3 Otra Kraft DA og Otteraaens Brugseierforening – søknad om nye overføringer (Brokke nord og Sør) og bygging av Skarg kraftverk

3.1 NVEs innstilling av 23. mars 1999

Søkere er I/S Øvre Otra, nå Otra Kraft DA og Otteraaens Brugseierforening. Søknaden er av 21. april 1986.

Otra Kraft DA eies av Agder Energi Produksjon AS med 68, 6 % og Skagerak Kraft AS med 31,4 %.

Otteraaens Brugseierforening er en sammenslutning av alle bruk som benytter reguleringsanleggene i Otravassdraget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avga innstilling i saken 23. mars 1999. Som for saken om fornyelse av reguleringskonsesjon er også denne innstillingen svært omfattende. Den følger derfor ved som utrykt vedlegg. Søknaden er i sin helhet inntatt i NVEs innstilling. Der departementet viser til NVEs innstilling er det dette vedlegget det vises til.

I det følgende refereres noen avsnitt av det NVE har tatt inn som sine merknader i innstillingen.

«Søknaden

Søknaden omfatter to separate overføringer som tar inn flere mindre elver/bekker, samt bygging av Skarg kraftverk.

Overføring av Bjørnarå m.fl.

Overføringene omfatter overføring av avløpet fra Torvikvatn til Bjørnarå, videre overføring av Bjørnarå fra nedenfor Borkebu til utløp like ovenfor Sarvsfossen i inntaksmagasinet til Skarg kraftstasjon. Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, Optestøylbekken, Finndalsbekken, Stemtjørn og Bjorbekken er planlagt tatt inn på overføringstunnelen og overført til Skarg kraftverk. Disse overføringene representerer et nedbørfelt på ca. 288 km² og medfører bygging av i alt 13,3 km tunneler.

Skarg kraftverk

Kraftverket er planlagt bygd i fjell like øst for Bossvatn ved utløpet av eksisterende overføringstunnel til Bossvatn. Kraftverket vil få sitt inntaksmagasin ovenfor Sarvsfossen hvor det er planlagt å bygge en dobbelkrum hvelvdam i betong. Dammen får en største høyde på ca. 50 m og en lengde på kronen på ca. 160 m. Magasinet vil strekke seg til like nedstrøms brua til Stavenes. Eksisterende overføringstunnel til Bossvatn brukes som tilløpstunnel. I kraftstasjonen blir det installert tre horisontale Francisaggregater hver med en ytelse på 7 MW. Slukeevnen til disse er på til sammen 30 m³/s. For ikke å tape vann i Brokke kraftverk ved tilsig større enn 30 m³, blir det bygget en tappeluke i overføringstunnelen slik at vann kan tappes forbi kraftverket. Fra Skarg kraftverk blir kraften levert ut på eksisterende 66 kV ledning mellom Holen kraftverk og Breive pumpestasjon. Fra Holen leveres den videre ut på 420 kV nettet.

Overføring Bestelandså m.fl.

Denne overføringa omfatter Strendetjørnbekken, avløpet fra Lisle Myklevatnet og Fjellskarå til eksisterende overføringstunnel fra Farå til Brokke kraftverk. Overføringa representerer et samlet nedbørfelt på ca. 48 km² og to overføringstunneler på til sammen 8,5 km. I tillegg vil det bli bygget en betongterskel i utløpet ved Lisle Myklevatn.

Forholdet til Samla plan

Overføringene er omtalt i Samla plan rapport 1984 for Aust-Agder. Prosjekt nr.115 Brokke, som omfatter Brokke nord og Brokke sør, øker nedbørfeltet til Brokke kraftverk. Skarg kraftverk er omtalt i Samla plan rapporten fra 1984, men er ikke tatt med i Samla plan. Med stor sannsynlighet skyldes dette at bygging av Skarg kraftverk får minimale konsekvenser i og med at det skal bygges i tilknytning til eksisterende overføringstunnel og utnytter dette fallet. Eneste endring i forhold til det som er omtalt i Samla plan, er at inntaksdammen ved Svarvsfossen blir forhøyet med 13 m og at inntaksstedet i Bjørnarå er flyttet ca. 500 m lenger opp. Dette medfører økning på kraftproduksjonen i Skarg fra 55 GWh til 66 GWh.

Brokke nord og Brokke sør er i St.meld.nr.60 (1991-92) plassert i kategori I i Samla plan. Dette innebærer at de kan konsesjonsbehandles.

Fordeler

Utbyggingen vil i middel over året gi en øket energimengde på 114 GWh i Brokke kraftverk, samt 66 GWh i Skarg kraftverk. Dette gir totalt en økning på 180 GWh og utbyggingskostnadene var i 1987 stipulert til 357 mill. Dette gir en forholdsvis gunstig utbyggingspris.

Det er i dag et økende behov for kraft i Norge. Denne utbyggingen vil gi et bidrag til å bedre energibalansen.

Skader og ulemper

I all vesentlig grad er de største negative virkningene redusert vannføring i de berørte bekker/elver og følgene av dette. Det er spesielt i tilknytning til Brokke nord at de største verdier blir skadelidende. Herunder nevnes -skade på fisk, -landskapets naturkvaliteter og kulturminner.

Trydalsbekken og Trydalstjern får redusert viktige gyte- og oppvekstmuligheter for fisk. Veiåni med Veiåjuvet/Gloppefossen vil få reduserte naturkvaliteter.

Kulturminner spesielt i tilknytning til Veiåni og Trydalsbekken vil få sterkt redusert verdi (kverner o.l.). Videre kraftutbygging hevdes å kunne bidra til at utviklingen av krypsiv øker.Det forholdet at området fra tidligere er sterkt belastet med kraftutbygging, teller i negativ retning. «Nok er nok» hevdes det. Økning av forurensingen i Trydalstjern, Trydalsbekken og Otra.

Tap av gjerdeeffekt langs de berørte elver/bekker.

[...]

NVEs vurdering og konklusjon

Setesdalen er sterkt berørt av vannkraftutbygging. I Valle kommune spesielt er det generelt stor motstand mot videre utbygging («nok er nok»). For øvrig er det stor motstand mot enkelte av de planlagte overføringene. Spesielt vil virkningene være negative for Trydalsbekken og Trydalstjern dersom Finndalsbekken, som drenerer til Trydalstjern, overføres. Dette vil kunne få svært negative følger for forurensning, fisk og kulturminner i tilknytning til dette systemet. Videre vil overføring av Veiåni/Torvikvatn føre til reduserte naturkvaliteter. Veåjuvet har i dag potensial i turistsammenheng. Disse elvene/bekkene representerer stor verdi for området.

De største negative virkningene vil være i de overførte bekkene. Like nedstrøms inntakene vil det være tørre bekkeløp der det ikke blir pålagt minstevannføring. Lokalt tilsig nedenfor inntakene vil kunne bidra til noe restvannføring lenger ned, men disse bekkene vil få vesentlige reduksjoner i vannføringen.

Krypsivproblemene i Otra ved og nedenfor Valle er påpekt som svært negativt. Lokalt er man spesielt engstelig for en økning av problemet som en følge av videre utbygging. Det er gjort mye for å prøve å få bukt med dette problemet uten at man er kommet frem til fullgode løsninger. Det har hele tiden vært hevdet at kraftutbyggingen var hovedårsak til krypsivutviklingen. NIVA har utgitt to rapporter I forbindelse med det arbeidet/undersøkelser som er utført. Begge rapporter konkluderer med at det er flere enn en årsak til problemene, i rapporten fra 30. juni 1990 heter det bla: « Ingen enkeltstående faktor gir alene opphav til de dokumenterte endringene i vannvegetasjonen».Videre refereres det følgende fra rapporten fra 15 juni 1997: «Problemveksten har trolig flere underliggende årsaker, hvorav vassdragets kraftproduksjon er en viktig faktor». Ut fra dette og slik vi ser det, kan man ikke entydig konkludere med at kraftutbyggingen er årsaken alene, men at den er en medvirkende faktor til at krypsivet synes å spre seg i vassdraget.

Krypsivet trives best i stilleflytende partier. Terskelbasseng vil i så måte kunne gi bedre vekstforhold enn om vassdraget hadde naturlig vannføring. Ved Valle er det etablert terskelbasseng med krav om slipping av minstevannføring over terskeldammen ved Valle vannmerke. Minstevannføringskravet er i dag 3,0 m³ /sek om sommeren og 2,0 m³ /sek vinteren.

Terskler har primært til hensikt å etablere et vannspeil, men fører også til redusert vannhastighet. Ved Valle vil middelvannføringen reduseres noe. Denne reduksjonen må sees i sammenheng med kravet om minstevannføringskravet ved Valle. I tørre perioder vil det være nødvendig å slippe vann fra Bykil for å opprettholde minstevannføringskravet. Etter en overføring av Brokke nord, vil det være nødvendig å slippe mer vann fra Bykil for å kompensere det som er fraført. Virkningene i Otra vil være størst på strekningen nedstrøms samløpet med Bjørnarå og vil kunne merkes best når vannføringen ved Valle vannmerke er på et nivå like over kravet som er satt til minstevannføring. Etter en overføring vil perioden med kun minstevannføring ved Valle bli noe lengre.

En reduksjon i vannføringen som den omsøkte utbyggingen vil medføre, vil etter vårt syn ikke endre strømforholdene i terskelbassengene i en slik grad at dette vil medføre at utviklingen av krypsiv øker merkbart i forhold til dagens situasjon. Vannføringsreduksjonen vil i større grad kunne gi negative visuelle effekter på partiene utenfor terskelbassengene og i denne sammenheng vil redusert resipientkapasitet kunne bli resultatet. Den utbyggingen av renseanlegg som er utført, vil etter vårt syn i stor grad kunne motvirke reduksjonen i resipientkapasitet i de mest utsatte delene av vassdraget.

Skarg kraftverk vil gi et produksjonsbidrag på 66 GWh/år. Stasjonen er planlagt sprengt inn i fjell og utnytte fallet fra Sarvsfossen til Bossvatn. Eksisterende overføringstunnel vil bli benyttet. De vesentligste ulemper i tilknytning til Skarg isolert, vil være dammen ved Sarvsfossen. Det er ikke kommet inn vesentlige negative merknader til planene for Skarg kraftverk.

Restvannføringen nedstrøms inntaket til Hekni kraftverk vil bli påvirket av en overføring av Brokke sør. Det er i dag et krav om minstevannføring på 3,0 m³/sek om sommeren og 1,0 m³/s om vinteren nedstrøms inntaket. Strendetjørnsbekken og Bestelandså bidrar i middel med ca. 1,4 m³/sek fra utløpet i Otra til utløpet fra Hekni kraftverk.

De omsøkte overføringene har forholdsvis beskjedne terrenginngrep og vil gi et godt bidrag til kraftsituasjonen. Det er økende behov for kraft og denne utbyggingen vil være gunstig for energibalansen.

Overføring av Finndalsbekken (Trydalsbekken/Trydalstjern) samt Veiåni/Torvikvatn vil gi så store negative virkninger at NVE tilrår at disse overføringene sløyfes.»

NVE har utformet forslag til tre vilkårssett; for reguleringstillatelsen, ervervstillatelsen og tillatelsen for bygging av Dam Sarvsfossen og Skarg kraftverk. Utkast til manøvreringsreglement er utformet under forutsetning av at tillatelse til fortsatt regulering av Byglandsfjord blir gitt slik NVE har foreslått i sin innstilling.

3.2 Høringsuttalelser til NVEs innstilling om Brokke nord og sør og Skarg kraftverk

3.2.1 Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse av 06.04.1999

«Kommunal- og regionaldepartementet har ingen merknader til NVEs innstilling av 23. mars 1999 vedrørende ovennevnte søknad fra Otra Kraft DA.

Vilkårene bør imidlertid inneholde opplysninger om at Kommunal- og regional departementet har utarbeidet standardvedtekter samt retningslinjer for bruken av konsesjonsavgiftsmidlene.»

3.2.2 Bykle kommunes uttalelse av 09.07.1999

« I. Innledende bemerkninger

Det vises til NVE’s innstilling av 23.03.99, og departementets brev av 29.04.99 der fristen for å inngi høringsuttalelse er satt til 10.07.99. Kommunens uttalelse er utarbeidet etter drøftinger med h.r.advokat Ingolf Vislie, som også har deltatt på møter og befaring i kommunen.

Bykle kommune finner det positivt at konsesjonssøknaden ikke er tatt til følge hva angår Finndalsbekken og Veiåni/Torviksvatn. Uttalelsene gjengitt på side 38 i innstillingen antyder at konsesjonssøker aksepterer at disse overføringene sløyfes. Det legges derfor til grunn at disse overføringene tas ut av behandlingen, og kommunen kommenterer ikke disse nærmere.

Vedlagt denne uttalelsen følger uttalelse fra berørte grunneiere. Kommunen slutter seg til grunneierens krav da disse i stor grad er uttrykk for allmenne interesser, men ettersom kommunen nå er formell høringsinstans, tas uttalelsen inn som vedlegg i kommunens uttalelse.

Bykle kommune har gått inn for søknaden, og inngått avtale med Otra Kraft DA om forhold i tilknytning til søknaden. Avtalen overlater til konsesjonsmyndighetene å avgjøre spørsmålet om minstevannføring, samt fastsette størrelsen på næringsfondet og konsesjonsavgiftene. Kravene blir behandlet i nevnte rekkefølge, jfr. pkt. II og pkt. III.

