2 Kulturrådets organisering og arbeidsmåte

Norsk kulturråd ble opprettet ved stortingsvedtak 11. desember 1964 med følgende ordlyd:

«Det opprettes et råd - Norsk kulturråd på 11 medlemmer hvorav 7 oppnevnes av Kongen og 4 av Stortinget. Kulturrådet skal være rådgivende organ for Kirke- og undervisningsdepartementet i saker som vedrører kulturfondets virksomhet.»

Rammene for Kulturrådets arbeid bestemmes dels av regelverk og dels av det årvisse tildelingsbrevet fra Kultur- og kirkedepartementet

Når det gjelder den nærmere organiseringen av Kulturrådet, forutsatte Stortinget at dette ble gjort ved kgl.res. Organisatoriske bestemmelser er gitt i forskrift fastsatt ved kgl. res. 27. august 1965 nr. 3554. Forskriften § 2 med senere endringer lyder:

«Rådet skal ha tretten medlemmer med personlige varamedlemmer hvorav fire medlemmer med varamedlemmer oppnevnes av Stortinget og ni medlemmer med varamedlemmer oppnevnes av Kongen etter tilråding av Kultur- og vitenskapsdepartementet. To av de ni medlemmene med varamedlemmer oppnevnes etter forslag fra Norske Kommuners Sentralforbund. Kongen oppnevner Rådets leder og nestleder. Alle oppnevninger gjelder for fire år.»

Regjeringen foreslo opprinnelig i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1964-65) at Kulturrådet skulle ha sju medlemmer oppnevnt av Kongen. Under stortingsbehandlingen ønsket Stortinget selv å oppnevne fire medlemmer. Dette ble fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 235 (1964-65) uten ytterligere begrunnelse. Slik fikk Kulturrådet fra begynnelsen elleve medlemmer med personlige varamedlemmer. Fra 1977 ble det i tillegg bestemt at ytterligere to medlemmer skulle oppnevnes av Kongen etter forslag fra Kommunenes Sentralforbund. Grunnen til at KS fikk en slik forslagsrett var et ønske om å opprette kontakt med kulturforvaltningen i kommuner og fylker etter at den nye kulturpolitikken midt i 70-årene hadde økt den offentlige satsingen, bl.a. med en ordning med statstilskudd for lokalt kulturarbeid fra 1975.

Kulturrådets hovedoppgave er å forvalte Norsk kulturfonds midler. Ovennevnte forskrift § 4 lyder:

«Rådet har til oppgave å arbeide for kunst og kulturvern i samsvar med de vedtekter for Norsk kulturfond og de retningslinjer som Stortinget fastsetter.»

Stortinget fastsatte vedtekter for Norsk kulturfond og retningslinjer for bruken av midlene den 19. juni 1965. Retningslinjene bestemmer hvilke formål rådet skal legge særlig vekt på. De er til en viss grad blitt uaktuelle som styringsdokumenter etter hvert som enkelte av oppgavene er blitt overført til andre organer, og nye oppgaver og prioriteringer er kommet til. I tillegg er det kommet andre styringsdokumenter, så som omtalen av Norsk kulturråd i St.prp. nr. 1 og i budsjettinnstillingen fra stortingskomiteen, tildelingsbrev fra departementet, kgl.res om hovedfordeling av midlene i fondet, egen økonomiinstruks og Kulturrådets egen virksomhetsplan.

Av tildelingsbrevet fra Kultur- og kirkedepartementet framgår de beløp som stilles til disposisjon for rådet i det angjeldende året og hvilke krav som stilles til rapporteringen tilbake til departementet. Tildelingsbrevet angir dessuten særskilte forutsetninger og føringer, bl.a. som følge av Stortingets budsjettbehandling. Fra og med 2007 har tildelingsbrevet angitt hovedfordelingen av Norsk kulturfond sammen med en spesifisering av underposter innenfor hovedfordelingen.

