5 Forslag til manøvreringsreglement for regulering av Otravassdraget

(erstatter reglement sist endret ved kongelig resolusjon 02.06.1995)

1. A. Reguleringsmagasiner

For Byglandsfjord er angitt de samme høyder som i tidligere reglement, høydene for Skarjesvatn er angitt i lokalt høydesystem, mens høydene for alle de øvrige magasinene refererer seg til fastmerker i NVEs nivellementer.

I Hartevatn kan magasinet over kote 757,3 benyttes ved pumping til Vatnedalsvatn. Nedtapping av Hartevatn under 757,3 må etter bestemmelse av departementet bare finne sted når ekstraordinære forhold for landets kraftforsyning har oppstått.

Retten til nedtapping under nevnte kotehøyde kan etter departementets bestemmelse innskrenkes eller helt falle bort dersom dette skulle vise seg nødvendig av hensyn til forurensningssituasjon i vassdraget.

I tiden fra vårflommens kulminasjon og ut august måned skal vannstanden i Bossvatn ikke være lavere en kote 531,0 og i Byglandsfjorden ikke være lavere enn kote 202,0. Regulanten oppfordres til å søke å holde vannstanden på kote 202,5 i Byglandsfjorden i denne perioden. Så lenge det ikke er nødvendig av hensyn til minstevannføringsbestemmelsene skal ikke Brivatn-Sesvatn senkes under kote 896,0 i samme periode.

Ved manøvrering av Byglandsfjorden skal det legges vekt på å unngå raske variasjoner i vannstanden. Regulanten oppfordres til å holde vannstanden stabil på kote 200,5 eller lavere i blekas gytetid, normalt i perioden 20. november til 20. desember.

I perioden fra 1. mai til 1. september skal det ikke tappes fra Hovatn før vannstanden har nådd kote 685,7. Når denne vannstanden er nådd skal det ikke tappes slik at vannstanden kommer under kote 685,7.

Med unntak av dammen ved Byglandsfjord har samtlige dammer faste overløp. Vannstanden i de enkelte vatn stiger derfor noe over øvre reguleringsgrense under flom.

Reguleringsgrensene skal betegnes med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner.

B. Overføringer

1. 1. Avløpet fra Nørste Brandsvatn i Gjeiskeliåna (14,3 km²) overføres til Auervassåa.

   2. Av avløpet fra Hartevatns felt (17 km²) i Auervassåa, sammen med avløpet under pkt. 1, overføres inntil 1,5 m³/sek. til Børtevannsbekken. Resten av avløpet overføres fra Bastogdalen til Hartevatn sammen med avløpet fra et lokalt felt (3,0 km²) i Bastogdalen.

   3. Avløpet fra et felt på 5 km² i Fjordungsbekken overføres til Hartevatn.

   4. Avløpet fra Skyvatn (18 km²) overføres til Væringsåa.

   5. Avløpet fra Lislevatn (244 km² ) kan overføres til store Førsvatn. Avløpet fra Væringsåa (38 km²) sammen med avløpet under pkt. 4 føres inn på overføringstunnelen.

   6. Avløpet fra Hartevatns restfelt (98,7 km²) sammen med pålagt minstevassføring fra Lislevatn og avløpet under pkt. 2 og 3 føres ved pumping inn på overføringstunnelen fra Lislevatn.

   7. Avløpet fra store Førsvatn sammen med avløpet under pkt. 5 og 6, i alt 491 km², overføres til Vatnedalsvatn.

2. 1. Avløpet fra Reinevatn (16 km²) overføres til Urarvatn.

   2. Avløpet fra Skarjesvatn (28 km²) kan via pumping overføres til Urarvatn for lagring.

   3. Avløpet fra Urarvatn overføres via Skarje kraftverk til Bossvatn.

3. 1. Avløpet fra følgende felter kan via driftstunnelen for Holen kraftverk føres til Vatnedalsvatn for lagring:

      • Kvervå 18 km²

      • rest Skarjeså 8 km²

      • Trågumså 7,3 km²

      • Hisbekken 3,1 km²

      • Fossbekken 2,3 km²

      • Kvernbekken 1,5 km²

   2. Avløpet fra Vatnedalsvatns felt (eksl nedbørfeltet til Urarvatn, jf ovf pkt b 3) inkl avløpene under pkt a 6 og c I (i alt 714 km²) overføres via Holen kraftverk til Bossvatn.

4. 1. Avløpet fra Otras restfelt ved Sarvsfoss (192 km²) overføres til Bossvatn.