Det tas forbehold om ytterligere uttalelser senere, noe som kan være naturlig etter befaringen med departmentet. Videre avventer kommunen arbeidet i NIVA med kunnskapsstatus om krypsiv, et oppdrag NIVA utfører på vegne av NVE.

For øvrig vises til kommunens tidligere uttalelser, samt uttalelser vedrørende ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden og flere magasiner i Bykle. Disse sakene er gjennom NVE’s saksbehandling i noen grad vurdert i sammenheng.

II. Vilkår for konsesjon 2.1 Krav om minstevannføring

Kommunen opprettholder kravet om fastsettelse av minstevannføring mellom Svarv og Bykil. Kravet er viktig for å bedre landskapsbildet i kommunens sentrale strøk. Det må videre antas at økt gjennomstrømning kan bremse begroingen i vassdraget. For øvrig viser kommunen til vedlegget fra grunneierne som behandler flere negative konsekvenser av lav vannføring.

Som et ledd i kommunens satsning på reiseliv/turisme vil kommunen kreve at Sarvsfossen slippes med full vannføring noen utvalgte dager hver sommer. Kommunen ser for seg to dager i juli og to dager i august, og vil da gjennomføre spesielle arrangementer disse dagene. Dette vil kunne være et positivt og spennende tiltak for turistnæringen. Lignende, men adskillig mer omfattende vannslipping er fastsatt i andre konsesjoner, f.eks Vøringsfossen og Mardalsfossen.

2.2 Begroing

Krypsivproblemet i Otra ved og nedenfor Valle er allerede i dag i NVE’s innstilling side 49 karakterisert som «svært negativt». Problemet er økende, og sprer seg stadig til nye områder i vassdraget. Det er grunn til å anta at problemet vil øke også i områder i Bykle kommune.

I innstillingen trekkes årsaksforholdene i tvil jfr. side 50 i innstilingen refererer NVE to setninger fra NIVA rapporter av 30.06.90 og 15.06.97 og uttaler:

«Ut fra dette, og slik vi ser det, kan man ikke entydig konkludere med at kraftutbyggingen er årsaken alene, men at den er en medvirkende faktor til at krypsivet synes å spre seg i vassdraget.»

Det er aldri fra NIVA hevdet at kraftproduksjonen er årsaken til selve krypsivet da dette er en naturlig bestand i vassdraget. Det saken gjelder er imidlertid den betydelige økningen i krypsivet.

I NIVA’s rapporter konkluderes det entydig med at kraftproduksjonen er den helt dominerende årsaken til krypsivproblemene, og det foreligger ingen andre vitenskapelige undersøkelser som trekker andre konklusjoner enn NIVA.

NIVA har vurdert årsaksspørsmålene i en omfattende rapport datert 18.06.87, samt rapporter datert 30.06.90 og 15.06.97. NIVA peker særlig på endringene i vannføringen. Redusert sommervannføring og flomdemping, økt vintervannføring, samt høyere vanntemperatur om vinteren med manglende islegging, har gitt krypsivet «helt uvanlig gunstige vekstvilkår», jfr. rapporten fra 1987 side 2. Samme sted fremheves at «Årsaksforholdet er meget godt dokumentert...».

I rapporten fra 30.06.90 uttales det at: «Årsaksforholdet og tidendringene i vegetasjonsforekomst er godt dokumentert bl.a. ved analyse av flybilder før og etter utbygging av Brokke kraftverk, hydrologisk analyser, og måling av næringsstoffermengder i plantene. Det er også foretatt sammenligninger med andre vassdrag og innsjøer med krypsiv, hvor regulering og/eller forsuring ikke gjør seg gjeldende.» Videre i rapportene diskuteres og utelukkes andre mulige årsaker, f.eks tilførsel av næringsstoffer.

Ifølge våre samtaler med NIVA er det intet som rokker ved konklusjonene i dag. NVE’s formuleringer er derfor i strid med NIVA’s konklusjoner. Hovedårsaken – kraftproduksjonen – er i innstillingen redusert til en mulig medvirkende årsak. Dette uten henvisning til andre vitenskapelige undersøkelser.

Innstillingen inneholder ingen forslag til et konkret program for bekjempelse/kontroll av krypsivveksten. Regulanten bør pålegges å bekoste konkrete, løpende tiltak i Bykle kommune. Tiltakene må baseres på den til enhver tid oppdaterte kunnskap om tiltak.

I dag er mekanisk rensning den metode som har vist seg å ha best effekt, men gir ingen varig løsning på problemene. Konsesjonæren må inntil varige løsninger presenteres pålegges å anskaffe maskiner, samt stille personell til å drive løpende krypsivbekjempelse. Videre må konsesjonæren pålegges å finansiere forskningsprosjekter om krypsiv.

2.3 Effektkjøring

Otra Kraft opplyser at det er utført en forstudie av mulig effektkjøring i Brokke kraftverk. Overføringene aktuelle i denne saken skal dels gå til svingebassenget og dels til inntaksbassenget i Brokke kraftverk, men konsekvensene av effektkjøring er ikke klarlagt i løpet av saksbehandlingen så langt. Dette til tross for at NVE’s Veileder Nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, fremhever at dette skal «klarlegges», jfr. pkt. 3.2.3. Dette er ytterligere fremhevet i pkt. 3.2.8 om forslag til manøvreringsreglement: «.... Det skal særlig redegjøres for mulige planer om effektkjøring.»

Effektkjøring vil kunne ha betydning for forhold tilknyttet konsesjonssøknaden. Slik utnyttelse vil kunne øke lønnsomheten av tiltaket, og forsterke skadevirkningene. Dette har betydning både for de direkte økonomiske ytelsene konsesjonæren skal pålegges, men også for hva slags begrensninger konsesjonæren bør pålegges av hensyn til miljø- og friluftsinteresser. Konsesjonæren bør derfor i henhold til NVE’s retningslinjer pålegges å redegjøre for mulige planer før søknaden avgjøres. Kommunen tar forbehold om å fremsette endrede krav når redegjørelsen foreligger.

III. Økonomisk kompensasjon

Bykle kommune er allerede sterkt berørt av tidligere kraftutbygginger, som også har medført skader og ulemper som hittil ikke er avhjulpet. De aktuelle overføringene kan synes marginale i forhold til de totale reguleringer og utbygginger, men kan ikke vurderes isolert uten samtidig se hen til de totale miljømessige konsekvenser for kommunen.

For hvert tidligere tiltak i vassdraget har man beveget seg nærmere kommunens tålegrense. Samtidig har utviklingen gått i retning av stadig sterkere vektlegging av miljømessige hensyn, og turistnæringen i kommunen er viktigere enn tidligere. Kommunen forutsetter derfor at det nå innvilges en rimelig økonomisk kompensasjon. Dette særlig med tanke på utviklingen av turistnæringer i distriktet.

Konsesjonssøker argumenterer sterkt for utbygging fordi utbyggingskostnadene er så lave, med andre ord at utbyggingen er meget lønnsom, jfr. innstillingen side 36. Effektkjøring vil i tillegg kunne øke lønnsomheten i vesentlig grad.

Det er videre klart at overføringene gjelder vassdrag i sentrumsnære områder. Konsesjonssøker fremstilling om at dette nærmest skulle være en fordel for kommunen – jfr. «attraksjonsverdi» side 43 – kan ikke tillegges særlig vekt da det sentrale er naturinngrepet. NVE vurderer dette mer korrekt når det på side 50 vises til at dammen ved Sarvsfossen vil være den vesentlige ulempen ved anleggelse av Skarg kraftverk.

3.1 Konsesjonsavgifter

Avgiftene skal gi kommunen del i de verdier som innvinnes gjennom kraftutbyggingen. Videre skal avgiftene kompensere for skader og ulemper. Ettersom det dreier seg om meget lønnsomme utbygginger, der inngrep foretas i sentrumsnære områder, krever kommunen konsesjonsavgifter etter lovens maksimalsatser.

3.2 Næringfond

De samme forhold som nevnt under pkt. 3.1 tilsier et betydelig høyere næringsfond enn kr. 1, 5 mill, jfr. NVE side 52.

3.3 Konsesjonskraft

Kommunen forutsetter at det gis pålegg om avgivelse av konsesjonskraft i samsvar med gjeldende regler.»

3.2.3 Brev av 10.06.1999 fra berørte grunneiere sendt via Bykle kommune

«Grunneigarane som har underteikna dette brevet har eigedomar som grensar til Otra mellom Sarvsfossen og Bykhyl i Bykle kommune. Vi har fylgjande merknader til vilkåra gjevne av NVE for nemnde konsesjon:

Det må sleppast minstevassføring frå Sarv av fylgjande årsaker:

1. Det er ikkje minstevassføring i vassdraget på nemnde strekning i dag, men vassføringa i sidevassdrag nedstraums Sarv gjer at ein får ei viss gjennomstrøyming. I tillegg vert det i dag sleppt vatn frå Sarv for å etterfylle Bykhyl, noko som er med på å oppretthalde ei viss gjennomstrøyming, spesielt i tørre perioder om sommaren.

Ved denne reguleringa vert vatnet regulert til Bossvatn og ein får ikkje akseptabel gjennomstrøyming på strekninga. Dette vil m.a. kunne medføre auka tilgroing av vassdraget.

2. Det var tidlegare eit godt fiske i Otra på nemnde strekning. Dette vart bortimot totalt øydelagt då Otra vart regulert til Bossvatn. Det vart bygd tersklar, men ikkje tilstrekkeleg mange for å oppretthalde fisket. Spesielt nedstraums Bykle bru er elvebotnen svært næringsfattig, og fisket vert øydelagt ytterlegare p.g.a. liten vassgjennomstrøyming.

3. Ved ny utbygging må det byggast fisketrapp ved Sveigefoss (Bykle bru) slik at fisken kan vandre opp frå Bykhyl. Sammen med minstevassføring vil dette kunne rette opp ein del av dei skadene som alt er påført området.

4. Otra er ei naturleg sperre for å hindre husdyr å vandre frå aust til vestsida av dalen. Det er i dag sauer på beite på båe sidene. Dette hindret vert i enkelte område fjerna dersom det ikkje vert minstevassføring i elva. Eit alternativ vil vere gjerde. Dette er ei dårleg løysing m.t.p. vedlikehald og at det øydelegg mulighetene til å bruke juvet til å tippe stein og annan overskotsmasse i samband med dyrking.

5. Bykle kommune er i ferd med å byggje kloakkledning ned til Mosdøl. Der vert det plassert pumpestasjon for å pumpe kloakken til reinseanlegg på Sarv. Ved utslepp til vassdrag på denne strekninga vert resipientforholda betydeleg dårlegare enn tidlegare med den nye reguleringa.

6. Resipientforholda m.t.p. avrenning frå jordbruksområde vert dårligare.

Vi krev dessutan at det vert gjennomført skjønn eller at regulanten inngår minnelege avtalar med grunneigarane i samband med denne nye reguleringa.»

3.2.4 Advokat Ola Brekken uttalelse av 15.10.1999 på vegne av enkelte grunneiere

«Tiltakskrav i Otra fra grunneierne på Stavenes i samband med kraftprosjektet Bjørnarå-Sarvfossen-Skarg.

Utgangspunktet for kravene er eksisterende plan for utbygging av siste byggetrinn i Øvre Otra ved å overføre vassføringen i Bjørnarå og diverse småbekker til Sarvfossen i Bykle og videre til Skarg i Bossvatn.

Med dette som utgangspunkt i dette vil det fremsatt følgende krav overfor Otra Kraft DA:

1)

Vannmagasinet i Stavenesjuvet utstyres med båtplasser i nordenden og sydøstenden, og gangsti til disse båtplassene i 1 m bredde.

I dette magasinet settes det årlig ut ørretyngel for å opprettholde fiskebestanden.

2)

Den planlagte juvvandringen i Sarvfossen ved aktivitetsfirmaet Skiservice Hovden og eierne av gårdene Gjerden og Stavenes ivaretas best mulig (vedlegg 1). Det kreves følgende tiltak:

a. Det settes forbud mot å dumpe stein og skrot fra anleggsdriften ned i juvet eller jettegrytene i Sarvfossen.

b. Det slippes 6 m³ vann pr. sek i Sarvfossen ved 6-timers flommer mellom kl. 12 og 18 på søndager og onsdager for å spyle jettegrytene og elveleiet mellom Sarvfossen og Bykil for forurenset vann i tidsrommet 15. juni – 15. september. Jmf. vedlagte uttalelser fra NVE dat. 22/3-99 (vedlegg 2) og oppsitterne på gården Mosdøl dat. 10/6-99 (vedlegg 3).

c. Som kompensasjon for ødeleggelsen av adkomsten til toppen Sarvfossen fra gamle Stavenes bro, rehabiliteres adkomsten fra riksvei 9 på Sarv vestside til bunnen av Sarvfossen ved gangsti i minst 0,5 m bredde.

Ved selve nedstigningen til juvet monteres det trappetrinn, slik dette opprinnelig ble gjort ved opparbeidelsen av gangstien i 1887.

d. Sementen i betongdammen i Sarv tilsettes fargepigmentering som samsvarer med omgivelsene. Det innhentes forslag til dette fra natur- og miljøvernseksjonen i NVE.

