2 NVEs innstilling om hjemfall

2.1 Innledning

Konsesjonen for regulering av Osensjøen ble gitt ved kgl. res. 05.07.28 for et tidsrom av 50 år, med vilkår om at de private vannfallseieres andel i reguleringsanlegget tilfaller staten uten vederlag ved konesjonstidens utløp.

I sin innstilling avgitt i 1980 har NVE lagt til grunn at hjemfall til staten for de private andelshavernes andel i reguleringen uten videre er skjedd ved konsesjonstidens utløp.

De forutsetningene NVE har lagt til grunn for vurderingen av hjemfallet er vesentlig endret etter at Stortinget har tatt stilling til hjemfallsspørsmålet i en rekke andre saker, og har valgt å ikke benytte seg av hjemfallsretten (se kap. 5.2 nedenfor). Et ytterligere moment er lovendringen i 1993 som opphevet reglene om partielt hjemfall.

2.2 NVEs innstilling

Ved brev av 12.12.80 har NVE avgitt følgene innstilling om hjemfall:

«Ved kgl.res. 5. juli 1928 ble meddelt Glommens og Laagens Brukseierforening tillatelse til å regulere Osen-sjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark fylke. Det vises til St.prp. nr. 92 (1928), Innst. S. nr. 180 (1928) og Forh. S. 1928 side 2034-2050.

Manøvreringsreglement ble fastsatt ved kgl.res. 14. september 1928.

Tillatelsen ble gitt for et tidsrom av 50 år reknet fra 5. juli 1928 og med vilkår bl.a. om hjemfall således:

«Dersom vannfall tilhørende norske kommuner deltar i reguleringen eller blir medeiere i reguleringsanlegget, gjelder konsesjonen for disses vedkommende i ubegrenset tid. .... Ved konsesjonstidens utløp tilfaller de private vannfallseieres andel i reguleringsanlegget staten uten vederlag.»

Osen-sjøen har en reguleringshøyde på 6,6 m etablert ved 1,7 m oppdemning og 4,9 m senkning mellom kotene 437,50 og 430,90. Magasinvolum 265 mill. m³ og gjennomsnittlig årsavløp ca 717 mill. m³. Reguleringsgrad ca 37 %.

Reguleringen av Osen-sjøen forestås av Glommens og Laagens Brukseierforening og utnyttes av medlemmene i egne kraftverk som deltakere i denne regulering således:

Ovenstående prosentangivelse er hentet fra brukseierforeningens betalingstabell.

Av ovennevnte deltakere er Hafslund og Borregaard private eiere av sine vannfall og som sådanne undergitt bestemmelsen om hjemfall til staten av sine andeler i reguleringen av Osen-sjøen.

Det bemerkes at disse selskapers erverv av de fallretter det gjelder i Glomma er skjedd før konsesjonslovene var vedtatt og omfattes således ikke av bestemmelsene om hjemfall.

Av den energi de to selskap produserer i sine kraftverk nyttes Borregaards produksjon i sin helhet i selskapets industribedrifter mens den vesentlige del av Hafslunds produksjon leveres til alminnelig forsyning.

Av ovenstående oppstilling framgår at 27,33 % og 5,00 % - til sammen 32,33 % - av reguleringen og reguleringsanlegget i Osen-sjøen er å anse som hjemfalt til staten uten vederlag ved konsesjonstidens utløp 5. juli 1978.

Glommens og Laagens Brukseierforening og de to selskap har tilkjennegitt at de er interessert i fortsatt å disponere de andeler i reguleringen av Osen-sjøen som nå er hjemfalt.

De to selskap med tilslutning fra Brukseierforeningen har søkt om ny konsesjon for sine andeler i reguleringen av Osen-sjøen og har insistert på at konsesjonssaken skal behandles før hjemfallsaken, idet de også har protestert mot at hjemfall skal anses skjedd som automatisk virkning av konsesjonsvilkåret.

NVE's administrasjon har framholdt at hjemfall til staten uten videre er skjedd ved konsesjonstidens utløp og at eierforholdet til det hjemfalte derfor må være klarlagt før konsesjonssaken kan behandles.

Med sikte på mulig salg er etter foranledning fra NVE holdt veiledende takst over de hjemfalte deler av reguleringsanlegget. Taksten ble avhjemlet 1. februar 1979. Takstdokumentet er vedlagt som bilag 1.

Ved konsesjonsbehandlingen i 1928 ble lagt til grunn at en vassføringsøkning på 14,0 m³/sek ble innvunnet ved Osen-reguleringen. Under takstnemndas behandling ble fra konsesjonærene anført at dette tall var noe høyt. Da imidlertid Vassdragsdirektoratet i saken vedkommende ny konsesjon på de hjemfalte deler av Osen-reguleringen har lagt nevnte tall til grunn for vassføringsøkningen og takstnemnda fant å kunne nytte dette som grunnlag ved beregningen av verdien av de hjemfalte deler, har en funnet å burde bruke det samm tallgrunnlag i denne sak.

Mellom representanter for Glommens og Laagens Brukseierforening, de to selskap og NVE er holdt flere forhandlingsmøter med sikte på om mulig å nå fram til forslag om kjøpe- eller leieavtale som partene kunne tilrå overfor sine respektive overordnede organer.

Brukseierforeningen og de to selskap har tilkjennegitt innvendinger mot en del av de faktorer takstnemnda har lagt til grunn for sine vurderinger og beregninger. Det vises til korrespondanse (i kopi vedlagt som bilag 2 - 7). Hovedstyret kan i alt vesentlig gi takstnemndas vurderinger sin tilslutning og vil rå til at disse blir lagt til grunn for den endelige verdsetting.

Som det vil framgå av takstprotokollen har takstnemnda anslått kapitalverdien av de hjemfalte deler av Osen-reguleringen således:

På grunn av meningsforskjell om takstnemndas vurderinger fant en grunn til å la foreta en nytteverdiberegning etter den modell som vanligvis nyttes i NVE. Slik beregning er utført 2. mai 1979 og vedlegges som bilag 8. Det framgår av denne beregning at brutto nytteverdi av hele Osen-reguleringen kan anslås til kr. 3,3 mill. pr. år.

For de hjemfalte deler tilsvarer dette:

I forhold til disse beløp utgjør de oppgitte driftsutgiftsbeløp relativt beskjedne verdier. Det er derfor åpenbart at nytteverdien av de hjemfalte deler av Osen-reguleringen må antas å være betydelig større enn de beløp takstnemnda og hovedstyret ovenfor har brakt i forslag.

Ut fra ovenstående har hovedstyret funnet det mest realistisk å legge til grunn de foreliggende verdivurderinger når det gjelder den verdi det hjemfalte må antas å ha for den som får anledning til å gjøre bruk av disse deler av reguleringen i fremtiden.

