4 Resultatet av forhandlingene

Forhandlingene resulterte i en samlet påfylling på USD 7 milliarder. Av dette utgjør giverlandenes bidrag USD 3,3 milliarder som inkluderer ordinære bidrag, finansiering av gavemidler og ekstrabidrag- og inntekter på til sammen USD 45 millioner. Singapore og Hongkong har ennå ikke offentliggjort sine bidrag, men det forventes at de vil opprettholde sin historiske byrdeandel. Finansieringsgapet på 2 pst. skal dekkes inn med tilbakebetaling av lån og overføringer fra AsDBs nettoinntekt. De fremforhandlede giverbidragene er betydelig større enn under AsDF VIII.

Gaveandelen på opp til 21 pst. inkluderer de 3 pst. av påfyllingen som skal anvendes til faglig bistand. Hoveddelen av gavemidlene skal anvendes til de fattigste og mest gjeldstyngede landene mens 2 pst. skal gå til bekjempelse av HIV/AIDS og smittsomme sykdommer. Rammeverket for gavemidler skal kun gjelde for AsDF IX og revideres under midtveisgjennomgangen i slutten av 2006. Det ble oppnådd enighet om kompensasjon til AsDF for konsekvensene av innføring av gavemidler. Inntektstap i form av gebyrer og renteinntekter kompenseres umiddelbart mens tapte tilbakebetalinger kompenseres når de oppstår. Kompensasjonen ble lagt inn i den totale finansieringspakken, og det enkelte lands bidrag baseres på byrdefordelingsnøkkelen for de ordinære bidragene. Norges andel utgjør NOK 12 734 714. Flere reiste spørsmål ved realismen i den planlagte kompensasjonen av manglende tilbakebetaling som vil oppstå fra 10 til 42 år fram i tid.

Resultatene fra forhandlingene om AsDF IX ble nedfelt i en rapport. Styret i Asiabanken sluttet seg til konklusjonene i forhandlingsrapporten den 22. juli 2004. Rapporten ble sendt videre for avstemming blant guvernørene, som i sin tur godkjente forhandlingsrapporten den 25. august 2004.

Retningslinjer for utlån

Bankens reviderte fattigdomsstrategi skal være retningsgivende for AsDF IX. De tre pilarene bærekraftig økonomisk vekst, sosial utvikling og godt styresett vil i likhet med AsDF VIII utgjøre rammeverket for AsDF IX. Det skal utarbeides et system for å overvåke og måle framdriften i gjennomføringen av bankens fattigdomsstrategi. I tråd med AsDBs nye aksjonsplan for resultatstyring, som også omfatter AsDF IX, skal AsDB tilpasse sin virksomhet til landenes egne planer og strategier og harmonisere sine aktiviteter med øvrige aktører for å oppnå økt utviklingseffekt på landnivå. Det skal videre utvikles tidsbestemte indikatorer for å måle framdrift i forhold til langsiktige utviklingsmål.

Basert på erfaringene med bruken av ressursallokeringssystemet under AsDF VIII, var det enighet om følgende endringer: (i) erstatte landspesifikke kriterier med resultatstyrte landstrategier, (ii) tillegge landenes prestasjoner (50 pst. økning i vektingen av godt styresett) mer vekt og styrke fokus på fattige, små og mellomstore land, (iii) anvende Det internasjonale utviklingsfondets (IDA 13) rammeverk for fordelinger til postkonfliktland, (iv) anvende opptil 5 pst. av AsDF-ressursene til regionalt samarbeid og (v) utarbeide en plan for å styrke åpenhet og transparens. Gavemidlene (utenom faglig bistand) skal også underlegges dette systemet. Det ble videre understreket, blant annet av Norge, at systemet bør ha en klar forankring i bankens landstrategier og at koplingen mellom allokeringssystemet og bankens overordnede fattigdomsstrategi må styrkes.

Byrdefordeling

Flertallet opprettholdt sine historiske andeler under AsDF IX. Japan reduserte sin byrdeandel med 0,13 prosentpoeng sammenlignet med AsDF VIII, men andelen på 35 pst. for AsDF IX lå godt over landets historiske byrdeandel på 33,13 pst. Flere land økte sine andeler for å bidra til å redusere det strukturelle finansieringsgapet: Storbritannia med 1,20 prosentpoeng, Spania med 1 prosentpoeng, Sør-Korea med 0,7 prosentpoeng og Norge med 0,16 prosentpoeng. Noen få land reduserte sine andeler, blant andre USA med 1,99 prosentpoeng. Kina bidrar for første gang med en byrdeandel på 0.89 prosentpoeng, og Malaysia, som ikke bidro til AsDF VIII, valgte å bidra igjen til AsDF IX. Japan utgjorde største bidragsyter med om lag USD 1,2 milliarder. Dette tilsvarte 35 pst. av kapitalpåfyllingen. Europa samlet bidro med i overkant av 30 pst., totalt omlag USD 1,1 milliarder, mens USA bidro med USD 461 millioner, hvilket utgjorde i underkant av 14 pst.

Det har vært en målsetting for de ikke-regionale landene å oppnå en 50-50 pst. byrdefordeling med de regionale landene. En slik byrdefordeling vil være et uttrykk for regional solidaritet. Under forrige fondspåfylling oppnådde man en fordeling hvor de regionale giverlandene sto for 46 pst. av giverbidragene, mens de ikke-regionale medlemmene dekket 49 pst. På bakgrunn av stramme nasjonalbudsjetter og valutakurser i Asia, ga flere regionale land under denne forhandlingsrunden uttrykk for at det heller ikke denne gang var realistisk å oppnå en 50-50 pst. fordeling. Den foreløpige fordelingen innebærer at 47 pst. dekkes av de regionale giverne og 51 pst. dekkes av de ikke-regionale landene. De resterende 2 pst. forventes i hovedsak dekket gjennom ulike former for intern overføring fra AsDB.

Vurdering

Sett fra en norsk utviklingspolitisk synsvinkel har Asiafondet utviklet seg i positiv retning, med fattigdomsbekjempelse, godt styresett, likestilling, vern av miljø og økonomiske reformer som sentrale målsettinger. Det er viktig at AsDB i den senere tid har uttrykt vilje til å tilpasse sin virksomhet til landenes egne planer og deltar aktivt i harmoniseringstiltak i flere land. AsDB deltar aktivt i den internasjonale diskusjonen om harmonisering og deltar i økende grad i sektorovergripende programmer. I samsvar med en mer integrert tilnærming på landnivå har AsDB forpliktet seg til å sette fortgang i delegeringen av myndighet til landkontorene.

Det er positivt at man greide å oppnå et kompromiss i spørsmålet om gavemidler, gitt at det i utgangspunktet var stor avstand mellom partene. Det var også stor tilfredshet med at man oppnådde enighet om inndekning av tap som følge av innføringen av gavemidler og at dette ble lagt inn i det ordinære bidraget. Det var imidlertid skuffelse over at USA reduserte sitt bidrag og brukte det ordinære bidraget til å kompensere for gavemidler. Man var også skuffet over det beskjedne bidraget fra Kina, særlig i lys av ønsket om en større regional andel i påfyllingen.