2 Sammendrag
Det økonomiske opplegget for 2010 (kapittel 3)
Kommunesektoren har fått et betydelig inntektsløft under denne regjeringen. Fra 2005 til 2009 anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til i underkant av 32 milliarder 2009-kroner, tilsvarende 12 prosent. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 15 milliarder kroner.
I 2010 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 milliarder kroner i 2010. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2009.
Av veksten i samlede inntekter i legges det opp til at 4 milliarder kroner kommer som frie inntekter. Veksten i frie inntekter i 2010 kommer i tillegg til en styrking av de frie inntektene i 2009 etter saldert budsjett med 2,5 milliarder kroner. Dette inkluderer 1,2 milliarder kroner i økte frie inntekter i forbindelse med tiltakspakken og 1 milliard kroner i vekst i kommunenes frie inntekter i revidert budsjett 2009. I tillegg er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 oppjustert med 0,3 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett 2009. Forslaget til samlet vekst i de frie inntektene for 2010 i forhold til saldert budsjett 2009 er dermed 6,5 milliarder kroner.
Veksten i frie inntekter på 4 milliarder kroner fordeles med 2,5 milliarder kroner på kommunene og 1,5 milliarder kroner på fylkeskommunene.
Kapitlet gir en omtale av innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd i 2010.
Endringer i det økonomiske opplegget for 2009 (kapittel 4)
I nasjonalbudsjettet 2009 la regjeringen opp til en vekst i kommunenes samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner i 2009. I forbindelse med tiltakene i St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid ble kommuneøkonomien styrket med 1,2 milliarder kroner i økte rammeoverføringer. I tillegg innebar tiltakspakken en betydelig satsing på kommunal infrastruktur, herunder et ekstraordinært vedlikeholdstilskudd på 4 milliarder kroner. Alt i alt ble kommunesektoren tilført 6,4 milliarder kroner gjennom tiltakspakken. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 foreslås det en ytterligere styrking av kommuneøkonomien med 1 milliard kroner i økte rammeoverføringer til kommunene.
De samlede inntektene i kommunesektoren anslås etter dette å øke med 9,5 milliarder kroner i 2009. De frie inntektene anslås å øke med 4,9 milliarder kroner i 2009.
Endringer i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (kapittel 5)
Regjeringen mener det er viktig å øke forutsigbarheten i fylkeskommunenes inntekter og foreslår derfor enkelte endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å endre telletidspunkt for innbyggertall til bruk i beregningen av innbyggertilskuddet med utgiftsutjevningen. Telletidspunktet foreslås endret fra 1. januar i budsjettåret til 1. juli året før budsjettåret. Regjeringen foreslår videre et nytt inntektsgarantitilskudd til erstatning for dagens overgangsordning. Regjeringen foreslår at midler overføres fra skjønnsrammen og hovedstadstilskuddet til innbyggertilskuddet samt at hovedstadstilskuddet til «Oslo som kommune» og hovedstadstilskuddet til «Oslo som fylkeskommune» fra og med 2010 blir slått sammen til et samlet hovedstadstilskudd til «Oslo som fylkeskommune». Ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunen vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for 2011 sammen med ny kostnadsnøkkel for kommunene.
Som varslet i St.prp. nr.57 (2007-2009) Kommuneproposisjonen 2009 vil den symmetriske inntektsutjevningen for kommunene i 2010 bli økt til 59 prosent fra 57 prosent i 2009.
Forvaltningsreformen (kapittel 6)
Kapittel 6.1 inneholder en departementsvis oversikt over status for gjennomføringen av forvaltningsreformen. Enkelte departementer har i vårsesjonen 2009 lagt fram lovforslag om oppgaver relatert til forvaltningsreformen. Proposisjonen inneholder en kort omtale av disse forslagene. Reformen trer i kraft fra 1. januar 2010.
I kapittel 6.2 gis en omtale av det økonomiske opplegget for reformen.
Oppgavefordeling og regelverk – endringer på fagdepartementenes områder (kapittel 7)
Kapittel 7 tar for seg endringer i oppgavefordeling og regelverk som har konsekvenser for kommunenes planlegging av aktivitet i 2010.
Konsultasjonsordningen (kapittel 8)
I kapittel 8 gis en omtale av konsultasjonsordningen som er regjeringens hovedarena for formell dialog med kommunesektoren ved KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). I kapittelet gis en kort omtale av omfanget av bilaterale avtaler og status for involvering av KS i kostnadsberegninger. I tillegg gis det korte oppsummeringer av rapporter fra Senter for økonomisk forskning (SØF) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) som gjennom ulike problemstillinger og teoretiske perspektiver har vurdert konsultasjonsordningen som virkemiddel i styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren.