De nå hjemfalte andeler i Osen-reguleringen er knyttet til vedkommende selskaps konsesjonsfrie fall i Sarpsfossen. Også for disse selskapers rett til å nytte vannet fra Osen-reguleringen i sine kraftverk er det et vilkår at de dekker forholdsmessige andeler av utgiftene ved anlegg og drift av Osen-reguleringen. Det er disse andeler som nå er hjemfalt til staten. De kan etter lovverkets bestemmelser enten selges tilbake til de kraftverkseiere som hittil har vært eiere av dem eller staten kan bli stående som eier og deltaker i reguleringen. I sistnevnte tilfelle vil eierne av kraftverk i Sarpsfossen være «forpligtet til at underkaste sig de betingelser, som Kongen med Stortingets samtykke fastsætter», jfr. vassdragsreguleringslovens § 15, om disse vil «benytte det driftsvand, som indvindes ved reguleringen».

Når det gjelder hovedstyrets generelle syn om behandlingen av hjemfallssaker vises til det som er anført i annen sak i dag vedrørende reguleringen av Bygdin.

Hovedstyrets flertall (generaldirektøren + medlemmene Fossen og Knudson) vil rå til at A/S Hafslund og Borregaard Industries Ltd. prinsipalt tilbys kjøp av deres tidligere andeler i Osen-reguleringen til kjøpesum henholdsvis kr. 3.900.000,- og kr. 700.000,-. Subsidiært vil flertallet tilrå bortleie av de hjemfalte rettigheter til de samme selskaper mot årlig leiesum beregnet på grunnlag av takstverdien og justert til hver tid i samsvar med reglene i vassdragsreguleringslovens § 16.

Hovedstyrets mindretall (medlemmene Eriksen og Lund) vil rå til at staten etter hjemfallet beholder eierretten til de hjemfalte andeler i Osen-reguleringen for derved å oppnå at staten til hver tid har det overordnede oppsyn med og ansvar for de hjemfalte verdier. I samsvar med dette bør selskapenes anledning til å nytte vassføringen fra Osen-reguleringen prinsipalt ordnes etter reglene i vassdragsreguleringslovens § 15, subsidiært på leiebasis etter flertallets subsidiære forslag.

Det antas at disposisjoner fra statens side av de hjemfalte deler av reguleringsanleggene som foreslått svarer til lovgivernes intensjoner om hjemfallsretten, jfr. konsesjonslovkomitéens uttalelse av 1956, innstillingen side 38, 1. spalte, Ot.prp. nr. 69 (1966-67) side 39 - 40 og side 84 - 85, samt Innst. O. XI (1968-69) side 8 - 9 og side 23 - 24.

Hvis de selskap finner ikke å kunne godta kjøp eller leie, vil alternativet være at den hjemfalte del av Osen-reguleringen - 32,33 % - blir statsregulering og dermed i relasjon til brukene i vassdraget må undergis bestemmelsene i vassdragsreguleringslovens § 15.

Med henvisning til vassdragsreguleringslovens § 10, post 5 kan det bli tale om tildeling til vedkommende kommune(r) andel av det hjemfalte eller dets verdi. Da ingen av kommunene hittil har meldt seg med krav, forutsettes dette spørsmål eventuelt tatt opp som egen sak seinere.

Glommens og Laagens Brukseierforening og de to selskap er innforstått med at foreningen etter eventuelt kjøp eller leie må søke ny reguleringstillatelse med vilkår bl.a. om nytt hjemfall ved konsesjonstidens utløp.

Saken om eventuell ny konsesjon med forslag til konsesjonsvilkår for de hjemfalte deler av Osen-reguleringen blir sendt departementet ved egen ekspedisjon. I tilfelle salg eller leie blir aktuelt, forutsettes som egen sak seinere fastsatt reguleringsbestemmelser for statsregulering av de hjemfalte deler av Osen-reguleringen.

Under henvisning til at meddelte konsesjoner for reguleringer i Glomma utløper til forskjellige tidspunkter, den nest siste - om regulering av Storsjøen i Rendalen - 25. juli 1997, den siste - bl.a. om regulering av Savalen og Unndalen - 26. august 2026, har hovedstyret i saken om ny konsesjon for de hjemfalte andeler i Osen-reguleringen brakt i forslag at denne konsesjon bare skal gis for tiden fram til 25. juli 1997. Forslaget er grunngitt med at staten da kan få mulighet til å foreta en helhetsvurdering av samtlige til da hjemfalte andeler i reguleringene i dette vassdrag. Når konsesjon i dette tilfelle gis for et tidsrom av 19 år, vil det bli rimelig tid til avskriving av nedlagt kapital. Det foreslås derfor eventuelt ingen reduksjon i de kjøpesummer som er brakt i forslag.»

2.3 Bilag til innstillingen

2.3.1 Bilag 1: Veiledende takst for hjemfall for regulering av Osen avgitt januar 1979

Takst av osenreguleringen

1) Oppnevning og mandat

Glommens og Laagens Brukseierforening ble ved kgl.res. av 5. juli 1928 meddelt tillatelse til å regulere Osensjøen i Åmot kommune i Østerdalen.

Konsesjonen ble gitt for 50 år regnet fra 5. juli 1928 og med vilkår om at «ved konsesjonstidens utløp tilfaller de private vannfallseieres andel i reguleringsanlegget Staten uten vederlag».

Med skrivelse av 4.10.1978 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE) ble følgende utvalg oppnevnt:

Sjefingeniør Erik Erichsen, formann

Sjefingeniør Morten Mortensen

Overingeniør Arve Aurlien

I henhold til reguleringskonsesjonen av 1928 ansees A/S Hafslunds og A/S Borregaards andeler i Osenreguleringen som hjemfalt til Staten uten vederlag ved konsesjonstidens utløp 5. juli 1978.

Utvalgets mandat er å avgi en vegledende takst med basis i 1978's prisnivå. Taksten skal anvendes til bruk for den videre behandling av hjemfallssaken.

2) Saksbehandling

Takstutvalget behandlet på et forberedende møte i Oslo NVE's skrivelse av 4.10.78 hvormed også fulgte konsesjonsdokumentene og Brukseierforeningens søknad av 10.4.75 om fornyet konsesjon for Osenreguleringen.

I forståelse mellom NVE og Brukseierforeningen ble takstforretningen avviklet på Trudvang Hotell på Rena 3.11.78. Foruten takstutvalget deltok følgende representanter:

For saksøker:

Konsulent H. Nybakk, NVE

For saksøkte:

Dir. A. Lieungh, Glommens og Laagens Brukseierforening

Overing. H. Gammelsæter, A/S Hafslund

Overing. O. Brustad, A/S Borregaard

Konsulent Nybakk bekreftet innledningsvis at NVE hadde begjært en vegledende takst til bruk for den videre behandling av hjemfallsaken. Han viste til den noe forskjellige formulering i regulerings- og erhvervsloven av 1917 om hvorvidt hjemfall kan eller skal skje ved utløp av konsesjonstiden. I foreliggende sak heter det at «ved konsesjonstidens utløp tilfaller de private vannfallseieres andel i reguleringsanlegget Staten uten vederlag». Dette innebærer at det er automatisk hjemfall og det var ingen dissens om dette. Det er videre nytten av reguleringen i det samlede produksjonssystem som skal danne bakgrunnen for taksten, ikke anleggenes tekniske verdi.

