6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

Jordbruksavtalen 2003-2004 er basert på de prinsipper som er trukket opp i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon med tilhørende Innst.S. nr. 167 (1999-2000) fra Næringskomitéen og Regjeringens Sem-erklæring, jf. kap. 1. I Innst.S. nr. 167 (1999-2000) heter bl.a. følgende:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at gode inntektsmuligheter i landbruket er avgjørende for å sikre matsikkerhet og tilstrekkelig produksjon av trygg mat med høy kvalitet og produksjon av fellesgoder for samfunnet. Samtidig bidrar gode inntektsmuligheter til rimelig fordeling av inntekt og velferd i samfunnet......

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at yrkesutøvere i landbruket er selvstendig næringsdrivende. Fortsatt vil næringens egen tilpasning ha avgjørende betydning for den faktiske inntektsutviklingen. Det er begrensninger i handlingsrommet for inntektsdannelsen framover. God utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få betydning for at en slik inntektsutvikling kan oppnås.....

Flertallet er enig i at det er nødvendig å omfordele jordbruksavtalens økonomiske virkemidler i retning av bruk som har ressursgrunnlag til å gi et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt. Flertallet har merket seg at det ikke er aktuelt å foreta en avkorting av overføringene i forhold til annen inntekt......

Et omfattende og detaljert virkemiddelsystem er ressurskrevende både for forvaltningen og brukerne. Det kan også stimulere tilpasninger i næringen som kommer i konflikt med en best mulig tilpasning til etterspørselen.

Flertallet er enig i at det er behov for å forenkle virkemiddelsystemet i jordbruket og forutsetter at dette følges opp av forhandlingspartene i de årlige jordbruksforhandlingene. Flertallet er videre enig i at en slik forenkling ikke kan gjennomføres uten at det vil slå ulikt ut for enkeltbruk. Slike utslag må likevel aksepteres for at en nødvendig forenkling skal kunne gjennomføres."

I Sem-erklæringen, under tittelen Ny giv for landbruket heter det:

”Desentralisert landbruk med variert bruksstruktur er viktig både av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting. Eiendomsretten og råderetten over ressursgrunnlaget er sterkt forankret i jordbrukssamfunnet. Dette utgjør et viktig grunnlag for et livskraftig landbruk og langsiktig ressursforvaltning. Ressursene må forvaltes på en bærekraftig måte slik at det biologiske grunnlaget og miljøkvaliteter i kulturlandskapet sikres. Jordvernet er viktig for å hindre at dyrket mark går tapt. Samarbeidsregjeringen vil søke å sikre Norge fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Både hensynet til handlingsrommet i landbrukspolitikken og behovet for bedre markedsbalanse nasjonalt tilsier en videre tilpassing til mer produksjonsnøytrale tilskuddsordninger. Samarbeidsregjeringen vil arbeide for et livskraftig landbruk som utnytter ny teknologi og nye markedsmuligheter og gir forbrukerne kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser. Forskjellen i matprisene i forhold til våre naboland bør reduseres.”

Jordbruksavtalen skal bidra til omstilling og effektivisering og at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet, kombinert med et fortsatt desentralisert landbruk med variert bruksstruktur. Samtidig skal det tas større hensyn til bruk hvor jordbruksproduksjonen utgjør et viktig bidrag til inntekten.

Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket dokumenterer nå en forsterket effektivisering og strukturrasjonalisering som over tid vil gi reduksjon i kostnadene i vareproduksjonen. Dette er nødvendig for at jordbruket fortsatt skal være i stand til å produsere fellesgodene samfunnet etterspør og som er hovedbegrunnelsen for overføringsnivået. Regjeringen mener denne effektiviseringen i økende grad må kombineres med ny næringsutvikling for at målet om levende og aktive bygdesamfunn skal kunne realiseres.