3) Den tømra høybua til gnr. 16 brnr. 2 ved vannkanalen i Bjårbekkjuvet flyttes vederlagsfritt til nytt sted som ikke berøres av anleggsdriften.»

3.2.5 Advokat Ole Swangs uttalelse av 17.11.1999 på vegne av enkelte grunneiere

«Jeg viser til konsesjonssøknaden og innstillingen fra NVE, samt mitt brev til departementet av 21.05.1999.

Etter avholdt befaring i området og møte med partene (Besteland og Helle), skal jeg oppsummere krav og synspunkter slik:

Besteland:

1. Veg fra parkeringsplass Bjørndalen – Lokkeli (langs Bestelandså).

2. Gjerdekrav langs Bestelandså ( tap av elven som «sjølgjerde»).

3. Ferist i veibanen i samand med anlegget.

4. Engstelse for skjemmende virkning av tipp ved Myklevatn-osen.

Helle:

1. Isforholdene usikre for alltid i Myklevann – veg anlegges/bygges til nord-vest siden av Myklevatnet.

2. Anleggsvirksomheten m.v. skjemmer og ødelegger hytteområdet ved Myklevatnet.

3. Selv «takrenne-prinsippet» vil skjemme med en terskel i Osen.

4. Tipp i Osen-området vil være skjemmende for et ellers uberørt hytteområde.

5. Rigger/anleggsvirksomhet m.v. vil være til stor sjenanse for allerede etablerte støler/hytter.

6. Fisket.

7. De som avgir grunn i området (hytteområdet) får ødelagt omgivelsene, og erstatningen er altfor lav.

8. Ferist, jfr. Besteland, nr. 3.

Når det særlig gjelder Farå, skal understrekes den uro som gjør seg gjeldende når det gjelder vannføringen. Når Bestelandså blir ført inn i tunnelen Farå-Brokke, kan dette føre til plutselige vannføringsendringer, med mer flom og skader/ulemper for dyrket mark på sørsiden av Farå og bruken av området på nordsiden, samt plasseringen av Farå, som er basert på dagens vannføring.

Disse mulige skadevirkningene må gis en konsekvensutredning og om nødvendig, må tiltak settes inn.

Ovennevnte forhold er også tatt opp i brev til Miljøverndepartementet.»

3.2.6 Valle kommunes uttalelse av 12.07.1999

«Valle kommune har 07. juli 1999 gjort vedtak om uttale til konsesjonssøknaden slik det fremgår av vedlagde utskrift av møtebok i k.sak 52/99.

Vedtak i kommunestyret – 07.07.99:

Valle kommunestyre syner til saksutgreiinga som omtalar dei store miljøproblema som denne utbygginga kan medføre.

Det er likevel positivt av NVE no tilrår å ta ut Veiåne or prosjektet og at det vert tilrådd auka minstevassføring gjennom Valle. Med dette er Valle kommune sine tidlegare innvendingar i stor grad tatt til følgje. Vidare går tilrådinga ut på at Valle kommune får 2 mill i næringsfond.

Valle kommune ser likevel med stor uro på den tiltakande tilgroinga i vassdraget og konstanterer at NVE ikkje anviser noko løysing på dette. Det er vidare usikkert kva konsekvensar overføring av Bestelandsåne m.fl. vil få for flaumproblematikken i Faråne.

Arbeidet med å endeleg fastslå årsakssamanhengane når det gjeld tilgroing må intensiverast og konsesjonæren må påleggjast avbøtande tiltak. Vidare må det utarbeidast ei konsekvensanalyse vedkomande Faråneproblematikken.

Vidare meiner Valle kommune at næringsfondet er for lite. Denne summen må aukast vesentleg.

Valle kommunestyre viser vidare til tilbod frå Otra Kraft DA i forhandlingsmøte 15.06.99 der med ei skisse til avtale vedkomande ein del generelle punkt, Otra Kraft DA si deltaking i utvida rensedistrikt og økonomisk tilskot.

På denne bakgrunn og etter ei samla vurdering finn Valle kommunestyre å kunne gå inn for å gjeve konsesjon for «Brokke Nord og Sør».

Kommunestyret tek vidare atterhald om å kome attende med meir utfyllande opplysningar og merknader i saka.»

Saksutgreiing:

1. Bakgrunn for saka

Ein syner til NVEs innstilling datert 23.03.99, med høyringsfrist 10.07.99. Kommunen sin uttale er laga i samråd med Hr.advokat Ingolf Vislie, som har delteke på møte og synfaringar.

Saka er lagd ut til offentleg høyring med tanke på at grunneigarar, organisasjonar og andre interesserte kan få høve til å uttale seg.

2. Mogelege/alternative løysingar og konsekvensar I. Generelle merknader

Valle kommune ser positivt på at søknaden ikkje er teken til følgje når det gjeld Finndalsbekken og Veiåni/Torviksvatn. Uttalane som er tekne inn på side 38 i innstillinga kan tyde på at konsesjonssøkjaren aksepterer at desse overføringane vert sløyfa. Valle kommune legg difor til grunn at desse overføringane vert tekne ut, og vil ikkje kommentere desse nærare.

Valle kommune held i alle høve likevel fast på vedtaket av 21.09.94 om å gå imot at det vert gjeve konsesjon. Til grunn for dette standpunktet ligg fleire forhold. Valle kommune er alt sterkt råka av tidlegare kraftutbyggingar. Desse har i tillegg medført skader og ulemper som hittil ikkje er bøtte på. Det kan sjå ut som at dei aktuelle utbyggingane er marginale i høve til dei totale reguleringane og utbyggingane i kommunen. Etter kommunen si meining kan ein likevel ikkje vurdere desse isolert. Det er dei totale miljømessige konsekvensane som må vurderast.

For kvart tidlegare tiltak i vassdraget har ein kome nærare og nærare kommunen si tolegrense. På same tid har utviklinga gått i retning av stadig sterkare vektlegging av miljømessige omsyn, og turistnæringa i kommunen er viktigare enn tidlegare.

Otra er det heilt sentrale elementet i landskapsbiletet i Valle. Overføringane vil redusere vassføringa gjennom sentrale delar av kommunen med nær 40 %. Dette kan ikkje kommunen akseptere, kommunen finn no at «nok er nok».

Nedanfor skal ein kommentere innstillinga frå NVE nærare. Ein viser elles til kommunen sine tidlegare uttalar. Ein tek atterhald om å kome med ytterlegare uttalar seinare. Det vil vere naturleg etter synfaringa med departementet.

Vidare ventar kommunen på arbeidet NIVA held på med om kunnskapsstatus om krypsiv. Dette er eit oppdrag NIVA utfører på vegne av NVE. Krypsiv problematikken er sentral i kommunen si vurdering av konsesjonssøknaden. Kommunen gjer gjeldande at NVE vurderer årsaksspørsmåla på ein feil måte, jfr. nærare under pkt. 2.2 Det vil difor vere uakseptabelt om denne saka vert ferdighandsama før NIVA-rapporten ligg føre.

II. Skader – krav om tiltak

Dersom departementet likevel er innstilt på å innvilge konsesjonssøknaden vil kommunen ta opp følgjande forhold som er særleg viktige for denne søknaden. Krav og tiltak elles vert sette fram i uttalen knytte til reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.fl.

2.1 Resipienttilhøva

Dei planlagde overføringane vil i fylgje innstillinga side 51 redusere gjennomsnittleg vassføring gjennom Valle med 40 %. Forutan dei store estetiske ulempene dette medfører, vil Valle særleg peike på ulempene knytte til resipienttilhøva.

På bakgrunn av vilkår i konsesjonen av 15.11.74 har søkjaren tidlegare delfinansiert bygging og drift av reinseanlegg i Valle sentrum. NIVA har i ein rapport av 17.12.86 vurdert forureiningstilhøva i Otra ved Valle på bakgrunn av dei no planlagde overføringane. NIVAs konklusjon er at reinsedistriktet for Valle bør utvidast og at noverande søppelplass bør avviklast.

Søkjaren har uttalt vilje til å gjeve tilskot til utviding av reinsedistriktet, nærare bestemt framføring av kloakkleiing nordover, jfr. innstillinga side 37 og 53. Der vert det også sagt at tilskotet må avgjerast ved konsesjonsvilkår eller skjøn dersom partane ikkje vert samde ved avtale. Partane har diskutert spørsmålet, men ikkje kome fram til semje om kostnadsdelinga. Utviding av reinsedistriktet må difor påleggjast som konsesjonsvilkår.

Valle kommune finn at den rimelege fordelinga er at konsesjonæren tek 90 % av utgiftene til bygging og vedlikehald, kommunen 10 %. Vidare må konsesjonæren verte pålagd å dekke utgiftene til fjerning av attverande avfall frå søppelfyllinga.

NVE understrekar på side 53 at krav om reinsing som uansett ville ha kome ikkje kan krevjast dekka. Dette synspunktet er for så vidt rett, men kan ikkje ha særleg mykje å seie i denne saka. Det er for det første usikkert om det vil kome pålegg om reinsing i dei aktuelle områda. For det andre er det endå meir usikkert når eit eventuelt pålegg ville kome. Dette kan liggje langt fram i tid. Det er framleis slik at ein stor del av landet sine hustander utanom byane ikkje er tilknytte reinseanlegg. Det som derimot er sikkert er at den reduserte vasstanden overføringane medfører gjer det nødvendig med reinsetiltak frå det tidspunkt overføringane vert tekne i bruk. For det tredje er det usikkert kor intensive reinsekrav som elles ville verte pålagde. Spesielt meir frittliggjande hustander, gardsbruk osv.

2.2 Krypsiv

Krypsivproblemet i Otra ved og nedanfor Valle er alt i dag i NVEs innstilling side 49 karakterisert som «svært negativ.»

NIVA har i rapporten av 17.12.86 vurdert problemet i forhold til dei no planlagde overføringane. NIVA konkluderer med at «Tilslamming av terskelbassengene samt fremvekst av høyere vegetasjon (flotgras og krypsiv) antas å kunne bli forsterket som følge av vannføringsreduksjon ved det planlagte «takrenneprosjektet».

Den øydeleggjande verknaden av krypsivet for bading, fiske m.m. er velkjent. Det same er dei estetiske ulempene krypsivet medfører. I innstillinga vert årsaksforholda trekte i tvil, jfr. side 50 i innstillinga, der NVE refererer to setningar frå NIVAs rapportar av 30.06.90 og 15.06.97, og utaler: «Ut fra dette, og slik vi ser det kan man ikke entydig konkludere med at kraftutbyggingen er årsaken alene, men at den er en medvirkende faktor til at krypsivet synes å spre seg i vassdraget.»

NIVA har aldri hevda at kraftproduksjonen er årsaka til sjølve krypsivet då dette er ein naturleg bestand i vassdraget. Det saka gjeld er den store auken i krypsivet.

I NIVAs rapportar vert det konkludert eintydig med at kraftproduksjonen er den heilt dominerande årsaka til krypsivproblema, og det føreligg ingen andre vitskaplege granskingar som kjem til andre konklusjonar enn NIVA.

NIVA har vurdert årsaksspørsmåla i ein omfattande rapport datert 18.06.87, og rapportar datert 30.06.90 og 15.06.97. NIVA peiker særleg på endringane i vassføringa. Redusert sumarvassføring og flaumdemping, auka vintervassføring, samt høgare vasstemperatur om vinteren med manglande islegging, har gjeve krypsivet «helt uvanlig gunstige vekstvilkår», jfr. rapporten fra 1987 side 2. Same staden vert det understreka at «Årsaksforholdet er meget godt dokumentert...»

I rapporten frå 30.6.90 vert det uttalt at «Årsaksforholdet og tidendringene i vegetasjonsforekomst er godt dokumentert bl.a. ved analyse av flybilder før og etter utbygging av Brokke kraftverk, hydrologiske analyser, og måling av næringsstoffmengder i plantene, Det er også foretatt sammenligninger med andre vassdrag og innsjøer med krypsiv, hvor regulering og /eller forsuring ikke gjør seg gjeldende.»

Vidare i rapportane vert diskutert og utelukka andre mogelege årsaker, for eksempel tilførsel av næringsstoff.

I fylgje våre samtalar med NIVA er det ingen ting som reiser tvil om konklusjonane i dag. NVEs formuleringar er difor i strid med NIVAs konklusjonar. Hovudårsaka – kraftproduksjonen – er i innstillinga redusert til ein mogeleg medverkande årsak. Dette utan at det vert vist til andre vitskaplege granskingar.

Som nemnt i innleiinga er ei viktig årsak til kommunen sitt standpunkt at skader frå tidlegare reguleringar enno ikkje er bøtte på. Framveksten av krypsiv er her eit viktig eksempel. Dei planlagde overføringane vil i tillegg forsterke framveksten. Før ein vedtek ytterlegare utbygging må ein bøte på tidlegare skader. Kommunen kan då ikkje akseptere at NVE i tillegg no trekkjer årsaksforholda i tvil. Å klårleggje årsaksforholda og dermed plassering av ansvaret har difor svært mykje å seie for kommunen.

Innstillinga inneheld ikkje forslag til eit konkret program for å få slutt på/kontroll med krypsivveksten. Regulanten bør verte pålagd å koste konkrete, løpande tiltak i Valle kommune. Tiltaka må baserast på den oppdaterte kunnskap om tiltak som til ei kvar tid finst.