Fornying i kommunal sektor (kapittel 9)
I kapittel 9 understrekes betydningen av fortsatt arbeid med fornying i kommunesektoren. I kapitlet gjennomgås departementets arbeid med kvalitetsmåling og kvalitetsutvikling, med hovedvekt på Kvalitetskommuneprogrammet. Betydningen av de folkevalgtes styringsrolle og samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner fremheves. I kapittel 9.4 drøftes lokal samfunnsutvikling, og det redegjøres for en kartlegging og analyse av kommunenes rolle som samfunnsutvikler som Norut har gjennomført. I avsnitt 9.5 redegjøres det for departementets arbeid med etisk standard i kommunal virksomhet og arbeidsgruppen om styrket egenkontroll. Avsnitt 9.8 redegjør for forsøk etter forsøksloven, herunder forsøk med interkommunalt samarbeid, oppgavedifferensiering og enhetsfylke, og ordførerforsøkene.
Språkpolitikken til regjeringen og bruken av nynorsk i kommunene (kapittel 10)
Regjeringen la i juni 2008 frem en stortingsmelding om språk, St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. I meldingen understrekes behovet for å sikre en god utvikling for nynorsk, tatt i betraktning at nynorsk har vanskeligere vilkår enn bokmål. Bruken av nynorsk i kommunene inngår som et av områdene det arbeides med i en slik sammenheng.
Utviklingstrekk i kommunal organisering (kapittel 11)
I kapittel 11 redegjøres det for resultater fra 2008-innsamlingen av data til Kommunal- og regionaldepartementets database for kommunal organisering. Hvert fjerde år, i etterkant av lokalvalgene, gjennomføres en undersøkelse for å kartlegge ulike trekk ved organiseringen av kommunene og fylkeskommunene. I kapitlet synliggjøres resultatene fra kartleggingen i 2008, og det gis et bilde av utviklingen med hensyn til politisk organisering, administrativ organisering, personalpolitiske tiltak, kommunal oppgaveløsning, informasjonstiltak og deltakelsesmuligheter, kommunenes samarbeid med frivillige organisasjoner, kontroll og klager og utbredelsen av etiske retningslinjer.
Strykeadgang ved lokalvalg og forsøk med elektronisk valg (kapittel 12)
Kapittel 12 omfatter to tema. Først følger en vurdering av eventuelle konsekvenser av et forslag om å gjeninnføre strykeadgang ved lokalvalg. Deretter følger en redegjørelse for arbeidet med forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunevalget i 2011.
Utviklingen i kommuneøkonomien til og med 2008 (kapittel 13)
For kommunesektoren som helhet anslås netto driftsresultat til 0,4 prosent av inntektene i 2008, en nedgang fra 2,5 prosent i 2007. Reduksjonen hadde sammenheng med lav inntektsvekst, høy vekst i sysselsetting og driftsutgifter, økt rente- og avdragsbelastning samt at flere kommuner fikk betydelige tap på finansielle plasseringer. Korrigert for netto tap på finansplasseringer i 2008 anslås driftsresultatet for sektoren samlet til i overkant av en prosent. Veksten i kommunesektorens samlede inntekter var reelt vel 1 prosent i 2008, mens de frie inntektene var reelt på om lag samme nivå som i 2007. Den lave inntektsveksten fra 2007 til 2008 må ses i sammenheng med merskatteveksten i 2007 og høyere kostnadsvekst i 2008. Den høye veksten i aktivitetsnivået fra 2007 ble videreført og økte i 2008 med 3,2 prosent.
Omfang og kvalitet i kommunal tjenester (kapittel 14)
Veksten i tjenesteproduksjon i denne stortingsperioden har vært betydelig. I perioden 2005-2008 har anslagsvis 38 400 flere barn fått plass i barnehage og dekningsgraden var i 2008 økt til 87 prosent.
Antall årstimer til undervisning har gått opp, noe som både kan knyttes til økt timetall og til økt omfang av spesialundervisning. For hele grunnskolesektoren sett under ett var den samlede veksten i avtalte årsverk fra 2005 til 2008 på om lag 5 200. Dette inkluderer lærerårsverk, assistentårsverk mv.
Kommunene fortsetter å prioritere pleie- og omsorgssektoren og i årene 2006, 2007 og 2008 har antallet årsverk i sektoren økt med om lag 12 500 årsverk. Både legedekningen i institusjon og andelen beboere med tjenestemottakertilpasset enerom har økt.
De siste årene har det vært en sterk vekst i antallet 16-18 åringer. I 2008 var det 10 000 flere elever i videregående opplæring enn det var i 2005.
Skjønnsfordelingen i 2008 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet (kapittel 15)
Kapittel 15 omtaler fordelingen av skjønnsmidler i 2008, rapportering på bruken av prosjektskjønnsmidler i 2008 og fylkesmennenes bruk av prosjektskjønn til omstilling og fornying i kommunene.