totalt blir det en økning i døgnbehandlingskostnadene på ca. (1000-450=) 550 mill. kroner.

Tilråding:

Døgnbehandlingstilbudet for voksne styrkes svarende til 550 mill. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden.

4.4.4 Tilbud til særlig vanskelige og farlige sinnslidende

De vedtatte endringer i straffeloven med nye strafferettslige særreaksjoner får konsekvenser for psykisk helsevern. Lovbrytere som var psykotiske på handlingstidspunktet kan dømmes til tvungent psykisk helsevern, og må skaffes plass i tilfredsstillende psykiatrisk institusjon, om nødvendig i sikkerhetsavdeling. Justisdepartementet arbeider med en odelstingsproposisjon med forslag om ikrafttredelse av lovendringen. I beregningene nedenfor er det antatt at ikrafttredelsen vil skje fra 1. januar 2000.

På basis av antall sikringsdømte sinnsyke de siste årene er det anslått at inntil 20 personer vil bli dømt til tvunget psykisk helsevern pr. år. Det er i beregningene antatt at hver person som blir dømt vil motta behandling i en periode på minst 8 år. Departementet har derfor lagt til grunn at de nye særreaksjonene medfører et behov for økt behandlingskapasitet tilsvarende 20 nye plasser i psykiatriske sykehusavdelinger pr. år fra og med 2000 og ut planperioden. Driftsutgiftene er beregnet til 1,4 mill. kroner pr. plass, og dette gir en samlet økning i driftsutgiftene på 196 mill. kroner i planperioden. Investeringsbehovet er beregnet til 2,16 mill. kroner pr. plass, noe som gir et årlig investeringsbehov på 43,2 mill. kroner og et samlet investeringsbehov på 346 mill. kroner i løpet av planperioden.

I St meld nr 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen tas det sikte på å etablere særlige avdelinger, ressursavdelinger. Disse skal ha en annen organisering, færre innsatte, større arealer og større personaltetthet enn i fengselsvesenet forøvrig. Blant de innsatte som kan vurderes for plassering i ressursavdeling er innsatte med psykiske problemer, og de som må plasseres i et soningsmiljø hvor man i stor grad kan tilrettelegge individuelle løsninger. Ved at psykiatrien allerede har overtatt mye av ansvaret for denne målgruppen, har den fått et forbedret tilbud.

Videre nevnes her at departementet har nedsatt et eget utvalg som skal se på hva som har skjedd når sinnslidende har begått drap eller andre alvorlige voldshandlinger. Utvalget vil vurdere om de rutiner og de tiltak som har vært satt i verk har vært tilstrekkelige, eventuelt hvilke tiltak som burde ha vært satt inn eller som kunne ha redusert risikoen for drap eller alvorlig voldshandling.

Tilråding:

Det foreslås bygget 160 nye sykehusplasser i planperioden for personer som dømmes til psykiatrisk behandling, svarende til investeringsutgifter på 346 mill. kroner og økte driftsutgifter med 196 mill. kroner i løpet av planperioden.

I psykiatrimeldingen forutsettes at de regionale sikkerhetsavdelinger skal styrkes som kompetansesentre. Spørsmålet er utredet og anbefaling foreligger fra Statens helsetilsyn. Tre fullt utbygde regionale kompetansesentre vil kreve en økning i bevilgningene på 20 mill. kroner.

Tilråding:

Det foreslås etablering av tre fullt utbygde kompetansesentre ved regionale sikkerhetsavdelinger, svarende til økte driftsutgifter på 20 mill. kroner i løpet av planperioden.

4.4.5 Poliklinisk behandling

Poliklinisk virksomhet drives idag både i sykehus, DPS'er og i selvstendige poliklinikker. I 1996 hadde fylkeskommunene i gjennomsnitt 40 polikliniske årsverk pr. 100 000 innbyggere over 18 år, men det var stor spredning mellom laveste og høyeste dekningsgrad (fra 27 i Akershus, Rogaland og Møre og Romsdal til 59 i Troms og 60 i Nordland). De samlede poliklinikkostnadene var i 1996 535 mill. kroner (fylkeskommunale driftsutgifter og statlige refusjoner).