Nybakk uttalte videre at reguleringen er spesifisert i Brukseierforeningen PM av 27.10.78. Her er også nevnt Valmsnes gård og Ljøsåsen skog. I alle tilfelle må damvokterboligen og de pr. 1.7.78 utskilte 43 mål grunn følge hjemfallet. Eierandelene for de private er ifølge PM-et beregnet til ca. 32,33 % pr. 1.7.78.

Etter henstilling fra Erichsen om at partene måtte bli enige om en fordelingsprosent, sa disse seg enig i å legge 32,33 % til grunn for taksten.

Nybakk fortsatte med å vise til at A/S Hafslund i brev av 25.10.78 hadde reist tvil om 14 m³/sek. er riktig å legge til grunn som økt vannføring. Spørsmålet var forelagt Hydrologisk avdeling, men ennå ikke besvart. Svaret ville blir forelagt utvalget og partene.

Regulerinsanleggenes tilstand var vurdert av NVE - VVT, og en tilstandsrapport av 2.11.78 ble fremlagt og gjennomgått. Det fremkom ingen innvendinger mot rapporten.

Lieungh viste angående nøkkeltall til det materiale som skriftlig var blitt oversendt takstutvalget. Når det gjelder den tekniske tilstand til reguleringsanleggene, var disse ikke uberørt av alderen, men funksjonsmessig og sikkerhetsmessig i orden. Gården og skogen var et spesielt spørsmål. Brukseierforeningen kjøpte disse ved tvangsauksjon. Eiendommen omfattet også grunn for damsted og damvokterbolig. Det nødvendige areal for reguleringsanleggene er med hensikt skilt ut pr. 1.7.78 før hjemfall. Arealet som nu tilligger reguleringsanlegget er på 43 mål. Damvokteren bor på gården, som han forpakter. Han har en noe avkortet lønn som damvokter. Damvokterboligen er ikke lenger egnet som sådan, og brukes nå som feriebruk og for innlosjering av arbeidsfolk.

Erichsen ville sette pris på om partene kunne være enige om hva som skulle inngå av arealer, og man syntes å kunne enes om at de 43 mål inngår, men ikke de øvrige arealer.

Utvalget vil legge dette til grunn for taksten.

Lieungh opplyste videre at reguleringsanleggets kostende er kr. 5.207.210,-. (Årsberetning 1977. S. 61).

Driftsutgiftene fra 1968 til 1978 er oppgitt i tabell av 27.10.78, hvor «normal» årsutgift pr. 1978 er angitt til kr. 443.000,-. Det ble bekreftet at midlere utgifter til ekstraordinære tiltak var inkludert.

Avgifter til stat og kommuner er ikke medregnet i årsutgiftene. Disse betales direkte av partene, og vedrører etter Lieunghs mening ikke skjønnet. Det ble gjort oppmerksom på at de private har avsatt fond til dekning av fremtidige erstatninger (se s. 140 i Årsberetningen for 1977).

Gammelsæter viste til sitt PM av 30.10.78. Når det gjaldt økt vannføring på grunn av reguleringen mente han at marginalbetraktning måtte legges til grunn. Dette spørsmålet er reist overfor NVE. Det er enighet om hvilke brutto fallhøyder det skal regnes med. I disse inngår også oppstuvning av overvann. Total virkningsgrad er funnet å være ca. 80 %. Gammelsæter mente at en brukstid på 6000 h måtte legges til grunn. Med hensyn til kraftprisen mente han at Hafslunds kraftpris ref. kraftverk burde anvendes (3,55 øre/kWh). Salgsprisen overført og nedtransformert er ved 6000 h like 288,51 kr./kWår. Hefra går kr. 61.80 pr. kW til overføring som gir kr. 226,71 ved kraftverk. Tas også tapene med, blir prisen ref. kraftverk lik 213,11 kr./kWår. Gammelsæter hadde også forsøkt å vurdere hvor stor andel herav som faller på reguleringen, og herunder kommet til to alternativer på h.h.v. 16 % og 24 %.

Brustad uttalte at det var et sammenfallende syn mellom Borregaard og Hafslund. Han ville imidlertid påpeke at industrien, herunder også Borregaard, hadde gjort en innsats for den alminnelige forsyning. Borregaard bruker i dag all sin kraftproduksjon selv, men såfremt bedriften ikke tidligere hadde engasjert seg i kraftutbygging, hadde de i dag vært «Al-kraftkunde» hos Hafslund.

Erichsen avsluttet med at utvalget nå hadde fått partenes syn, men at man måtte avvente en avklaring på spørsmålet om vannføringsøkningen fra Hydrologisk avdeling før man kunne avgi noen takst.

Etter møtet foretok deltakerne befaring og besiktigelse av reguleringsdammen ved utløpet av Osensjøen, kanalen nedenfor dammen samt forbygningsarbeidene ved innløpsosene fra Slemma og Nordre Osa. På grunn av høy vannstand kunne ikke kanalene oppstrøms for dammen besiktiges, men det ble opplyst under befaringen at kanalens bunn og sider ikke er erodert og at vedlikeholdet på kanalene har vært et minimum.

Ved møte i Oslo 9.11.78 drøftet utvalget takstforutsetningene og ved ekspedisjon av 5.12.78 fikk utvalget oversendt Hydrologisk avdelings brev av 29.11.78 om økning i bestemmende regulert vannføring i nedre Glomma ved regulering av Bygdin og Osen. Sistnevnte skriv ble besvart med Brukseierforeningens brev 11.12.78. Hydrologisk avdeling har deretter i skrivelse av 4.1.79 gitt sin endelige uttalelse om vannføringsøkningen ved regulering av Osen og Bygdin som går ut på en vannføringsøkning på 18,4 m³/sek. for Osenreguleringen. NVE, Administrasjonsdirektoratet, gir Hydrologisk avdelings anførsler sin tilslutning i brev av 3.1.79.

Forøvrig har utvalget hatt tilgang til offentlige publikasjoner og de opplysninger som NVE sitter inne med når det gjelder Osenreguleringen.

På denne måte har utvalget etter sin mening - fått alle opplysninger som trenges for takseringen og utvalget vil på grunnlag av de innhentede data kunne foreta en beregning av den kapitaliserte verdi av reguleringen og avgi en vegledende takst.

