5 Departementets vurderinger

Løken-utvalgets forslag om at rådsmedlemmene i sin helhet bør oppnevnes av departementet, eventuelt av Kongen etter forslag fra departementet, innebærer en avvikling av Stortingets oppnevning av fire medlemmer og KS' forslagsrett for to medlemmer. Foruten forslaget om oppnevningsinstanser, fremmer utvalget forslag om reduksjon av antall medlemmer, om rullerende oppnevning og at rådsleder ikke bør ha andre posisjoner der vedkommende er underlagt departementet.

Forslaget om at rådsmedlemmene i sin helhet bør oppnevnes av departementet, eventuelt av Kongen etter forslag fra departementet, er begrunnet med at en slik oppnevning gir «mulighet for en mer helhetlig sammensetning av rådet ut fra en konsistent vurdering av kulturfaglig bakgrunn».

Departementet vil understreke at rådets beslutninger er basert på et kunst- og kulturfaglig skjønn. Det vises til forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond § 1 hvor det heter:

«Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond, og fordeler fondets midler til kunst- og kulturtiltak ut fra et faglig og kunstnerisk skjønn i samsvar med fondets formål.»

Kulturrådet hadde en dominerende posisjon i kulturforvaltningen da det ble etablert. Det fantes den gang ikke noe Kulturdepartement, og kulturinstitusjonene var få og hadde få ansatte. Senere har vi fått et eget Kulturdepartement og sterke kulturinstitusjoner med store fagmiljøer. Også kommuner og fylker har en kraftig utbygget kulturkompetanse. Kulturrådet har i større grad blitt et fordelingsorgan på grunnlag av et kunstfaglig skjønn. Dette bør ha innvirkning på hvordan rådet sammensettes.

Løken-utvalget foreslår i sin rapport å dele Norsk kulturråd i en autonom funksjon hvor rådet som kollegialt organ og ut fra et kunstfaglig skjønn selvstendig foretar beslutningene og en forvaltningsfunksjon underlagt departement og Storting og forvaltet av Kulturrådets direktør. Dette taler for at selve rådskollegiet i større grad blir et rent kunstfaglig råd hvor den kunstfaglige kompetansen settes i fokus. Forvaltningsfunksjonen, som vil omfatte tiltak som mottar fast årlig tilskudd som tiltakene under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, vil i første rekke være underlagt kulturpolitiske vurderinger.

En slik oppnevningsordning som foreslått av Løken-utvalget, er bedre egnet til å sikre en helhetlig, bred og tung representasjon av kunst- og kulturfaglig kompetanse i rådet enn dagens oppnevningsordning. De helhetlige vurderingene og den derav følgende helhetlige representasjonen er best ivaretatt ved at det er én oppnevningsinstans.

Medlemmene bør være uavhengige og ikke representere organisasjoner eller institusjoner. De skal arbeide etter prinsippet om armlengdes avstand både fra politiske myndigheter og ulike interesser. Rådet bør ha full autonomi i sin kunstfaglige skjønnsutøvelse. Dette er i tråd med forarbeidene i forbindelse med opprettelsen av Kulturrådet. I Budsjett-innst. S. nr. 235 (1964-65) side 382 heter det:

«Medlemmene av dette råd må ikke være utpekt som representanter for de ulike kunstnergrupper eller organisasjoner, men være uavhengige og med en overbevisende almen kulturell bakgrunn.»

Oppnevningene bør derfor ikke være basert på en forslagsrett for kunstnerorganisasjonene.

Av samme grunn bør KS' forslagsrett avvikles. Forslagsretten ble i sin tid iverksatt etter gjennomføringen av tilskuddsordningen til kulturarbeid i kommunene og fylkeskommunene i 1975 og 1976. En rekke forutsetninger av kulturpolitisk art er imidlertid endret etter dette. Øremerkete statstilskudd til kulturformål i kommuner og fylkeskommuners regi er avviklet, og fylkeskommunene og kommunene har utviklet en selvstendig og omfattende kulturpolitikk og har etablert eget forvaltningsapparat for dette. Lova om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) som tydeliggjør fylkeskommunenes og kommunenes kulturpolitiske ansvar og oppgaver, ble innført i 2007.

Departementet er også av den oppfatning at medlemmene heller ikke bør representere partiinteresser. Stortingets oppnevning av kulturrådsmedlemmene er i dag basert på en matematisk beregning av partipolitisk styrkeforhold (Laguës metode). Rådet omfatter kulturarbeid som ikke skal vurderes etter partipolitiske synsvinkler, men være basert på kunst- og kulturfaglig kompetanse.

Stortinget styrer gjennom budsjettvedtak og ved å gi generelle regler om Kulturrådet, og bør ikke styre gjennom å oppnevne politikere til rådet.

På denne bakgrunn er departementet enig i Løken-utvalgets forslag om å avvikle Stortingets oppnevning av fire medlemmer til Kulturrådet og KS' forslagsrett for to medlemmer. Departementet mener at rådet i sin helhet bør oppnevnes av Kongen, herunder leder og nestleder.

Departementet er også enig i at rådet bør ha færre medlemmer, og mener at 10 medlemmer er et passende antall Det vil også bli oppnevnt fire nummeriske varamedlemmer. Dette vil kunne gjøre rådet noe mer fleksibelt og operativt. Rådet bør ikke være for stort for å unngå at det blir tungrodd, samtidig som det bør være tilstrekkelig med medlemmer til å representere den nødvendige innsikt og kompetanse i de mangeartede kultur- og kunstområder det her gjelder. Derfor har departementet lagt seg litt i overkant av hva Løken-utvalget foreslo.

Forslaget om rullerende oppnevning er begrunnet med at det vil sikre kontinuitet og hindre vesentlige brudd i prioriteringer og satsinger hver gang rådet skiftes ut. Det vil også kunne motvirke at et bestemt kunst- og kulturfaglig skjønn fester seg i avgjørelsene om tildelinger. Departementet er enig i disse betraktningene og vil gå inn for en rullerende oppnevningsordning slik at halvparten av medlemmene oppnevnes hvert annet år. Det legges til grunn at Kulturrådets oppnevning av fagutvalgene skjer hvert annet år. For øvrig vil oppnevningsperioden på fire år bli opprettholdt.

Departementet går inn for at oppnevningene bør gjelde fra 1. januar etter valgår. Som en overgangsordning vil halvparten av rådsmedlemmene bli oppnevnt slik at de virker fra 1. juli 2009 til 31. desember 2009, og den andre halvparten fra 1. juli 2009 til 31. desember 2011. Ved oppnevningen skal det tas geografiske hensyn slik at det blir en god geografisk spredning i sammensetningen av medlemmene.

For å gjennomføre regelendringen i samsvar med departementets vurderinger, må § 2 i forskrift 27. august 1965 nr. 3554 for Norsk kulturråd endres.