I dag er mekanisk reinsing den metode som har vist seg mest effektiv, men gjev inga varig løysing på problema. Konsesjonæren må inntil varige løysingar vert presenterte, påleggjast å anskaffe maskinar, og å stille med personell til kontinuerleg arbeid med å få slutt på krypsivet. Vidare må konsesjonæren verte pålagd å finansiere granskingsprosjekt om krypsiv.

2.3 Effektkøyring

Otra Kraft opplyser at det er utført ein «forstudie» om mogeleg effektkøyring i Brokke kraftverk. Dei aktuelle overføringane i denne saka skal dels gå til svingebassenget og dels til inntaksbassenget i Brokke kraftverk. Konsekvensane av effektkøyring er ikkje klarlagd i samband med sakshandsaminga så langt. Dette sjølv om NVEs «Veileder NR. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker» understrekar at dette skal «klarlegges», jfr. pkt. 3.2.3. Dette er ytterlegare understreka i pkt. 3.2.8 om forslag til manøvreringsreglement : «...Det skal redegjøres for mulige planer om effektkjøring.»

Effektkøyring vil kunne ha mykje å seie for tilhøve som er knytte til konsesjonssøknaden. Slik utnytting vil kunne auke lønsemda av tiltaket. Dette har også mykje å seie både for dei direkte økonomiske ytingane konsesjonæren skal påleggjast, men også for kva slags avgrensingar konsesjonæren bør påleggjast av omsyn til miljø- og friluftsinteresser. Konsesjonæren bør difor i samsvar med NVEs retningsliner verte pålagd å gjere greie for planane.

2.4 Fremjing av skjøn

Skjønet i samband med 1974-konsesjonen, som skulle take stilling til vasskvalitet, forureining, resipienttilhøve, vedlikehald av terskelbasseng og spørsmål vedkomande fiske, vart oppheva av Høgsterett i 1986 på grunn av feil med sakshandsaminga, jfr. Rettstidende 1986 side 111. Skjønet er førebels ikkje tatt opp att.

III Økonomisk kompensasjon

Dei planlagde overføringane vil redusere gjennomsnittleg vassføring gjennom Valle med 40%. Konsesjonssøkjaren på si side argumenterer sterkt for utbygging, fordi kostnadene med utbygginga er så låge, med andre ord at utbygginga er svært lønsam, jfr. innstillinga side 36. Effektkøyring vil i tillegg kunne auke lønsemda vesentleg.

Desse tilhøva skulle tilseie eit stort næringsfond, men NVE har berre innstilt på 2 mill. kr. Dersom konsesjonssøknaden skulle vere teken til fylgje må det av omsyn til dei store skadeverknadene Valle vert utsett for gjevast eit mykje større næringsfond.

Vidare vil kommunen føresetje at konsesjonsavgifter vert tilkjende i samsvar med maksimalsatsane i lova.»

3.2.7 Otra Krafts uttalelse av 23.08.99 til NVEs innstilling

«Vi tillater oss å komme med følgende bemerkninger til ovennevnte innstilling:

Ad side 46 - Generelt.

For ordens skyld bemerkes at eierforholdet ikke er riktig angitt. Otra Kraft DA eies av Kristiansand Energiverk Produksjon AS med 37,2 %, Aust-Agder Kraftverk med 31,4 % og Vestfold Kraft Energi AS, 31,4 %. AS Vigelands Bruk er ikke eier, (men medlem i Otteraaens Brugseierforening der det også er andre medlemmer).

Ad side 47 - Fordeler

Den totale energiøkning angis her til 180 GWh. Men da har man ikke fått med innvinningen i Hekni Kraftverk på 4 GWh. På den annen side er dette innvinningen ut fra søknaden, mens NVEs innstilling sløyfer to overføringer og foreslår til dels økte minstevannføringer. De sløyfede overføringer utgjør 13,4 GWh. NVEs forslag om minstevannføring medfører en reduksjon på 5,9 GWh, slik at den samlede energiinnvinning etter NVEs innstilling er 164,7 GWh.

Ad side 49

Det påpekes at Direktoratet for naturforvaltning foreslår en minstevannføring på 40 l/sek fra Bjørnarå, mens NVE på side 56 og i manøvreringsreglementet foreslår hele 0,2 m³/sek. Vi kan ikke forstå at det er riktig å gå så høyt, og vi påpeker at det naturlig ofte ikke går så meget vann i Bjørnarå, og enkelte kalde vintre sågar ikke noe vann. Det vil også være tilfelle i tørre somre. Dette medfører etter vår mening at det bør fastsettes en lavere minstevannføring slik direktoratet (DN) foreslår. Vi vil også påpeke at det til tider ikke vil være mulig å slippe tilleggsvann pga. at vi ikke har noe reguleringsmagasin i vassdraget, og det bør da ikke stå i manøvreringsreglementet. Slipping av 0,2 m³/sek. innebærer et krafttap på 4,5 Gwh.

Ad side 50

Vi har tidligere stilt oss relativt forstående til sløyfingen av enkelte av overføringene, jfr. referatet av vår uttalelse på side 37 og 38, men vårt ønske/søknad er selvsagt at overføringene opprettholdes, og vi ber spørsmålet vurdert.

Hver av de overføringer som foreslås sløyfet innebærer et krafttap på:

Veiå:

10,3 Gwh

Finndalsbekken:

3,1 Gwh

Ad side 51 - Konklusjon 2, Ervervskonsesjon

Vi har søkt om ervervskonsesjon, og NVE gir innstilling om at vi skal få dette. I ettertid finner vi imidlertid grunn til å presisere hva vi mener dette gjelder.

Utbyggingen av nytt kraftverk er Skarg Kraftverk og utbyggingen skjer i Otra. Her har vi dels kjøpt fallrettighetene og dels ervervet de øvrige ved overføring i henhold til tillatelsen av 1974, jfr. vedlagte skjønn av 2. august 1983, jfr. bl.a. s. 22, 36, 49, 67, 108, 117 og de enkelte takstnummer. Her ble alt vannet tatt med ved utmålingen av fallerstatningen, og vi regner at vi eier alle fallrettigheter her.

Men dammen innebærer en neddemming mellom kote ca. 592 og kote 633 i hovedelven, og det går vi ut fra er å anse som et fallerverv som krever ervervskonsesjon. Det er imidlertid bare noen mindre fallrettigheter vi mangler her.

For øvrig er det tale om overføringer, og for disse har vi forstått at det ikke trengs ervervskonsesjon, selv om man kan si at det reelt sett er en fallutnyttelse.

Vi vil gjerne ha påpekt dette, men vi forutsetter at vi får ervervskonsesjon for det som departementet finner at ervervskonsesjon er nødvendig for.

Ad side 52 – Konsesjonsavgifter

Vi påpeker at det i pkt. 2 i vilkårene for vassdragsreguleringskonsesjonen er en skrivefeil, og at det NVE har ment er kr. 26,39 pr. nat/HK slik det er angitt i begrunnelsen på s. 51 og i pkt. 2 til ervervskonsesjonen.

Vi mener imidlertid at denne avgift er for høy. Det kan ikke være riktig å knytte avgiften til en tidligere konsesjon og billigere utbygging. Det reelle er hva som er riktig konsesjonsavgiftsnivå ut fra praksis i dag, og det mener vi er lavere.

For øvrig henviser vi til våre bemerkninger referert på side 42, bl.a. med henblikk på at det ikke kan være riktig å ta hensyn til marginalkostnadene.

Ad side 52 – Næringsfond

Vi reiser spørsmål om det er grunnlag for næringsfond. Lovens (§ 12 nr. 17) kriterier for tilkjenning av næringsfond er at det skal være «påkrevd av allmenne hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende». Det kan ikke sees å være tilfelle. Tvert om har reguleringene og kraftutbyggingen medført betydelig vekst i kommunene, og det vil også den nå omsøkte utbygging være med på. Og private interesser utover fall (ved overføring) berøres lite, og erstattes i alle tilfeller på vanlig måte med tillegg av 25%. Lovens kriterier for tilkjenning av næringsfond kan da ikke være til stede.

For øvrig bemerkes at det ikke fremgår at NVE har tatt hensyn til det kontantbidrag på kr. 3,8 mill., etter indeksregulering ca. 4,3 mill., som er avtalt med Bykle kommune, jfr. bilag 1 a til vår uttalelse av 7.4.95. Hensett til dette, mener vi at det under ingen omstendighet er grunnlag for næringsfond til Bykle kommune.

Situasjonen er tilsvarende for Valle kommune. Til Valle kommune har vi tilbudt et bidrag på 3 mill., som nå er akseptert.

Vi mener da at det ikke er grunnlag for næringsfond til de to kommuner.

Ad side 54 – Manøvreringsreglementet

Vi slutter oss til NVEs innstilling om at det ikke skal bestemmes noen minstevannføring forbi Sarvfossen.

Som angitt foran i tilknytning til innstillingen, side 49, mener vi at det ikke er rimelig med noen minstevannføring fra Bjørnarå på 0,2 m³/sek, Det går i dag ikke en så stor vannføring store deler av vinteren og heller ikke i tørre somre. Som nevnt betyr dette et tap på 4,5 Gwh.

Når det gjelder vannføringen i Otra forbi Valle vannmerke, bemerkes at det ved de omsøkte overføringene vil de større vannføringer reduseres, ikke minstevannføringen som vi mener er tilfredsstillende og som har vært uendret i 25 år. Vi mener at det da ikke er grunnlag for noen forhøyelse av minstevannføringen.

Til de oversendte uttalelsene fra kommuner m.fl. skal vi i korthet få bemerke: I. Uttalelse/vedtak fra Valle kommune av 12./7.07.1999. Ad 2.1 Resipienttilhøva

Vi ser eventuelle vansker for resipienttilhøva som et erstatningsspørsmål, og vi har gitt tilsagn om å diskutere dette nærmere med Valle kommune, og i mangel av enighet la det behandle ved skjønn. Forholdet er etter vår mening at det nå er så strenge krav for resipientutslipp at rensing m.m. vil være nødvendig uten hensyn til overføringenes reduksjon av vannføringen.

Valle kommunes krav om å få dekket utgiftene til fjerning av søppelplass, mener vi at det ikke har noe med overføringene å gjøre. Dette er et krav kommunen har fått fra myndighetene allerede og kan ikke knyttes til denne utbyggingen.

For øvrig vises det til vår uttalelse i NVEs innstilling på side 37 og side 40 pkt. 3.

Ad 2.2 Krypsiv

Det vises til våre utførlige kommentarer på side 40-42 i NVEs innstilling.

Etter den tid har Otra Kraft DA gjennomført et prøveprosjekt i 1996 med en Watermaster RS 2000. Ved Straume ble det på et område på ca 200 dekar tatt opp totalt 1300 – 1400 m³ krypsiv/ plantevekster. Prøveprosjektet kostet totalt ca 1 mill. kroner, som i sin helhet ble betalt av Otra Kraft DA. Dette er en metode som fungerte bra, men som var meget kostbar.

For øvrig vil vi henvise til NIVAs rapporter av 30. juni 1990 og 15. juni 1997 og til NVEs vurdering og konklusjon på s. 49 og s. 50. Vi forutsetter at OED har tilgang på NIVAs rapporter.

Til slutt vil vi kort kommentere:

Begroing i vassdraget har en kompleks årssakssammenheng. Det er altfor enkelt å hevde at det er kun kraftutbygging og regulering av vassdraget som er årsak til begroingen. For eksempel vil sur nedbør og økt mengde utslipp av forskjellig art til vassdraget kunne ha en pådrivende effekt på begroingen. Vi vil også påpeke at det er registrert en betydelig oppvekst av krypsiv og andre planter i vassdrag og innsjøer i Sør-Norge som ikke er påvirket av kraftutbygging og regulering, for eksempel Tovdalsvassdraget.

Ad 2.3 Effektkjøring

Spørsmål om effektkjøring er i første rekke et kraftstasjonsanliggende, altså et anliggende for Brokke Kraftverk. For kraftverket gjelder det ingen innskrenkning i dets generelle kjøring, og det har således rett til når som helst å kjøre maksimalt, og således også å foreta effektkjøring. Effektkjøring har imidlertid vært lite praktisert, fordi Brokke er det dårligst egnede kraftverket i Otra for effektkjøring p.g.a. en 30 km lang tilløpstunnel.

Det er derfor også lite sannsynlig at det kan bli noe mer effektkjøring i fremtiden, og dette vil ikke være påvirket av overføringene. Og vi kan ikke se noe grunnlag for Valle kommunes antydning om innskrenkning i Brokke Kraftverks rett til effektkjøring, hvilket som nevnt brukes lite. Et eksisterende kraftverks rett til effektkjøring kan for øvrig neppe endres ved en etterfølgende overføringskonsesjon.

Med henblikk på realiteten kan det trekkes sammenligning med naturlige vannføring/vannstandsvariasjoner, som ofte ville ha vært vesentlig større.

Ad. III. Økonomisk kompensasjon.

Vi kan ikke se at denne utbyggingen forårsaker annet enn vanlige konsesjonsavgifter. Det er ikke skader av betydning for allmenne interesser. Det henvises for øvrig til våre bemerkninger ad. næringsfond.

Vislie trekker frem at utbyggingen i søknaden angis som meget gunstig. Men dette var under omkostningssituasjonen for 14 år siden. I dag vil utbyggingen koste 2,50 - 3,0 kr/kWh i investering, og det er meget høyt i forhold til dagens markedspris på elektrisk kraft.