3) Beskrivelse av reguleringsanlegget

Osensjøen er beliggende i et sidevassdrag på østsiden av Glomma, ca. 30 km øst for Rena st. De tekniske data for reguleringen er:

1. Reguleringshøyde 6,6 m (1,7 m oppdemning, 4,9 m senkning)

2. Reguleringsgrenser: HRV kote 437,50, LRV kote 430,90

3. Magasininnhold: 265 mill. m³

4. Årsavløp: 717 mill. m³

5. Reguleringsdgrad: ca. 37 %

6. Reguleringens vannføringsøkning: 14 m³/sek.

Anleggsarbeidene pågikk i 5 år (1936-1941) med bygging av dam og graving av kanaler. Reguleringsanleggen består av:

Reguleringsdam, i betong, med 2 dypluker, 1 tømmerløp og 4 flomløp med nåler. På høyre side går dammen over til en fyllingsdam med stålspunt til fjell.

Kanaler:3 kanaler, tilsammen ca. 2,4 km ovenfor dammen. 1 kanal ca. 700 m nedenfor dammen.

Spesielle sikringsarbeider er utført i innløpsosene fra Slemma og Nordre Osa.

Reguleringens kostende pr. 31.12.1977 er kr. 5.207.210,-, ekskl. Valmsnes gård med skog. (Årsberetning 1977, s. 61).

Reguleringen av Osensjøen utnyttes i følgende kraftverk, regnet ovenfra:

Det bemerkes at ovennevnte kraftverk Braskereidfoss kommer i drift høsten 1978, men betraktes - etter reglene i Brukseierforeningen - som reguleringsdeltaker fra 1.7.78.

Ved utløpet av konsesjonstiden, 5.7.1978 er de private andeler av reguleringen følgende (akseptert av NVE i møte på Rena 3.11.1978):

Hedmark Kraftverks utbygging av Nye Osa, fallet mellom Osensjøen og Rena elv, ventes fullført i 1980/81. Ovennevnte reguleringsandeler på private eiere vil da bli endret. I nærværende taksering er det ikke tatt hensyn til dette.

4) Takseringsprinsipper

Den vegledende takst skal, som nevnt foran, ikke baseres på tekniske verdier, men på den funksjon og den nytteverdi reguleringsanlegget har i produksjonssystemet. Lønnsomhetsberegningen av den kapitaliserte verdi av kraftøkningen er avhengig av endel faktorer som nedenfor skal vurderes.

Disse faktorer er:

1. Rentefot = 6 % p.a.

2. Gjenværende levetid = 30 år

3. Kraftpris og dennes fordeling på reguleringsanlegg, kraftanlegg og overføringer

4. Vannføringsøkning

5. Utgifter til drift og velikehold av reguleringen

6. Kapitaliseringsfaktor

7. Årlig kraftøkning

Ad pkt. a) Rentefot

Den rentefot som er implisert i kapitaliseringsfaktoren, er en alternativ rente, nemlig den rente som eieren antar å kunne oppnå ved tilfredsstillende omplassering. A/S Hafslunds og A/S Borregaards lånerente er irrelevant i denne forbindelse. Det må være riktig å basere lønnsomhetsberegningen på rente for risikofri plassering. Etter utvalgets mening gjelder det her investering i realverdier, som i en tid med sterk inflasjon vil ha en relativ fast verdi, og videre må det tas i betraktning at en leverandør av elektrisk kraft heller ikke i overskuelig fremtid kan antas å få problemer med å få solgt sin kraftproduksjon.

I den forbindelse med lønnsomhetsberetning av skattetakster har bl.a. Riksskattestyret for kort tid siden besluttet at rentefoten skal settes til 6 % p.a. ved kapitalisering av nettoinntekten for elektrisk produksjonsanlegg. Statens midlere lånerente utregnet av Finansdepartementet er satt til 6,5 % for 1978.

Utvalget er klar over at kapitaliseringsfaktoren er synkende ved stigende rente og selv om vanlig lånerente har steget sterkt i de siste år, har utvalget etter vurdering lagt 6 % p.a. til grunn for nærværende beregning av den vegledende takst. Utvalget har imidlertid regnet med at tilbakebetaling av lån skjer etter etterskuddsannuitet og ikke jevnt over året som bl.a. Riksskattestyret innstiller på.

Ad pkt. b) Gjenværende levetid

Takstutvalget har som nevnt i pkt. 2 etter inkaminasjonsmøte på Rena 3.11.78, foretatt besiktigelse av reguleringsanleggene.

Det ble lagt fram av Brukseierforeningen en tilstandsrapport for reguleringsanlegget utarbeidet av Vassdragsvesenets tilsynsavdeling på grunnlag av en nylig avholdt befaring. Rapporten er datert 2.11.1978. Rapporten konkluderer med at betongen i dammen viser endel sprekkdannelser og forvitringer, men at det ikke er noen fare for dammens stabilitet eller sikkerhet.

Utvalget vil - etter observasjoner gjort under befaringen - slutte seg til rapportens konklusjon. Det er intet til hinder for at dammen og reguleringsinnretningen med et skikkelig vedlikehold vil kunne opprettholde reguleringen i en årrekke fremover.

I det kostnadsoverslag Brukseierforeningen har gitt for «normale» driftsutgifter - kr. 443.000,- i 1978-kroner - ligger en rimelig andel for et tilfredsstillende vedlikehold, herunder også reparasjon og eventuelt utskifting av luker og maskineri.

Utvalget er således kommet frem til at gjenværende levetid for reguleringsanlegget kan settes til 30 år.

Ad pkt. c) Kraftpris

Såfremt de private vannfallseiere ikke deltok i Osenreguleringen, ville Statskraftverkene være en naturlig alternativ energidekker for A/S Hafslund og A/S Borregaard. Statens kraftpris er også normgivende for verdien av elektrisk kraft.

Utvalget mener derfor at man generelt bør bruke statskraftpris i forbindelse med hjemfallsskjønn.

For nærværende takst skal lønnsomhetsberegningen baseres på 1978 prisnivå og da konsesjonen løp ut 5. juli 1978 blir taksten basert på gjeldende statskraftpris pr. 1.7.1978, nemlig:

I kgl.res. av 5. juli 1928 uttales det i § 3 under betingelser for regulering av Osen at

«Økningen av vannkraften beregnes på grunnlag av den økning av vassdragets lavvannføring som reguleringen antas å ville medføre utover den vannføringen som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av året.»

Utvalget mener det er riktig å benytte en årlig brukstid = 350 x 24 = 8400 h som er angitt i konsesjonen som grunnlag for beregning av den økte vannføring.

Når det gjelder kraftprisen må den årlige brukstid trekkes inn og man kan sette opp følgende beregning av statskraftprisen pr. 1.7 1978 ved 8400 h:

Den gjennomsnittlige energipris blir:

437,71 : 8400 = 5,21 øre/kWh.

For Osenreguleringen vil utvalget benytte denne kraftpris som basis for den økonomiske beregning.

