3 Løken-utvalgets endringsforslag

Som nevnt ovenfor nedsatte Kultur- og kirkedepartementet Løken-utvalget 10. oktober 2007 for å gjennomgå ordningene for tildeling av statstilskudd til kulturformål. Utvalget ble bedt om å fremme forslag som bl.a. bidrar til å legge til rette for nyskaping og utvikling, redusere kostnadskrevende byråkrati og frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet, gi større ansvar og frihet til de enkelte institusjonene, desentralisere og spre beslutninger og skjønnsutøvelse og styrke prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kunstfaglig skjønn.

Et av punktene i mandatet var å gjennomgå ansvars- og arbeidsdelingen mellom departementet og Norsk kulturråd og arbeidsorganiseringen og arbeidsmåten ved fordelingen av tilskudd i Kulturrådet.

Utvalget hadde følgende sammensetning: Lene Løken utvalgets leder (direktør Film & Kino), Terje Adde (kultursjef Namsos kommune/styreleder Norsk musikkråd), Arnfinn Bjerkestrand (forbundsleder Musikernes Fellesorganisasjon), Gerhard Dalen (kommunaldirektør Trondheim kommune), Snelle Ingrid Hall (danser), Leif Helland (professor Handelshøyskolen BI), Stein Olav Henrichsen (konst. operasjef i Den Nye Opera og kunstnerisk leder for BIT20 Ensemble), Maiken Ims (spesialrådgiver samfunnskontakt Oljeindustriens Landsforening), Janne Langaas (skuespiller), Haddy N'jie (artist).

Løken-utvalget la fram sin rapport «Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst og kulturfeltet» 5. juni 2008.

Når det gjelder oppnevning og sammensetning av Kulturrådet, foreslår Løken-utvalget at rådsmedlemmene i sin helhet bør oppnevnes av Kultur- og kirkedepartementet, eventuelt av Kongen etter forslag fra Kultur- og kirkedepartementet. Videre tilrår utvalget at rådet bør ha 7 - 9 medlemmer og at rådsleder ikke bør ha andre posisjoner der vedkommende er underlagt departementet. Det foreslås rullerende oppnevning av rådsmedlemmene.

Som begrunnelse skriver Løken-utvalget bl.a. følgende i sin rapport side 56:

«Rådet skal ha en autonom rolle ved tildelinger som er basert på kunst- og kulturfaglig skjønn. For at rådet skal ha troverdighet, tillit og legitimitet i denne rollen, kan det være grunn til å se på hvordan oppnevningen av rådsmedlemmene foregår.

Rådsorganet skal forvalte de store ordningene med de store midlene, etter prinsippet «langsomt og grundig», med vurdering av prosjektforslagenes nyskaping og kunstneriske kvalitet. Dette innebærer at rådsmedlemmene bør ha tung kunst- og kulturfaglig kompetanse som gir den nødvendige legitimitet, autoritet og tillit. Når beslutningene i all hovedsak skal tas med bakgrunn i kunst- og kulturfaglig skjønn, mener utvalget også at det bør utformes retningslinjer for hvem som kan foreslås for å sikre kompetanse og interesse for de ulike fagområdene rådet forvalter. Kunstnerisk skjønn består både av objektive kunst- og kulturfaglige kriterier og av mer subjektive preferanser. Det er av den grunn viktig at rådet er bredt sammensatt. Dette vil også gi rådet legitimitet.

I denne sammenheng kan det argumenteres for å avvikle Stortingets adgang til å oppnevne (4 medlemmer) og Kommunenes Sentralforbunds forslagsrett (2 medlemmer). Rådsmedlemmene bør utelukkende oppnevnes av Kongen etter forslag fra Kulturdepartementet/regjeringen. Dette gir mulighet for en mer helhetlig sammensetting av rådet ut fra en konsistent vurdering av kulturfaglig bakgrunn. Stortinget vil fortsatt kunne styre 74-posten og andre poster på departementets budsjett, der kulturpolitiske vurderinger og ikke kunstfaglig skjønn skal være avgjørende for tildelingene. Rådsleder bør oppnevnes på fritt grunnlag og ha armlengdes avstand i forhold til departementet. Rådsleder bør derfor ikke ha andre oppgaver eller roller hvor rådsleder er direkte underlagt departementet og styrt derfra.

Dagens rådsorgan består av 13 medlemmer. Et så vidt stort råd kan bidra til å gjøre tilskuddsforvaltningen tungrodd og lite fleksibel. Dagens kunstverden endres i raskt tempo. Rådet bør ha en utforming som er tilpasset denne virkeligheten. Møter bør kunne avtales på relativt kort varsel ved behov, og rådet bør kunne ha en god dialog med omverdenen. På denne bakgrunn mener utvalget at rådet bør ha færre medlemmer. Dette vil kunne bidra til å gjøre rådet mer fleksibelt og operativt. I tillegg er det etter utvalgets mening unødvendig med hele 13 medlemmer dersom samtlige skal oppnevnes av departementet. Utvalget ser for seg et råd om lag på størrelse med hvordan det opprinnelig var utformet, dvs. 7-9 medlemmer.

Rådets medlemmer sitter i dag i fire år av gangen, med mulighet for å sitte maksimalt to perioder sammenhengende. Utvalget mener det ville være hensiktsmessig å opprettholde oppnevningsperioden og adgangen til en gangs gjenoppnevning, men ønsker å innføre rullerende oppnevning, slik at ikke alle medlemmer i rådet oppnevnes samtidig. Dette vil kunne motvirke at et bestemt kunst- og kulturfaglig skjønn fester seg i avgjørelsene om tildelinger. Samtidig vil dette sørge for kontinuitet og ikke vesentlig brudd i prioriteringer og satsinger hver gang rådet skiftes ut.»