For øvrig henviser vi til vår uttalelse fra 1995 (sitert i Innstillingen på side 42) der vi påpeker at det er tale om en tilleggsutbygging, og således en marginalgevinst som ikke ville ha oppstått uten den tidligere utbygging.

II. Ad advokat Ingolf Vislies uttalelse av 9. juli d.å. på vegne av Bykle kommune Ad II 2.1 Krav om minstevannføring

Vi står fast ved at det ikke er grunn til å fastsette noen minstevannføring mellom Skarg og Bykil. Otra Kraft DA søker om at alt vann fra Sarvfossen skal benyttes til kraftproduksjon i Skarg kraftverk og overføres til Botsvatn. Etterfylling til Bykil vil da skje fra Botsvatn via luka i Ljotdal. Imidlertid vil det være slik at når Botsvatn er tappet ned mot ca. kt. 505, vil vi måtte ettertappe fra Sarvfossen og ned i Bykil, slik som all etterfylling til Bykil har vært foretatt til nå. Bjorbekken vil bli overført til Botsvatn, slik at man da ikke lenger får det tilskuddet på strekningen Sarvfossen - Bykil. Imidlertid er det fortsatt en del småbekker på strekningen som vi gi et tilskudd til vannføringen. Og NVE har som kjent ikke funnet grunn til å foreslå noen minstevannføring.

Det er også bygd 3 terskler på strekningen som gir en pen estetisk virkning. Vi kan ikke se at det er muligheter for å bygge ytterligere terskler på strekning da det er for stort fall.

Vi ser således ingen grunn til at manøvreringsreglementet på strekningen skulle endres på grunn av den omsøkte overføring.

Ad 2.2 Begroing

Vi henviser til våre bemerkninger vedrørende uttalelse fra Valle kommune.

Begroingsspørsmålet lenger ned i vassdraget har eksistert i lang tid og vært merkbart i over 15 år. I Bykle kommune synes man ikke å ha merket problemet, bortsett fra litt begroing i terskelbassenget ved Bjørnarå, og det er liten grunn til å anta at overføringene og byggingen av Skarg Kraftverk ville forårsake begroing. Vi har imidlertid ingen bemerkninger til at et eventuelt generelt konsesjonsvilkår vedrørende deltakelse i bekjemping av krypsivet også gjelder Bykle.

Ad 2.3 Effektkjøring

Med henblikk på eventuell effektkjøring henvises til bemerkninger herom foran vedrørende Valle og Brokke. Vi tilføyer imidlertid at vi har vanskelig for å forstå at en eventuell effektkjøring kan merkes i Bykle. Det måtte i tilfelle være i Bossvatn, men dette vann er så stort at en effektkjøring bare vil foranledige små virkninger i Bossvatn. Det vil maksimalt kunne dreie seg om å tappe vannet ned ca. 50 cm. i løpet av 8-10 timer i stedet for samme nedtapping på et døgn. En effektkjøring på Holen/Skarje Kraftverk vil i langt mindre grad enn for Brokke/Bossvatn kunne merkes p.g.a. liten slukeevne, og fordi både inntak og avløp for kraftstasjonen er knyttet til store magasiner (Vatnedalsvatn, Urevatn og Bossvatn).

Skarg Kraftverk skal til enhver tid benytte tilløpet slik som det kommer uregulert, og kan derfor i svært liten grad benyttes for effektkjøring.

Ad. III. Økonomisk kompensasjon.

Vi kan ikke se at denne utbyggingen forårsaker annet enn vanlige konsesjonsavgifter. Det er ikke skader av betydning for allmenne interesser. Det henvises for øvrig til våre bemerkninger ad. næringsfond.

Vislie trekker frem at utbyggingen i søknaden angis som meget gunstig. Men dette var under omkostningssituasjonen for 14 år siden. I dag vil utbyggingen koste 2,50 - 3,0 kr/kWh i investering, og det er meget høyt i forhold til dagens markedspris på elektrisk kraft.

For øvrig henviser vi til vår uttalelse fra 1995 (sitert i Innstillingen på side 42) der vi påpeker at det er tale om en tilleggsutbygging, og således en marginalgevinst som ikke ville ha oppstått uten den tidligere utbygging.

Vedlegg: Brev fra grunneiere i Mostøl

Grunneiernes brev behandler elvestrekning fra nåværende inntak ved Sarvfossen til Bykil. Vi finner grunn til å presisere at det som søkes om nå er rett til overføring av Bjorbekken og Stemtjønn som har avløp på denne strekningen. Det gjør liten endring. Og tidligere inngrep (1974-konsesjonen) skal ikke vurderes nå. For den tidligere utbygging gjelder konsesjonsvilkår og avtaler, og det er holdt skjønn. (Vi nevner dog for fullstendighets skyld at det i tillegg til virkningene av overføringene vil bli noe mindre vann ved at etterfyllingen av Bykil etter overføringene vil skje fra Bossvatn. Men det ville vi kunne ha gjort allerede i dag.)

1. Det er etter vår mening ingen grunn for å påstå at det blir mer begroing på strekning Sarvsfoss - Bykil etter overføringen av Bjorbekken og Stemtjønn.

2. Vi mener å registrere at det fortsatt tas opp fisk på strekningen.

   Bygging av terskler ble vurdert i forbindelse med 1974-konsesjonen, og vi mener det ikke er grunnlag for eller mulig å bygge flere terskler ut fra de kriterier NVE normalt setter med hensyn til terskelhøyde og lange vannspeil.

3. Bygging av fisketrapp ved Sveigefoss, mener vi vil være et urimelig pålegg. Som nevnt innledningsvis er det nå ikke noe inngrep som kan begrunne dette.

4. Otra som sjølgjerde er tatt opp i tidligere skjønn. Det gjelder i dag ingen krav om minstevannføring, og forholdene kan ikke bli verre med den nye utbyggingen. For øvrig må vi få bemerke at det ikke er tillatt å tippe stein og masse i vassdraget i forbindelse med dyrking eller ved dumping av overskuddsmasse.

5. Når det gjelder resipientforhold er det etter vår mening nå så strenge krav for utslipp til vassdrag at rensing vil være nødvendig uten hensyn til overføringens reduksjon av vannføringen.

III. Ad advokat Ole Swangs brev av 29.06. d.å.

Advokat Swang har tilskrevet oss direkte, og vi vedlegger kopi av vårt svarbrev

av 12.08. d.å. til advokat Swang.

1. Som vi angir i brevet kan det ikke være grunnlag for konsesjonsvilkår vedrørende spørsmål som vanligvis og bedre avgjøres ved skjønn eller eventuell avtale.

2. Når det gjelder vannføringen i Farå vil vi angi: Som kjent var det en nestenulykke i Farå i juni 1995, da man fikk overløp på dammen i Farå. Elva har noen fine badekulper nedstrøms bekkeinntaket som blir mye benyttet. Denne nestenulykken inntraff etter at anlegget hadde vært i bruk siden 1976, dvs. etter ca. 18 år. Det var spesielle forhold til dette: Bossvatn var full, det gikk mye vann i bekkeinntakene og det var fint sommervær. Statnett bestemte at Brokke skulle kjøres ned og stanses og dermed kom overløpet. Dette var en ny situasjon som var ukjent for oss tidligere. De som badet i elva fikk vannmengdene plutselig nedover mot seg (ca 4 m³/s ble beregnet i ettertid). Det gikk heldigvis bra. Nå vet vi mye mer om hva som kan forårsake slike overløp med hensyn til vannføring, vannstand, kjøring av Brokke m.m. Men man kan aldri garantere at det ikke kan skje igjen, for eksempel med uforutsett utfall av kraftstasjonen eller lignende.

Vi har hatt møter med kommune, grunneiere og NVE etter hendelsen. I det hele tatt har vi arbeidet mye med saken for å se hva vi kan gjøre i fremtiden. Resultatet har blitt at det er satt opp skilt på 3 språk ved badeplassene om at det er forbundet med fare å bruke elva som badeplass.

Konklusjonen er at sannsynligheten for at det igjen skal skje et plutselig og betydelig overløp er meget liten, men faren ved en plutselig økt vannføring kan være stor. Men det er tross alt noe som ikke helt kan utelukkes ved utbygginger av denne art. Vi har merket faren grundig ved badeplasser o.l., og vi mener at folk må forstå at de må unngå de merkede og utsatte stedene.

NVE er innforstått med de tiltak som er gjort og er fornøyd med måten denne saken er blitt behandlet på.

Ved overføring av Bestelandså m.fl. til Brokke, kan man teoretisk forvente at overløp i Farå vil skje oftere enn før, men fortsatt veldig sjelden. Hittil altså en gang på 18 år. Økningen i vannmengde vil ikke være vesentlig i et slikt tilfelle.

Men prinsipielt vil ikke overføringen av Bestelandså m.fl. føre til andre problemstillinger enn de vi har i dag.

Ut over det som kan forventes av en stor flom i Farå i dagens situasjon, vil ikke de omsøkte overføringer føre til noen vesentlig økning ved Faremo p.g.a. begrensningene som er i tunnelsystemet.»

3.2.8 Miljøverndepartementet sin uttalelse av 14. mai 2001

«Vi viser til Deres brev av 24.3.99 vedlagt NVE’s innstilling i saken, og til senere kontakt om saken.

Søknaden ble sendt på høring fra NVE allerede i 1986, men behandlingen har av ulike grunner tatt lang tid.

Planene omfatter tre delprosjekter: «Brokke nord», «Skarg kraftverk» og Brokke sør».

Brokke nord omfatter overføring av noen bekker på østsiden av Otra til den allerede etablerte tunnelen som overfører Otra til Bossvatn. Skarg kraftverk omfatter bygging av kraftstasjon i denne tunnelen for å utnytte fallhøyden mellom Otra og Bossvatn. Det bygges i denne forbindelse en 50 meter høy inntaksdam i Otra.

Brokke sør omfatter overføring av noen bekker på vestsiden av Otra til den eksisterende tilløpstunnelen for Brokke kraftverk.

Det omsøkte prosjektet vil samlet i middel over året gi en øket kraftmengde på 114 Gwh i det eksisterende Brokke kraftverk. I tillegg kommer 66 Gwh i det omsøkte Skarg kraftverk. Dette gir totalt en økning på 180 Gwh til forholdsvis gunstig utbyggingspris ifølge NVE.

Skadene og ulempene er vesentlig knyttet til redusert vannføring i de berørte elver og bekker.

Brokke Nord og Brokke Sør er plassert i kategori I i Samlet Plan for vassdrag, mens Skarg kraftverk var blant de ikke- konsesjonssøkte prosjektene som i sin tid ble unntatt Samlet Plan, jf St.prp. nr. 130 (1981-82).

Under høringen av planene var det stor motstand mot enkelte deler av prosjektet, bl.a. fra miljøforvaltningen sin side, og Valle kommune og Norges Naturvernforbund gikk i mot hele prosjektet. Valle kommune går ikke lenger i mot utbyggingen.

NVE finner at fordelene ikke er større enn ulempene for de delene av prosjektet som omfatter overføring av Finndalsbekken (Trydalsbekken/Trydalstjern) og Veiåni/Torvikvatn. NVE foreslår derfor at det ikke gis konsesjon til disse overføringene som er en del av delprosjektet Brokke nord. Etter det vi kan se vil dette gi et krafttap på rundt 12 Gwh.

Av de deler av prosjektet som miljøforvaltningen gikk i mot, er det kun overføringen av Optestøylsbekken (Brokke nord) som NVE foreslår inkludert i det prosjektet som nå foreslås konsesjonsgitt. Det var DN som i sin høringsuttalelse av 10.2.88 gikk i mot denne overføringen.

Vi har forelagt NVE’s innstilling for DN, Fylkesmannen i Aust- Agder og Riksantikvaren, jf vedlegg.

DN bemerker at det prinsipielt kan synes faglig uholdbart å uttale seg til en innstilling som er basert på elleve år gamle høringsuttalelser. Det pekes på at nasjonale politiske føringer endrer seg over tid og at ny kunnskap om effekter av inngrep kan gi andre vurderinger. DN mener videre at sist men ikke minst kan situasjonen for de naturfaglige interesser i det aktuelle området ha endret seg siden søknaden ble fremmet. Det pekes videre på at det også er kommet krav om konsekvensutredning for utbygginger av denne størrelsen siden søknaden om utbygging ble lagt fram. DN mener derfor prinsipielt at nye utredninger burde ha vært gjennomført i eldre prosjekter av denne størrelse slik at man kunne få en mer faglig holdbar vurdering av prosjektets virkninger.

DN finner likevel å kunne godta at saken nå tas opp til sluttbehandling, men uttaler samtidig at det i lys av den uvanlig lange tiden denne konsesjonssaken har versert bør være grunnlag for å kunne bringe nye momenter inn i saken, slik at bl.a. vilkårene blir fastsatt i tråd med dagens praksis.

Fylkesmannen i Aust- Agder er inne på samme tankegang som DN, og mener at det må stilles vilkår i samsvar med nyere lovgivning og nye stortingsmeldinger.

DN fastholder sitt syn om at Optestøylsbekken bør holdes utenfor prosjektet. For øvrig har ikke DN, Fylkesmannen i Aust- Agder eller Riksantikvaren innvendinger mot at det gis konsesjon til noen av de deler av prosjektet som NVE anbefaler gjennomført. De har imidlertid merknader til konsesjonsvilkårene.