Forannevnte kraftpris gjelder for levering på et sentralt sted i brukerens nett og er forøvrig bygget opp av følgende tre hoved-komponenter:

1. Reguleringsledd

2. Kraftstasjonsledd

3. Overføringsledd

Utvalget har vurdert meget nøye størrelse av de tre ledd ved beregningen av forskjellige vassdrag i syd-Norge og er blitt stående ved at kostnaden til transformering og overføring settes til 20 %. Fordelingen av de resterende 80 % i forholdet 20/80 på henholdsvis regulering og kraftstasjon, har utvalget funnet å stemme med gjennomsnittet av kraftverkene på Østlandet. Den del av kraftprisen som faller på reguleringsanlegget vil da bli:

5,21 x 0,8 x 0,2 = 0,83 øre/kWh

Ad pkt. d) Vannføringsøkning

Med hensyn til vannføringsøkningen, som opprinnelig i brev av 4.10.78 fra NVE til utvalget var fastlagt til 14,0 m³/sek. for Osenreguleringen, har de to utvalg for Bygdinreguleringen og Osenreguleringen tatt en kontakt for å få en felles vurdering av de to reguleringers vannføringsøkning. I den forbindelse er de tre skrivelser, nemlig fra Hydrologisk avdeling datert 29.1.78, Brukseierforeningens svarskrivelse av 11.12.78 og Hydrologisk avdelings annen skrivelse av 4.1.79 blitt diskutert.

Begge utvalg er av den oppfatning at den opprinnelige oppgitte vannføringsøkning for Bygdin- og Osenreguleringen på 16,9 m³/sek h.h.v. 14,0 m³/sek bør være takstenes grunnlag da disse økninger er fastlagt ved konsesjonens opprinnelse og man har som nevnt av Hydrologisk avdeling tatt hensyn til en reduksjon som skyldes is, tvungen tapping til fløtningen og tappesvikt i damanleggene. De opprinnelige vannføringsøkninger i bestemmende regulert vannføring er også lagt til grunn ved innkreving av konsesjonsavgifter i alle år.

Utvalget legger følgelig til grunn for Osenreguleringen en vannføringsøkning på 14,0 m³/sek.

Ad pkt. e) Utgifter

I sitt P.M. datert 27.10.78 har Brukseierforeningen oppgitt de årlige utgifter som antatt «normal» for 1978, til kr. 433.000,-. Utvalget går ut fra som nevnt under pkt. b), at det i denne utgiftspost ligger en rimelig andel for et tilfredsstillende vedlikehold.

Utvalget mener også at de årlige avgiftsbeløp til stat og kommuner må føres til utgift for deltagelse i Osenreguleringen. Av Brukseierforeningens årsberetning for 1977 s. 143 fremgår at disse avgifter utgjør ca. kr. 70.600,- pr. år. Dette er det gjeldende avgiftsbeløp ved hjemfallet og som legges til grunn for taksten. De totale årlige utgifter blir da:

Ad pkt. f) Kapitaliseringsfaktor

Etter pkt. a) er rentefoten fastlagt til 6 % p.a. Den gjenværende levetid ble i følge pkt. b) satt til 30 år. Dette tilsvarer etter annuitetsprinsippet ein kapitaliseringsfaktor = 13,76.

Ad pkt. g) Årlig kraftøkning

Til grunn for beregning av den totale kraftøkning ligger følgende data:

1. De forskjellige verkers fallmetere som oppgitt av Brukseierforeningen

2. Vannføringsøkning som oppgitt av Brukseierforeningen

3. Hydrauligs virkningsgrad = 83 %

4. Elektrisk virkningsgrad = 92 %

5. Årlig brukstid = 8400 h

6. Vannføringsøkning = 14,0 m³/sek.

Ad pkt. 1) og 2)

Brukseierforeningen har oppgitt følgende fallmetere og vannføringsøkning for A/S Hafslund og A/S Borregaard:

De private andeler av Osenreguleringen er:

Formel for beregning av den årlige kraftøkning:

P = Q x H x brukstid x nP x nG x 9,81 kWh/år

P = 7,5 x Q x H x 8400

Årlig kraftøkning

Ved en kraftpris på 0,83 øre/kWh gir dette følgende bruttoinntekter:

Følgende årlige utgiftsbeløp faller på de private andelseierne:

Nettoinntekten som er basis for kapitaliseringen blir:

A/S Hafslund

A/S Borregaard

5) Kapitalisert verdi av kraftøkningen

Ved 6 % rente og gjenværende levetid på 30 år blir kapitaliseringsfaktoren = 13,76, dvs. følgende formuesverdier:

6) Reguleringens tekniske verdi

En beregning av reguleringsanleggets tekniske verdi på hjemfallstidspunktet 5.7.78 har ingen hensikt, da nytteverdien av reguleringens økonomiske betydning for de private andelseiere er beregnet ut fra lønnsomhetsbetraktning.

Utvalget vil imidlertid peke på at 43 mål av det totale areal tilhørende Valmsnes gaard samt den gamle damvokterbolig tilhører reguleringsanlegget.

7) Konklusjon

Utvalget har den 1.2.1979 avsagt følgende vegledende takst for verdien av Osen-reguleringen som faller på de private eiere:

Dette er utvalgets takst over de deler av Osenreguleringen som hjemfaller til Staten.

Av fysiske anleggsdeler som følger hjemfallet bør nevnes at de privates andel av de under pkt. 6) nevnte 43 mål dvs. 32,33 % av dette er Statens eiendom.

2.3.2 Bilag 2: Brev 10.04.80 fra Aktieselskabet Hafslund

Vedr. Bygdin- og Osen-reguleringene. Søknad om fornyet konsesjon for private deltagere

Vi kommer herved tilbake til Elektrisitetsdirektoratets notat av 2.5.1979, som vi mottok med Deres brev av 1.2.1980. Notatet gjengir resultatene av produksjonsberegninger for det syd-norske kraftsystem i stadium januar 1978, med og uten reguleringene i Bygdin og Osen. Beregninger av denne type er en tilnærmet simulering av virkelig drift, og må således forutsettes å gi meget realistiske data.

Av oppgavene i notatets bilag 1-3 kan det produksjonsbidrag som Bygdin- og Osen-reguleringene gjennomsnittlig gir i Borregaards og Hafslunds kraftstasjoner beregnes som følger:

Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen, Oslo

Vi finner disse data interessante som utgangspunkt for en alternativ verdiberegning av reguleringene og antar at under ellers likeverdige forhold vil man komme frem til lavere verdier enn det de innhentede takster gir uttrykk for.

I sitt notat har Elektrisitetsdirektoratet videre beregnet brutto samfunnsøkonomisk nytteverdi av Bygdin- og Osen-Reguleringene som del av Syd-Norges kraftproduksjonssystem. Denne nytteverdi knytter seg til hele systemet, og den sier intet om reguleringenes verdi for Borregaard og Hafslund.

Vi tillater oss til slutt å nevne at Borregaard og Hafslund har gått med på en frivillig økning av konsesjonsavgiftene for en rekke eldre reguleringer, blant disse Bygdin og Osen. NVE er anmodet om å foreta beregning av de nye avgiftene. Dette er en utgiftsøkning som bør komme til fradrag ved beregning av reguleringenes nettoverdi.

2.3.3 Bilag 3: Brev 18.04.79 fra Borregaard Industries Limited

Bygdin- og Osen-reguleringene. Søknad om fornyet konsesjon for private deltakere

Vi viser til møte den 22. mars 1979 hvor nevnte sak ble drøftet med representanter for NVE's juridiske avdeling.

Vi har notert oss at NVE fastholder at hjemfall er skjedd, men at saken vil bli forberedt for to alternative løsninger:

1. Direkte fornyelse av konsesjonene

2. Hjemfall med påfølgende salg eller utleie av de hjemfalte rettigheter

For den videre saksbehandling tillater vi oss å vise til A/S Hafslunds anførsler i brev til Dem av 4.4.1979, som vi fullt ut slutter oss til.

Takstutvalgene for Bygdin- og Osen-reguleringene har begge lagt statskraftprisen til grunn for verdsettelsen. Vi tillater oss å anføre at kostnadene med produksjon i gamle, nedskrevne vannkraftanlegg ofte kan falle gunstigere enn gjeldende statskraftpris.

Slik kostnadsfordel har klart bidratt til at vi i de senere år har maktet å opprettholde større produksjon i våre fabrikker og dermed flere arbeidsplasser i Sarpsborg enn kanskje ellers mulig.

For å sikre nødvendig fornyelse og utvidelse av vannkraftproduksjonen, deltar vi i felleseiet Sarp Kraftverk (A/S Hafslund 50 %, Borregaard Industries Limited 50 %).

Som kjent betinger dette anlegg ingen nye reguleringer eller andre naturinngrep, men medfører imidlertid nye kapitalkostnader.

Vi viser også vil våre anførsler i P.M. av 25.10.1978 (inntatt som bilag i Bygdin-taksten av 1.2.79) og går ellers ut fra at alle momenter av betydning for saken senere kan suppleres og utdypes.

Gjenpart av dette brev er sendt Olje- og energidepartementet til orientering.

2.3.4 Bilag 4: Brev 04.04.79 fra Aktieselskabet Hafslund

Vedr. Bygdin- og Osen-reguleringene. Søknad om fornyet konsesjon for private deltagere

Vi henviser til møte den 22.3.1979, hvor ovennevnte sak ble drøftet med representanter for NVEs juridiske avdeling.

Vi har notert oss at NVE fastholder at hjemfall er skjedd, men at saken vil bli forberedt for to alternative løsninger:

1. Direkte fornyelse av konsesjonene

2. Hjemfall med påfølgende salg eller utleie av de hjemfalte rettigheter

I vårt brev av 30.10.1978 har vi gitt uttrykk for at den mest rasjonelle løsning i nærværende tilfelle er at konsesjonene blir fornyet. Borregaard og Hafslund har små andeler i reguleringene. Staten har ikke kraftverk i vassdraget som kan utnytte disse reguleringsandeler. Derimot kan Borregaard og Hafslund utnytte reguleringsvannet i sine kraftverk, som er konsesjonsfrie og altså ikke gjenstand for hjemfall.

NVE har inntatt det prinsipielle standpunkt at hjemfall skal gjennomføres for private andeler i alle reguleringer. Dette innebærer at man i virkeligheten tilsidesetter den av Stortinget så sent som i 1969 vedtatte bestemmelse i lovens § 20 a om at det skal være adgang til å gi konsesjonæren ny reguleringskonsesjon. Vi kan derfor ikke se at NVEs prinsipielle standpunkt kan gjennomføres uten endring av loven.

Hva de avgitte, veiledende takster angår, vil vi gjerne få komme med noen bemerkninger.

Begge takstutvalg har basert sine kraftøkningsberegninger på de vannføringsøkninger i nedre Glomma som ligger til grunn for fastsettelse av konsesjonsavgiftene. Under ovennevnte møte ble antydet muligheten av å legge høyere vannføringer til grunn, jfr. uttalelser av 29.11.1978 og 4.1.1979 fra Hydrologisk avdeling. Vi er uenig i dette og henviser til Brukseierforeningens anførsler av 11.12.1978 og 10.1.1979 og takstutvalgenes vurderinger.

I denne forbindelse vil vi peke på at reguleringene ikke bare øker vintervannføringen og dermed vinterkraftproduksjonen. Våre kraftverk kan utnytte vannføringer opp mot 1.000 m³/s. Efter flomperioden, når vannføringen synker under denne grense, vil magasinering av vann redusere vår sommerkraftproduksjon. Bygdin og Osen er magasiner med høy reguleringsgrad, og den vinterkraftøkning de gir, vil delvis oppnås på bekostning av redusert sommerkraftproduksjon. På denne bakgrunn bør innvunnet kraft, beregnet av takstutvalgene, i hvert fall ikke økes. En reduksjon vil efter vår oppfatning være berettiget.

Begge takstutvalg har lagt statskraftprisen til grunn for verdsettelsen. Under de rådende omstendigheter, hvor vi har inngått langsiktige avtaler om levering av kraft til almindelig forsyning i Østfold, basert på bla. disse reguleringer, må vi fastholde at den avtalte kraftpris må legges til grunn for verdsettelse av reguleringsandelene. Som angitt i takstunderlaget svarer denne pr. 5.7.1978 til 3,55 øre/kWh ref. kraftverk ved 6.000 h brukstid. Omregnet til 8.400 h brukstid i samme forhold som anvendt av takstutvalgene for omregning av statskraftprisen, blir vår pris ref. kraftverk 3,11 øre/kWh.

Takstutvalgene har satt reguleringsandelen av kraftprisen til 20 % av prisen ref. verk. Vi kan gi vår tilslutning til dette valg når satsen anvendes på produksjon med 6.000 h brukstid (4.000/2.000 vinter/sommer). Våre egne beregninger refererer seg til denne standardfordeling. Bygdin-utvalget henviser (side 10) til forholdene i Hallingdalsvassdraget, Snarumselven og Drammenselven der vinter- og sommerproduksjonen så vidt vi kan se, også fordeler seg noenlunde i forholder 4.000/2.000.

Reguleringskostnadenes andel av kraftens produksjonskostnad er imidlertid avhengig av hvilken brukstid produksjonen har. Det kreves mindre reguleringer for jevn levering med 8.400 h enn for levering med 6.000 h fordelt med 4.000/2.000 på vinter/sommer. På denne bakgrunn finner vi satsen 20 % for høy når takstutvalgene anvender den på produksjon med 8.400 h brukstid. En sats på 15 % for reguleringskostnadene ville efter vår mening være riktigere i dette tilfelle.

Takstutvalgene har valgt en rentefot på 6 % som grunnlag for kapitalisering av de årlige beløp og henviser i denne forbindelse til et vedtak av Riksskattestyret.

I rundskriv nr. 400 av 21.6.1965 om skattlegging av elektrisitetsverk har Riksskattestyret i vedlegg 2 uttalt:

«Når salsverdet skal vurderast ut frå eit lønsemds-synspunkt, vil dessuten den renta ein kjøpar til vanleg vil rekna med, ha mykje å seia. På bakgrunn av det vanlege rentenivået meiner ein at det for tida bør reknast med ein rentefot på 6 pst.»

Det fremgår herav at anbefalingen om 6 % som utgangspunkt for kapitaliseringen er knyttet til det vanlige rentenivå dengang uttalelsen ble avgitt. Senere har som kjent rentenivået steget i betydelig grad, og vi finner det urimelig å basere kapitaliseringen på 6 % rente under de nuværende forhold.

Til slutt vil vi bemerke at de avgitte takster i prinsippet dreier seg om hva de aktuelle reguleringsandeler kan være verdt for oss. Tilsvarende takster over verdien for staten, som mangler kraftverk hvor andelene kan utnyttes, må bli null eller negative. Ifall hjemfall skulle bli krevet og andelene derefter tilbudt oss, går vi ut fra at dette moment vil bli tatt i betraktning når vilkårene stilles opp.

En gjenpart av dette brev er sendt Olje- og energidepartementet til orientering.

2.3.5 Bilag 5: Brev 16.02.79 fra Aktieselskabet Hafslund

Ad takst Osen-reguleringen

Med brev av 2. ds. har vi mottatt to eksemplarer av den veiledende takst vedrørende Osen-reguleringen.

I taksten er det på side 1 anført:

«I henhold til reguleringskonsesjonen av 1928 ansees A/S Hafslunds og A/S Borregaards andeler i Osen-reguleringen som hjemfalt til Staten uten vederlag ved konsesjonstidens utløp 5. juli 1978.»

Videre er det på side 1/2 anført følgende:

«I foreliggende sak heter det at «ved konsesjonstidens utløp tilfaller de private vannfallseieres andel i reguleringsanlegget Staten uten vederlag». Dette innebærer at det er automatisk hjemfall og det var ingen dissens om dette.»

I den anledning bemerkes at vår overingeniør Gammelsæter, som var tilstede under møtet på Rena den 3. november f.å., har notert at konsulent H. Nybakk, som redegjorde for saken, nevnte at det var uenighet om hvorvidt hjemfall er skjedd eller ikke. Det antas derfor at den sist siterte passus i takstdokumentet må bero på en misforståelse.

Glommens og Laagens Brukseierforening, A/S Borregaard og A/S Hafslund har som kjent inntatt følgende standpunkt:

I noen reguleringskonsesjoner er brukt formuleringen i reguleringsloven, mens man i andre har anvendt ervervslovens ordlyd, og denne forskjell synes å bero på rene tilfeldigheter. Uansett hvorledes konsesjonsdokumentet lyder, må det avgjørende være at det efter reguleringslovens formulering kreves en viljesakt fra myndighetenes side hvis hjemfall skal gjennomføres. Denne avgjørelse må treffes av Olje- og energidepartementet, eventuelt høyere myndighet, og noen slik avgjørelse foreligger ikke.

2.3.6 Bilag 6: Brev 10.01.79 fra Glommens og Laagens Brukseierforening

Bygdin- og Osenreguleringen. Hjemfall. Økning i bestemmende regulert vannføring i nedre Glomma

Ad NVE's brev av 4.1.1979, j.nr. 5383/78-V KH/agj.

Hvis hovedprinsippet er at beregningsmetoden skal være enkel, bør man efter vår mening bygge på økningen i et bestemmende år, som ensidig fastsettes av departementet, ved NVE, i henhold til vassdragsreguleringslovens § 3 jfr. § 11. Dette innbefatter også fastsettelsen av «effektive» magasiner.

Ved å trekke inn kraftverkenes slukevne, ser man på nytten av reguleringene som utjevningsbassenger for å unngå vanntap. Men da kan man neppe anvende reguleringskurver som er knyttet til nyttet magasin i en bestemmende lavvannsperiode.

Hensikten med Bygdin- og Osenreguleringene er ikke å jevne ut vassføringer større enn 1000 m³/s i nedre Glomma, men å overføre vann fra sommer til vinter (lavvannsperioden). Da bør en kunne legge til grunn enten median års økning i lavvannsperioden og midlere priser, eller bestemmende års økning og prima kraftpriser, ved fastsettelsen av reguleringens verdi.

2.3.7 Bilag 7: Brev 11.12.78 fra Glommens og Laagens Brukseierforening

Øking i bestemmende regulert vassføring i nedre Glomma ved regulering av Bygdin og Osen

Deres ref 4560/78 - V KH/agj.

Vi viser til telefonsamtale med statshydrolog K. Hegge forleden i anledning av Deres brev av 29/11 1978.

Som nevnt i telefonen kan vi ikke være enig i at de faktiske forhold med hensyn til tappingen fra Bygdin og Osen stemmer med grunnlaget for alternativ III i Deres brev.

Derimot kan vi bekrefte at beregningsgrunnlaget De skisserer for alternativ I stemmer bra med de faktiske forhold, bortsett fra at De ikke nevner bundne magasiner som for begge sjøer er fastsatt i de respektive manøvreringsreglement.

For Bygdin heter det bl.a. i reglementets post 2:

«Såsnart der iverksettes ytterligere utbygning av fall i Vinstra eller Lågen ovenfor Mjøsen, skal tapningen fra magasinet kunne fortsettes også efterat brukene i nedre Glomma ikke lengher trenger tilskudd, for såvidt mulig å skaffe kraftanleggene ovenfor Mjøsen driftsvann, inntil vårflommen inntrer. Av disse grunner må magasinet ikke være tappet lavere ned enn til kote 1049 den 1. april.» (26 mill. m³)

For Osen har man en lignende bestemmelse i reglementets post 1, hvorfra siteres:

«Når hensynet til kraftverket i Osa gjør det nødvendig må Osensjøen ikke være tappet lavere enn til kote 431,20 den 10. april.» (431,20 svarer til 11 mill. m³ magasin.)

Dessuten har man i Osen, foruten den tvungne tapping for fløtingen, også måttet garantere overfor Glomma fellesfløtingsforening at vannstanden i Osen hvert år minst skal være på kote 434,20 den 31/5, hvilket tilsvarer et bundet magasin på hele 124 mill. m³ på denne dato.

Vi mener at man burde ha tatt hensyn til disse restriksjoner ved forslaget om alternative måter til bestemmelse av verditakseringen av reguleringen i Bygdin og Osen.

Et annet forhold som har betydning for effekten av Bygdinmagasinet, er tappesvikten i Mjøsa. Dammen i Svanfoss som regulerer Mjøsa, må åpnes for fullt i første halvdel av februar p.g.a. manglende tappekapasitet. Magasinvann som tappes efter dette tidspunkt, vil for en stor del bli liggende igjen i Mjøsa til ingen nytte. Bare i dårlige vannår kan det påregnes at alt magasinvann som tappes fra Bygdin fra medio februar til 1/4 kan nyttes i Glommaverkenes lavvannsperiode.

Vi mener derfor at beregningsmåten til alternativ I gir et korrekt uttrykk for økingen fra Osen- og Bygdinreguleringen i et bestemmende produksjonsår.

Skulle vi foreslå en alternativ beregningsmetode for nytten av reguleringene måtte det være å legge til grunn vassføringsøkingen i et medianår, eller hvor meget den s.k. midlere vintervassføring vil reduseres hvis man tenker seg de to reguleringer sløyfet. Midlere vintervassføring er hos oss definert som medianen av regulerte vintervassføringer som år om annet kan oppnås med effektiv magasinnytte av de konsederte magasiner, oppdatert til dagens nivå i en lengre årrekke.

Midlere vintervassføring i nedre Glomma er i Brukseierforeningens årsberetning bekjentgjort til 403 m³/s. (Side 112 i beretningen for 1977, hvor også «effektivt magasin» er definert.) Som grunnlag for dette tall ligger en median effektiv magasinnytte i nedre Glomma på ca. 2840 mill. m³ av brutto konsedert magasinbeholdning i dag på 3261 mill. m³ (ekskl. Mesnamagasinene).

Beregningsmåten er følgende:

Det effektive magasin på 2840 mill. m³ utgjør 13,1 % av årsavløpet nedenfor Øyeren. Anvendt på NVE's mediane reguleringskurve for Langnes for årrekken 1901-50 gir dette den foran omtalte vintervassføring på 403 m³/s.

Vi regner med et mediant effektivt magasinvolum fra Osen lik 224 mill. m³ og fra Bygdin 264 mill. m³ i Glommaverkenes lavvannsperiode. Disse tall ligger meget nær gjennomsnittstallene oppgitt i vårt jubileumsskrift 1943-68, henholdsvis 222 mill. m³ og 251 mill. m³.

Uten disse reguleringer vil m.a.o. median effektiv magasinnytte reduseres til (2840 - 224 - 264) = 2352 mill. m³ eller ca. 10,9 % av årsavløpet. Anvendt på reguleringskurven gir dette en midlere vintervassføring på 368 m³/s., dvs. en reduksjon på 35 m³/s.

Fordelt i forhold til effektiv magasinnytte utgjør økingen 16,1 m³/s. fra Osen og 18,9 fra Bygdin. Efter vår oppfatning stemmer disse tall med den faktiske nytte Glommaverkene har av Osen og Bygdinreguleringene i et median produksjonsår, sett over en lengre årrekke.

På den anne side er selvsagt kraft som bare kan påregnes med 50 % sikkerhet (median) mindre verdifull enn den som kan påregnes med 90 % sikkerhet (bestemmende årsproduksjon).

2.3.8 Bilag 8: NVE-notat 02.05.79: Beregning av samfunnsøkonomisk nytteverdi

Bygdin- og Osen-reguleringene har hjemfall til Staten. Vi har vurdert brutto samfunnsmessig verdi av disse reguleringene i elektrisitetsforsyningssystemet i Syd-Norge.

Økonomisk levetid 30 år, kalkulasjonsrente 7 % og prisnivå januar 1978.

1. Innledning

I Glommavassdragaet har Bygdin og Osen reguleringene hjemfalt til Staten. I forbindelse med behandlingen av disse hjemfallene er NVE-EEE av NVE-AJ blitt spurt om å foreta en nytteverdi-vurdering av disse reguleringene.

Det er foretatt en vurdering av brutto samfunnsmessig verdi av reguleringene. Verdien av reguleringene er beregnet etter de samme metoder som EEE benytter, når verdien av et nytt element i kraftproduksjonssystemet blir beregnet.

2. Produksjonssystemet

For å finne produksjonsbidraget fra reguleringene er det foretatt driftsimuleringer av kraftproduksjonssystemet i Syd-Norge. Driftssimuleringene er foretatt ved hjelp av NVEs serie-parallell-modell JARSIM og med det produksjonssystemet som Samkjøringen benyttet for januar 1978 ved simulering ved hjelp av JARSIM.

Reguleringene og kraftstasjonene til A/S Hafslund og Borregaard A/S er representert ved følgende delfelter og kraftverk:

Det er foretatt simuleringer med følgende forskjeller i representasjonen av kraftproduksjonssystemet:

• uten magasin i Bygdin

• uten magasin i Ossjøen

• ingen magasin reduksjoner

Det er foretatt simuleringer med sikte på å få den leveringssikkerheten for fastkraftenergi som i [2] er funnet å være optimal: 6*_W = 99.6 %.

I tillegg til å beregne fastkraftbelastningen med den optimale leveringssikkerheten, gir driftsimuleringene som resultat systemets netto driftsavhengige kostnader når det utvides med henholdsvis Bygdin eller Osa reguleringen.

Fra verdiene i tabell 1 kan vi beregne fastkraftbidraget fra Osa og Bygdin-reguleringene og økningen i systemets netto driftsavhengige kostnader.

Fastkraftbidragene og endringene av systemets netto driftsavhengige kostnader skyles kun den virkningen reguleringene har på produksjonssystemet i Syd-Norge.

Bilag 1, 2 og 3 viser tabeller for produksjonen i kraftverkene nedenfor reguleringene.

3. Verdi av reguleringene

Bygdin- og Osen-reguleringene hjemfalt til staten i 1978. For å beregne verdien av reguleringene benyttes indifferenskostnaden for investeringer i elektrisitetsforsyningssystemet i Syd-Norge for 1978. I [1] er indifferenskostnaden for fastkraft, som funksjon av anleggets økonomiske levetid og kalkulasjonsrenten, beregnet. Med en økonomisk levetid på 30 år og kalkulasjonsrente på 7 % fås en indifferenskostnad på 0.112 kr/kWh referert prisnivået pr. januar 1978.

Brutto samfunssmessig verdi av reguleringen blir da:

4. Konklusjon

På grunnlag av de undersøkelser som er gjort, er det klart at Bygdin- og Osen-reguleringene er lønnsomme i samkjøringssystemet i Syd-Norge.

Nytteverdien som er beregnet i dette notatet er brutto samfunnsmessig nytteverdi i kraftproduksjonssystemet i Syd-Norge på grunn av reguleringene. Denne nytteverdien skyldes økt produksjon i verkene som utnytter vannet fra reguleringene, samt fra eksport inntekter og import utgifter.

Nytteverdien er ikke fordelt på de enkelte kraftverkene som utnytter vannet fra reguleringene, men i bilagene 1, 2 og 3 er produksjonen i de enkelte verkene vist.