I tillegg kommer virksomheten hos privatpraktiserende spesialister (psykiatere og psykologer) med og uten driftsavtale. Fylkeskommunale utgifter til driftstilskudd i 1996 var 33 mill. kroner for ca. 160 årsverk. Refusjoner fra folketrygden i 1996 er beregnet til 180 mill. kroner inkl. refusjoner til yrkesutøvere uten driftsavtale.

Videre kommer inngåelse av nye avtaler med avtaleløse spesialister, jf Ot prp nr 47 (1996-97). Ut fra foreløpige tall fra fylkeskommunene ser det ut til at det blir inngått avtaler tilsvarende ca. 400 årsverk fra 1. juli 1998. Staten vil dekke 80 pst. av fylkeskommunenes utgifter til driftstilskudd. Dette innebærer en økning i antall årsverk utført av psykiatere og psykologer med fylkeskommunal avtale med vel 250 pst.

Poliklinisk behandling tilrås økt med 50 pst. i løpet av planperioden, - i hovedsak ved utbygging av DPS'er, men også hos privatpraktiserende spesialister med driftsavtale med fylkeskommunen. Med samme andel refusjonsinntekter i 2006 som i 1996 gir dette en økning i refusjonene på 80 mill. kroner. Arbeidsformene i den polikliniske virksomheten er under gjennomgåelse med sikte på at flere pasienter kan behandles pr. årsverk.

Tilråding:

Poliklinisk behandling i poliklinikker og hos privatpraktiserende spesialister med driftsavtale foreslås økt med 50 pst. eller ca. 450 000 konsultasjoner i løpet av planperioden, svarende til 373 mill. kroner i økte driftsutgifter og refusjoner.

4.4.6 Dagbehandling

I 1996 var det ca. 378 000 dagopphold i sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssentre/DPS'er og daginstitusjoner. Av disse var noe under halvparten i bo- og behandlingssentre/DPS'er og daginstitusjoner. De samlede kostnadene til dagbehandling var i 1996 ca. 358 mill. kroner, hvorav 114 mill. kroner eller ca. 32 pst. ved bo- og behandlingssentre/DPS'er og daginstitusjoner.

Som ledd i utbyggingen av DPS'ene, er antall døgnplasser nær doblet. Det bør minst være en tilsvarende utbygging av dagbehandlingskapasiteten. Det foreslås derfor at denne økes med 50 pst. eller 90 000 dagopphold. Antall dagopphold ved sykehus er da holdt konstant og antall dagopphold i sykehjem reduseres gradvis i takt med reduksjon i antall døgnplasser i sykehjem. Dette medfører en netto økning av antall dagopphold i løpet av planperioden.

Tilråding:

Antall dagopphold i DPS'er økes med 90 000 i løpet av planperioden, svarende til 268 mill. kroner i økte driftsutgifter.

4.5 Flere og bedre fylkeskommunale tjenester for barn og ungdom

Barne- og ungdomspsykiatrien er et fagfelt som fortsatt trenger betydelig styrking. I tillegg til utbygging av institusjonsplasser er det behov for økt kapasitet til konsultasjon og veiledning til andre kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester. For å ivareta mange barn og unges behov er det viktig at barne- og ungdomspsykiatrien bidrar til et fleksibelt og velfungerende samarbeid med andre tjenester som barnevernet, pediatrien, rusmiddelomsorgen og voksenpsykiatrien.

Om lag 22 500 barn og unge, eller ca. 2 pst. av alle under 18 år, fikk et behandlingstilbud i 1996. Stortinget har særskilt bedt Regjeringen om i samarbeid med fylkeskommunene medvirke til at barne- og ungdomspsykiatrien bygges ut til en tilfredsstillende dekningsgrad. (Innst. S. nr. 258 (1996-97) vedtak IV).

Det er tatt utgangspunkt i en økning av dekningen av barne- og ungdomspsykiatrisk bistand til befolkningen 0-18 år fra 2 pst. til 5 pst. Denne økningen er i samsvar med allment aksepterte faglige anbefalinger.