6.2 Fornyet satsing på næringsutvikling

Landbruket møter store utfordringer på flere områder. Til sammen medfører globaliseringen av verdensøkonomien, Norges forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler, innfasingen av petroleumsinntektene og krav om økt effektivisering og nyskaping i all produksjon av tjenester og produkter store utfordringer også i landbrukssektoren. Sammen med markedets krav om både økt mangfold og lavere pris medfører dette at nasjonale mål for landbruket blir vanskelige å oppfylle. Utfordringen vises best gjennom reduksjonen i antall driftsenheter over tid. En framskriving av denne utviklingen vil redusere det tradisjonelle landbrukets rolle i norsk distrikts- og bosettingspolitikk.

Denne situasjonen danner utgangspunktet for etableringen av prosjektet Landbruk Pluss. Landbruk Pluss skal bidra til at landbrukspolitikken i større grad tilrettelegger for å utvikle ny aktivitet og attraktive bosteder og oppvekstvilkår i distriktene parallelt med strukturendringene i landbruket. Politikken skal både gjøre det attraktivt for nye grupper av mennesker å etablere ny aktivitet i distriktene og mer attraktivt for de som ønsker å ta over driften på hjemgården. Og den skal legge til rette for produsenter som ønsker å legge om til en produksjon av mer spesialiserte produkter og tjenester som i større grad henter inntjeningen fra markedet.

For å oppnå dette må det arbeides etter enkelte hovedlinjer. For det første er det behov for gjennomgang og forenkling av juridiske virkemidler som regulerer eller påvirker mulighetene for næringsutvikling, bosetting og areal- og ressursdisponering i distriktene. Videre må det fokuseres på hvilke effekter regulatoriske og økonomiske virkemidler i landbrukspolitikken har i forhold til å benytte bygdenes ressurser som grunnlag for bosetting og ny næringsvirksomhet. Et annet sentralt element er å øke innovasjonsgraden i distriktene gjennom økt kommersialisering av eksisterende kunnskap og produksjon av ny kunnskap som grunnlag for en forsterket næringsutviklings- og bosettingspolitikk.

Grunnlaget for å nå målene innen Landbruk Pluss ligger i kunnskapen og det lokale engasjement i kommunene. Dette forutsetter en kombinasjon av forenkling av virkemidlene og økt lokal tilpasning og desentralisering i gjennomføringen. Målet er å stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger, og forsterket lokaldemokrati på landbruksområdet. Prosjektet skal forsterke desentraliseringen av myndighet og oppgaver til kommunene med utgangspunkt i St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet og Stortingets behandling av denne.

Også innenfor jordbruksavtalen må det utvikles virkemidler som styrker målene med Landbruk Pluss. I kapittel 7 vil tiltak relatert til Landbruk pluss bli nærmere beskrevet.

6.3 Forenkling av avtaleinstituttet

Statens forhandlingsutvalg la den 31. mars fram et arbeidsdokument med opplegg for forenklinger og større målretting av de landbrukspolitiske virkemidler. I et oppfølgende møte 11. april meldte jordbruket tilbake at de oppfattet statens forslag som så omfattende at det bør behandles i de ordinære forhandlingene.

Avtalen innebærer at tilskuddsordninger med samlet bevilgning på om lag 460 mill. kroner flyttes ut av kap 1150 f.o.m. 2004, jf. vedlagte sluttprotokoll. Avtalen innebærer videre at avtaleåret for bevilgningene skal følge kalenderår. Det vil si at avtalens endinger i bevilgningsramme vil gjelde for påfølgende kalenderår. Inneværende avtale for bevilgningene, som formelt løper til 30. juni 2003, forlenges med et halvt år slik at Stortingets bevilgningsnivå på jordbruksavtalen for kalenderåret 2003 er lagt til grunn. Denne proposisjonen fremmer forslag til omdisponeringer innenfor rammen for 2003. Videre bes det om fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte jordbruksavtalen, som er knyttet til bevilgninger i 2004, jf. forslag til romertallsvedtak 3.

