2 Bakgrunn

Det asiatiske utviklingsfond (AsDF), ble opprettet i 1973 for å imøtekomme behovet for en ordning med rimelige lån til Den asiatiske utviklingsbankens fattigste medlemsland. Norge har vært medlem av fondet siden det ble opprettet. I tillegg til de opprinnelige bidrag ved etableringen av fondet, er det med den nåværende forhandlingsrunden gjennomført åtte kapitalpåfyllinger av fondet. Denne forhandlingsrunden kalles AsDF IX, i og med at etableringen av fondet fikk navnet AsDF I. Norge har deltatt i alle tidligere kapitalpåfyllinger. Den syvende påfyllingen ble vedtatt i 2000 for perioden 2001-2004 og var på totalt USD 5,63 milliarder hvorav nye giverbidrag utgjorde USD 2,9 milliarder. Det norske tilskuddet under denne påfyllingen var på nærmere NOK 219 millioner, hvilket tilsvarte en bidragsandel på 0,95 pst. av de totale bidragene fra giverlandene, jfr. St.prp. nr. 91 (2000-01) og Innstilling S.nr. 346 (2000-01).

Den asiatiske utviklingsbanken (Asiabanken) finansierer sine utlån ved låneopptak på de internasjonale kapitalmarkedene med grunnlag i aksjeinnskudd fra medlemslandene, og låner ut til medlemslandene på gunstigst mulige markedsvilkår. Grunnlaget for utlånsvirksomheten i AsDF er derimot basert på de finansielle bidragene som de 28 giverlandene (både industri- og utviklingsland) stiller til disposisjon gjennom jevnlige påfyllinger av kapital til fondet. Dessuten spiller tilbakebetaling fra låntakerland og overføringer til AsDF fra overskuddet i Asiabankens ordinære virksomhet en stadig større rolle. Fra fondet gis det rentefrie lån med lang tilbakebetalingstid. For tiden gir AsDF lån med opptil 32 års tilbakebetalingstid og 8 års avdragsfrihet. Lånene er rentefrie i hele låneperioden, med unntak av et administrasjonsgebyr på 1 pst. av utestående lånesaldo i den avdragsfrie perioden og 1,5 pst. i den resterende periode.

Asiabanken og fondet har felles administrasjon og stab og i praksis felles styre. Den øverste beslutningsmyndighet er guvernørstyret med guvernører fra hvert medlemsland som møtes årlig. Mellom årsmøtene blir banken ledet av et styre på 12 representanter for medlemslandene (eksekutivdirektører), hvorav 8 representerer asiatiske land og 4 representerer ikke-regionale land.

De nordiske land utgjør sammen med Canada og Nederland en valggruppe med felles eksekutivdirektør i styret. Gjennom det løpende styrearbeidet samarbeider de nordiske land tett om utformingen og gjennomføringen av fondets og øvrige deler av asiabankgruppens utlånspolitikk.

AsDB vedtok fattigdomsreduksjon som sin overordnede målsetning i 1999 og har nå vedtatt å legge Tusenårsmålene til grunn for sin virksomhet. Bærekraftig økonomisk vekst, sosial utvikling som inkluderer svake grupper og godt styresett utgjør de tre hovedpilarene i AsDBs fattigdomsstrategi. Samtidig skal likestillings- og miljøhensyn og godt styresett integreres i all virksomhet, og privat sektor og regionalt samarbeid utgjør viktige tematiske satsinger. Dette utgjør også rammen for bruken av fondets midler. Om lag 900 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen (mindre enn 1 USD per dag) i Asia. Dette tilsvarer to tredjedeler av verdens fattigste befolkning.

I 2003 ble det godkjent 47 nye lån fra fondet til en samlet verdi av USD 1,4 milliarder fordelt på 16 land. Av fondets utlåning i 2003 gikk 33 pst. til sosial sektor, 17 pst. til jordbruks- og ressursforvaltningssektoren og 13 pst. til såkalte multisektorielle tiltak som i hovedsak gikk til gjenoppbygging i Afghanistan og Sri Lanka. Det økte fokus på fattigdomsreduksjon i Asiabanken har medført en gradvis økning i lån til sosial sektor.

Lån gis til de fattigste landene som har et lavt bruttonasjonalprodukt per innbygger og en begrenset gjeldshåndteringsevne. Det er for tiden 25 land som kvalifiserer for lån fra AsDF. I tillegg er Nauru og Øst-Timor mulige låntakere i AsDF IX- perioden. De største låntakerne i 2003 var Bangladesh, Sri Lanka, Vietnam, Pakistan og Afghanistan.

De senere årene er det satt i verk tiltak for å styrke fattigdomsrettingen og øke utviklingseffekten av bankens programmer og prosjekter. I 2001 gjennomgikk AsDB en omfattende reorgansiering som førte til styrket landfokus og økt vekt på kunnskapsutvikling. Arbeidet med å innføre et helhetlig resultatstyringssystem for banken er i gang. En resultatstyringsenhet for å lede og overvåke dette arbeidet ble opprettet i 2003 og handlingsplanen for gjennomføringen av resultatstyring internt, på landnivå og i internasjonalt samarbeid ble vedtatt i 2004. Som et viktig ledd i dette arbeidet fikk evalueringsavdelingen uavhengig status og skal rapportere direkte til styret.

Flere tiltak er gjennomført for å fremme et mer moderne og åpent styresett internt i Asiabanken. Det er ansatt en ny visepresident for kunnskapsutvikling som også skal ha det overordnede ansvaret for gjennomføringen av AsDBs fattigdomsstrategi. Visepresidentene har fått en klarere og mer ansvarsfull rolle og en ny strategi for en åpnere og mer resultatstyrt personalforvaltning forventes ferdigstilt høsten 2004. Banken vedtok i 2003 en ny og mer transparent og forpliktende mekanisme for å behandle klager fra parter som er negativt berørt av bankens prosjekter.