Dette innebærer en økning fra ca. 22 500 til ca. 50 000 barn og unge som skal gis et tilbud. Videre anslås det at 5 pst. av denne gruppen, ca. 2 500 personer, har behov for institusjonsplass. Av disse er 1000 barn under 7 år som ikke har behov for døgnplass, men ulike former for dagtilbud. Basert på en gjennomsnittlig liggetid på 85 døgn og 75 pst. belegg, gir dette et behov for 500 døgnplasser, dvs. 205 flere enn idag.

I SINTEF-NIS-rapporten pekes på at de fleste fylkeskommuner idag har døgnplasser i form av enten klinikker eller behandlingshjem, dvs. enten korttids- eller langtidstilbud. I bevilgningene er det lagt til rette for at behandlingshjem kan omgjøres til klinikker med mer aktiv behandling.

Behov for antall dagplasser er for aldersgruppen 7-17 år satt til 70 pst. av antall døgnplasser, og et noe mindre forholdstall for barn 0-6 år. Dette gir et utbyggingsbehov på 265 plasser.

Poliklinisk behandling gis i dag dels i rene poliklinikker og i klinikkavdelinger. Det legges i denne opptrappingsplanen til grunn en økt effektivitet på 50 pst. i forhold til dagens situasjon både i de rene poliklinikkene og i den polikliniske aktiviteten i klinikkene, en tilsvarende produktivitetsøkning som for de voksenpsykiatriske poliklinikkene. I gjennomsnitt ble det i 1995 utført ca. 1,1 «tiltak» (terapisesjon, konsultasjon, samarbeidsmøte eller tilsvarende) pr. behandler pr. dag. Departementet anser en økning av produktiviteten med 50 pst. som realistisk.

Investeringsbehovet er med utgangspunkt i tall fra nyere byggeprosjekter beregnet slik:

For årene 1997 og 1998 er det bevilget til sammen om lag 64 mill. kroner til økte driftsutgifter i barne- og ungdomspsykiatrien. Behovet for planperioden til dekning av økte driftsutgifter anslås ut fra dette til (700-64=) 636 mill. kroner, jf tabell 4.3.

50 pst. av døgnplassøkningen skjer ved bygging av nye klinikker (inkl. poliklinikk), til ca. 4,5 mill. kroner pr. plass, og 50 pst. ved utvidelser av eksisterende klinikker, til ca. 2 mill. kroner pr. plass. Ombygging av behandlingshjem til klinikk antas å koste ca. 950 000 kroner pr. plass, og en dagplass antas å koste ca. 800 000 kroner. Kostnadsberegningene er basert på erfaringstall fra nyere byggeprosjekter. Dette gir investeringsbehov som vist i tabell 4.4.

For årene 1997 og 1998 er det bevilget 148 mill. kroner i form av statlige tilskudd til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien. Dette gir et investeringsbehov for planperioden på (1029-148=) 881 mill. kroner.

Tilråding:

Virksomheten i de fylkeskommunale tjenestene for barn og unge styrkes i løpet av planperioden, svarende til 636 mill. kroner i økte driftsutgifter. Det legges opp til etablering av 205 nye døgnplasser, ombygging av 160 døgnplasser og bygging av 265 nye dagplasser, svarende til om lag 881 mill. kroner i investeringskostnader.

4.6 Tilbud til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen

Det samiske senteret for barne- og ungdomspsykiatri i Karasjok og det voksenpsykiatriske senteret i Lakselv er planlagt bygd ut til kompetansesentre for utvikling av psykiatriske tjenester til den samiske befolkningen. Som ledd i denne utbyggingen er det i psykiatrimeldingen foreslått å etablere en voksenpsykiatrisk akuttavdeling i Lakselv og en samiskspråklig familieavdeling i Karasjok.

Disse kompetansesentrene vil ha veilednings- og undervisningsfunksjoner overfor kommuner og andre fylkeskommuner, og det legges til rette for hospiteringsopphold, praksisplasser og spesialistutdanning. Det foreslås her satt av driftsmidler til disse to enhetene, mens eventuelle investeringsmidler er forutsatt dekket som for andre institusjoner.