I innstillingen fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 2002 under ”forenkling og målretting av verkemidla” (jf. Innst. S. nr. 250 (2001-2002)) heter det bl.a:

”Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peika på at det er nødvendig å utvikle regelverket og oppfølginga av det, for å hindre tilpassingar som ikkje er i tråd med måla og intensjonane for dei einskilde ordningane. Tilpassingar frå einskilde næringsutøvarar som utnyttar tilskotsystemet, må ein kome til livs. Etter fleirtalet si oppfatning kan ein overgang til toårige jordbruksavtalar vere eit viktig tiltak i samband med forenklingsarbeidet og ber departementet vurdere ein slik overgang i jordbruksforhandlingane det komande året.”

Regjeringen har vurdert overgang til toårige avtaler, men vil ikke gå inn for en slik løsning. Toårige avtaler vil innskrenke Stortingets handlefrihet og innebære at landbrukspolitikken i sterkere grad blir løsrevet fra helhetlig prioritering i den ordinære budsjettprosessen og kan bidra til å hindre eller bremse nødvendige reformer. Innføring av flerårige avtaler for jordbruket vil gjøre det vanskeligere å stå i mot krav om tilsvarende bindinger fra andre næringer og interessegrupper.

6.4 Jordbruksfradrag ved skatteligningen

Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen for 2003 den utvidelsen av jordbruksfradraget som Regjeringen hadde foreslått, og som lå til grunn for inneværende jordbruksavtale. Den inntektsproporsjonale utvidelsen ble gitt med halv virkning for 2002 og full virkning for 2003. Innføringen og utvidelsen av jordbruksfradraget er ikke forhandlingstema, men har vært lagt til grunn for to jordbruksavtaler, som en betydelig del av rammene. De fleste regnskap og inntektsberegninger gjøres opp på nivået før skatt. Ved vurdering av inntektsutvikling i jordbruket etter 1999 er det nødvendig å ta hensyn til inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget.

Budsjettnemnda for jordbruket (BJF) har beregnet inntektsverdien av jordbruksfradraget for 2001 på grunnlag av skattestatistikken og framregnet den til 2003, som vist i tabell 6.1. Det utvidede fradraget er fullt innfaset i anslaget for 2003, på ca. 880 mill. kroner, eller 13.200 kroner pr. årsverk. Avtalen legger til grunn samme verdi i kroner pr. årsverk i kommende avtaleperiode som BFJs anslag for 2003.

6.5 Rammen for oppgjøret

6.5.1 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige økonomiske indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kapittel 3. Bl.a. som følge av periodisering og regnskapsprinsipper er det store bevegelser i inntektene fra år til år. Med utgangspunkt i dette må derfor inntektsutviklingen i jordbruket vurderes over mer enn ett år. Årets Totalregnskap viser en økning i inntektene pr. årsverk på knapt 3,5 prosent over de siste 5 regnskapsår, inklusive skatteordningen. Når det også tas hensyn til budsjettert inntektsutvikling til 2003 kommer inntektsutviklingen de siste 6 år på linje med andre grupper. Inntektsutviklingen fra 2001 til 2002 er, inklusive beregnet virkning av skatteordningen, om lag 3 prosent svakere enn Budsjettnemndas anslag etter avtale i fjor.

Fra 2002 til 2003 har BFJ, i Normaliserte regnskaper, budsjettert med en inntektsøkning for jordbruket på vel 13 prosent, regnet pr. årsverk. Den viktigste enkeltårsaken til dette er betydelig fall i prognosert realrente (-2,8 prosent), som alene gir en beregnet inntektsøkning på over 700 mill. kroner. Herav følger 260 mill. kroner av redusert nominell rente. Resten kommer som beregnet prisstigningsgevinst etter økning i den generelle prisveksten fra 1,3 prosent i 2002 til 3 prosent i 2003. Prisstigningsgevinsten må ses i sammenheng med at kapitalslitet beregnes prisnivåjustert, og at det dermed oppstår en gevinst på den lånefinansierte delen. Imidlertid blir utviklingen svært ustabil med store endringer i prisveksten mellom år når gevinsten i sin helhet føres til inntekt i året.