   2. Avløpet fra følgende felter kan via driftstunnelen for Brokke kraftverk føres til Bossvatn for lagring:

      • Holsbekkene 5,6 km²

      • Heiså (Bykle kommune) 33 km²

      • Ljoså m/bielv Gjessløyå 123 km²

      • Sollibekken 7,6 km²

      • Lisleå 12,8 km²

      • Flåsse 3,2 km²

      • Amliå 5,3 km²

      • Kåvå 18 km²

      • Hovedstøylså 14 km²

      • Farå 109 km²

   3. Avløpet fra følgende felt overføres til eksisterende tunnel fra Farå til Brokke kraftverk:

      • Strendetjønnbekken 5,5 km²

      • Bestelandså 31,1 km²

      • Fjellskarå 11,1 km²

   4. Avløpet fra følgende felt overføres via tunnel til Sarvsfossen inntaksmagasin:

      • Bjørnarå 65,5 km²

      • Blautgrjotbekken 2,6 km²

      • Løyningsbekken 3,0 km²

      • Optestøylbekken 5,0 km²

      • Stemtjørnsbekken 2,5 km²

      • Bjorbekken 3,0 km²

      • Lauvtjønn 1,2 km²

5. 1. Avløpet fra Heisvassdraget (Bygland kommune) ovenfor kote 725 overføres til Fiskeløys, og overføres videre sammen med avløpet fra Fiskeløys til driftstunnelen for Hovatn kraftverk. Det overførte avløpet kan magasineres i Hovatn.

2.

For den alminnelige fløting nedenfor Ose avgis vann etter bestemmelser som fastsettes ved overenskomst eller skjønn.

3.

Manøvreringen av magasinene ovenfor Byglandsfjord skal primært skje med hensyn til fallene i denne del av vassdraget.

Det skal likevel ved manøvreringen tas hensyn til de nedenforliggende grunneiere og til allmenne interesser.

Fra Lislevatn skal i tiden fra snøsmeltingens begynnelse og til 15. oktober slippes en minstevassføring på 2 m³/sek og resten av året minst 1 m³/sek. I Otra nedenfor Børtemannsbekken skal det i samme tidsrom holdes minstevassføringer på henholdsvis 4 m³/sek og 1 m³/sek.

Fra Hartevatn skal i tiden 15. juni til 15. september slippes en minstevassføring på 2 m³/sek. og resten av året minst 0,5 m³/sek.

Vassføringen målt ved Hoslemo VM må aldri være under 4 m³/sek. fra snøsmeltingens begynnelse til 15. oktober og 2 m³/sek. resten av året.

Ved en tapping forbi dammen ved Bykil som aldri må være mindre enn 0,2 m³/sek. skal det sørges for at vassføringen ved Valle VM ikke kommer under 5 m³/sek. om sommeren og 2 m³/sek. om vinteren. Vassføringen skal etter nærmere bestemmelse av departementet kunne økes til 3 m³/sek. om vinteren.

Fra inntaket i Bjørnarå skal det slippes minstevannføring på 0,2 m³/sek når dette er mulig ut fra naturlig tilsig.

Fra inntaket i Optestøylsbekken skal det slippes minstevannføring på 0,02 m³/sek når dette er mulig ut fra naturlig tilsig.

Fra Gyvatn skal det slippes minstevannføring på 0,3 m³/sek.

Fra Langerakvatn skal det slippe minstevannføring på 0,1 m³/s.

Nedenfor Byglandsfjord skal vassføringen målt ved Vigeland VM i den tid restriksjoner nevnt under punkt A for tapping fra Byglandsfjord gjelder, ikke komme under 50 m³/sek. På samme måte som ovenfor skal minstevassføringen etter nærmere bestemmelse av departementet kunne økes til 80 m³/sek. Vannføringen ut fra Byglandsfjord skal hele året ikke være lavere enn 15 m³/s.

Vannstanden i Byglandsfjord må ikke overstige kote 203 uten at alle bevegelige flomløp er åpne. Flomvatn fra Urarmagasinet avledes både til Uraråni og Skarjesåni tilsvarende naturlige avløp fra Urarvatn og Reinevatn før regulering. Flomvassføringen i Skarjeså og Bossvasså kan under driftsuhell i Urar eller Skarjes, respektive Brokke kraftstasjoner bli noe større enn under normale forhold. Forøvrig må vassdragets flomvassføring ikke unødig forøkes. Tappingene kan ellers skje etter kraftverkenes behov.

Imidlertid kan konsesjonæren etter departementets nærmere bestemmelser tilpliktes å slippe kunstige flommer i kritiske forurensningsperioder og lokkeflommer på den lakseførende delen av vassdraget.

4.

Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende samt at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander samt observeres og noteres om det forlanges, nedbørmengder, temperatur, snødybder m.v. NVE kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare så lenge reguleringen består.

5.

Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, snødybde m.v. observeres og noteres. NVE kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden.

6

Viser det seg at slippingen etter dette reglementet medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige.

Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg.

Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet avgjøres av Olje- og energidepartementet.