Når det gjelder målsettingen om et tilbud til den samiske befolkningen som er likeverdig med tilbudet til den øvrige befolkningen, forutsettes dette ivaretatt av det generelle tjenestetilbudet innefor rammen av opptrappingsplanen.

Tilråding:

De samiske sentrene i Karasjok og Lakselv foreslås bygd ut til samiskspråklige kompetansesentre og med henholdsvis en familieavdeling i Karasjok og en voksenpsykiatrisk avdeling i Lakselv, svarende til 20 mill. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden.

4.7 Arbeid og sysselsetting til flere

Mennesker med psykiske lidelser har ofte problemer i forhold til arbeidslivet. Satsing på sysselsettingstiltak slik at flere kan komme i arbeid, står derfor sentralt. Dette må ses i sammenheng med utbyggingen av behandlings-, ettervern- og aktivitetstilbud i kommunene. Bedre tilbud på disse områdene er en forutsetning for at flere skal kunne benytte arbeidsmarkedsetatens tilbud. Departementet har ikke tilstrekkelig informasjon til å gi et presist behovsanslag her, men vil anslå dette til å omfatte om lag 4000 nye brukere.

Anslaget på 4000 nye brukere tilsvarer et behov for å etablere om lag 2000 nye tiltaksplasser i løpet av planperioden, herav om lag 1500 plasser over statsbudsjettets kap 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, og 500 plasser som finansieres ved at personer har rett til ytelser til yrkesrettet attføring over statsbudsjettets kap 2543. Helårseffekten av opptrappingsplanen anslås å gi et økt ressursbehov tilsvarende 161 mill. kroner over kap. 1592. En har her beregningsmessig lagt til grunn at noen vil ha behov for varige plasser, mens de øvrige er aktuelle for attføring mot ordinært arbeidsliv. En har også lagt til grunn at det er realistisk å regne med at en del personer vil gå ut av tiltakene og inn i kommunale aktivitetstilbud.

Fordi gruppen med psykiske lidelser krever ekstra innsats når det gjelder veiledning, avklaring, oppfølging, tverretatlig samarbeid og formidling, vil nødvendig styrking av Arbeidsmarkedsetaten være avgjørende for å få full nytte av de nye tiltakene. Ressursbehovet her ved fullført opptrapping av tiltakene anslås til 25 mill. kroner.

Tilråding:

Arbeidsmarkedsetatens innsats styrkes slik at 4000 flere personer får tilbud ved utløpet av planperioden, svarende til 186 mill. kroner i økte utgifter til personell og tiltaksplasser.

4.8 Økt hjelp til grupper med særlige behov

4.8.1 Innvandrere, flyktninger og asylsøkere med psykiske lidelser

Psykososialt senter for flyktninger og de tre regionale psykososiale teamene er viktige mht. å bygge opp og spre kompetanse når det gjelder vurdering, behandling og psykososiale støttetiltak for flyktninger og asylsøkere. Staten tar ansvar for å utvikle denne kompetansen videre, og det foreslås bevilget tilskuddsmidler til et nytt regionalt team på Sørlandet.

I St meld nr 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge har Regjeringen foreslått at det opprettes en kompetanseenhet for somatisk og psykisk helse og omsorg blant personer med innvandrerbakgrunn. Det er bevilget 1 mill. kroner for 1998 til oppstart av kompetanseenheten, og det foreslås bevilget midler til full drift for 1999.

Tilråding:

Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner til nytt psykososialt team på Sørlandet, ytterligere 3 mill. kroner til oppbygging av kompetanseenhet for somatisk og psykisk helse, og 1,5 mill. kroner til styrking av de eksisterende psykososiale teamene og Psykososialt senter i løpet av planperioden.

4.8.2 Døve med psykiske lidelser

Utredning av behovet for et behandlingstilbud tilpasset døve barn og unge med psykiske lidelser starter inneværende år. Finansiering av aktuelle tiltak vil man komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger. Den generelle styrkingen av voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien vil også komme denne gruppen til gode (jf avsnittene 4.3 og 4.5).