Økt reduksjon i antall årsverk i sektoren gir økning i inntekten pr. årsverk. Fra 2000 til 2003 reduseres antall årsverk prosentvis mer enn dobbelt så mye som på 90-tallet. Dette henger noe sammen med reduksjon i melkeproduksjonen, men også med en forsterket strukturrasjonalisering og effektivisering. Fortsatte strukturelle forbedringer er nødvendig for å redusere småskalaulempene i produksjonen. Forbedringer i kostnadsutviklingen i omsetningsorganisasjonene og i de videre omsetningsledd har stor betydning både for industriens konkurransekraft og for utbetalingsprisene til råvareprodusentene.

Markedsbalansen har de siste tre årene vært bedre enn på mange år, og det ligger ikke større inntektsmuligheter for jordbruket i forbedring av den gjeldende markedsbalansen. Derimot ligger det betydelige muligheter i ny næringsutvikling som faller utenfor Budsjettnemndas materiale, samt i spesialmarkeder utenfor representantvare/-målprissystemet i jordbruksavtalen.

6.5.2 Avtalens ramme

Moderate inntektsoppgjør skal bidra til å bringe lønns- og kostnadsutviklingen mer på linje med våre handelspartnere. Jordbruksavtalen og inntektsoppgjørene som til nå har blitt gjennomført er i tråd med dette. Både renteutviklingen og grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket la også grunnlag for at rammen måtte ligge vesentlig lavere enn i fjorårets avtale, slik også jordbrukets krav la til grunn. Statens forhandlingsutvalg la i sitt tilbud vekt på at den gule støtten iht. WTO-avtalen ikke skulle økes.

Etter pålegg fra ESA arbeider Finansdepartementet med et opplegg for avvikling av el-avgiften for næringsvirksomhet. Selv om jordbruket ikke er omfattet av EØS-avtalen, legger Regjeringen til grunn at også jordbruket bør fritas fra el-avgiften, forutsatt at dette følges opp med tilsvarende reduksjon i budsjettoverføringene til jordbruket. Det arbeides primært med en ordning der avgiften fases ut over 5 år. Provenyeffekten er ikke endelig avklart. I avtalen er det regnet med en kostnadsbesparelse for jordbruket på i underkant av 110 mill. kroner ved full avvikling, tilsvarende om lag 22 mill. kroner i 2004. Avtalen innebærer at dersom det blir aktuelt med raskere avvikling i 2004 tas det opp forhandlinger om tilsvarende justering av rammen.

Avtalens ramme er på 100 mill. kroner og består av endring i bevilgning over kap. 1150, disponering av engangsmidler, målprisendringer og første års virkning av at el-avgiften avvikles over 5 år. Avtalen legger til grunn at rammen gir grunnlag for en inntektsvekst pr. årsverk på om lag 4 prosent, eller om lag 6 000 kroner pr. årsverk.

På kostnadssiden er det regnet med en moderat prisvekst og volumreduksjon på grunnlag av Budsjettnemndas beregninger i Totalkalkylen for jordbruket. Det er videre lagt til grunn et fallende rentenivå i forhold til anslått gjennomsnittsrente for 2003. Arbeidsforbruket i jordbruket er anslått å bli redusert med 5,5 prosent. Med disse forutsetninger og krav til effektivitet er det grunnlag for inntektsøkning på 4 prosent pr. årsverk. Rammen som fordeles gir isolert sett en virkning på ca. 1 500 kroner pr. årsverk. Oppbyggingen av avtalens ramme er vist i tabell 6.2.

Avtalen legger til grunn disponering av engangsmidler, dvs. midler overført fra 2002 og innsparinger i 2003, som vist i tabell 6.3.

Det foreslås avsatt engangmidler i hovedsak for å sikre aktivitet i tråd med forutsatt regelverk og til direkte inntektsgivende tiltak. Avsetningen til LUF er nødvendig for å sikre midler nok til å opprettholde eksisterende ordninger og innvilgningsramme. Avsetningen til skadefondet er nødvendig for å dekke opp eksisterende forpliktelser. Det er avsatt i alt 60 mill. kroner til avløserordningen for å opprettholde forskuddsutbetalingen i 2003 og redusere behovet i 2004.

6.6 Endring i målpriser og råvarekostnader

Målprisene økes innenfor er ramme på 200 mill. kroner, det meste på storfekjøtt, som vist i tabell 6.4. Målprisene på korn reduseres med 3 øre pr. kg for å bidra til lavere produksjonskostnader i husdyrholdet. Målprisøkningen på 1 øre pr. liter på melk tas ut i dagligvaremarkedet og vil ikke påvirke råvarekostnadene for RÅK-industrien.

Virkemidler i relasjon til næringsmiddelindustrien

Avtalen legger til rette for en viss forbedring av rammebetingelsene for spesielt konkurranseutsatt industri. I tillegg til de beskrevne endringene i målprisene økes bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien med 10 mill. kroner. Bevilgningsøkningen tar høyde for økningen i målpris for storfekjøtt og en begrenset utvidelse av vareomfanget i ordningen. Svingninger i internasjonalt prisnivå på jordbruksråvarer og kronekurs krever en viss fleksibilitet innenfor bevilgningen for å sikre forutsigbare rammer for industrien. Myndighetene vil følge utviklingen i konkurransesituasjonen nøye. Utvidelse av vareomfanget vil bli vurdert i lys av denne utviklingen.

I sluttprotokollen til avtalen, jf. vedlegg, viser partene til at konkurransekraften til næringsmiddelindustrien er viktig både for jordbruket og næringsmiddelindustrien. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter gjør det viktig at industriens konkurranseevne ivaretas. Partene viser til at utviklingen i foredlings- og omsetningsledd i økende grad er blitt vurdert i tilknytning til jordbruksforhandlingene. Partene er enig om at en kritisk vurdering av kostnads- og konkurranseforhold i alle deler av næringsmiddelindustrien er nødvendig bl.a. for å utforme virkemidlene best mulig framover.

Partene viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) har foretatt en analyse og vurdering av melmarkedet i Norge. Denne analysen viser at prispåslagene fra korn levert fra bonden fram til mel solgt til industrien er høye i Norge. Ut fra dette finner partene at det bør være mulig å redusere kostnadene i de nærmeste år. Partene vil videre understreke at det er en oppgave for alle aktører i melmarkedet å bidra aktivt til en slik kostnadsreduksjon.

Partene finner det videre nødvendig å videreføre SLFs arbeide med analyse av melmarkedet. Partene mener dette arbeidet bør skje i dialog med de aktuelle aktører som tar del i melmarkedet. Partene viser til at SLF vil administrere ned tollsatsen på mel og, med utgangspunkt i sin forvaltning av tollvernet og øvrige virkemidler i korn- og melsektoren, få de nødvendige fullmakter til å forsterke prisovervåkningen i hele verdikjeden fra korn til matmel, jf. kapittel 7.6.1.

6.7 Internasjonale forhold

Internasjonale forhold legger i økende grad føringer for utviklingen av den nasjonale landbrukspolitikken, jf. kapittel 5. Det følger både av bilateralt og multilateralt avtaleverk, herunder forhandlinger med EU, men også utviklingen i internasjonale markeder med fallende priser på sentrale landbruksvarer. Spesielt vil en ny WTO-avtale, slik de ulike forslag nå foreligger, kunne få stor betydning for utformingen av landbrukspolitikken framover. Det vil kunne gjelde både tilskuddsordningene i nivå og innretning og markedsordningene.

Avtalen er utformet innenfor rammen av Norges forslag i WTO-forhandlingene. Målprisene økes noe, men sammen med endringer i gul budsjettstøtte (bl.a. avvikles grunntilskudd på storfekjøtt) blir gul støtte i WTO om lag uendret.

6.8 Andre hovedpunkter

Forvaltningsmodell for kommunale virkemidler

Forvaltningsansvaret for de spesielle miljøvirkemidlene og områdetiltak under LUF blir overført til kommunene fra 2004 sammen med skogmidlene på landbrukets utviklingsfond. Midlene fordeles til kommunene via Fylkesmannen med utgangspunkt i de premisser som er trukket opp gjennom en arbeidsgruppe med representasjon fra jordbrukets organisasjoner og i sluttprotokollen til avtalen.