Forholdet til KU- regelverket

Søknaden er datert 21.4.86. Den ble samme år oversendt NVE som sendte saken på høring på vanlig måte.

NVE’s innstilling er datert 23.3.99. NVE berører ikke i sin innstilling forholdet til KU- regelverket. Ifølge dette regelverket foreligger det plikt til å gjennomføre en konsekvensutredning etter reglene i plan – og bygningsloven bl.a. for dette prosjektet.

I og med at tiltaket var omsøkt før KU- regelverket trådde i kraft kan det dersom visse forutsetninger er oppfylt, gjøres unntak fra KU- bestemmelsene. Det avgjørende vil være hvorvidt tiltakets konsekvenser er tilstrekkelig belyst gjennom ordinær konsesjonsbehandling, om beslutningsgrunnlaget er oppdatert i forhold til dagens krav, og om prosessen i forhold til offentligheten har vært tilfredstillende.

Vi viser i denne forbindelse til korrespondansen mellom Miljøverndepartementet og NVE.

NVE konkluderer i brev av 21.8.2000 med at NVE mener at tiltakets virkninger er tilstrekkelig belyst slik at tiltaket kan unntas fra KU- plikten i medhold av overgangsbestemmelsene.

Departementet vil peke på at hensikten med konsekvensutredninger er å få grunnlag for å fatte en beslutning om konsesjonsspørsmålet og om hvilke vilkår som skal fastsettes dersom det gis konsesjon til hele eller deler av prosjektet. De foreliggende utredninger gir etter vår oppfatning en relativt god oversikt over virkningene av prosjektet.

Vi mener at man på bakgrunn av disse utredningene og høringsuttalelsene med relativt god sikkerhet kan si at de største konfliktene knytter seg til de deler av prosjektet som berører Finndalsbekken og Optestøylsbekken samt Veiå med Torvikvatnet. NVE foreslår i sin uttalelse at disse delene av prosjektet, bortsett fra Optestøylsbekken, tas ut av prosjektet.

Konfliktene vedrørende Optestøylsbekken knytter seg til fiskeinteressene. Departementet har foretatt en vurdering av den foreliggende undersøkelsen vedrørende dette forhold, og finner at undersøkelsen sammen med høringsuttalelsene tilfredstiller de krav som må innfris for at unntak kan gis fra KU-plikten.

Vi har ikke foretatt tilsvarende vurdering for de deler av prosjektet som NVE forutsetter skal utgå, og baserer vår konklusjon nedenfor på at det ikke blir gitt konsesjon til disse deler av prosjektet. Vi forutsetter videre at det fastsettes konsesjonsvilkår i tråd med dagens politikk på området, jf våre merknader til vilkårene nedenfor.

Miljøverndepartementet finner på denne bakgrunn å kunne unnta tiltaket fra konsekvensutredningsplikt i medhold av overgangsbestemmelsene i forskrift av 21.5.99 § 17 og forskrift av 13.12.99 § 14.

Departementets vurdering av konsesjonsspørsmålet

Trydalsbekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for ørreten i Otra, og Trydalsvatn har en god ørretbestand. Trydalsbekken har to tilløpsbekker, Finndalsbekken og Optestøylsbekken. Finndalsbekken som er et viktig gyteområde for den gode ørretbestanden i Trydalsvatnet munner ut i Trydalsvatnet. Optestøylsbekken munner ut i Trydalsbekken like nedenfor Trydalsvatnet og er ennå viktigere enn Finndalsbekken når det gjelder å sikre vannføring i Trydalsbekken. Utelatelse av Optestøylsbekken vil etter det vi kan se medføre et krafttap på rundt 5 Gwh.

NVE har foreslått at Finndalsbekken forblir urørt men at Optestøylsbekken overføres. DN fastholder sitt syn om at også Optestøylsbekken må forbli urørt av hensyn til å bevare Trydalsbekken som et viktig gyte- og oppvekstområde for ørreten i Otra og av hensyn til beverbestanden.

Departementet vil ikke frarå at det gis konsesjon dersom Optestøylsbekken, Finndalsbekken samt Veiå med Torvikvatnet tas ut av prosjektet. Dette medfører at den totale kraftinnvinningen av prosjektet etter det vi kan se går ned fra rundt 180 Gwh til rundt 163 Gwh.

Vi har videre noen merknader til konsesjonsvilkårene.

Vilkår vedrørende ferdsel

DN anbefaler at anleggsvegene holdes stengt for ferdsel etter anleggsfasen av hensyn til villreininteressene. Vi støtter forslaget.

Vilkår vedrørende naturforvaltning

DN foreslo i sin uttalelse av 10.2.88 til konsesjonssøknaden konsesjonsvilkår vedrørende naturforvaltning. I løpet av de elleve år som er gått siden uttalelsen ble avgitt, har Direktoratet utviklet nye standardvilkår for naturforvaltning. Direktoratet ber derfor om at de nye standardvilkår, inkludert et punkt om forsuring, blir tatt inn.

Departementet støtter DN’s forslag som for øvrig i store trekk er sammenfallende med NVE’s forslag. Vi foreslår på denne bakgrunn at følgende tekst kommer til erstatning for NVE’s utkast (post 8 i overføringstillatelsen og post 5 i tillatelsen etter vannressursloven):

I

«Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av Direktoratet for naturforvaltning (DN)

1. å sørge for at forholdene i de berørte deler av vassdraget er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig,

2. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak,

3. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at inntak og utløp ved kraftstasjoner og overføringer utformes slik at tap av fisk unngås,

4. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes,

5. å delta i finansiering av tiltak mot forsuring i henhold til en plan for hele vassdraget.

II

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av DN å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte og indirekte berøres av reguleringen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak.

III

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i områder som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak.

IV

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av DN å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingene og reguleringene. Dette kan være arkiveringsundersøkelser, langtidsundersøkelser og/eller etterundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen.

V

Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale årlige beløp til hver av kommunene Bykle og Valle på kr. 30.000,- til opphjelp av fisk/vilt/friluftslivet. Beløpene skal justeres etter de tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. Beløpene skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyrene til opphjelp av fisk/vilt i kommunene. Med hensyn til tiltak som kommer friluftslivet til gode skal beløpene nyttes etter nærmere bestemmelse gitt av DN.

VI

Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden.

VII

Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenfornevnte vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i vilkår, dekkes av konsesjonæren.»

Manøvreringsreglementet

Mange av høringsinstansene har kommet med krav om minstevannføringer. NVE har delvis etterkommet disse.

Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren foreslo at det skulle slippes minstevannføring i Bestelandsåna og Bjorbekken av hensyn til kulturminner, spesielt kverner. NVE refererer kravet, men kommenterer det ikke ytterligere. I søkerens kommentar til kravene heter det at det dreier seg om relativt bratte fjellbekker der det ikke går fisk, og der det heller ikke er annet påviselig behov for vann.

Departementet støtter det primære kravet fra Riksantikvaren om slipp av minstevannføring i Bestelandsåna og Bjorbekken. Sekundært støtter vi Riksantikvarens sekundære krav, jf våre merknader til vilkår vedrørende kulturminner.

Vilkår vedrørende kulturminner

Som alternativ til slipp av minstevannføringer støtter vi Riksantikvarens sekundære krav om at konsesjonæren pålegges å bidra til istandssetting av kulturminner langs Veiåna og Trydalsbekken, slik at de totale ulempene i området minskes i forhold til kulturminneinteressene. Vi viser i denne forbindelse til at det i de senere år har blitt vanlig å pålegge konsesjonærer, ofte som alternativ til krav om vannslipp for å minske skadevirkningene, å betale inn til kommunale fond som har til formål skal styrke fiske- vilt- og friluftsivsinteressene i kommunen mer generelt.

Andre forhold

Vi viser til synspunktene fra fylkesmannen vedrørende vilt, landskap og tidligere inngrep, forurensning, begroing, beredskap og jord- og skogbruk.

Tillatelse etter lov om forurensninger og om avfall

Det kan gis tillatelse til reguleringen etter lov om forurensninger og om avfall § 11 dersom det fastsettes vilkår som foreslått i post 10 (reguleringskonsesjonen) og post 7 (utbyggingskonsesjonen) i NVE’s utkast til vilkår. Vi ber imidlertid om at ordet «Miljøverndepartementets» erstattes av ordet «fylkesmannens».

Vi minner om at det må søkes om tillatelse etter forurensningsloven for selve anleggsdriften.»

3.2.9 Tilleggsuttalelse vedrørende resipientforhold og næringsfond 14. desember 2001 fra advokat Stinessen på vegne av Valle kommune:

«[ . . . ]

I Resipientforholdene.

Dersom utbygger gis konsesjon i samsvar med NVEs innstilling, vil den gjennomsnittlige vannføringen gjennom Valle reduseres med ca 30 % i forhold til dagens nivå, sml NVEs innstilling side 51.

I kommentarene til post 10 i konsesjonsvilkårene, legger NVE til grunn at kommunen har kommet til enighet med utbygger om kostnadsdelingen ved bygging av kloakkrenseanlegg langs Otra, se NVEs innstilling side 53.

Ved byggingen av nytt renseanlegg ble det riktignok tatt høyde for at renseanlegget skulle ha kapasitet til å håndtere utbyggingen av Brokke N og S. Det er imidlertid slik at denne avtalen ikke regulerer fordelingen av kostnadene ved utlegging av nytt ledningsnett i forbindelse med utvidet rensedistrikt. Dette temaet har dessverre partene ikke kommet til enighet om. Avtalen NVE viser til løser derfor ikke spørsmålet om resipientforholdene i vassdraget.

Utkastet til post 10 i konsesjonsvilkårene lyder:

«Konsesjonæren plikter etter Miljøverndepartementets nærmere bestemmelse:

• å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hensyn til forurensningsforholdene i vassdraget.

• å bekoste helt eller delvis oppfølgingsunder søkelser i berørte vassdragsavsnitt»

Som nevnt i vårt møte, anser Valle kommune dette vilkåret som tvetydig formulert. Det er særlig tidsangivelsen i første strekpunkt det settes spørsmålstegn ved, idet denne kan oppfattes slik at utbyggers ansvar er begrenset til forurensning som reguleringen har vært årsak til frem til nå.

Vårt alternative forslag lyder derfor:

«Konsesjonæren plikter etter Miljøverndepartementets nærmere bestemmelse:

• å utføre eller bekoste tiltak som reguleringen gjør påkrevet av hensyn til forurensningsforholdene i vassdraget.

• å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersøkelser i berørte vassdragsavsnitt»

Vi kommer gjerne tilbake til en nærmere drøftelse av utforming av vilkåret, dersom det skulle være ønskelig.

II Næringsfond.

Valle kommune har opprinnelig gått mot utbyggingssøknaden, og det er av denne grunn ikke fremmet krav om næringsfond overfor konsesjonsmyndighetene, jfr NVEs innstilling s.51.

Dersom konsesjon meddeles, er det på det rene at Valle kommune i tråd med fast praksis må tilkjennes næringsfond, jfr vassdragsreguleringsloven § 12 nr 17. Næringsfondets størrelse må utmåles på bakgrunn av en vurdering av de samlede skader og ulemper av generell karakter, utbyggingens størrelse og utbyggingens lønnsomhet.

Valle kommune er allerede sterkt berørt av reguleringene i Otra. Kommunens innvendinger mot utbyggingsplanene viser at de samlede skader lokalt anses å overskygge de fordeler som kan innvinnes ved den påtenkte reguleringen. Ved en sammenligning med næringsfond i tidligere saker må departementet videre tillegge vekt at terskelen for denne type naturinngrep er lagt høyere i den senere tid enn tidligere. I den forbindelse vises til Innst S nr 263 (2000-2001) om vasskrafta og energibalansen, der en samlet Energi- og miljøkomite – med unntak av Fremskrittspartiet – sluttet seg til følgende uttalelse fra Regjeringen:

«Regjeringen vil ta mer hensyn til urørt natur enn tidligere når det gjelder nye vannkraftprosjekter.»

Dette ble fulgt opp av komiteen i Innst. S nr 295 ( 2000-2001), hvor det slås fast at

«det i framtiden skal legges større vekt på miljøhensyn i den fremtidige forvaltningen av vannkraftressursene.»

I motsetning til de fleste andre energikilder er miljøulempene ved vannkraftutbygging av lokal karakter, uten utslipp til vann eller luft. Det innebærer at det først og fremst er de berørte lokalsamfunn som lider følbar skade av nye vannkraftprosjekter. Den høyere miljøterskel som nå er etablert for nye vannkraftprosjekter må da tilsi at den økonomisk kompensasjonen til de berørte lokalsamfunn reflekterer synet på disse inngrepenes verdi.

I tillegg til dette kommer at de konsekvensutredningene som ligger til grunn for NVE’s innstilling og vurderingen av natur- og miljøulempene er flere år gamle. Dette er bla påpekt av Direktoratet for Naturforvaltning, som i Miljøverndepartementets brev 14.mai 2001 gir uttrykk for at

«nye utredninger burde ha vært gjennomført i eldre prosjekter av denne størrelse slik at man kunne få en mer faglig holdbar vurdering av prosjektets virkninger.»

Den usikkerhet fraværet av nye utredninger skaper, er en usikkerhet som Valle kommune ikke kan ta risikoen for, heller ikke ved utmålingen av næringsfondets størrelse.

I følge NVE’s innstilling er utbyggingskostnadene forholdsvis beskjedne, og under 2 kr/Kwh. Det vil være i tråd med fast forvaltnings- og stortingspraksis å la den enkelte utbyggings lønnsomhet bli gjenspeilet i næringsfondets størrelse.

NVE har i innstillingen s. 52 tilrådd et næringsfond til Valle kommune på 2 mill kroner. I henhold til gjeldende standardvedtekter for slike fonds, vil det være den årlige avkastningen som kommunen kan gjøre seg nytte av, og det innebærer at kommunen årlig vil få en kompensasjon fra næringsfondet på i størrelsesorden kr 100 – 150 000.

Det er kommunens syn at en slik kompensasjon ikke på noen måte gjenspeiler de skader og ulemper den omsøkte utbygging ( med NVE’s korreksjoner ) vil føre med seg til evig tid, sammenholdt med de direkte økonomiske fordeler som vil tilfalle konsesjonæren.

Det er Valle kommunes syn at det som vilkår for konsesjon bør fastsettes et næringsfond til kommunen på minimum 15 millioner kroner.»

3.3 Departementets bemerkninger

3.3.1 Innledning

Otteraaens Brugseierforening og Otra Kraft DA søker om tillatelse til å overføre, regulere og bygge ut deler av Otravassdraget i Bykle og Valle kommuner i Aust-Agder.

Otra Kraft DA eies av Agder Energi Produksjon AS og Skagerak Kraft AS. Medlemmer i Otteraaens Brugseierforening er Agder Energi Produksjon AS, Skagerrak Kraft AS, A/S Vigelands Brug og Otra Kraft DA.

Overføringene deles naturlig opp i to, overføring av Bestelandså m.fl. (Brokke Sør) som overføres til Farå og derfra til svingebassenget i Brokke kraftverk og overføringen av Bjørnarå m.fl. (Brokke Nord) til toppen av Sarvfossen og derfra til Bossvatn, inntaksmagasinet for Brokke kraftverk. I tillegg gjelder søknaden bygging av Skarg kraftverk like øst for Bossvatn ved utløpet av eksisterende overføringstunnel.

3.3.2 Nærmere om det omsøkte prosjektet

Planene for Brokke nord innebærer at Torvikvatn overføres til Bjørnarå, som sammen med Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, Optestøylbekken, Finndalsbekken, Stemtjørn og Bjorbekken overføres til Otra ved Sarvfossen hvor Skarg kraftverk vil ha sitt inntaksmagasin.

Ovenfor Sarvfossen bygges en 50 m høy betongdemning. Fra magasinet føres vannet sammen med Lautjønnbekken i eksisterende overføringstunnel til det nyetablerte Skarg kraftverk. Kraftverket skal ligge i fjell ved Bossvatnets østre bredd. Vannet føres deretter ut i Bossvatn.

Skarg kraftverk vil ha tre aggregater à 7 MW med en slukeevne på til sammen 30 m³/s.

Planene for Brokke sør innebærer at Strendetjørnbekken, Lisle Myklevatn, Bestelandså og Fjellskarå overføres til Farå og videre derfra til Bossvatn i eksisterende overføringstunnel. Vannet går deretter til Brokke kraftverk i eksisterende tunnel.

Prosjektet er beregnet til å gi 180 GWh fordelt på 114 GWh i Brokke kraftverk og 66 GWh i Skarg kraftverk.

De planlagte overføringene er plassert i kategori I i Samlet Plan, mens Skarg kraftverk var blant de ikke-konsesjonssøkte prosjektene som i sin tid ble unntatt Samlet Plan, jf. St.prp. nr. 130 (1981-82).

3.3.3 Skader og ulemper

De største negative virkningene blir redusert vannføring i de berørte bekker/elver og følgene av dette. Disse ulempene vil være mest merkbare i tilknytning til Brokke nord med skade på fisk, landskapets naturkvaliteter og kulturminner.

Trydalsbekken og Trydalstjern får redusert viktige gyte- og oppvekstmuligheter for fisk. Veiåni med Veiåjuvet/Gloppefossen vil få reduserte naturkvaliteter. Kulturminner spesielt i tilknytning til Veiåni og Trydalsbekken vil få sterkt redusert verdi.

Det vil bli en økning av forurensingen i Trydalstjern, Trydalsbekken og Otra. Gjennom Valle blir dagens gjennomsnittlige vannføring i Otra redusert med 40 %. I tillegg mister man gjerdeeffekt langs berørte elver og bekker.

3.3.4 NVEs vurdering og tilråding

Etter NVEs syn vil en reduksjon i vannføringen som den omsøkte utbyggingen vil medføre, ikke endre strømforholdene i terskelbassengene i en slik grad at dette vil medføre at utviklingen av krypsiv øker merkbart i forhold til dagens situasjon.

NVE mener at fordelene er større enn ulempene for overføring av Bjørnarå, Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, Optestøylsbekken, Stemtjørnbekken, Bjorbekken, Lauvtjønn til Sarvsfossen/Skarg kraftverk (Brokke nord), Strendetjørnbekken, Bestelandså og Fjellskarå til Farå og Brokke kraftverk og tilrår at Otteraaens Brugseierforening gis tillatelse til overføringene i medhold av vassdragsreguleringsloven § 8.

NVE mener at overføring av Finndalsbekken (Trydalsbekken/ Trydalstjern) samt Veiåni/Torvikvatn vil gi store negative virkninger og tilrår at disse holdes utenfor.

3.3.5 Departementets vurdering

De fleste instanser har basert sine uttalelser på at overføringene som NVE har foreslått å utelate (overføring av Finndalsbekken og Veiåni/Torvikvatn) forblir utelatt i den videre behandling. Otra er allerede sterkt berørt av vannkraftutbygging. Overføring av Finndalsbekken vil ha svært negative konsekvenser for Trydalsbekken og Trydalstjern gjennom økt forurensning, skade på fisk og kulturminner. Overføring av Veiåni/Torvikvatn vil føre til redusert verdi av dette området for nærmiljøet og for utvikling av turisme i området. Olje- og energidepartementet finner at ulempene overstiger fordelene for disse overføringene. Departementet vil derfor i samsvar med NVEs tilråding ikke gå inn for å gi konsesjon som omfatter overføring av Finndalsbekken (Trydalsbekken/Trydalstjern) samt Veiåni/Torvikvatn.

Det er også påvist ulemper ved å overføre Optestøylsbekken. Miljøverndepartementet tilrår at Optestøylsbekken må forbli urørt. Miljøverndepartementet viser til negative virkninger for gyte- og oppvekstforholdene for ørreten og for beverbestanden. Optestøylsbekken gir som Finndalsbekken viktig bidrag til vannføringen i Trydalsbekken. NVE viser til at belastningen på vannføringen vil bli redusert ved å holde Finndalsbekken utenfor og går av den grunn ikke inn for verken å sløyfe overføringen eller å pålegge minstevannføring i Optestøylsbekken.

Ved å ta ut overføringen av Finndalsbekken vil dette gi et godt bidrag til vannføringen i Trydalsbekken. Samtidig vil overføringen av Optestøylsbekken i sin helhet gi et bidrag til kraftproduksjonen på 4,3 GWh/år. Departementet finner at fordelene ved overføringen er større enn ulempene og går inn for å la tillatelsen omfatte overføring av Optestøylsbekken. Departementet vil likevel tilrå at det av hensyn til gyte- og oppvekstforholdene for ørreten, slippes noe vann i bekken, jf drøftelsen nedenfor under pkt. 3.3.7.5.

Av høringsinstansene er det bare Valle kommune som tidligere har gått imot at konsesjon blir gitt. På den annen side har kommunen etter at NVEs innstilling forelå, kommet til at konsesjon kan gis under bestemte forutsetninger.

Det er ikke fremmet innvendinger fra høringsinstansene til at det gis tillatelse til de øvrige omsøkte tiltak.

Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 37 (2000-2001) har Stortinget lagt til grunn at vannkraften er en særlig verdifull ressurs som må tas godt vare på, og at de verdier vi har i eksisterende anlegg må utvikles på en tjenlig måte. Stortinget ga samtidig uttrykk for at det er viktig å søke etter muligheter for å øke produksjonen i vassdrag som allerede er regulert. Regjeringen ønsker å gå inn for vannkraftprosjekt som også gjelder utvidelser, og som ikke er til nevneverdig skade for urørt natur. I Semerklæringen sies det at eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre. Etter Olje- og energidepartementets mening er det omsøkte prosjekt i tråd med en slik politikk.

Olje- og energidepartementet finner at fordelene er større enn ulempene for overføring av Bjørnarå, Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, Optestøylsbekken, Stemtjørnbekken, Bjorbekken og Lautjønn til Sarvsfossen/Skarg kraftverk og overføring av Strendetjønnbekken, Bestelandså og Fjellskarå til Farå og Brokke kraftverk.

Olje- og energidepartementet anbefaler at Otteraaens Brugseierforening gis tillatelse etter vassdragsreguleringsloven til ovennevnte overføringer. Departementet tilrår også at Otra Kraft DA gis tillatelse etter industrikonsesjonsloven for erverv av fall for Skarg kraftverk, tillatelse etter vannressursloven til å etablere inntaksmagasin ved Sarvsfossen og til bygging av Skarg kraftverk og tillatelse etter oreigningsloven til å ekspropriere nødvendig grunn.

I NVEs innstilling anbefales sistnevnte tillatelse gitt etter vassdragsloven §§ 104-106. Ny vannressursloven trådte i kraft 1. januar 2001. Departementet tilrår på denne bakgrunn at tillatelse gis i medhold av vannressursloven § 8, jf. § 25.

I tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven inngår også tillatelse etter forurensingsloven § 11 i samsvar med Miljøverndepartementets uttalelse.

3.3.6 Departementets bemerkninger til vilkårene

3.3.6.1 Konsesjonstid (post 1 i konsesjonen etter reguleringsloven og industrikonsesjonsloven)

Konsesjonen foreslås gitt på ubegrenset tid. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år fra konsesjonens dato.

3.3.6.2 Konsesjonsavgifter og næringsfond (post 2 i konsesjonen etter reguleringsloven og industrikonsesjonsloven)

Valle kommunegikk opprinnelig imot utbygging og hadde derfor ikke satt frem krav om tildeling av konsesjonsavgifter og næringsfond. Etter NVEs innstilling er hovedsakelig kommunens innsigelser imøtekommet, og kommunen kan tilrå utbyggingen. Kommunen mener seg imidlertid berettiget til større næringsfond enn NVEs forslag om 2,0 mill. kroner. I en uttalelse fra Advokatfirmaet Hjort på vegne av Valle kommune fremgår det at næringsfondet bør være på minimum 15 millioner kroner. Også Bykle kommunemener skadevirkningene og verdiskapningen tilsier et betydelig høyere næringsfond enn 1,5 mill. kroner slik NVE har foreslått. Begge kommunene krever konsesjonsavgifter etter lovens maksimalsats.

Formålet med kommunale konsesjonsavgifter er dels å dekke skader av allmenn art, dels å gi de berørte kommuner en andel av de verdier som utbyggingen representerer.

NVE har foreslått konsesjonsavgift på kr. 6,10 pr. nat.hk til staten og kr. 26,39 pr. nat. hk. til kommunene. Disse satsene er valgt av hensyn til harmonisering med 1974-konsesjonen, jf avgiftene som er foreslått for fortsatt regulering av Byglandsfjorden m.m.

Etter departementets syn er det ikke noe grunnlag som tilsier harmonisering med avgiftssatser for andre konsesjoner i vassdraget. Det er her snakk om tildeling av en ny konsesjon for nye inngrep, og avgiftssatsen må vurderes konkret i forhold til de skader og ulemper som påføres kommunene og den inntjening utbyggingen representerer for utbygger. Satsen må derfor også sees i sammenheng med øvrige vilkår som fastsettes. Departementet ser ikke grunnlag for å benytte maksimalsats slik kommunene krever. Etter departementets syn vil det for denne utbyggingen være naturlig å legge seg på samme nivå som har vært vanlig for andre nye anlegg i de senere år. Departementet går inn for at avgiften settes til kr 21 pr nat.hk til kommunen og kr 6 pr nat.hk til staten.

Olje- og energidepartementet er enig med NVE i at det bør utmåles næringsfond til de berørte kommuner. Tilkjenning av næringsfond skal i stor grad begrunnes ut fra de samme hensyn som avgiftene, dvs kompensasjon for skader og ulemper og andel i verdiskapningen. Størrelsen på fondet må fastsettes etter skjønn basert på de konkrete forholdene i saken.

Økt kraftproduksjon for Brokke nord og sør er på rundt regnet 168 GWh når man holder seg til den reduserte utbyggingen som NVE og departementet går inn for. Ved at de mest omstridte overføringene er tatt ut av prosjektet er det ikke vesentlige ulemper knyttet til utbyggingen utover reduksjonen av dagens gjennomsnittlige vannføring gjennom Valle. Lønnsomheten er også redusert i forhold til søknaden. Av merknadene nedenfor pkt 3.3.6.7 fremgår at regulanten pålegges å avsette ytterligere 1 mill kroner til det krypsivfondet som er foreslått opprettet for å kompensere for eksisterende ulemper ved krypsiv i medhold av forslag til vilkår for fortsatt regulering av Byglandsfjord m.m. Regulanten pålegges også å avsette til opphjelp av fiske og friluftsliv kr 10 000,- pr år til henholdsvis Valle og Bykle kommune, jf pkt 3.3.6.3 og å avsette kr 100 000,- som et engangsbeløp til istandsetting av kulturminner i vassdraget, jf pkt 3.3.6.4.

Under henvisning til at både krypsivfondet, fiskefondet og midlene til istandsetting av kulturminner i vassdraget vil virke positivt inn på utviklingen av turist- og reiselivsnæringen, finner departementet det rimelig å redusere NVEs forslag til næringsfond noe. Reduksjonen skal skje forholdsmessig for de to kommunene. Ut fra merkostnaden ved ovennevnte avsetninger synes det rimelig å redusere næringsfondene til henholdsvis 1,7 millioner kroner til Valle kommune og 1,3 millioner kroner til Bykle.

3.3.6.3 Naturforvaltning (post 8 i konsesjon etter reguleringsloven, post 5 i konsesjon etter vannressursloven)

Miljøverndepartementet støtter DNs krav om at det blir tatt inn nye standardvilkår. Dette vilkåret avviker i følge Miljøverndepartementet noe fra det vilkår som er foreslått i NVEs innstilling.

Av Miljøverndepartementets forslag til utforming av vilkåret fremgår at det skal avsettes et årlig beløp på kr 30 000,- til hver av kommunene Valle og Bykle til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Olje- og energidepartementet finner ut fra de samlede skadevirkninger å kunne støtte Miljøverndepartementets forslag til vilkår, men med et mindre beløp. Olje- og energidepartementet foreslår at det avsettes et årlig beløp på kr 10 000,- til hver av kommunene. Selv om pålegget framgår av begge vilkårssett, skal beløpet bare betales en gang.

Departementet går også inn for å endre de øvrige formuleringer i vilkåret slik Miljøverndepartementet ber om.

3.3.6.4 Automatisk fredete kulturminner (post 9 i reguleringskonsesjonen, post 6 i konsesjon etter vannressursloven og post 8 i konsesjon etter industrikonsesjonsloven)

Miljøverndepartementet støtter primært Riksantikvarens krav om slipping av vann i Bjorbekken og Bestelandsåna av hensyn til kulturminner, spesielt kverner. Alternativt kan det godtas at konsesjonæren bidrar til istandsetting av kulturminner langs Veiåna og Trydalsbekken.

Olje- og energidepartementet har ikke gått inn for å pålegge minstevannføring i Bjorbekken og Bestelandsåna, jf pkt 3.3.7.4. Departementet er i utgangspunktet skeptisk til å pålegge konsesjonæren en plikt til istandsetting av kulturminner i andre deler av vassdraget som kompensasjon for manglende vann i Bjorbekken og Bestelandsåna. På bakgrunn av Setesdalens unike verdi i kulturhistorisk sammenheng og at det i vassdraget er en rekke viktige kulturminner som bør tas vare på, finner Olje- og energidepartementet i denne konkrete saken å kunne pålegge konsesjonæren å yte et engangsbeløp til dette formål. Beløpet settes til kr 100 000,- og skal brukes til istandsetting av vassdragsrelaterte kulturminner i Bykle og Valle kommune. Selv om pålegget framgår av vilkårssett både etter reguleringsloven og vannressursloven, skal beløpet bare betales en gang.

3.3.6.5 Forurensning (post 10 i konsesjon etter reguleringsloven og post 7 i konsesjon etter vannressursloven)

Dersom Valle kommune og søker ikke blir enig om kostnadsdelingen ved utviding av rensedistrikt, ber Valle kommune om at kostnadsdelingen blir pålagt som konsesjonsvilkår. Otra Kraft mener at dette spørsmålet ved manglende enighet må avgjøres ved skjønn. Olje- og energidepartementet viser til at utvidelse av renseområdet med årsakssammenheng til overføringene omfattes av standardvilkåret i post 10. Av den grunn finner departementet ikke grunnlag for å ta inn pålegg om ytterligere tilskudd i vilkårene. Påviste konsekvenser for resipientforholdene som faller utenfor ovennevnte standardvilkår, kan eventuelt kreves erstattet gjennom skjønnet. Olje- og energidepartementet tilrår at standardvilkåret tas inn i samsvar med Miljøverndepartementets uttalelse. Det vises til at det må søkes om tillatelse etter forurensningsloven for selve anleggsdriften.

3.3.6.6 Ferdsel (post 11 i konsesjon etter reguleringsloven, post 8 i konsesjon etter vannressursloven og post 9 i konsesjon etter industrikonsesjonsloven)

Miljøverndepartementet støtter anbefalingen til Direktoratet for naturforvaltning om at anleggsveiene holdes stengt for ferdsel etter anleggsperioden av hensyn til villreinen. Olje- og energidepartementet viser til standardvilkåret som er foreslått av NVE. Vilkåret gir nødvendige hjemmel for senere å kunne fastsette at disse veiene skal holdes stengt for allmennhetens ferdsel dersom det tas opp med konsesjonsmyndighetene. Da vil myndighetene også ha et bedre grunnlag for å kunne vurdere behovet for stengning.

Olje- og energidepartementet tilrår at anleggsveiene holdes stengt i annleggsperioden.

3.3.6.7 Terskler (post 12 i konsesjon etter reguleringsloven og post 9 i konsesjon etter vannressursloven)

I utkast til vilkår for fortsatt regulering av Byglandsfjord m.m. foreslår Olje- og energidepartementet inntatt pålegg om å avsette 10 millioner kroner til et eget krypsivfond.

NVE tror ikke at den reduserte vannføringen som vil følge av de omsøkte nye overføringene vil påvirke strømforholdene slik at det fører til merkbar økning i krypsivfremveksten. NVE foreslår derfor ikke vilkår om særskilte tiltak i forbindelse med tilleggsoverføringene, men viser til påleggene som kan settes i medhold av Byglandsfjordssaken.

Bykle og Valle kommune viser i sine uttalelser til NIVAs rapporter og hevder at det der konkluderes med at kraftutbygging er den helt dominerende årsak til krypsivproblemene.

Olje- og energidepartementet mener det er usikkert i hvilken grad det vil bli noen merkbar forverring av tilgroingsproblemene som følge av de nye overføringene. Departementet finner det rimelig at usikkerheten kommer lokalsamfunnet til gode og vil av den grunn foreslå at det tas inn et særskilt pålegg til regulanten i vilkåret om terskler m.v. om avsetting av ytterligere 1 million kroner til ovennevnte krypsivfond. Denne millionen skal fortrinnsvis brukes til overvåkning av utviklingen i den delen av vassdraget som berøres av de nye overføringer og eventuelle tiltak for å motvirke begroing som skyldes disse.

Følgende tillegg tas inn som nytt femte ledd i terskelposten:

«Konsesjonærene betaler til sammen 1 million kroner til krypsivfondet fastsatt i ny konsesjon til Otteraaens Brugseierforening til fortsatt regulering av Byglandsfjord m.v.»

3.3.7 Departementets bemerkninger til manøvreringsreglementet

3.3.7.1 Minstevannføring mellom Sarv og Bykil.

Bykle kommune opprettholder kravet om minstevannføring mellom Sarv og Bykil. Kravet støttes av grunneierne som har eiendommer som grenser til Otra mellom Sarvsfossen og Bykil. Hensynet til landskapsbildet, økt vanngjennomstrømning, fiske, resipientforhold og gjerdeeffekt er begrunnelser bak kravet. Kommunen har ikke spesifisert nærmere hvor stor vannføringen bør være. NVE har ikke gått inn for å fastsette pålegg om minstevannføring på denne strekningen.

Olje- og energidepartementet legger til grunn at de nye overføringene fra Brokke nord vil gi små endringer i restvannføringen. Slipping av 20 l/s forbi Sarvsfossen, jf Bykle kommunes opprinnelige krav til søknaden, vil i følge NVE ha liten verdi både naturfaglig og visuelt. Departementet ser ikke grunnlag for å pålegge minstevannføring på denne strekningen.

3.3.7.2 Slipping av vann i Sarvsfossen

Bykle kommune krever at Sarvsfossen slippes med full vannføring noen utvalgte dager hver sommer. Slipping av hensyn til reiseliv/turisme er gjennomført i andre vassdrag, og Olje- og energidepartementet ser verdien av en slik ordning også i dette vassdraget. For at verdien av en slik turist-slipping skal stå i rimelig forhold til et eventuelt produksjonstap, ser departementet ikke grunnlag for å pålegge regulanten å slippe vann fra ovenforliggende magasin for å få ytterligere vannføring enn det naturlige tilsig i Otra og det som kommer fra overføringstunnelen fra Bjørnarå m.fl. Vannføringen i fossen vil oppnås ved at man stenger Skarg kraftstasjon slik at vannet etterhvert går i overløp (dvs. tilsiget til dammen/inntaket). Departementet foreslår at en slik slipping skal kunne skje noen timer to dager i juli og to dager i august slik kommunen ber om. Nærmere avtale om når slippingen skal skje må inngås mellom konsesjonæren og kommunen.

3.3.7.3 Slipping av vann fra Bjørnarå.

I NVEs forslag til manøvreringsreglement er det foreslått en minstevannføring på 0,2 m³/sek. Otra Kraft mener at dette slippingskravet er alt for høyt og viser til at DN har foreslått en minstevannføring på 40 l/sek. NVE viser i sin begrunnelse til at minstevannføringen bør ta utgangspunkt i alminnelig lavvannføring og at en lavere vannføring ikke vil gi tilstrekkelig virkning. Olje- og energidepartementet er enig med NVE i at det må settes en minstevannføring av en viss størrelse for at den i det hele tatt skal ha noen effekt. Departementet slutter seg til NVEs forslag om å sette minstevannføringen til 0,2 m³/sek. Slippingskravet vil være tilsigsavhengig i og med at det ikke er noe reguleringsmagasin i vassdraget som kan sørge for tilleggsvann i tørre perioder.

3.3.7.4 Minstevannføring i Bestelandsåna og Bjorbekken

Miljøverndepartementet støtter Riksantikvarens primære krav om slipping av vann i disse fjellbekkene av hensyn til kulturminner, spesielt kverner. Det er ikke kommet krav fra andre om slipping av vann av hensyn til andre forhold. Det er her snakk om små og bratte fjellbekker der det f. eks ikke går fisk. Olje- og energidepartementet finner ikke tilstrekkelig grunnlag for å foreslå minstevannføring i disse bekkene.

Miljøverndepartementets alternative forslag om at konsesjonæren i stedet skal bidra til å sikre andre kulturminner i vassdraget behandles ovenfor under pkt 3.3.6.4.

3.3.7.5 Minstevannføring i Optestøylsbekken

Miljøverndepartementet går i sin uttalelse imot overføringen av Optestøylsbekken. Olje- og energidepartementet går inn for overføringen, men vil tilrå at det slippes vann tilsvarende alminnelig lavvannføring når det naturlige tilsiget gjør dette mulig. Alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,02 m³/sek (20 l/sek). Dette vil gi et beskjedent krafttap på rundt regnet 0,5 GWh/år.

3.3.8 Effektkjøring

Både Bykle og Valle kommune peker på at søker i henhold til NVEs retningslinjer for konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, må pålegges å gjøre rede for mulig planer om effektkjøring før søknaden avgjøres.

I følge Otra Kraft er en eventuell effektkjøring først og fremst et anliggende for Brokke kraftverk, og søker bestrider at et eksisterende kraftverks rett til effektkjøring kan endres ved en etterfølgende overføringskonsesjon. Søker hevder det er lite sannsynlig med noe mer effektkjøring i fremtiden, og uansett vil ikke de omsøkte tilleggsoverføringer bli påvirket i den forbindelse. Søker opplyser for øvrig at Brokke kraftverk er det dårligst egnede kraftverket for effektkjøring i Otra på grunn av den lange tilløpstunnelen på 30 km.

Olje- og energidepartementet legger til grunn at søker ikke har noen ytterligere utredningsplikt i forhold til dette spørsmålet.

3.3.9 Øvrige merknader

Det er kommet inn en rekke krav fra grunneiere langs vassdraget. Noen av kravene er fremmet tidligere i forbindelse med søknaden og er kommentert i NVEs innstilling. Noen er vurdert i forbindelse med forslag til standardvilkår. Andre er av privatrettslig karakter og henvist til avtale direkte med utbygger eller til erstatning gjennom skjønnet. Søker viser til at mange av ulempene knytter seg til allerede gjennomførte utbygginger som ikke er oppe til vurdering nå.

Mange av kravene knytter seg til ulempene ved redusert vannføring på elvestrekningen mellom Sarvsfossen og Bykil. Det vises til drøftelsen ovenfor i pkt 3.3.7.1. Olje- og energidepartementet kan ikke se at reduksjon i vannføringen gir grunnlag for pålegg utover det som kan fastsettes i medhold av standardvilkårene.

Nye ulemper av privatrettslig karakter, eks gjerde-, og veikrav kan kreves erstattet gjennom skjønnet.

Når det gjelder sikkerheten ved Farå finner departementet ikke grunnlag for å pålegge ytterligere sikringstiltak. Den økte risiko som skyldes overføringen av Bestelandså vil være av liten betydning i denne sammenheng.

Detaljplaner i forbindelse med utbyggingen, deriblant plassering av tipper, materialvalg og tekniske løsninger skal godkjennes av NVE før arbeidet igangsettes.