Det vil også bli igangsatt en vurdering av om dagens opplæring for tegnspråktolker bør styrkes med tilbud om særskilt opplæring i tolking i forbindelse med psykiatrisk undersøkelse og behandling.

Kostnadene til utredningene dekkes delvis over eksisterende bevilgninger. I tillegg beregnes det en ekstra kostnad i planperioden til spesielle kompetansehevende tiltak på 1 mill. kroner.

Tilråding:

Det bevilges 1 mill. kroner til kompetansehevende tiltak for døve med psykiske lidelser.

4.8.3 Psykisk utviklingshemmede med psykiske lidelser

I 1998 vil departementet og Statens helsetilsyn vurdere nærmere behovet for å bygge opp tjenestetilbud og kompetanse innen psykisk helsevern for psykisk utviklingshemmede med alvorlige adferdsavvik eller psykiske lidelser. Departementet vil i 1998 også utrede et eventuelt behov for mer varige interkommunale eller fylkeskommunale botilbud til psykisk utviklingshemmede med så store adferdsavvik at særlig mindre kommuner har problemer med å etablere tilfredsstillende tjenester for denne gruppen. Driftsøkonomiske konsekvenser av eventuelle nye tiltak må en komme tilbake til. Det foreslås imidlertid satt av midler til utprøving og forsøksvirksomhet.

Videre er det i psykiatrimeldingen foreslått opprettet tre universitetsstillinger som tillegges forsknings- og undervisningsoppgaver i forhold til utvikling av tjenestetilbud til psykisk utviklingshemmede.

Tilråding:

Det foreslås bevilget 2,5 mill. kroner til utprøving og forsøksvirksomhet knyttet til botilbud for psykisk utviklingshemmede med store atferdsavvik/psykiske lidelser samt 1,5 mill. kroner til opprettelse av tre universitetsstillinger til forskning og undervisning på feltet.

4.8.4 Rusmiddelmisbrukere med alvorlige psykiske lidelser

En del pasienter har både en alvorlig psykisk lidelse og et alvorlig rusmiddelproblem (dobbeltdiagnose). Omfanget av denne gruppen pasienter skal nå kartlegges med tanke på vurdering av behov for spesielle døgnplasser og poliklinisk behandlingstilbud. Det er i psykiatrimeldingen foreslått å gi tilskudd til å opprette ett institusjonstilbud i hver helseregion som skal ha ansvaret for behandlingstilbud og som kan gi veiledning og bistand overfor kommuner og fylkeskommuner. Det finnes idag ingen universitetsstilling innen dette fagområdet. Slike stillinger vil kunne være et viktig bidrag til å styrke fagområdets status og forsknings- og utviklingsarbeidet. I psykiatrimeldingen er det derfor foreslått opprettet to akademiske stillinger.

Tilråding:

Det foreslås opprettet fem regionale institusjonstilbud til rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser svarende til 20 mill. kroner i økte driftsutgifter, og tilskudd til opprettelse av to akademiske stillinger på dette feltet svarende til 1 mill. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden.

4.8.5 Behandlingstilbud til sedelighetsdømte

Departementet gir idag tilskudd på ca. 1,1 mill. kroner til behandling av inntil 50 sedelighetsdømte. I tillegg gis det tilskudd til Alternativ til Vold, og tilskudd til behandling av fengselsinsatte med seksualisert voldsproblematikk og aggresjonsproblematikk.

Det er behov for å etablere flere behandlingsplasser både i tilknytning til fengslene og innenfor det ordinære offentlige behandlingsapparatet, herunder utprøving av frivillig hormonbehandling. I tillegg må man ta vare på den kompetansen som finnes på området i dag.

Tilråding:

Behandlingstilbudet til sedelighetsdømte og andre med tilsvarende problematikk utvides fra ca. 50 til ca. 200 personer og det legges opp til utprøving av frivillig hormonbehandling, svarende til økte driftsutgifter på 4 mill. kroner i løpet av planperioden.

4.9 Oppsummering av tiltak og økonomiske konsekvenser

En oppsummering av tiltakene i opptrappingsplanen med måltall og kostnader er vist i tabellene 4.5, 4.6 og 4.7 nedenfor.