Miljøprogram

Fra 2004 etableres nasjonalt miljøprogram. I det forankres nasjonale mål og føringer i landbruks- og miljøpolitikken og rammer og føringer for regionale miljøprogram. Fra og med 2005 etableres det regionale miljøprogram. De skal gi føringer for regionale prioriteringer innenfor miljøområdet, med bakgrunn i nasjonale landbruks- og miljøpolitiske målsettinger. Rammen for programmene er fastsatt til om lag 350 mill. kroner i 2005 og 400 mill. kroner i 2006.

Virkemiddelpakken etableres gjennom å overføre bevilgningsrammene til ordningene; Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon, Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, Driftsvansketilskudd til brattlendte bruk, Tilskudd til organisert beitebruk, Tilskudd til endra jordarbeiding og Fylkesvise midler til informasjons- og miljøtiltak. Disse ordningene fjernes, men formål med miljøvirkning videreføres på regionalt nivå. I tillegg overføres midler fra avtalens post 74 Direkte tilskudd ,jf. kapittel 7.4.

De miljøkravene som i dag ligger i forskrift om produksjonstilskudd, §8, regionaliseres gjennom at sentral landbruksforvaltning, i dialog med Fylkesmannen, fastsetter mer hensiktmessige miljøkrav med utgangspunkt i regionale miljøutfordringer. Regelverket for tilskudd til spesielle miljøtiltak endres slik at også søkere som ikke er berettiget produksjonstilskudd kan motta dette tilskuddet.

Fra 2004 innføres trekk i produksjonstilskuddene for bruk som ikke har miljøplan.

Økologisk landbruk

Satsingen på økologisk jordbruk videreføres. Økende omfang av den økologiske produksjonen krever økte bevilgninger. Styrket satsing på markedssiden vil være viktig for den videre utviklingen av det økologiske jordbruket. Det innføres tilskudd til økologisk svineproduksjon. Den samlede bevilgningen økes med 8 mill. kroner til 124 mill. kroner.

Strukturpolitikken

Bl.a. i inneværende jordbruksavtale ble det gjennomført flere endringer som gir bøndene større handlingsrom og flere tilpasningsmuligheter med sikte på å redusere produksjonskostnadene gjennom strukturendringer og samarbeidstiltak. Regjeringen har fastsatt økte konsesjonsgrenser (om lag 50 prosent) og forenklinger i regelverket for kraftfôrkrevende produksjoner. Det er dermed lettet på flere begrensninger i bøndenes handlingsrom, som over tid vil bidra til strukturforbedringer og lavere produksjonskostnader.

I avtalen økes maksimal melkekvote for enkeltbruk fra 225 000 liter til 250 000 liter for kumelk og fra 112 500 til 125 000 liter for geitemelk. Grensen for samdrifter opprettholdes på 750 000 liter. Avstandsgrensen for å etablere samdrift i melkeproduksjonen økes til 12 km.

Markedsordningen for melk

Iverksettelsen av ny markedsordning for melk er utsatt til 01.01.2004, jf. kapittel 7.6.2. Den midlertidige ordningen med tilskudd til små konsummelkmeierier finansiert over jordbruksavtalen (kap 1150 post 73) videreføres frem til 31.12.2003. Partene er enige om at det er avgjørende at ytterligere utsettelse unngås.

For uavhengige konsummelkmeierier med egne melkeleverandører gis i tillegg et midlertidig tilskudd i 2. halvår 2003, innenfor en samlet ramme på 13 mill. kroner. Av denne rammen dekkes 6 mill. kroner innenfor prisutjevningsordningen for melk og 7 mill. kroner av engangsmidler på jordbruksavtalen. Denne delordningen gjelder kun for meierier etablert med egne melkeleverandører før 15.05.2003.