De tretten medlemmene av Norsk kulturråd utgjør et kollegialt organ som er Kulturrådets høyeste styrende organ. Kongen oppnevner leder og nestleder for rådet. Etter § 3 i forskrift 27. august 1965 kan rådet oppnevne et arbeidsutvalg og utvalg til å arbeide med særskilte saker og saksområder. Rådet har i dag fagutvalg for følgende fagområder: musikk, litteratur og tidsskrift, billedkunst og kunsthåndverk, scenekunst, dans, kulturvern, barne- og ungdomskultur, forskning og utvikling. Hvert fagutvalg har normalt et rådsmedlem som leder. Fagutvalgene oppnevnes på bakgrunn av kompetanse på det angjeldende området. Rådet har delegert vedtaksmyndighet til de faglige utvalg på vilkår og med avgrensninger som er fastsatt i eget delegasjonsreglement godkjent av departementet. Norsk kulturråd som kollegialt organ har det formelle ansvaret for samtlige vedtak.

Kulturrådets virksomhet består i all hovedsak, som tidligere nevnt, av forvaltning av tilskuddsmidler til forskjellige typer formål og tiltak, delvis lagt til særskilte ordninger. Det kan være noe variasjon i behandlingsmåten avhengig av type tilskudd, men saksgangen for en «normal» tilskuddssak (post 55 Norsk kulturfond) kan beskrives slik:

• Søknad kommer inn og saksopplysninger registreres i samsvar med arkivregler som gjelder for statlige virksomheter.

• Administrasjonen forbereder saken og setter den opp på en sakliste for utvalget som skal behandle den.

• Fagutvalget møtes og fatter beslutning. Beslutningen kan enten være et vedtak i saken eller en tilråding til neste instans (normalt rådsmøtet). Etter delegasjonsreglementet kan utvalg fatte vedtak om tilskudd opp til 200 000 kroner dersom saken ikke har prinsipielle sider.

• Saken legges fram for rådet. Tilrådinger og vedtak fra utvalgene legges fram i form av vedlegg til referater fra utvalgsmøtene. Utvalgsleder presenterer sakene i rådsmøtet. Dersom utvalget fremmer tilråding, legges saken fram med en saksframstilling og forslag til vedtak. Dersom utvalget har fattet vedtak, legges saken fram som del av en kortfattet tabelloversikt til rådets orientering.

• Administrasjonen skriver vedtaksbrev. Ved tilskudd følger administrasjonen opp med utbetaling og kontroll (rapport og regnskap) etc.

Rådet møtes fem til seks ganger i året. Rådet behandler normalt søknader i fire av disse møtene, dvs. i mars, juni, september og desember. I tillegg til søknader behandler rådet forskjellige typer saker som egne initiativ til forsøks- og utviklingsprosjekter, høringssaker fra Kultur- og kirkedepartementet, strategi og årsplaner, retningslinjer for ordninger og for utvalgenes arbeid, budsjettsøknad og rapport til departementet mv.

Norsk kulturråds administrasjon ledes av en direktør tilsatt av Kultur- og kirkedepartementet. Administrasjonen er også administrasjon for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Direktøren rapporterer til Kultur- og kirkedepartementet for driftsbudsjettet, som inkluderer kostnader knyttet til styre, råd og utvalg.

Når det gjelder saksbehandlingsregler gjelder forvaltningsloven og offentleglova for alle organer i Kulturrådet. Egne saksbehandlingsregler for Kulturrådet er gitt i forskrift 29. januar 1999 om tilskudd fra Norsk kulturfond. Som det fremgår av forskriften § 1 er rådets beslutninger basert på et selvstendig kunst og kulturfaglig skjønn:

«Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond, og fordeler fondets midler til kunst- og kulturtiltak ut fra et faglig og kunstnerisk skjønn i samsvar med fondets formål.»

Rådets selvstendige rolle er ytterligere regulert ved forskrift 20. november 1987 nr. 924 hvor det bestemmes at det ikke er adgang til å klage til departementet over Kulturrådets faglige kunstneriske skjønn. Det kan kun klages over feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen.