1 Innledning
Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 2000/2001 og om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2000.
Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992-93)) og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.
Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 80,0 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette beløp er ført opp i vedtak om Landbruksdepartementets budsjett for 2000 under kap. 1151 (St.prp. nr.1 (1999-2000)).
Den 16. desember 1999 innledet partene i henhold til hovedavtalen forhandlinger om reindriftsavtale for 2000/2001, og kom til enighet om ny avtale i avsluttende forhandlingsmøte den 7. april 2000. Avtalen gjelder for perioden 01.07.2000 - 30.06.2001. Det ble videre drøftet finansiering av tiltak mot radioaktiv forurensning av reinkjøtt som er gjennomført i slaktesesongen 1999/2000, samt foreløpig finansiering for slaktesesongen 2000/2001. Det ble også avtalt finansiering av ekstraordinær støtte til driftsenheter i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområder etter flere år med tap, bl.a. på grunn av rovdyr. Det ble i forhandlingene om reindriftsavtalen for 1999/2000 lagt vekt på oppfølging av St.meld. nr. 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift.
Reindriftsforhandlingene blir normalt sluttført innen utgangen av februar. På grunn av stor uenighet mellom partene om tiltak for tilpasning av reintallet til beitegrunnlaget i Finnmark ble forhandlingsprosessen i år forsinket.
Kravet fra NRL til reindriftsavtalen 2000/2001 ble lagt fram 16. desember og hadde en total økonomisk ramme på om lag 105 mill. kroner. Dette er en økning på 25 mill. kroner i forhold til inneværende avtale. NRL mener en slik økning er nødvendig for å sikre et nødvendig inntektsgrunnlag. Til tross for en reduksjon av antall driftsenheter øker kostnadene i næringen.
Utgangspunktet for Statens forhandlingsutvalgs tilbud var at ensidig bruk av reindriftsavtalens virkemidler for å tilpasse reintallet til beiteressursene, uten samtidig bruk av reindriftslovens hjemler for regulering og sanksjoner, har ført til at de som er helt avhengige av tilskudd over reindriftsavtalen bygger flokkene ned, mens andre holder et stabilt reintall eller bygger opp. Dette viser at reindriftsavtalens virkemidler ikke alene er tilstrekkelige til å oppnå en økologisk tilpasning i distrikter med et stort misforhold mellom beiteressursene og reintallet. En slik tilpasning til beitegrunnlaget må i økende grad skje på grunnlag av reguleringshjemler i reindriftsloven. Dette for å forplikte alle til å ta sin del av en nødvendig reduksjon av reinbestanden. I reindriftsavtalen bør man derfor i større grad enn tidligere vektlegge inntektsfordeling og produksjonsoptimalisering, og i mindre grad tiltak rettet mot reintallstilpasning.
Statens tilbud ble lagt fram for NRL den 21. januar med en økonomisk ramme på 85 mill. kroner. I tillegg kom midler til tiltak mot radioaktivitet, samt 3,4 mill. kroner i engangsutbetaling i forbindelse med spesielle tiltak for reindriftsenheter i Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Hedmark - for å avbøte en særlig vanskelig driftssituasjon p.g.a. store og vedvarende reintap over flere år.
Ved reindriftsforhandlingene for avtaleåret 1999/2000 inngikk partene en protokoll om tiltak for reduksjon av reintallet i de reinbeitedistrikter i Finnmark, hvor tilpasningsproblemene er størst mellom reintallet og tilgjengelige beiteressurser. Protokollen innebar at det i slaktesesongen 1999/2000 skulle gjennomføres frivillig utslakting/reintallsreduksjon etter planer utarbeidet av de aktuelle reinbeitedistrikter. Dersom de frivillige tiltakene ikke ble gjennomført, skulle det innføres lovbaserte (obligatoriske) tiltak for slaktesesongen 2000/2001. Da Staten la fram sitt tilbud i januar, var det klart at den frivillige utslaktingen ikke ville føre til den forutsatte reintallsreduksjonen. Statens forhandlingsutvalg la derfor til grunn at det for slaktesesongen 2000/2001 ville bli utferdiget lovbaserte pålegg om utslakting i tråd med de forutsetninger som var lagt ved fjorårets reindriftsforhandlinger.
I NRL1/2s tilsvar til Statens tilbud understreket NRL at de ikke ønsket å underskrive en avtale dersom Staten fortsatt var innstilt på lovbaserte tiltak for utslakting. NRL ba samtidig om anledning til å få drøfte situasjonen med Regjeringen og Sametinget.
På bakgrunn av møter mellom representanter for Regjeringen, Sametingspresidenten m/følge og NRL fant Statens forhandlingsutvalg det nødvendig å gjøre endringer i opplegget for reintallstilpasningen i Finnmark. Etter Statens forhandlingsutvalgs oppfatning ville det ikke være mulig i kommende slaktesesong (2000/2001) å gjennomføre lovpålagt utslakting med tvangstiltak som nødvendig oppfølging fordi NRL og Sametinget gikk så sterkt imot.
På grunnlag av dette skisserte Statens forhandlingsutvalg i møte med NRL 24. og 25. februar et utgangspunkt for tilpasning av reintallet i Finnmark som bl.a. innebar at det skulle fastsettes et øvre reintall per driftsenhet. Dette var i samsvar med tilråding fra Sametinget. Også til denne framgangsmåten hadde NRL sterke motforestillinger.
I perioden 29. februar til 3. mars ble bl.a. tilpasning av reintallet i Finnmark drøftet i Sametinget. Dette resulterte i at Sametinget meldte tilbake at det først kunne akseptere fastsetting av øvre reintall per driftsenhet etter at øvre reintall per distrikt er fastsatt.
Et hovedproblem i årets forhandlinger har vært at NRL har gått bort fra det som i fjorårets forhandlinger er avtalt om bruk av lovbaserte tiltak for å oppnå balanse mellom beiteressursene og reintallet i Finnmark.
Regjeringen ser det imidlertid som nødvendig med en viss grad av oppslutning innen reindriften, Sametinget og det samiske miljø for de tiltak som skal nyttes for å oppnå nødvendige tilpasninger i reintallet. Samtidig er det et stort problem at det som nå framstår som nødvendige tiltak for å sikre reindriftsnæringens framtid innen store deler av Finnmark blir framstilt som statlige overgrep mot samene og reindriften - mot en minoritet og dennes livsgrunnlag.
Etter Statens forhandlingsutvalgs oppfatning er det heller ikke mulig å få fastsatt et øvre reintall per driftsenhet før kommende avtaleperiode når NRL går i mot, samt at Sametinget nå ønsker å få fastsatt et øvre antall rein per distrikt før det reguleres på driftsenhetsnivå.
På grunnlag av de nevnte forhold ble avtalepartene enige om å trekke de forhold som berører reintallsreguleringer med hjemmel i reindriftsloven ut av forhandlingene. I den forbindelse presiserte Staten at dette arbeidet vil bli fulgt opp etter de prosedyrer som reindriftsloven foreskriver. Videre ble det avtalt at virkemidlene med hensyn til tilpasning av reintallet i tiltaksdistriktene, skulle videreføres for slaktesesongen 2000/2001.
Reindriftsavtalen for 2000/2001 vil ikke være tilstrekkelig for en tilpasning av reintallet til beiteressursene i Finnmark. Ressurssituasjonen gir i dag låg produktivitet med store tap. På denne bakgrunn vil Staten prioritere forberedelsen med å få fastsatt rammebetingelser for det enkelte distrikt og driftsenhet i Finnmark. Den inngåtte avtalen har en ordinær ramme på 88,0 mill. kroner. I tillegg avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet.
I tillegg til selve avtalen er det i sluttprotokollen til avtalen enighet om oppfølging på to punkter. Punkt 1 omhandler Reindriftsforvaltningens dekning av utgifter til ressursovervåkning og punkt 2 omhandler finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.
Som vedlegg til proposisjonen følger reindriftsavtalen for 2000/2001, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene. Som utrykt vedlegg til proposisjonen følger Totalregnskap for reindriftsnæringen (av desember 1999) og Ressursregnskap for reindriftsnæringen (av januar 2000).