Departementet vil understreke at dette er midlertidige ordninger fram til 31.12.2003, og de gir ingen føringer for utforming og dimensjonering av tiltak i den varige ordningen fra 01.01.2004.

Geitmelk

Det skal innen 15.02.2004 utarbeides et forslag til områder hvor det er formålstjenlig å prioritere virkemiddelbruk, for å styrke geitmelkproduksjonen basert på industriell bearbeiding av melk. Det skal for disse områdene utredes tiltak som kan øke tilpasningsmulighetene i geitmelkproduksjonen. For områder uten anlegg for industriell bearbeiding skal det utredes virkemidler, som sammen med virkemidler for ammegeit og den nye ordningen for lokal foredling, framstår som et fullgodt alternativ for geitmelkprodusenter.

Effektiv og kvalitetsorientert sauekjøttproduksjon

For å stimulere til økt effektivitet og kvalitetsproduksjon av sauekjøtt reduseres tilskuddene knyttet til telledato og det etableres tilskudd til lammeslakt. Tilskuddet gis 2 ulike satser avhengig av kvalitet på slaktet. Slaktekje over 3,5 kg gis laveste sats.

Fordelingsprofilen

Fordelingsprofilen baseres på prinsippene fra Stortingets behandling av St. meld. nr. 19 (1999-2000) og Sem-erklæringen, med sikte på å bidra til en gradvis omstrukturering og effektivisering i jordbruket. Den geografiske differensiering opprettholdes. Det vises for øvrig til kapittel 7.1.

Forenkling, målretting og effektivisering av virkemiddelbruken

Oppsummert innebærer avtalen følgende tiltak for forenkling og målretting, jf. ovenfor og kapittel 7:

• Erstatningsordningene i forbindelse med pålegg og restriksjoner i dyrehold og planteproduksjon samordnes og finansieres utenfor avtalen.

• Avtaleordningene innenfor Skadefondet for landbruksproduksjon forenkles.

• Tilskuddene til mellomfrakt og engrosomsetning av kjøtt avvikles over 3 år.

• Grunntilskudd til storfekjøtt avvikles.

• Etablering av miljøprogram og regionalisering av enkelte virkemidler med sikte på målretting og styrket lokaldemokrati. Samtidig avvikles enkelte ordninger på avtalen.

• Avtaleinstituttet forenkles.

6.9 Fordeling på priser og tiltak

Endringene i målprisene er vist i tabell 6.4.

Bevilgningspostene over kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.5. Som følge av rasjonalisering og innsparinger kan bevilgningsreduksjonen, med unntak for grunntilskudd storfekjøtt, gjennomføres uten statsreduksjoner for det enkelte bruk. Endringer i virkemiddelbruken går for øvrig fram av kapittel 7 og fordelingsskjemaet som ligger ved sluttprotokollen, jf. vedlegg.

Utslag på referansebrukene

Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet utslaget av rammeendringene på referansebrukene, som er basert på NILFs driftsgranskinger. Verdien av det utvidede jordbruksfradraget er lagt inn som beregnet av Budsjettnemnda.

Tabell 6.6 viser det isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringene, samt utslaget av redusert el-avgift, dvs. det som fordeles i avtalens ramme. Det er regnet med en reduksjon i kraftfôrprisene på 3 øre pr. kg.

Beregningene gir ikke noe anslag på inntektsutviklingen i forhold til året før, hvor også produktivitetsframgang og anslått fallende rentenivå vil påvirke utviklingen. Disse beregningene er kvantumsfaste og fanger ikke opp effektene av tilpasninger, verken på inntekts- eller kostnadssiden. De årlige produktivitetsendringene som er en del av Budsjettnemndas grunnlagsmateriale er ikke regnet fram til 2004. Det isolerte utslaget av fordelingen på referansebrukene er fra 1 500 til 9 500 kroner pr. årsverk. Utslagene er bl.a. påvirket av en viss omfordeling til direkte inntektsgivende tiltak innenfor rammen. Inntektsøkningen er størst i saueholdet og eggproduksjonen.