2 Gjennomføringen av forhandlingene

Statens forhandlingsutvalg foreslo i arbeidsdokument av 31.03.2003 forenklinger i forhandlingsinstituttet og flytting av ordninger ut av jordbruksavtalen tilsvarende ca. 700 mill. kroner. I et oppfølgende møte 11.04.2003 meldte jordbruket tilbake at statens forslag var så omfattende at det burde behandles i de ordinære forhandlingene.

Jordbrukets krav ble lagt fram 25. april. Statens tilbud ble lagt fram 3. mai. Den 15. mai ble staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag enige om en ny avtale. Hovedtrekkene i avtalen er beskrevet i kap. 6.

2.1 Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 25. april fram et felles krav som innebar økte inntektsmuligheter for jordbruket i form av et netto rammebehov på 925 mill. kroner. Kravet ble fordelt med 405 mill. kroner i økte bevilgninger på kap. 1150, 385 mill. kroner i målprisøkninger, 55 mill. kroner i bortfall av el-avgift og 80 mill. kroner i utvidelse av jordbruksfradraget ved skatteligningen.

Jordbruket la til grunn at kravet ekskl. utvidet jordbruksfradrag innebar en inntektsvekst på 13 900 kroner pr. årsverk, og var basert på at jordbruket får en lik kronemessig utvikling som andre grupper for perioden 2001-2003. I tillegg innebar kravet at jordbruket beholdt 395 mill. kroner av effektiviseringsgevinsten som følge av en prognosert reduksjon i sysselsettingen i jordbruket på 5,5 pst. Dette skulle kompensere for et etterslep i inntektsutviklingen i forhold til andre grupper. I tillegg var også kravet basert på disponering av 115,5 mill. kroner av udisponerte midler på overførbare poster i 2002 og omdisponering av 123,3 mill. kroner av bevilgningen i 2003 som ut fra prognoser ville kunne gi innsparinger. Kravet innebar for øvrig flytting av ordninger tilsvarende 35,5 mill. kroner i 2003 ut av jordbruksavtalen.

Kravet foreslo en vridning av virkemiddelbruken til virkemidler som gir direkte inntektseffekt for den enkelte bonde. Inntekt, næringsutvikling og miljø var prioriterte områder, og sau/lam og spesialisert kjøttproduksjon av storfe prioriterte næringer. Kravet inneholdt også en rekke forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 3. mai. Tilbudet hadde en samlet ramme på -75 mill. kroner. Rammen var fordelt med 120 mill. kroner i økte målpriser, 350 mill. kroner i varig reduksjon i bevilgningsrammen, 135 mill. kroner i disponible engangsmidler og 20 mill. kroner i redusert el-avgift i 2004 som del av fem års utfasing.

Tilbudet hadde en prioritering av miljøtiltak og næringsutvikling knyttet til landbruk. Sauenæringen ble foreslått prioritert. Av strukturtiltak ble det bl.a. foreslått å heve maksimal kumelkkvote fra 225 000 liter til 300 000 liter for enkeltbruk og fra 750 000 liter til 900 000 liter for samdrifter. Tilbudet la for øvrig til grunn at ordninger tilsvarende ca. 700 mill. kroner skulle flyttes ut av jordbruksavtalen fra 01.01.2004.

2.3 Det videre forløp av forhandlingene

Partene startet drøftingene av krav og tilbud 5. mai. I plenumsmøte 7. mai gikk partene inn i sonderinger med utgangspunkt i krav og tilbud. 14. mai la staten fram en sonderingsskisse for en sluttløsning. Jordbruket meddelte natt til 15. mai at de ønsket å forhandle videre på grunnlag av statens skisse og partene kom fram til enighet på ettermiddagen 15. mai om en sluttprotokoll til avtalen, jf. trykt vedlegg 1. Den 21. mai ble forhandlingene avsluttet gjennom en underskrevet avtaletekst. Styrene i jordbruksorganisasjonene meddelte i brev av 22. mai at de har godkjent avtalen. Avtaleteksten følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.